|
Jeg er
litt gammeldags. Jeg kjøper fortsatt cd-er i stedet for å laste ned, og
jeg hører på musikk som blir spilt på instrumenter. Jeg liker å innbilde
meg selv og omgivelsene mine til å tro at jeg har en allsidig musikksmak
og at jeg ikke bryr meg om hvilken sjanger det tilhører så lenge det er
bra. Men så er det enkelte elementer som er karakteristiske for en sjanger
som jeg enten lett faller for, eller som jeg avskyr. Det fører til at det
er en klar overvekt av gitarbasert rock i samlingen min. At jeg spiller
gitar selv hjelper selvsagt på og derfor lar jeg meg lettere sjarmere av
en god gitarsolo enn en festlig synthsolo med rare lyder. Monoton techno
og electronica, og ikke minst rap kan du få lov å ha i fred for min del.
Men den gode melodien vil jeg alltid sette pris på. Med mindre utøveren
velger å drukne den i festlige effekter og synthlyder så klart.
Jeg liker
å plage omgivelsene mine med gitarspillet mitt. Som 13-åring ønsket jeg
meg akustisk gitar i bursdagsgave, og det fikk jeg jammen meg også. Et år
senere brukte jeg bursdagspengene fra 14-årsdagen til å investere i en
Fernandes, type Fender Stratocaster-kopi. Jeg har alltid drømt om å eie en
ekte Fender Stratocaster, så da jeg ganske nøyaktig ti år etter at
Fernandesen havnet i min besittelse fant ut at jeg faktisk hadde råd
(Statens Lånekasse kom med storstipend på den tiden) kunne jeg i januar
2008 endelig holde min egen Fender Stratocaster Highway One i armene. Et
halvt år senere fant jeg en Epiphone Les Paul Special II til 2000 kroner
og slo til. Jeg
bruker nok alle gitarene fortsatt, selv om Fernandesen lider av skjebnen å
være "gitaren som jeg har satt igjen i Trondheim for at lillesøsteren skal
få låne for å leke seg og for at jeg skal ha en gitar å spille på når jeg
er hjemme". Nå er neste mål en skikkelig forsterker. Enn så lenge bruker
jeg en Peavey Rage 158 og en BOSS Digital Metalizer MZ-2 effektboks. Blir
det for mye lyd på en gang for naboene så er det greit å ha et sett med
AKG - K44 Headphones. Jeg er også på utkikk etter en bass til en billig
penge, men som det samtidlig går an å spille med til husbruk. Her skal det
ekspanderes!
Band har
det blitt noen av oppigjennom. Først var jeg vokalist i liksombandet 4
Pukey Boys på barneskolen. Vi lagde en rap om leirskolen vi var på, og
fremførte nummeret på skolavslutningen i femte klasse. Etter det fulgte
rollen som vokalist og gitarist i The Living Dead, vokalist og
gitarist i Rabies MC, og til slutt kun gitarist i MooZe Hunters.
Ingen av disse bandene har noen gang spilt live for noen. Etter MooZe
Hunters hadde jeg endelig begynt å lære meg å spille litt men var egentlig
overbevist om at jeg er ikke ment å være musiker, og dermed sa jeg også
nei takk til å bli med i tullebandet til unge herr Heglund, Post Mortem,
noen år senere (det ble noen artige Holger og Hagbart-striper ut av det i
stedet). Men så flyttet jeg til Steinkjer for å studere, og etter at jeg
en dag tok med gitaren på skolen for å leke meg i innspillingstudioet i
kjelleren skjedde det noe. En klassekamerat kom ned for å høre på, og
etter innspillingen sa han at han selv og en annen klassekompis holdt på
å prøve å stable et band på bena med seg selv på gitar og han andre på
trommer. Dermed, etter å ha funnet en fjerde klassekompis til å spille
bass, havnet jeg i et band med de tre hvor jeg fikk æren av å være vokalist og rytmegitarist. Sistnevnte har jeg ikke noe i mot men jeg
håper vi finner en annen vokalist snart. Jeg kan jo ikke synge.
Det har
riktignok ikke hindret meg fra å stille opp i Idol, to ganger. Men så
ville jeg bare komme på TV da.
Hva jeg
liker å høre på? Hvis noen spør meg om hva som er favorittbandet mitt så
vil jeg ikke kunne svare på det. Det finnes så mange gode band, at min
topp 10-liste ville hatt 25 stykker på førsteplass. Likevel, skulle det
dukke opp et band på verdensveven i morgen som er så hinsides ufattelig
fantastisk at en ikke skulle tro det var mulig, så vil det bandet aldri ha
like stor betydning for meg som Deep Purple har hatt i livet mitt. Så jeg
svarer nok Deep Purple på favorittband. Men da med Ritchie Blackmore-æraen
så klart, og da følger også de andre Ritchie Blackmore-prosjektene Rainbow
og Blackmore's Night med.
Andre band
og artister som kommer høyt på min liste er (alfabetisk): After Forever,
Ayreon, Black Sabbath, Blind Guardian, Blue Öyster Cult, Dio, Evergrey, Elvenking,
Fairyland, Gentle Giant, Human Fortress, Jethro Tull, Kamelot, Kansas, Gary Moore, Nolan &
Wakeman, Pain of Salvation, Rhapsody (før de ble Rhapsody of Fire), Sonata
Arctica, Styx, Symphony X, Thy Majestie, Threshold, Luca Turilli (før
bandet hans ble Rhapsody of Fire), Uriah Heep, Rick Wakeman, Jeff Wayne, Within
Temptation og Yes. Lista kunne selvsagt ha blitt mye lenger enn dette og
det er sikkert mange som mener noe er utelatt, men dette er de jeg setter
høyest.
|
 |
|
November 2004 -
Fernandesen min og jeg poserer på Nidarosdomens kirkegård - i fire
plussgrader... |
 |
|
Januar 2008 -
Endelig er guttedrømmen oppfylt, og jeg er den lykkelige eier av en
Fender Stratocaster. |

Juli 2008 - jeg fant en Epiphone Les
Paul til bare 2000 kroner hos konkursboet etter Smart Club... |
|