Startsiden

Om meg

Tegneserier

Illustrasjoner

Annet

Musikk

     Introduksjon

     CD-samling

     CD-ønskeliste

Linker

Kontakt

Blogg

Jeg er litt gammeldags. Jeg kjøper fortsatt cd-er i stedet for å laste ned, og jeg hører på musikk som blir spilt på instrumenter. Jeg liker å innbilde meg selv og omgivelsene mine til å tro at jeg har en allsidig musikksmak og at jeg ikke bryr meg om hvilken sjanger det tilhører så lenge det er bra. Men så er det enkelte elementer som er karakteristiske for en sjanger som jeg enten lett faller for, eller som jeg avskyr. Det fører til at det er en klar overvekt av gitarbasert rock i samlingen min. At jeg spiller gitar selv hjelper selvsagt på og derfor lar jeg meg lettere sjarmere av en god gitarsolo enn en festlig synthsolo med rare lyder. Monoton techno og electronica, og ikke minst rap kan du få lov å ha i fred for min del. Men den gode melodien vil jeg alltid sette pris på. Med mindre utøveren velger å drukne den i festlige effekter og synthlyder så klart.

Jeg liker å plage omgivelsene mine med gitarspillet mitt. Som 13-åring ønsket jeg meg akustisk gitar i bursdagsgave, og det fikk jeg jammen meg også. Et år senere brukte jeg bursdagspengene fra 14-årsdagen til å investere i en Fernandes, type Fender Stratocaster-kopi. Jeg har alltid drømt om å eie en ekte Fender Stratocaster, så da jeg ganske nøyaktig ti år etter at Fernandesen havnet i min besittelse fant ut at jeg faktisk hadde råd (Statens Lånekasse kom med storstipend på den tiden) kunne jeg i januar 2008 endelig holde min egen Fender Stratocaster Highway One i armene. Et halvt år senere fant jeg en Epiphone Les Paul Special II til 2000 kroner og slo til. Jeg bruker nok alle gitarene fortsatt, selv om Fernandesen lider av skjebnen å være "gitaren som jeg har satt igjen i Trondheim for at lillesøsteren skal få låne for å leke seg og for at jeg skal ha en gitar å spille på når jeg er hjemme". Nå er neste mål en skikkelig forsterker. Enn så lenge bruker jeg en Peavey Rage 158 og en BOSS Digital Metalizer MZ-2 effektboks. Blir det for mye lyd på en gang for naboene så er det greit å ha et sett med AKG - K44 Headphones. Jeg er også på utkikk etter en bass til en billig penge, men som det samtidlig går an å spille med til husbruk. Her skal det ekspanderes!

Band har det blitt noen av oppigjennom. Først var jeg vokalist i liksombandet 4 Pukey Boys på barneskolen. Vi lagde en rap om leirskolen vi var på, og fremførte nummeret på skolavslutningen i femte klasse. Etter det fulgte rollen som vokalist og gitarist i The Living Dead, vokalist og gitarist i Rabies MC, og til slutt kun gitarist i MooZe Hunters. Ingen av disse bandene har noen gang spilt live for noen. Etter MooZe Hunters hadde jeg endelig begynt å lære meg å spille litt men var egentlig overbevist om at jeg er ikke ment å være musiker, og dermed sa jeg også nei takk til å bli med i tullebandet til unge herr Heglund, Post Mortem, noen år senere (det ble noen artige Holger og Hagbart-striper ut av det i stedet). Men så flyttet jeg til Steinkjer for å studere, og etter at jeg en dag tok med gitaren på skolen for å leke meg i innspillingstudioet i kjelleren skjedde det noe. En klassekamerat kom ned for å høre på, og etter innspillingen sa han at han selv og en annen klassekompis holdt på å prøve å stable et band på bena med seg selv på gitar og han andre på trommer. Dermed, etter å ha funnet en fjerde klassekompis til å spille bass, havnet jeg i et band med de tre hvor jeg fikk æren av å være vokalist og rytmegitarist. Sistnevnte har jeg ikke noe i mot men jeg håper vi finner en annen vokalist snart. Jeg kan jo ikke synge.

Det har riktignok ikke hindret meg fra å stille opp i Idol, to ganger. Men så ville jeg bare komme på TV da.

Hva jeg liker å høre på? Hvis noen spør meg om hva som er favorittbandet mitt så vil jeg ikke kunne svare på det. Det finnes så mange gode band, at min topp 10-liste ville hatt 25 stykker på førsteplass. Likevel, skulle det dukke opp et band på verdensveven i morgen som er så hinsides ufattelig fantastisk at en ikke skulle tro det var mulig, så vil det bandet aldri ha like stor betydning for meg som Deep Purple har hatt i livet mitt. Så jeg svarer nok Deep Purple på favorittband. Men da med Ritchie Blackmore-æraen så klart, og da følger også de andre Ritchie Blackmore-prosjektene Rainbow og Blackmore's Night med.

Andre band og artister som kommer høyt på min liste er (alfabetisk): After Forever, Ayreon, Black Sabbath, Blind Guardian, Blue Öyster Cult, Dio, Evergrey, Elvenking, Fairyland, Gentle Giant, Human Fortress, Jethro Tull, Kamelot, Kansas, Gary Moore, Nolan & Wakeman, Pain of Salvation, Rhapsody (før de ble Rhapsody of Fire), Sonata Arctica, Styx, Symphony X, Thy Majestie, Threshold, Luca Turilli (før bandet hans ble Rhapsody of Fire), Uriah Heep, Rick Wakeman, Jeff Wayne, Within Temptation og Yes. Lista kunne selvsagt ha blitt mye lenger enn dette og det er sikkert mange som mener noe er utelatt, men dette er de jeg setter høyest.