 |
|
|
 |
|
 |
|
|
|
God gammel årgang 2004
31. desember 2004 De siste årene har vi brukt å ha en tradisjon, Tomte, Einar og jeg. Vi har brukt å gå på kino i romjula og sett Ringenes Herre. Nå ble det faktisk bare tre filmer (doh!) så derfor ble det ingen kinotur i år. Riktignok fikk jeg likevel oppfylt tradisjonen, men ikke sammen med Tomte og Einar. Det ble Christian, Jørn og Børge i stedet. 29. desember klokka tre på ettermiddag begynte jeg å spasere de 300 meterne (er det så langt tro?) det er mellom huset mitt og Heglund Mansion. Omtrent to timer senere satte vi første disk i dvd-spilleren. RINGENES HERRE-MARATON! Extended edition og greier. Vi hadde småpauser inni mellom, og var dermed ferdig med del tre omtrent klokka fem om natta. Jørn og Børge dro hjem i seks-tiden. Jeg ble der til ni! Ni om morgenen! Ny rekord. Men så sovnet jeg med en gang jeg kom hjem også ja.
Noen som liker Metallica der ute? Eller kanskje Beatles? Jeg liker det når det er blandet sammen. Når du får låter som "A Garage Days Nite", "Blackened the USSR" og "We Can Hit the Lights". Beatallica med andre ord. Føkk, det høres jo til og med ut som James Hetfield :-p Glimrende. Men bør ha en del ballast både av Metallica og Beatles for å se humoren i dette ;)
Tradisjonen tro, alt så etter en god gammel tradisjon startet i fjor (bortsett fra at det ikke heter "i fjor" før i morgen siden det var første dag i 2004) Skal jeg i morgen, den 1. januar, kåre de fem beste albumutgivelsene i året som gikk. Men det er mulig det kommer først noen dager senere. Jeg har nemlig noen album jeg ikke helt har gjort meg opp en mening om. Men skal gjøre det i løpet av kvelden.
Men her er noen plater jeg faktisk HAR gjort meg opp en mening om. Her er noen (to) plateanmeldelser!
Dette er det tredje albumet fra nederlandske Within Temptation. Siden forrige album har de som kjent fått sitt store gjennombrudd. Og vel, det merkes også på sounden. Det begynner å bli litt mer ”lettere tilgjengelig” musikk. Slikt er alltid skummelt siden det kan ende med at bandet får smaken på suksessen og dermed holder seg til å skrive nye oppgulp av den samme låta fordi ”det slo jo an forrige gang”. Men la oss nå se hva Within Temptation har prestert.
Albumet åpner spennende. Det høres ut som noe som er hentet fra soundtracket til Ringenes Herre – eller en annen storslått episk film. Vi hører i det minste et stort kor og et større orkester og det hele virker veldig pompøst – før Sharon Den Adel kommer inn med sin fløyelsmyke sopran. Så sier det pang! Og spor nummer to begynner. Knall åpning.
Spor nummer to ”See who I am” er et spor som på mange måter tar opp tråden fra ”Mother Earth”-albumet fra 2002. Jeg trekker mange paraleller mellom denne og tittelsporet på Mother Earth. Et sikkert stikk. Samme med ”Jillian (I’d Give My Heart)” og ”Angels”. Blandingen av symfoni, metal og popmusikk (ja, det er ganske popete. Ikke prøv å innbilde meg noe annet) har de jo bevist at de mestrer ganske bra. Man skulle tro at ”The Silent Force” var en eneste lang samling av pompøse verker, og ved første lytting høres det også slik ut.
Men så når man har hørt igjennom skiva et par ganger begynner de å dukke opp. De rolige balladene. Balladene med klare referanselinjer til keltisk folkemusikk. Det er her stemmen til Sharon Den Adel virkelig kommer til sin rett og det bevises at det er hun som bærer hele produksjonen. Prøv å høre for deg hvordan ”Pale” ville høres ut med for eksempel Amy Lee fra Evanesence. Nei, det ville blitt drepende kjedelig. Hele albumet ville blitt ganske annerledes uten Sharon Den Adel. Jeg er når som helst villig til å sammenligne stemmen hennes med Sarah Brightman, og det sier vel litt. Heck, ”Pale” og ”Somewhere” kunne faktisk ha vært på en av platene til Sarah Brightman. (Det samme gjelder bonussporet ”The Swan Song” som kun er å finne på den limited-utgaven – noe som for meg er totalt uforståelig. Låta er jo bedre enn flere av de som faktisk ble med på albumet).
Med det samme vi er inne på Amy Lee og Evanesence. Jeg skjønner valget av singel fra ”The Silent Force” for ”Stand my Ground” som låta heter er jo en ren kloning av Evanesence hit ”Bring me to Life” fra 2003. Den høres jo nesten klin lik ut, og når refrenget kommer er det nesten så jeg hører ”WAKE ME UP!” oppå stemmen til Den Adel. Det er vel dette som er resultatet av at Within Temptation har kommet opp blant de store. Singelen ”Stand my Ground” er faktisk den låta fra albumet jeg liker minst.
Men så lenge det er bare èn låt så overlever jeg. ”The Silent Force” er noe mer popete enn sin forgjenger ”Mother Earth”, men de har beholdt sounden sin samtidlig som det høres nytt og friskt ut. Det er altså bare ”Stand my Ground” som skurrer siden den høres ut som et Evanesence-ripoff. Plata har en kjempegod mørk og melankolsk stemning over seg og passer meget for mørke kvelder med stearinlys på stuebordet. Med mindre man er manisk depressiv. Da hjelper ikke all verdens terapi etterpå. Du kan liksågodt gå ut og kjøpe gravstein med en gang :-p
Det var vanskelig å sette terningkast siden jeg havnet midt i mellom sterk sterk sterk sterk steeeeeerk fire, og svak svak svak svaketisvak svak fem… men siden det er jul: TERNINGKAST (veldig svak) FEM
Favorittlåt: ”Pale” og ”Somewhere”. Jeg foretrekker faktisk de rolige låtene.
…og kjøper du albumet så støtter du Amnesty International! Tror jeg da… logoen deres er i hvertfall på baksiden av coveret.
Det er fem år siden debuten med ”Ecliptica” i 1999. Nå kommer finske Sonata Arctica med sitt fjerde studioalbum ”Reckoning Night”. Siden forrige utgivelse har et nytt medlem kommet inn – Henrik Klingenberg, tidligere medlem av Requiem, har tatt over tangentene så Tony Kakko får muligheten til å fokusere på å kun synge.
Det er faktisk langt fra det dummeste de har gjort. Det er direkte smart. Jeg vil tro det tar seg bedre ut når Sonata Arctica står på scenen når Tony Kakko faktisk kan stå foran på scenen og være gallionsfigur for bandet og ikke stå bortgjemt bak et par svarte kasser som det står ”KORG” på samtidlig som han synger. Men i tillegg til dette har bandet fått inn et par nye elementer ved å ta inn Klingenberg. Det hører vi på spor en ”Misplaced”. Er det et Hammond-orgel vi hører her? Ikke verst. Jeg vil faktisk gå så langt som å si det er stilig. Men ellers er låta i standard Sonata Arctica-tradisjon. Rask pop-metal vil jeg kalle det.
Det er nettopp det Sonata Arctica er kjent for fra sine tidligere utgivelser. Harde låter, ja visst, men luker du ut de raske trommene og den pumpende fuzzgitaren sitter du igjen med en standard pop-ballade. Albumet er selvsagt sterkt preget av disse låtene. Jeg kan faktisk finne på å sette penger på at Scorpions er et stort forbilde for gutta i bandet. Låtene er greie de, bandet klarer å styre unna de verste klisjeene på disse låtene, så du får ikke den ”hørt det før”-følelsen som sjangeren Power Metal er så preget av.
OG dette albumet har noen interessante vrier. Som sagt har vi hammondorgelet i ”Misplaced”, ”The Boy Who Wanted to be a Real Puppet” har klassisk piano og er overraskende rolig – med tanke på hvor rask den faktisk er, ”Blinded No More” kan du lett plassere i kategorien progressiv musikk for det er en låt som virkelig overrasker. Den skifter mellom dur og moll på en underlig og uforutsigbar måte, likevel høres ikke låta rotete ut, det fungerer veldig bra slik. Det er også plass til en ballade med akustisk gitar og piano. ”Shamandile” er en god avslutning på dette albumet.
For å oppsummere; Sonata Arctica fortsetter i samme stil som de er kjent for, men samtidlig begynner bandet å få inn noen progressive elementer og det gjør seg veldig bra. Fortsetter denne utviklingen, vil jeg tro at neste album vil bli en skikkelig killer. ”Reckoning Night” derimot holder til et TERNINGKAST FIRE
Favorittlåt: Helt klart ”Blinded No More”. En låt som overrasker så mye og likevel høres “riktig” ut. Skjønner ikke det der. Men en skikkelig godlåt.
Album som det vil komme anmeldelse av i løpet av de nærmeste dagene (les: når jeg får tid): After Forever - "Invisible Circles" (2004) Evergrey - "The Inner Circle" (2004) Visions of Atlantis - "Lost" (2004)
...Ok, vekk meg til neste år...
25. desember 2004 Da er julaften vel overstått. Jeg skal avsløre hva pappa fikk til jul, og at han er en av de få trønderne jeg kjenner som har bart - og til gjengjeld har han en av de største bartene verden har sett (han er jo ikke trønder engang! Han bare later som - han er født på Sunndalsøra, og det er så vidt jeg vet på Nord-Møre og ikke i Trøndelag). Men først til hva jeg har fått.
Julaften i år har kanskje vært den beste på lenge. Jeg har bare fått enten ting jeg har lyst på eller noe jeg trenger i år, og det er nytt siden jeg vanligvis bare får ting jeg ikke vil ha. Vel, Olaf den gnomen forsøkte å være morsom. Han klarte å føkke opp statistikken slik at jeg ikke bare fikk bra gaver i år. Den bolivianske geriljaen venter på deg i Tromsø når du kommer hjem til hybelen. (Også jeg som ga deg en bra cd - og masse bobleplast *snufs*)
Jeg har begynt å samle opp diverse gjenstander for å forberede meg på å forlate redet en gang. Dermed har jeg også bedt om å få slikt i julegave. Siden jeg i mange år har sagt at brødrister har status (jeg har lest "Ernie"... hehe) og at det er det jeg ville ha fra de gamle som gave når jeg flyttet hjemmefra. Vel, mamma overrasket meg bra i går... jeg sa når jeg flyttet hjemmefra ditt troll! Men det var brødristeren fra mamma som fikk frem mest latter i går. Ikke den frisbeen din, Olaf.
Her er gavelisten: Fra mamma og pappa: brødrister, Tommy og Tigern - "Tunfisk og tøytigre" (weee, komplett samling nå), "Kors på halsen - 75 fakta fra verden", "Tilbake til fremtiden"-trilogien på DVD, trepack boksershorts og den obligatoriske marsipangrisen. Fra Hanne: Knut Nærum - "Nydelige greier" (hvordan fant du på å kjøpe den, Hanne? Sto jo ikke på noen ønskeliste... likevel, knall!) Fra min mormor: sengetrekk Fra farmor og farfar: gavekort på 500 kroner til bruk i butikkene i midtbyen Fra min onkel og tante i Stavanger: 100 kroner Fra min tante og onkel på Flatåsen: kryddersett Fra naboene i nr 345: boksershorts og en kulepenn med påskriften "Arne" Fra de tullingene på Røros: 200 kroner og en liten marsipangris Fra Tomte: Sonata Arctica - "Reckoning Night" Fra Olaf: Boyzone - "The Ultimate Love song collection 1993 - 2001" (...og plutselig fikk Hanne enda en gave fra meg i år. Ikke faen om den der skal få forsøple samlingen min :-p)
Dette blir hevnet til neste år, Olaf. Men jeg regner meg selv som voksen nå. Jeg er jo den lykkelige eier av egen brødrister og kryddersett :-p Julegavene jeg har kjøpt til meg selv har ikke kommet ennå. Det er et par cd-er: Evergrey - "The Inner Circle" og Freedom Call - "Eternity". Siden sistnevnte var så billig later jeg som om den var fra Olaf :-p Vi får se når de kommer. Hanne fikk jo sine Visions of Atlantis-skiver i går. Vi har hørt igjennom debuten deres sammen, og det hørtes spennende ut. Men tør ikke si mer. Ennå.
Så, hva fikk pappa til jul? Her er bildene. Tatt rundt klokken åtte på kvelden i familien Byes residens på Vikåsen. (Lagt ut med tillatelse fra pappa).
Pappa leker seg litt med gaven før den åpnes.
Pysa bruker saks - men han har fått beskjed om hvor omtrent han skal åpne pakken.
Der var den! (Jeg må holde papiret unna så fotografen får med seg alt - også er blitzen så forbanna sterk at selv pappa blunker! Han blunker jo aldri på bilder vanligvis... men at jeg blunker er jo ingen bombe).
Pappa fikk Mike Oldfield - "Tubular Bells 2003" på cd. Ikke noen stor ostehøvel eller en tøff fænsischmænsi gitar der nei. Damn jeg er kreativ. Ingen som sendte inn riktig svar!
Brukte faktisk to dager på å lage den gitaren! Det du trenger er store flak med kartong som du har tatt med hjem fra Charlottenlund Videregående Skole da du sluttet der i juni 2002, og etter det har den bare stått borti en krok og støvet ned, en stk Fender Stratocaster (eller noe som ligner) å ta mål etter, og en stk VG fra 13. desember 2004 for å fylle med slik at gitaren virker massiv. Midt på gitaren omtrent er det en innhuling som er nøyaktig like stor som en cd. Nøyaktig på millimeteren! Måtte presse den inn faktisk. Så det var ingen avslørende bulker på pakken.
Pappa var blid og fornøyd som den Mike Oldfield-fanen han er. ;) ...og jeg tror han skjønte tidlig at avkommet ikke hadde kjøpt gitar til ham med den økonomien jeg ligger inne med.
24. desember 2004 Årets julekort får du her. Har du ikke allerede fått det i mailboksen er du en looser... eller så har jeg bare glemt deg... og det er vel omtrent det samme :-p
Svaret på konkurransen under avsløres tidligst i morgen. Bare to stykker har svart så langt. Jeg har et par kommentarer til dere. Rune Karlsen i Canada: Nei, det er ikke en svær ostehøvel. Christian Heglund fra Trondheim: Du vet jo svaret siden du var her før den ble pakket inn. Likevel svarer du feil? Jaja, du er uansett disket siden du vet svaret ;)
God Jul folkens!
20. desember 2004 Konkurranse!!! Hva får Arne Byes far i julegave? send svar til konkurranse@holgeroghagbart.com og vinn en reise til Skatval på egen regning. 2. premie en reise til Skatval på egen regning tur/retur.
Løsningen kommer vel etter julaften en gang, når pappa har pakket opp gaven.
Jeg har skrytt veldig av Visions of Atlantis en stund. Det bandet som jeg bare har hørt en sang av, "Lost", og likevel digger dem. Jeg vurderte å kjøpe albumet deres - men så begikk jeg den tabben å spille av den ene sangen for min lillesøster, og nå har hun ikke bare bestilt det nye albumet som låta "Lost" er på, men også debuten deres! Den traff visst midt i... ja... men saken er at jeg lot henne få lov til det. Hun skal jo få en sjanse til å opparbeide en god platesamling hun også. Så vi har for en stund siden gjort en avtale. Så lenge vi bor under samme tak er det dumt å kjøpe to eksemplarer av en skive, så alt av After Forever, Epica og Within Temptation er det hun som skal handle inn. Nå er også Visions of Atlantis føyd til på den listen. Men jeg får lov å gå inn og låne fra platesamlingen hennes når jeg vil... men jeg frykter dette blir dyrt når jeg flytter for meg selv og må anskaffe alle disse titlene som min lillesøster har skaffet seg - det er jo bra jo! Min lillesøster begynner visst å bli voksen! Skummelt.
For tiden er vi fem stykker i heimen her. Hanne har tatt på seg å passe en svær lodden sak i jula. Chinchilla kalles det visst - "skinnfilla" sier pappa og synes han er såååå morsom. Men etter planen skal altså denne svære ørkenrotta gnage på ledningene i kjellerstua frem til nyttår. Håper den ikke kommer med innspill til hvordan vi skal feire jul. Jeg er ikke spesielt åpen for å forandre på tradisjonene nemlig!
14. desember 2004 Mobilen min ringte for få minutter siden. Av alle mennesker i hele verden var det Pål Tore som ringte. Bandet hans, The Rooph, er kommet til finalen i Potten. I morgen finner altså finalerunden sted. Så nå ville han verve folk til å komme ned på Posepilten og stemme på dem. Og det er det jeg oppfordrer til nå - møt opp på Posepilten litt før 10 (du må nemlig være der fra starten og høre alle tre bandene før du kan stemme - og The Rooph spiller til slutt). Det koster deg en 50-lapp å komme inn, og det er jo ikke all verden. Så om ikke noe kommer i veien skal i det minste jeg dit og støtte oppunder. ...og Tomte, de har ølservering der altså, så da kan du også dra :-p
13. desember 2004 Hadde en interessant samtale med noen på chatten i dag. Jeg tror faktisk jeg aldri har ledd så godt som av nettopp denne samtalen. For sikkerhets skyld kaller vi den andre chatteren for "x" sånn at jeg ikke henger ut noen. Vel, vi hadde snakket sammen i 45 minutter cirka. Så kom spørsmålet. X: Du hvilken dag er det egentlig i dag? A: Mandag 13. desember X: MANDAG????. A: Eh... ja? X: Oida... X: Håper de ikke sa noe spennende på skolen i dag...
En annen god samtale jeg hadde for en stund siden. Det var under 18-årsdagen til unge Herr Heglund fra Post Mortem. Da fant jeg ut at jeg skulle mobbe Christians bandkollega Jörn fordi han alltid skal se så skummel ut med svarte klær (gjerne skinn), opp/nedkrusifiks rundt nakken og langt kølsvartfarget hår. Og nagler! Ikke minst nagler! Åååååh så tøff! Det ble en del "ååååh, så tøff"-kommentarer fra Arne Bye, og dialogen gikk en del frem og tilbake. Og så... følg med barn, slik vinner man en diskusjon med Jörn... Jörn: Bevis at du er mer mann enn meg! Arne: For det første bruker jeg ikke neglelakk...
Har lagt til en ny bandlogo på illustrasjonssiden. Bandet Grungeica fra Sandnessjøen kontaktet meg for en tid siden og spurte om jeg kunne lage logo. Og selvsagt, mot betaling kunne jeg da gjøre det. I dag ble den ferdig og for bare noen timer siden fikk jeg den godkjent. Jippi :)
11. desember 2004 Jada jada jada... la oss alle le av Arne som er 21 år og ser "Jul i Blåfjell". Sjå kor æ bryr mæ - jeg innrømmer det i det minste ;) En tanke som slo meg her om dagen da jeg så på - de bruker jo en sak som de kaller "blåmåleren" som de heller blåbærsaft oppi for å få blåvær. Vel, urin har jo en del blå fargestoffer i seg (helt sant, spør biologilæreren deres, barn!). Hva med at man sjenker full en av de blånissene og får vedkommende til å stå og urinere på blåmåleren? Da blir det blåvær da. Og vel, den alkoholen som da konsumeres er kanskje ingen blåtår, men skal hilse og si at hjertet ble varmt!
Min teite lille kusine Eli oppi bakken her har tatt tittelen "blogger". Hun har tatt til vettet og laget en skikkelig hjemmeside i stedet for det der MSN-groups-mølet. Vel, siden hennes er laget ved hjelp av en hjemmeside-editor på freewebs, men det er da i det minste et steg i riktig retning. Enda bedre er det at hun siden hun satte opp siden for seks dager siden har fjernet den irriterende midi-utgaven av en Nightwish-låt som ble spilt i bakgrunnen når man entret siden (hører dere barn, midi-filer spilt som bakgrunnsmusikk på hjemmesider er IKKE kult! Det er bare irriterende! Uansett hvilken musikk det prøver å etterligne). Hun gjør det visst i håp om å smiske med meg sånn at jeg går de 200 meterne i oppoverbakke mellom husene våre med siste utgave av Photoshop under armen sånn at hun får det gratis av meg. Vel, Eli ... du skal smiske mye for at jeg i det hele tatt orker å besøke dere :-p
Bra intervju med Stian på tegneserier.no her om dagen også forresten. Det bør leses! Norge trenger flere folk som ham som gir unge serieskapere en mulighet til å komme på trykk. Står noen fine ord om meg også der som ikke akkurat gjør intervjuet dårligere :-p
Visions of Atlantis er et nederlandsk band. De ligner på Nightwish. Bortsett fra at jeg liker den ene låta av VoA som jeg har hørt. Jeg liker ikke den ene låta av Nightwish som jeg har hørt... eller... nei, det kom litt feil ut. Jeg har jo hørt flere låter av Nightwish, og jeg liker dem ikke. Men jeg har bare hørt en låt av Visions of Atlantis. Og dem liker jeg. Men jeg liker ikke Nightwish. Thalarion derimot er et slovakisk band. Jeg liker en av låtene jeg har hørt av dem... ikke de to andre jeg har hørt for de ligner på Cradle of Filth. Og Cradle of Filth liker jeg ikke. Men jeg liker den ene låta av Visions of Atlantis og en låt av Thalarion. Hvor jeg vil med denne teksten? Ikke i retning av en logisk slutning i hvert fall. Jeg bare prøver å bevise hvor mye vrøvl jeg kan proppe folk med - og likevel leser de.
8. desember 2004 Litt av en dag i går. Det er ikke ofte man får møte tegneserieskapere fra andre siden av kloden. Men i går, på noe som ble annonsert som et møte i Trondheimstegnerne - men heller var mer et sosialt samvær, så fikk vi gleden av å møte Gregory MacKay - en trivelig undergrunnstegner fra Melbourne, Australia. Han hadde tatt med seg en del trykksaker hvor han var blitt publisert, både egenproduserte saker og det vi kaller for antologier. Det som overrasket meg var at dette ikke var så alt for ulikt norske undergrunnserier. Alt jeg så i de bladene kunne jeg uten problemer se for meg publisert hos Jippi eller Pokus. Snålt egentlig. Vi snakker jo tross alt om serier fra et land på helt motsatt side av kloden, der hvor de har sommer akkurat nå. Et slags bakvendtland altså :-p
Hehehe... Hammerfall - "Templars of Steel" strømmer ut fra høytalerne akkurat nå. Må bare le. Refrenget er veldig fengende men resten er så rett frem at det er til å grine av - eller le av slik jeg gjør. Men det gir meg god selvtillitt. Jeg kan skrive minst like gode låter som det der, helt sant! Problemet mitt er vel at jeg ikke føler jeg er god nok til å få det ut og spille det selv. Føler? Nei, det er sludder, jeg er ikke flink nok til å spille låtene jeg skriver. Ikke kan jeg noter heller så jeg får ikke lurt andre til å spille det. Men som jeg sa til Olaf på telefon her om dagen - at jeg har allerede skrevet flere låter til "Algebra - the metal opera". Jeg mener selv de er veldig bra, og i typisk metal opera-stil. Det eneste dumme er at Algebra - "the metal opera" er et tegneserieprosjekt og ikke et musikkprosjekt, så det er egentlig null vits i å komponere noe. Men sånn blir det når man sitter med gitaren en sen kveld og bare lar tankene vandre. Heck, den beste låta som har blitt komponert i hodet mitt ble til på Nidar mens jeg sto ved marsipangrisene den siste gangen jeg var der.
Men men... nå må dere inderlig huske å se "Jul i Blåfjell" i kveld. I kveldens episode blir nemlig Krekling født :-p "Jul i Blåfjell" er den beste julekalenderen NRK har laget mener jeg. Jeg mener - jeg ler faktisk når jeg ser den - på steder hvor det er meningen at man skal le! Det er bare knall. Går bare og venter på den episoden hvor blånissene har dratt alt søppelet fra Blåfjell inn i fjellet... og en defekt radio begynner å spille fra en av søppelposene. Ikke rart blånissene blir redde når det som kommer ut fra høytalerne er Ingebrigt Davik og den berømte sangen fra Holger og Hagbart-stripe nr 2 :-p
For mye fritid jeg? Kanskje... men har likevel en del å gjøre. Så derfor stopper dagens oppdatering akkurat... ... ikke her ... ikke her heller ... men ... ...HER!
30. november 2004 Knut jobber med årets julekalender - og må derfor tilkalle vikar for å få lage dagens Mille!
Som dere kanskje muligens ser er dette rute 800. Knut tegnet Holger og Hagbart-stripe nr 300. Så da er vi vel skuls da...
29. november 2004 For nøyaktig seks dager siden kom herr Are Moan på døra - sent på kvelden. Han sa bare "jeg kom jo på at jeg hadde lovet deg å sette opp den trådløse ruteren for deg. Og da får jeg nesten gjøre det da, før aller siste episode av Friends begynner". Og jammen fikset han det ikke også. Så i morgen har jeg hatt tilgang til internett fra soverommet i en uke. Og dæven, det gjør seg å sitte ved en lcd-skjerm. Merket det tidligere i dag da jeg satte meg ved pc-en til fatter'n for å begynne å overføre filene mine hit - mye mer behagelig med lcd-skjerm. Angrer ikke et sekund på at jeg kjøpte det (jeg tenkte nå først og fremst på at en lcd-skjerm tar mindre plass da jeg bestilte).
I dag har jeg brukt mye tid på å flytte over filer - og dermed kan jeg stolt fortelle at dette er første oppdatering på egen pc. Første mail på egen pc ble sendt tirsdag kveld (23. november) og Knut var den uheldige mottaker ;) Og Espen kan jeg berolige med at noe av det første jeg gjorde da jeg fikk opp internetten her var å laste ned Opera. (Men jeg mener fortsatt den meldingen i høyre kolonne på hjemmesiden din er arrogant).
Ellers ikke så mye nytt. Jobber fortsatt med Holger og Hagbart, både striper og planlegging av et par lengre historier. Og irriterer meg over at mamma allerede har begynt å pynte huset til jul. ("Ja, det var jo første søndag i advent i går?"). Jeg er sikker på at hun gjør det bare for å provosere. Magesekken min vrenger seg når jeg ser de der trådene med lysende stjerner som henger i vinduet på verandadøren. Det der er det styggeste og mest blodharry som modern har dratt inn i huset på flere år!
Men nå skal det spises... klokka er straks seks på kvelden, og jeg har kranglet med pc-en nede i kjelleren siden klokka 12 (stakkaren er så overfylt at alt går driiiiiiiiittregt). Så jeg er en anelse sulten. Snakkes etter all sannsynlighet allerede i morgen ;)
23. november 2004 Jeg tenkte på en sak her i forrige uke. Da en av naboene her døde, 47 år gammel. Det kom helt plutselig som et lynnedslag, og det tok litt tid før jeg egentlig skjønte det. Det var jo ikke så mange dagene før jeg hadde hjulpet henne med å bære noen lerret hjem fra butikken fordi hun ikke fikk dem med seg på sykkelen. Det var da jeg begynte å tenke på det. Mitt siste ord til henne før hun døde var "snakkes!". Det interessante her er at "snakkes!" sannsynligvis kommer til å bli mitt siste ord til veldig mange i løpet av årene som kommer. Interessant tanke egentlig. Særlig når man ikke kommer til å snakkes... med mindre man tror på et afterlife - noe jeg ikke gjør. Begravelsen fant sted tidligere i dag, og der var jeg selvsagt tilstede. Nå gjenstår det bare å si hvil i fred.
I går satt jeg farfarvakt igjen, så farmor fikk tatt seg en tur til byen og gjort noen ærend. Man kan vel si han er i bedre form enn han var da han lå på sykehuset, men fortsatt er han betydelig svekket. Han lå i hvert fall i senga hele tiden mens jeg var der. Enten så sov han, eller så førte vi den samme samtalen om igjen og om igjen. Det er det fine med folk med Alzheimer... man går ikke tom for ting å snakke om. Samtalen gikk rundt snøværet utenfor.
Jeg fikk også tatt en tur til byen sånn at jeg rakk å bli litt kvalm over juledekorasjoner og slikt. Men så ble det så jeg brøt det vanlige løftet mitt "strengt forbudt å kjøpe musikk mellom bursdagen min og julaften" - siden jeg fant det albumet Tuatha de Dannan ga ut FØR debutalbumet nede på Apocalyptic Empire!! Høres kanskje rart ut, men det er snakk om en demoutgivelse. Faktisk ganske bra den plata også, selv om det var dårlig mixing (doh! Det er en demo!). Men det var verdt en hundrelapp. Nå skal jeg stå og peke nese i retning av huset til Christian. Æ Bæ! Jeg har demoen til Tuatha de Dannan!
19. november 2004 Nå er jeg passe pissed på Manpower! For noen dager siden fikk jeg en mail med beskjed om at siden jeg ikke hadde vært innom sidene deres på tre måneder så hadde de nå registrert meg som inaktiv. Det er forsåvidt greit at de gjør det, men jeg vil ikke være inaktiv jeg vil jo ha jobb! Så jeg går inn for å gjøre meg aktiv igjen - og tror du ikke jeg må skrive hele CV'en på nytt??? Jeg synes det var tungvindt nok første gangen jeg skrev CV der for tre måneder siden. Husker at jeg bannet skikkelig over hvor vanskelig de hadde gjort det. Og nå vil dere ha meg til å skrive den på nytt? Ingen som har varslet meg om at jeg måtte gå innom sidene deres minst en gang hver tredje måned. Det har jo vært liten vits for meg også siden jeg stort sett har jobbet disse månedene. Jobbet for Manpower. Usikker på om jeg gidder å skrive CV på nytt der inne, for det var et utrolig tungvindt system de har laget.
Så over til personen kjent som "Randi" som ikke får link på disse sidene. Nå har det kommet opp en ny tekst på linken: "Holger og Hagbart, seriforfatter Arne er vikåsens største fan av Bettan og han samler alt av utklipp av henne fra Se & Hør! han er attpåtill en meget meget slemm slemm SLEMM mann som ikke vil linke til meg! sådetså!" Hehehe... gir fortsatt ikke etter for utpressing. For å si det sånn, jeg tjener ikke akkurat så mye på at du linker til meg. Jeg kan se hvilke sider folk linker seg fra når de kommer til Holger og Hagbart-saiten, og så langt har ingen kommet fra siden din. Selv din gode venninne Eli har klart å sende flere. Hele to stykker! :-p
Sjefen til pappa kom på trappa for noen timer siden med en trådløs ruter og trådløst nettverkskort. Hvis han også har tenkt å hjelpe meg med å montere (ikke eff om jeg tør gjøre det selv) så er jeg på nett på rommet mitt ganske straks. Weeeheee... har også testet DVD-spilleren på pc-en min nå, og den funket veldig bra. Så i går satt jeg og så South Park - sesong to oppe på rommet. ;)
Så over til noe mange har maset på meg om: PLATEANMELDELSER!
Dragonforce er et britisk band i power metal-sjangeren stiftet i 1999. "Sonic Firestorm" er deres andre album. Albumet har så langt mottatt blandete kritikker. Noen hater det, og noen igjen elsker det. Min venn Oakenson på Human Fortress-forumet (som i fjor introduserte meg for Elvenking) mente at dette var typisk min stil og ba meg kjøpe det. Han selv mener dette er det femte beste albumet så langt i 2004.
Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Det er power metal. Og det er raskt. Oi, nå har jeg egentlig oppsummert hele plata. Noen sa at det ikke finnes et eneste band som høres ut likt ut som Dragonforce. Det stemmer dessverre ikke, det finnes hundrevis av band som høres slik ut. Det eneste som stikker seg litt ut er trommene. Duverden hvor fort det går. "Dunkadunkadunkadunkadunka..." alle låtene. Hvorfor har de trommis? Kan de ikke bare bruke en trommemaskin? Høres jo akkurat likedan ut. Så midt oppi det hele kommer det en rolig popaktig låt - "Dawn Over a New World". Den eneste som skiller seg ut. Men det snåle er at når du hører den alene så er den faktisk ganske rask også, den bare høres rolig ut når man spiller albumet fra begynnelse til slutt. Men den er som en oase i en ørken av de ekstremt raske og nokså ensformige låtene. Men så er ikke "Dawn Over a New World" akkurat verdens mest nyskapende låt heller da. Også denne har jeg følelsen av å ha hørt 58.000 ganger før.
Nei, dette var ikke akkurat min type musikk. Jeg fant det tørt og kjedelig - og way altfor stressende. Jeg hadde virkelig lyst til å like dette, så jeg spilte den om igjen og om igjen i håp om at musikken skulle vokse inn på meg. Men det ble bare kjedeligere og kjedeligere, og etter åttende runde med skiva innså jeg at dette var ikke særlig spennende, dette har man hørt før med andre musikere og andre bandnavn. Håper de finner litt kreativitet til neste album. En typisk terningkast 3-utgivelse. ...coveret er jo ikke kult engang! (Nå mistet Oakenson litt tillit, selv om han har presentert meg for så mye god musikk det siste året). Favorittlåt: Om jeg må velge noen..."Soldiers of the Wasteland" har litt catchy refreng.
Gode gamle Ronnie James Dio er tilbake med nytt album. Siden sist har gitarist Craig Goldy kommet tilbake som erstatter for Doug Aldrich, som tidligere i år gikk til Whitesnake. Dios originale bassist Jimmy Bain har dessverre forlatt bandet igjen også - forrige gang var på slutten av 80-tallet før han kom tilbake for omtrent fem år siden, men Rudy Sarzo (Ozzy Osbourne, Whitesnake) er ingen dårlig erstatter. Riktignok er det Jeff Pilson som spiller bass på dette albumet.
Fra første spor av hører man at Dio følger den gode gamle oppskriften. Rett-i-trynet-metal av den gamle sorten. Ikke et eneste forsøk på å fornye seg. Men akkurat når det gjelder Dio så er det greit. Det er slik Dio fremstår på denne plata han skal være. Det er dette han kan. "Master of the moon" følger i fotsporene til konseptalbumet "Magica" (2000) og "Killing the Dragon" (2002). Dermed sier det seg kanskje selv at dette albumet også er vellykket. Et godt album. Et godt kjøp. Riktignok klarer ikke albumet og nå de høydene som Dio klarte på "Magica", men dette er mer variert og bedre enn "Killing the Dragon". Og da er jeg fornøyd. Særlig når albumet ligger milevis over de slappe utgivelsene fra 90-tallet.
Dessverre mangler albumet de låtene som virkelig stikker seg ut, sånn som "Holy Diver", "Rainbow in the Dark", "Don't Talk to Strangers", "Last in Line", "Rock 'n' Roll Children" og alle de andre virkelig gode låtene fra 80-tallet. Derfor får ikke albumet noen anbefalning, men både tittelsporet "Master of the moon" og "The Man Who Would Be King" er veldig gode låter etter min mening. Imponerende at en mann klarer å lage en så god plate etter å ha vært i musikkbransjen siden 1957 da han spilte bass i The Vegas Kings. Hardcore Dio-fans vil elske dette albumet, men det er nok litt blandete følelser i resten av metalverdenen. Jeg gir denne en terningkast fire. Favorittlåt: "The Man Who Would Be King" - den er dette albumets "Throw Away Children" (for de som har "Killing the Dragon"-albumet)
...hva er forskjellen på et konseptalbum og en metalopera? Jo, i en metalopera er det flere som synger, og de har hver sin rolle... tror jeg.
10. november 2004 Så var man 21 år... takk for alle gratulasjoner pr mail, sms, telefon, brevdue... ikke måte på. Største irritasjonsmomentet var at noen kom inn på rommet mitt klokka sju i morges (gjett hvem som la seg klokka to :-p) og sang en "hakk i plata-versjon" av bursdagsangen. Lite er verre enn det sånn egentlig. Men det rettet seg litt opp da det kom frem at de hadde kjøpt kombinert scanner/printer/kopimaskin i bursdagsgave - gale folk. Takk skal dere ha, nå sparte jeg masse penger! Vi får se hva annet vi kan sløse dem bort på...
Man fikk jammen litt gratisreklame på TVNorge i verste sendetid i morges også... det ble nemlig høytlesning fra en Holger og Hagbart-stripe på Mess-TV en gang mellom ni og elleve. Og den likte den nokså homsofile programlederen veldig godt, så han anbefalte alle å stikke innom sidene til Holger og Hagbart. Og på besøkstallene kan jeg se det hjalp. Håper på å få kapret et par nye lesere nå.
Lover lover LOVER! at det snart skal komme plateanmeldelser på de nye albumene til Dio og Dragonforce. Dragonforce - "Sonic Firestorm" har jeg alt gjort meg opp en mening om, må bare finne den rette formuleringen. Og det er ikke så lett bestandig.
7. november 2004 Min tur å si noen velvalgte ord om valget i USA? Det har jo gått noen dager, men nå har jo media sagt at det var homofilispørsmålet som gjorde at Bush fikk flertall. Hmmm... er ikke USA "the la-and of the freeeee" eller noe sånt? Men folk har så store fordommer mot homofili at de stemmer på den kandidaten som er mot homofile ekteskap? Dette er liksom det landet som skal være lederen over alle de andre landene? Kjøss meg! Jeg støtter meg til de som snur ryggen mot USA slik folk snudde ryggen til Frankrike i 1995 da de drev med atomprøvesprengninger i Stillehavet.
...og Bush som president i fire år til? Ehm, for å si det sånn, jeg synes Arjen Lucassen var litt vel optimistisk da han på plata "Ayreon - The Final Experiment" fra 1995 spådde at menneskeheten går under i 2084. Takket være Bush, som visstnok skal være så bra for verdensfreden, kommer menneskeheten til å være utryddet før fire år er gått. Som en venninne av meg sa: "Jeg har aldri fryktet Osama. Jeg har aldri fryktet Saddam. Men Bush er jeg livredd, og nå må jeg være redd i fire år til". Bra for verdensfreden ja.
Noe langt hyggeligere enn stupide mennesker som ikke vet å stemme på riktig kandidat, nemlig bursdagsfeiring. På tross av at jeg ikke har bursdag før onsdag 10. november hadde vi en liten feiring her i går. Tilstede var Tomte, Martin, Geir, Christian, Hanne, Maja og Yvv (to venninner av Hanne). Det ble en nokså rolig feiring med pizzaspising først (selvsagt pizza fra Romantica på Ranheim, og ja, budet kjørte feil som vanlig og ringte på hos naboen nedi bakken først). Da vi hadde spist forlot Tomte og Geir festen av forskjellige grunner, og det ble plass for oss andre til å sitte i sofaen og se de underlige filmene Martin hadde tatt med. Akkurat slik vil jeg feire bursdagene mine... ikke noen vill fyllefest, men en rolig sammenkomst med gode venner. Gaver? Jo da, det kom et par cd-er. Tomte ga meg Symphony X - "Twilight in the Olympus" (og han bablet noe om at han hadde bestilt en cd til... rare mannen). Christian kom med noe merkelig jeg ikke klarte å uttale navnet på. Debutalbumet til brasilianske Tuatha de Dannan sitt debutalbum "Tingaralatingadun" fra 2001 (jeg har faktisk klart å lære meg tittelen utenat!). Begge albumene var virkelig bra. Takk begge to. Martin skaffet meg et gavekort på Outland... og de andre gir gave når studielånet kommer den femtende. Hehehe. Sånn er det å være fattig student.
Hehehe... en person har siden i mars i år gjort tapre forsøk på å få en link til hjemmesiden sin fra mine sider. En person jeg ikke kan si jeg kjenner, men har hilst på. Ser ingen grunn til å linke til sånne folk når jeg verken kjenner dem eller at innholdet har en relevans til mine interesser. I dag kunne jeg lese følgende tekst på vedkommendes linkeside: "Holger og Hagbart, morsomt? JA! (serieforfatter Arne liker nemi...hihi.. <-- fjernes når arne linker til randi på bloggen sin)" Ehm... du dette angår (også kjent som "Randi"). Om du så skriver at jeg er Vikåsens største fan av Bettan og at jeg samler alt av utklipp av henne fra Se & Hør, så kommer ikke jeg til å linke til deg fra bloggen min. Ikke engang nå som jeg henger deg ut gidder jeg å gi deg en link. Jeg gir ikke etter for utpressing. :-p
2. november 2004 Min flett nye pc ankom døra i går. Men dette er på ingen måte min første oppdatering på egen datamaskin. Å nei, det er nemlig ikke internett-tilgang på rakkeren min ennå. Jeg må finne en løsning for hvordan jeg skal klare det. Hovedtelefonuttaket (fint ord) ligger i kjelleren og jeg har rom i andre etasje. Pappa har sagt at det er uaktuelt å strekke en ledning over to etasjer, for alle kommer bare til å snuble i den. Jeg må finne en trådløs løsning - men jeg kan selvsagt ingenting om sånt og hvordan jeg skal klare å koble meg opp til samme bredbåndabonnement som pappa allerede er på. Det verste er vel at akkurat sekundet etter at jeg har lagt ut dette kommer jeg til å få masse mailer om hvordan jeg skal løse nettopp dette. Vær så god, skriv i vei, det mottas med takk. Og forresten, jeg vet jeg lovte å gi flere detaljer om dataen min, men jeg føler det blir som å oppfordre noen til noe kriminelt. "Her er pc-en min. Den er så stor. Kom og stjel!"
...men man ble imponert da den kom og det var omtrent bare å putte stikkontakten i veggen... ja også var pc-en klar for bruk :) Trodde det var en lang og kjedelig installasjonsprosess.
Tomte har byttet webadresse igjen. Heldigvis til noe bedre enn det han hadde inntil nylig. I den anledning skrev jeg en tekst og sendte den til Tomte, men han la bare ut deler av den. Uansett, det er en interessant hinderløype Tomte har lagd igjennom de to årene han har hatt hjemmeside. Nesten så jeg vurderer å flytte på meg jeg også. Jeg har drevet denne hjemmesiden et år lenger enn han, og bare flyttet den en gang.
...nei, etter å ha ommøblert hele rommet for å få plass til en pc må jeg nå ommøblere en gang til for å få plass til en scanner/skriver også... som jeg faktisk må kjøpe snart. Ellers kommer jeg jo ikke til å avlaste pappas pc i det hele tatt. Vel vel...
31. oktober 2004 ROSENBORG VANT ELITESERIEN 2004! Tenke seg til... to minutter før Rosenborg - Lyn var ferdigspilt ledet Rosenborg 3 -1. Men det hjalp jo lite siden Vålerenga ledet 3-0 over Stabæk og dermed ledet serien på målforskjell... undertegnede sa at han nå kom til å henge seg. Jeg hadde jo sagt tidligere at hvem som helst kan vinne eliteserien for min del. Bare ikke Vålerenga. Hater Vålerenga. Ikke klubben i seg selv, men har fått et dårlig forhold til dem på grunn av supporterne. Men der satt vi i en ny sofa fra IKEA og hang med geipen. Så kom Frode Johnsen, to minutter før slutt og headet ballen inn. To generasjoner Bye reiste seg fra sofaen med et brøl (den ene av oss navnebror med den avtroppende Rosenborg-treneren). Så høy som stemningen var i stua på Vikåsen tror jeg ikke tenke på hvordan den var nede på Lerkendal. "Der gjorde Frode Johnsen opp for at han bomma på straffe i forrige serierunde" utbrøt pappa etterpå "han er tilgitt". Så nå gjenstår det vel bare å takke Vålerenga for en spennende avslutning. Men dere vil alltid være et nestenlag, og neste år er dere vel i bunnen igjen, for VIF har aldri vært kjente for å klare å holde på de gode spillerene sine.
Annet... stripe nummer 300 av Holger og Hagbart i morgen. Hehe... tenke seg til. Jeg har kommet så langt etter at noen påsto at jeg neppe ville klare lenger enn til 150 siden jeg hadde for lite å spille på. Pøh, vedder på at jeg klarer ihvertfall å komme til 400 ;) ...eller 413 ;) Da er det bare å lage en spesialhistorie på fire-fem sider, samt en forside, og vips så har man et nytt solohefte. Flink nå, Stian?
Skrev visst plateanmeldelsen på Ayreon litt for tidlig, for jeg har oppdaget så mye mer med den. Det er langt flere stilarter blandet inn enn jeg trodde. Jeg har hørt den nesten non-stop på repeat de siste dagene, kun avbrutt av litt søvn og en fotballkamp i går. Men man har oppdaget at man faktisk liker noen sanger bedre enn de andre likevel. Jaja, vi får ta dette om nøyaktig to måneder. Jeg vet nemlig denne skiva vil bli blant de fem beste i kåringen ved årets slutt.
Så, om noen timer er det ut og jage bort småunger. Ikke noe knask å få her nei.
27. oktober 2004 De gamle har kjøpt ny sofa... og dermed fant de også ut at stua skal ommøbleres litt. Jaja, hvorfor ikke. Den gamle sofaen har havnet i kjellerstua. Jeg tipper at det kommer et nytt stuebord snart også siden det man har nå vakler noe veldig. Og den nye sofaen er høyere. Husker at man klagde for at bordet ble for lavt forrige gang vi kjøpte ny sofa for 12 år siden, for den gamle sofaen er høyere enn den vi hadde før det igjen... Men men. Da spørs det om jeg klarer å vende meg til å at sofaen nå står hvor TV-en sto før.
Men nå kommer en plateanmeldelse:
Ayreon - Human Equation (2004) Et nytt avsnitt i metaloperaen Ayreon. Det har ingenting med de andre utgivelsene å gjøre, men det skyldes jo at mannen bak, Arjen Lucassen, kalte det første albumet kun for "The Final Experiment" - men plateselskapet ville ha et bandnavn på denne metaloperaen, og tok navnet til hovedpersonen, den blinde trubaduren Ayreon, fra "The Final Experiment" for å bruke det som en samlebetegnelse for Arjen Lucassens metal operaer. Meningsløst synes nå jeg men...
De forrige utgivelsene handlet om den store krigen i 2084 som utslettet alt liv på jorden, den siste gjenlevende av kolonistene på Mars osv. "Human Equation" foregår i nåtiden. En mann har vært utsatt for en bilulykke og fraktet til sykehus hvor han nå ligger i koma. Ulykken var noe mystisk i og med at det skjedde i fullt dagslys uten noen andre biler i nærheten. Kona til mannen og vennene hans sitter ved sengen og vokter ham mens de undrer seg på hva som skjedde. Samtidlig er mannen fanget inne i sitt eget hode. Han befinner seg i en drømmeverden bygd opp av fortrengte følelser fra oppveksten og feberfantasier. Rollebesetningen er hovedpersonen ganske enkelt kalt "me", sunget av James LaBrie fra Dream Theater. Arjen Lucassen selv spiller hans beste venn og Marcela Bovio kona hans. Ellers er rollebesetning følelser! "Reason" sunget av Eric Clayton, "Love" av Heather Finley "Fear" av Mikael Åkerfeldt, "Pride" av Magnus Ekwall, "Passion" av Irene Jansen, "Agony" av Devon Graves og selveste Devin Townshend som "Rage". I tillegg dukker hovedpersonens far opp i drømmeverdenen, sunget av Mike Baker. Arjen Lucassen spiller de fleste instrumentene selv, men har fått litt hjelp blant annet fra Ken Hensley og Oliver Wakeman, sønn av Rick Wakeman.
Det er totalt 20 låter fordelt på to cd-er. Alle har navn "Day one", "Day two" osv. Man kan dermed fastslå at dette varer i 20 dager.
Hva kan man si om musikken? Metal Opera sier de... ok, det stemmer sikkert. Men jeg synes det er feil å si metal. For det er så mye annet her også. Det eneste jeg med sikkerhet vil si, er at dette hører til i rockgenren. Det var deler som var pur symfoniske. Altså, ikke noe Rhapsody, men pur symfonisk, som å sitte og høre på klassisk. Noe var folkemusikkinspirert, noe progressivt ("Hehe - Jethro Tull" ropte jeg ut første gang jeg hørte "Day three: Pain"), og noe veldig hardt. Et parti i "Day six: Childhood" (tror jeg det var. Skyt meg hvis jeg tar feil) inneholder en synthsolo som fikk meg til å tenke Vangelis / Rick Wakeman med en gang. Her er mye forskjellig. Det er også bygd opp slik at alt hører sammen. Låtene glir ikke over i hverandre, det er noen sekunders stillhet mellom hver låt, men likevel, det er som om alle 20 låtene høres ut som en lang låt sammen. Det er kanskje grunnen til at jeg ikke synes det blir for langtekkelig, selv om albumet varer over to cd-er. Når den første er ferdigspilt, så må jeg bare sette på nummer to. Med mindre jeg ikke har tid - men dette setter du ikke på hvis du har dårlig tid bare så det er sagt.
Hva annet har jeg å si? Jeg liker historien og utviklingen i den. Den er veldig spennende og underholdende. Rollene er bra utvalgt. Alle har en stemme som passer til den følelsen de skal beskrive. Musikken er også veldig god. Kanskje litt vel depressiv til tider, men det er ikke akkurat noen solskinnshistorie som blir fortalt heller. Mannen ligger i koma for eff! Likevel, det er da noen partier som er veldig så lystige. Faen så bra dette er.
Nei, vet dere hva jeg tror jeg sier? Dere husker at jeg ba dere løpe og kjøpe Rhapsodys siste album nylig? Glem at jeg sa det. Kjøp Ayreon - "Human Equation" i stedet. Dette er noe av det beste jeg har hørt i år. Og det sier sitt. Favorittlåt: Alt fra og med "Day one: Vigil" til og med "Day twenty: Confrontation". Hele plata i ett. Fra begynnelse til slutt.
...ble litt mye oppramsing på slutten... men jeg er trøtt :-p
26. oktober 2004 Jeg glemte faktisk å ta med en sak som jeg må gjøre - nemlig å ta en storoppryddning på bøttekottet mitt (eller "soverommet" som de gamle kaller det). Og da snakker jeg skikkelig opprydning. Skrivebordet skal ikke lenger brukes til tegning og lagringsplass av diverse obskure skisser og slikt. Tegning skal jeg fortsette med på skrivebordet, men det hjørnet hvor det til nå har stått to bokser (sånne til å lagre papirer i) skal det snart komme en dataskjerm og et tastatur. Jepp, jeg har bestilt ny datamaskin. En skikkelig sværing også. Men det trengs med den utdannelsen jeg går og sparer penger til. Detaljer og slikt tar vi når den har kommet. Men skal bli digg å ha en egen data som ikke søstera mi fyller opp all mulig virusbefengt boyband-relatert ingenting (det kan jo ikke brukes til noe).
Fornærmet på min farfar også - greit nok at fyren har Alzheimer Light, men... i går ba han pappa om å ta med noe lesestoff til ham, helst noe lettlest. Tegneserier for eksempel. Men det var jo det som var problemet med tegneserier, mente han, han følte han hadde lest alt. Alle serier var jo bare oppkok av gamle ting. Er det ingen som lager nye serier lenger, lurte han på. ØYH, TUSEN TAKK FARFAR!!! Nåja, pappa tar med "Vennerabatt" på sykehuset i kveld. Jeg har dessverre ikke tid til å besøke ham denne uka. Men med fetter Einar hjemme på langperm fra det militæret, og tanta mi (søstera til pappa) har kommet opp fra Oslo så da mangler det ikke på besøk hos ham.
Det nye designet til Holger og Hagbart-saiten er ferdig for min del... utseendemessig. Nå skal Olaf i gang med å tukle med php-kodene og de greiene jeg ikke skjønner meg noe på, og så får vi håpe at det blir riktig så bra når det er ferdig. Innholdsmessig har jeg en del igjen å gjøre. Noe skal skrives om fordi jeg ikke synes det funker lenger. Så det så.
22. oktober 2004 Jada jada... jeg har ikke glemt noen av de som har spurt meg om tegning. Men ting har blitt litt hektiske her. Jeg tegner fortsatt en Holger og Hagbart daglig, jeg jobber med nytt design til Holger og Hagbart-siden, jeg har fått et nytt logodesigneroppdrag for et band oppi Nordland et sted... og for å toppe galskapen - min 80 år gamle farfar som ble lagt inn på St. Olavs Hospital for noen uker siden fikk for to dager siden diagnosen kreft. Jeg var og besøkte ham i går, og han virket ganske pigg skjønt han var mer surrete enn han har vært tidligere. Og så tynn har blitt! Da han fikk beskjeden om diagnosen skal han visstnok ha tatt det med ro og sagt at han egentlig var fornøyd med livet sitt, at han hadde fått mange gode år og særlig de årene han har delt med farmor - men jeg er ikke sikker på om han husker diagnosen nå. Vel vel, det kan fortsatt ta flere år før han tar kvelden - og det kan ta veldig kort tid. Ingen vet og det gjør ting litt verre. Men håper selvsagt på det beste. Farfar har alltid vært en tøffing, så han gir seg vel ikke ennå.
Bursdag nærmer seg, og derfor har jeg frisket opp cd-ønskelista litt. Fjernet noen titler som det siden jeg har alt for mye musikk som ligner på det allerede, og lagt inn èn ny tittel. Hvilken? Næsj, ikke så farlig.
18. oktober 2004 Ja jøss. Da jeg meldte at jeg ikke hadde lyst til å jobbe treskift, så sa de til meg at de ikke hadde mer bruk for meg... hmm... er det derfor de har ringt meg hver dag i forrige uke for å spørre om jeg kan jobbe? Og for bare noen timer siden (klokka er halv ett på natta nå - det har nettopp blitt 18. oktober) fikk jeg en sms med spørsmål om å jobbe nattskift nå i natt. Men en halvtime synes jeg er litt vel kort varsel. Så da sitter jeg her og oppdaterer i stedet.
Jeg vet jeg har lovt plateanmeldelser (ikke mas!). Men tiden har ikke strukket til helt. Jeg har vært tilbake på Nidar et par dager, og andre dager jobbet hardt med tegning. Kan også nevne at enda en 2004-utgivelse: Dragonforce - "Sonic Firestorm". Den kom samme dag som jeg landet i et fly på Flesland, og ventet på meg til jeg kom hjem. Men har bare hørt den en gang ennå. Det samme er tilfellet med de andre cd-ene jeg har kjøpt den siste tiden. Med andre ord... travelt!
...så hva sitter jeg her og oppdaterer for? Går og gjør noe annet nyttig. Snakkes.
12. oktober 2004 Min tur å skrive referat fra Raptus nå kanskje? Tenkte å skrive referat i går kveld, men måtte legge meg tidlig. Har nemlig vært en tur tilbake på Nidar i dag. De trengte ekstra folk og ringte meg i går. Snill som jeg er sa jeg ja. Og dermed ble det ikke noe referat - før nå. Men det er vanskelig å skrive noe. For det skjedde jo ingenting. Jeg velger å legge skylden på at festivalen nå er lagt til høstferien (folk reiser bort i ferier folkens!) samt at gjestelisten ikke akkurat var spennende. Men men...
Fredag Ser Tomte legge trynet sitt opp mot glassveggene på Trondheim Sentralstasjon og gliser til meg. Æsj, han har sett meg - ingen måte å unngå ham :-p Møter Martin og Lauvdahl på flybussen. Kommer oss på et fly, spiser Sure føtter som vanlig. Lander på Flesland. Møter Stian. Plukker opp en stygg blå adidasbag på båndet - hører på at Stian foreslår kronerulling for å sponse meg med ny bag, og så er det inn i en taxi for å komme oss til hotellet. Hotellrommet ikke klart ennå, så Tomte, Martin og jeg tar oss en liten runde i Bergen - blant annet for å få en matbit. Noen timer senere er vi tilbake på hotellet. Hotellrommet ennå ikke klart. Vi får annet rom i stedet for å slippe å vente. Fint rom forresten. Badet var på to mål, og hadde et badekar i ene hjørnet! Jeg mener, det var så svært at du krysset grensen til Rogaland før du nådde vasken. Fikk også kranglet litt med Frode Haaland. På tross av hva vi ble enige om pr mail så fikk jeg lilla ID-kort i år også. Jeg vil ha blått kort!!! Jeg er serietegner! Ikke standmedarbeider / forlagsmann! Grrrr...
Også var det åpnet. Jeg gikk bare og trødde hele dagen. Knut hadde ikke dukket opp ennå, så vi hadde ikke noen mulighet til å åpne Trondheimstegnerne-standen. Og Pokus sin stand... satt ikke der i hele tatt på fredagen. Helt motsatt av i fjor altså. Fikk også hilst så vidt på en av de frivillige, Ina, som jeg har hatt kontakt med gjennom M/S Spray Chat i 1 1/2 år (vi snakket faktisk sammen i fjor også - uten å vite at vi kjente hverandre). Gikk ellers bare rundt og trødde. Som oftest sammen med Martin. Da vi gikk lei av å trø og bestemte oss for å gå opp på hotellrommet for å sløve, dukket Knut opp med et par kasser (Slagg3 moron!). Så måtte vi lempe kasser. Men så var det tid for å sløve. Etter det ble det en rask tur på byen med Stian, Tomte, Martin, Erik Falk, Lauvdahl og Karstein Volle før kveldens middag på hotellet. Skiller lag med de andre etter middagen. Vil heller sløve på hotellrommet. Sitter og tegner til Tomte kommer ravende inn på hotellrommet og vil legge seg.
Lørdag Opp for å få i seg frokost, så opp og ordne med standen til Trondheimstegnerne. Masse folk nå. Jippi! Signerer flere utgaver av Slagg 2 og 3, samt Holger og Hagbart - "Vennerabatt". Nok en gang, jeg blir overrasket over at jeg har fans. Skaff dere et liv folkens :-p Satt på Trondheimstegnernes stand i noen timer. Satt der til Jippis programpost begynte (om jeg ikke husker feil så gikk jeg litt før for å finne noe å spise på). Etter programposten fikk jeg sms fra Stian med spørsmål om å overta litt på Pokus-standen. Sa ja, selv om det betydde at jeg gikk glipp av prisutdelingen. Men måtte avløses innen en time. Trondheimstegnerne skulle jo ha stunt-tegning og det måtte jeg jo være med på. Denne timen utgjør all tiden jeg representerte Pokus denne helga. Skummelt.
Avgårde for å gjøre stunttegning. Alle Trondheimstegnerne ifører seg de nye fine blå Slagg3 t-skjortene (Frode Haaland passerte og kommenterte min fine lilla t-skjorte...). Hva stunttegning går ut på? Det er som en fortsettelseshistorie. En tegner først en liten tegning med en situasjon, en artig vits eller noe, og da må nestemann kaste seg inn og lage en en ny tegning som er en "fortsettelse" på den forrige - og det nytter ikke å planlegge sånt på forhånd. Ganske gøy egentlig. Så var det signering for Trondheimstegnerne - men oi, folk begynte å forsvinne. Ja, det er sant, landskamp på TV. Da var det dødt igjen. Og forble det resten av kvelden. Ble sittende på stand resten av kvelden. Kjedelig med så lite folk.
Ut på byen sammen med Stian, Tomte og Martin før middag. Stian hadde nemlig et og annet han ville prate om. Etter at de tre hadde skyldt ned et par bayere var det tilbake til hotellet og banketten. Ok mat. Men jeg var ikke der for å spise, jeg var der for å mingle. Prate med folk. Men dessverre forsvant de fleste. Likevel, jeg fikk da snakket med noen kjentfolk jeg ikke hadde sett på en stund (les: et års tid - forrige Raptus omtrent). Blant annet Dag Kolstad, Tormod Løkling, Lars Lauvik, Ronja.. Blir der til de stenger dørene. Av erfaring fra i fjor visste jeg at søndagen kom til å bli et helvete om jeg holdt meg oppe hele natten. Gikk opp på hotellrommet og ventet en stund på Tomte. Men gikk lei av å vente til slutt og la meg for å sove... Tomte kom med et brak klokka halv fire - på med alle lysene mens han prøvde å bable som en innvandrer eller noe om alt som hadde skjedd på byen (jeg var trøtt - og i ettertid kunne Martin fortelle hvorfor Tomte pratet sånn, men det er en annen historie). Neste år blir det enkeltrom. Punktum.
Søndag Opp tidlig (men senere enn dagen før). Prøver å forklare Tomte at jeg ikke klarer å ha sympati for at han er trøtt når han har valgt å være oppe hele natten - uten hell. Nuvel. Klar for en ny dag. Dødt nå også, så jeg benytter dagen til å gå rundt og hilse på kjentfolk. Og dermed går dagen unna. Mens jeg sitter på stand og signerer kommer også Frode Haaland bort og spør om jeg er ledig. Dødt som det er svarer jeg ja, og blir forespurt om jeg vil holde "tegnekurs" for barna inne på Nemisalen. Svarer ja jeg, og det blir annonsert over høytaleren at Arne Bye tegner for de små. Heh - da Frode tok meg bort til salen så sa han "Nå har jeg fått tak i en tegner!" "Nei, nei! Standmedarbeider! Se her, lilla kort" sier jeg og holder opp kortet mitt. Nytter ikke. Må tegne for barna. En nesevis unge som vil ha meg til å tegne traktor mobber mine tegneferdigheter fordi jeg tegnet den uten tennplugger... og etterpå kommenterer han at bilen jeg har tegnet kjører på feil side av veien. Men jeg synes det ble vellykket likevel. Tilbake til standen, opp og vandre, tilbake til standen, opp og vandre... sånn ble resten av dagen. Til slutt pakker vi sammen sakene. Støter på Frode Haaland ute i gangen som spør om jeg vil være med på Monster Mash'en på slutten (what the... trodde den bare var for de store tegnerne!! Dette er sykt!). Men jeg er sliten og dessuten skal jeg rekke et fly så jeg må uansett gå midtveis i showet. Frode imiterer en kylling. Tror han prøver å overtale meg. For sliten til å skjønne hvor han vil.
Så, da sa vi oss ferdig, midt i Monster Mash-showet. Martin, Tomte, Siv og jeg pakker oss inn i en taxi og kjører til Flesland. Spiser pizza på flyplassen. Pakker oss inn i et fly. Spiser litt Sure føtter. Møter Pappa på Værnes, og så er jeg hjemme.
Oppsummering. En bra helg. Men synes de bør gjøre noe for å få flere besøkende til neste år. Dette ble for døllt. Scherpings. Ellers knall. Det blir tur til neste år også. Det lover jeg.
7. oktober 2004 De sier at når man slutter i jobben sin skal man belønne seg selv litt ekstra... eller nei, det sier de ikke. Men jeg har gjort det allikevel. Belønnet meg selv. I dag kom ikke bare en, men to pakker i postkassen min. Bestilt med flere dagers mellomrom, likevel kom de samtidlig. Nuvel. Den første pakken inneholdt...
De to første er 2004-utgivelser. Et nytt avsnitt i metaloperaen Ayreon, og den siste skiva til Dio. Kommer godt med når jeg mot slutten av året skal kåre årets beste plate (heh! Kun derfor jeg kjøper musikk). De to andre, Hammerfall med "Renegade" og "Crimson Thunder" ble kjøpt av en ganske enkel grunn: "Åhhh, Arne det er bare så bra! Det er typisk sånn musikk som du liker!". First off all: til de gnomene som prøver å imponere meg med å si at de har funnet et kult band og komme trekkende med HAMMERFALL? Prøv å grave litt dypere folkens. Hammerfall var et av de metalbandene jeg hadde kjennskap til FØR bredbåndet kom i heimen her, hvilket betyr FØR jeg begynte å lete, og da er det lett tilgjengelig. Uansett, jeg har ikke hørt så mye av dem fra før. Noen klipp på nettet - samt den der "Hearts on Fire" på MetalSvisj på NRK2, og den har egentlig aldri imponert meg (skal et litt mer kreativt refreng til enn "Hearts on fire, Hearts on fire, burning burning with desire" x 2 for å imponere meg). Men faktisk så jeg litt frem til å høre på Hammerfall før "Renegade" ble lagt i spilleren for noen timer siden... førsteinntrykket er... ikke så spennende. Har stygg mistanke om at de som har Hammerfall som favoritt nok har Iron Maiden som en nummer 2. Ikke bli fornærmet noen, jeg sier ikke det er dårlig - men med min musikksmak krever jeg noe litt mer avansert. Dog, jeg skal ikke dømme denne plata ennå. Jeg anmelder ingenting etter første gangs lytting, så anmeldelser kommer etter Raptus. De tre andre har jeg ennå ikke hørt på. (Så at Ken Hensley er med på Ayreon-skiva. Dette blir bra).
...og en annen 2004-utgivelse er også på vei. Men cdon klarte ikke legge den ved i denne pakken. Tullingene. Men den er klar for levering i skrivende stund.
Pakke nr 2 inneholdt de to første sesongene av South Park, og nå har jeg og min lillesøster kost oss skikkelig. De to første sesongene av South Park fordelt på sju dvd'er. Så langt har Hanne og jeg flirt oss i hjel av de to første diskene - altså episode 1 - 8 (vel, jeg flirte meg i hjel - Hanne lo sånn av og til).
Så var alt klart for en liten Bergenstur i morgen. Tomte, Martin og jeg tar flyet sammen nedover i morgen for å oppleve RAPTUS! Gleder oss glugg i hjel (vel, jeg gleder meg glugg i hjel. Tomte og Martin gleder seg sånn av og til). Dette blir en bra helg - hvis Stian holder løftene om at det nye Holger og Hagbart-heftet er klart så...
Men men... vi snakkes kryp.
5. oktober 2004 I går var det mandag - og den første mandagen på flere måneder at jeg slapp å stå opp tidlig for å gå på jobb, så jeg kunne sove lenge. Men Olaf fant selvsagt ut at det går ikke, så han sendte melding klokka sju om morgenen om at han ikke er å se på "Det svakeste ledd" på NRK1 før 18. oktober. Ok, takk for at du sa fra Olaf. Selv om du vekket meg så sparte du meg for å se de første fem minuttene av den møkka i går og mandag som kommer. (Hvorfor jeg hadde på mobilen? Manpower har bedt meg om det så de kan ringe om noen er syke og de trenger ekstra folk).
Disse italienerne har gitt meg gåsehud gang på gang, og denne skiva er veldig etterlengtet. Først skulle den komme høsten 2003, men da høsten 2003 kom hadde ikke gutta vært i studio engang - så den ble lovt til mai 2004. Men så ble den utsatt til slutten av september. Og nå er den her endelig. I lengre tid har de snakket om at de har funnet opp en ny sjanger, nemlig "Film Score Metal". Javel? Jeg har nylig hørt igjennom de fem forrige albumene deres i kronologisk rekkefølge. De tilhører sjangeren "Symphonic Epic Metal". Hva forskjellen er? Ja vet du, det lurer jeg også på. Disse navnene på sjangre er nok noe de har konstruert for å forvirre platekjøpere som gjerne vil være eksperter. Drit i det, dette er metal, ok? Men en betydelig forskjell er det - de har tatt i bruk et helt symfoniorkester, og det gjør seg virkelig. Men likevel - dette er det samme Rhapsody, de har ikke forandret stilen noe særlig.
The Emerald Sword Saga ble avsluttet i albumet "Power of the Dragonflame" i 2002. The Black King Akron er beseiret og byene Algalord, Elnor og Thorald er gjenoppbygget. Noen år har gått, og disse årene har vært i stor grad preget av fred. Men så vites det at Nekron - en demon som ble drept for 5000 år siden er i ferd med å gjenoppstå. En ny saga - The Dark Secret - begynner. Aresius of Elgard er sannsynligvis lagt under torva for lengst (faen, da har jeg ikke flere kule setninger å øve på når jeg er forkjølet og har hes stemme) og den nye fortellerstemmen er ingen andre enn Christopher Lee. Han gjør en glitrende jobb som The Wizard King, det må sies.
Ok, noe har da skjedd i sounden deres siden sist. Jeg føler det er blitt enda mer symfonisk enn sist, og ikke minst operapreget. Hør på sporet "The Magic Of The Wizards Dream" - det er ikke metal, det er pur opera! Det verste er at dette kanskje er det beste sporet på plata. Godeste Christopher Lee korer også på dette sporet, og det gjør han utrolig bra. Mannen er faktisk en ganske god operasanger med sin barytonstemme. Hør også på sporet "Sacred Power Of Raging Winds" (jepp navnet på låtene er fortsatt like håpløse som før), som også er tilgjengelig på EP-en "The Dark Secret" som ble sluppet tidligere i år. Omtrent åtte minutter ut i låta er det som om symfoniorkesteret og Turillis gitar kommuniserer. Først litt orkester, så gitar, så orkester igjen. Utrolig bra å høre på, og jeg trekker paralleller til Andrew Lloyd Webbers "Variations". Frasen "hårene reiste seg" er oppbrukt fra min side, så jeg skal ikke bruke den mer, men her skulle jeg ønske jeg kunne. Det gjelder både "The Magic Of The Wizards Dream" og "Sacred Power Of Raging Winds". Den tydelig middelalderballadeaktige (fint ord) "Dragonland‘s Rivers" må også nevnes. Utrolig nydelig låt - minner veldig om "Forest of Unicorns" som er å finne på Rhapsodys debutalbum "Legendary Tales" fra 1997.
Jeg så også frem til å høre "Guardiani Del Destino", et spor som synges på italiensk. En engelsk versjon, "Guardians of Destiny" er å finne på "The Dark Secret"-EP-en, så jeg har hørt den før - på engelsk. Som fan av "Lamento Eroico" på albumet "Power of the Dragonflame" og italiensk tekst i det hele tatt så jeg virkelig frem til dette. Men dessverre må jeg si at jeg liker den engelske versjonen bedre! Det virker på meg som om den engelske ble skrevet først, for i den italienske versjonen passer ikke alltid teksten inn i verselinjen og det blir litt snålt å høre på. Liker heller ikke at Fabio Lione nærmest hvisker i stedet for å synge skikkelig slik han gjør på den engelske versjonen. Jeg vet du kan bedre!
Men alt i alt: FY FAEN! Løp og kjøp med en gang! Betal gjerne en tier ekstra og få med en bonus-DVD, med making of-scener og musikkvideoen til "Unholy Warcry" i flere versjoner. Et av de beste albumene i 2004! Uten tvil! Hører det gjerne igjen og igjen. Og det skal høres fra begynnelse til slutt, ingen pauser i mellom. Lås døra, skru av telefonen i tilfelle Olaf ringer og skru opp høytalerne på maks så ikke en viss lillesøster klarer å overdøve med albumet til O-Zone på andre siden av veggen. Mektig bra, Rhapsody. Favorittspor: "The Magic Wizards Dream" og "Dragonland's Rivers". Det er merkelig nok de to sporene som har minst metalpreg over seg også... rart.
Coveret er fint å se på også...
2. oktober 2004 Onsdagen var egentlig en ganske innholdsrik og fin dag. Startet på jobb, dritt som vanlig, med å møte opp og få vite at man skal opp i tredje og pakke svære esker med marsipan. Jippi, klar for å få flere kutt på overarmene og se ut som en selvmordskandidat eller dopmisbruker. Gjerne begge. Men da jeg kom dit var det ikke alt av varer som trengtes som var der - ergo ble jeg sendt til blanderiet for å brenne nøtter, mandler og sukker til marsipan (jeg har den hemmelige marsipanoppskriften til Nidar! Gi bud!) - og det var en bæsjjobb. Heldigvis ble jeg hentet etter en halvtime fordi de trengte noen til å stå ved de fordømte smågrisene, og der har jeg jo vært flere ganger før som dere vet. Riktignok, denne gangen var det ikke så ille. Marsipanhelvetet ble som himmelen etter en halvtime på blanderiet. Selv om radioen i bakgrunnen var litt ensporet (Og for 17de gang denne halvtimen: her er O-Zone med "Dragostea Dritt Lei" - eller hva den nå heter. For å variere litt spilte de også O-Zone med "Despre Tine" innimellom).
Etter noen timer på jobb bar det ut i friheten og ned til byen for å treffe Thomas W. Knutsen som hadde kommet opp fra Drammen for å få med seg Rosenborg - Arsenal, dog som Arsenalsupporter. Så vi hang sammen i byen i timene frem til kampen hvor vi blant annet stakk innom en kafé og smakte på dyr kaffe som smakte oppvaskvann, og i tillegg kostet 23 kroner for en kopp med ett påfyll (påfyllet hentet jeg aldri. Fæl kaffe! Og på Nidar koster èn kopp to kroner...), og gikk en tur innom Nova Kinosenter for å se "Uno". Helt klart grei film. Etter å ha slått følge med Thomas opp til Lerkendal, ble jeg plukket opp av Fatter'n og sammen dro vi opp til kantina på drosjesentralen og så kampen på storskjerm der. Tror det var farlig opplevelse for meg, for jeg hadde veldig høy puls fra det øyeblikket Roar Strand utlignet og frem til kampslutt - og jeg var nær hjerteattakk hver gang en Arsenalspiller var i nærheten av Rosenborgmålet. Men det ble jo 1-1 og jeg mener det er et godt resultat. Hjemme fant jeg det nye albumet til Rhapsody på bordet. Jeg har ennå ikke fått hørt det siden jeg har vært så sliten de siste dagene, men i forrige uke varmet jeg opp med å spille de forrige fem albumene i kronologisk rekkefølge. Så dette blir bra.
Nå er jeg forresten uten jobb igjen. Sa opp i går etter at jeg fikk høre at det var enten å jobbe treskift eller få foten. Så da brettet jeg opp genseren og ba dem spenne til alt de orket. Dog, jeg står på en liste over vikarer som kan ringes opp om de trenger ekstra folk der p.g.a. sykdom. Så det kan fortsatt hende jeg tar en vakt eller to. Men nå får jeg tid til å ta opp tegneseriene igjen, jeg ligger så veldig etter! Og det har vært frustrerende.
27. september 2004 Man når visst et metningspunkt etter hvert. Jeg har nådd mitt, så etter planen kommer jeg til å slutte på Nidar ganske snart. Mine to måneder der er over nå på fredag, og foreløpig har jeg ikke sagt ja til å jobbe noe lenger enn det. Men off the record er det snakk om utvidelse av vikariatet. Og da vil de ha meg over på avdelingen hvor de lager Sphinx - og da må jeg jobbe treskift (altså, for de av dere som ikke skjønner hva jeg snakker om. Tre skift! Altså, første uke bare dagskift, neste uke bare kveldskift, så en uke nattskift, og deretter tilbake til dag igjen). Dette er ikke jeg lagd for, og det ble egentlig det som nå har fått meg til å tenke tanken. Det pluss at en fulltidsjobb ikke lenger frister. Er dere klar over hvor lite jeg har tegnet de siste to månedene? Tror ikke jeg skal si noe, for da blir dere bekymret - eller overlykkelige. Spørs hvor stor fan av mine kreasjoner du er. ... Nuvel, de hadde god ostesnitzel på kantina i dag.
Holder for tiden på å snekre på noe som skal bli Post Mortems nye hjemmeside med tid og stunder. Resultatet så langt er mye bedre enn noe annet jeg har lagd tidligere og jeg har overrasket meg selv flere ganger. Gled dere folkens.
22. september 2004 Så var det den dagen i året igjen. Det er tre år siden mitt første forsøk på å legge ut en hjemmeside, og to år siden jeg begynte med spalten "Årets Bygdetulling". To år! Mye lenger det enn de tafatte forsøkene til Tomte med både Dagens Toillbaill (varte i cirka en måned) og Ukas Tomte (varte i cirka to måneder). Jeg har klart å holde det gående i TO ÅR!!!! HAHAHAHA! Vinneren i år er Hermod Knoff fra Flakk. Han kan dessverre ikke komme og motta prisen på grunn av regnværet som har vært i denne delen av Trøndelagen det siste døgnet, og motorveien fra Flakk til Trondheim ble stengt i morges. Så vi overfører premien på to flakslodd og en stratos (bøffa på jobb) til neste vinner. Knoff skal likevel få bildet sitt utlagt.
Hvor var vi... åja, på Nidar har ledelsen evnene å lese tanker. I går tenkte jeg tanken "Faen så lei jeg er av å være her med mokkabønnene" - det var før lunsj. Etter lunsj kommer avdelingslederen og avslører at det ikke blir noen produksjon på den maskinen på dagtid dagen etter. Jeg skulle bli utlånt til marsipanavdelingen!!!! AAAAAARRRGGGHHH! Trodde jeg var ferdig der. Men altså, etter en dag med rosa marsipanhjerter, så gleder jeg meg til å vende tilbake til mokkabønnene i morgen. Man lærer seg virkelig å sette pris på livet etter et opphold i helvetet der. "Nidar Julemarsipan - nå også med enda mer Arne Bye-svette".
Var dessuten litt tøffere enn vanlig da jeg kom opp i kantina. De som kjenner meg vet at jeg ikke har særlig mye til overs for fenomenet mat. Jeg liker ikke å lage mat, går ofte heller sulten enn å tilbringe tid på kjøkkenet - og er i tillegg veeeeeldig kresen. Hvis jeg ser at varmretten på menyen er noe skummelt jeg ikke er sikker på om jeg liker, ja så kjøper jeg en tørr osteloff med pålegg bare i ene enden (griske er de også). Men det skjedde noe rart i dag. På menyen sto det "Scampi og Calamares". Og jeg kjøpte faen meg en porsjon av det. Uten å ha smakt noe sånt tidligere. Likte det gjorde jeg også. Skummelt. Sånt skjer ikke hver dag.
12. september 2004 Jeg var litt tøff i kjeften på torsdag siden jeg påsto at jeg kjente meg pigg. Siden da jeg kom på jobb på fredag kjente jeg da jeg sto på "toppen" (der man mater maskinen med kremtopper og mokkabønner for at det skal fordeles i eskene) at jeg ble fort veldig svimmel. Men jeg klarte meg i gjennom dagen, og fikk hvilt meg litt før jeg halv seks satte kursen mot Hell Blues Festival sammen med Christian og Jørn (ja, de der fra Post Mortem - Jørn har forsåvidt bestemt seg for at han ikke skal hete Harmfull lenger. Nå skal han hete Jörn. Du leste det først i Arnebyeposten).
Vi startet kvelden med å skaffe litt spinoff-produkter. Jeg brøt selvsagt løftet mitt om å ikke kjøpe noe mer musikk før neste Rhapsody-album (kommer mot slutten av denne måneden) da jeg så at de hadde Pagan's Minds debutalbum "Infinity Divine". Det hadde jeg jo ikke fra før, og når de nå hadde det til 100 kroner og jeg kunne få det signert, hvorfor ikke? Hadde jo gjort en nesten-avtale med Nils, vokalist i PM, om å møtes. I tillegg til dette skaffet jeg en t-skjorte, noe som er obligatorisk når jeg er på konsert, og en svær signert poster. Angrer litt på at jeg ikke tok med PMs andre album "Celestial Entrance" oppover til Hell, for jeg tenkte litt på det, men av en eller annen grunn lot jeg det ligge igjen hjemme. Vel vel, vi så på en plakat at PM og Jørn Lande kom for å signere klokken 21:00. Det var en halvtime etter at det første bandet, Marshlands, hadde begynt sin konsert. Så vi bestemte oss for å gå dit først. Vi skulle jo få med oss mest mulig for de 470 kronene billetten kostet. Av en eller annen grunn skulle de to slampene jeg var der sammen med stå forrest i lokalet. På den måten ødela vi selvtilliten til dette lokale bandet, for de falt absolutt ikke i smak, og nå må de for alltid minnes de tre på første rad som gikk etter en og en halv låt. Da bestemte vi oss bare for å gå ut og vente på at Pagan's Mind skulle komme for å signere. Det tok ikke så lang tid, og jeg fikk da også hilst så vidt på Nils. Hadde kunnet tenkt meg å få pratet litt mer, men på grunn av køen bak meg fant jeg ut det var like greit å stikke av. Vi gikk så for å se om vi ikke kunne få med oss Ian Hunter og Trondheimssolistene. Denne gangen plasserte vi oss langt bak i lokalet (forøvrig det samme rommet vi så Blackmore's Night i fjor, Tomte) og fikk satt oss ned. Ikke nok med at gulvteppet var mykt, nei veggen bak oss var også det. Deilig! Ian Hunter falt forresten i smak, men vi måtte forlate konserten tidlig for å komme lengst mulig foran på Pagan's Mind-konserten.
Vi hadde fått nok. Det var en halvtime til Nazareth kom på i den andre salen, og vi hadde tenkt å få med oss det også opprinnelig, men vi orket ikke. Vi gikk ut og opp til bensinstasjonen på Hell i stedet, med den planen å gå tilbake når Jørn Lande skulle på. Men vi gikk tilbake tidligere, bare for å høre litt Nazareth. Men det vi hørte fra utsiden var ikke spennende nok, og særlig ikke når jeg igjen observerte Nils fra PM der hvor de tidligere hadde signert. Vi så oss nødt til å gå bort og gratulere med en god konsert - siden vi likevel hadde tenkt å sende en mail med dette. Så da fikk vi pratet litt igjen, før det var på tide å komme seg inn og se Jørn Lande. Men både Christian og jeg hadde egentlig nådd metningspunktet, og siden ingen av oss egentlig er særlig store fans av ham ble vi ikke der lenge. Så vi forlot konsertområdet klokken 1, og da var det ennå en halvtime til bussen gikk fra Stjørdal sentrum, og fem minutter ekstra før den kom frem til Hell. Så vi bestemte oss for å gå til Stjørdal, slik jeg og Tomte gjorde sist jeg var på Hell Blues Festival. Men vi gikk feil i et kryss. Det forsinket oss ikke så alt for mye, men nok til at vi kunne se bussen kjøre fra oss. Vi måtte vente en time før neste buss kom, og det gikk jo greit det. Vi kom oss på bussen... men så passerte bussen Hell hvor Jørn Lande forlengst hadde gjort seg ferdig... Det er for meg fortsatt uforståelig hvordan de klarte å få inn alle de folkene i bussen, det minnet meg veldig om det der berømte sirkusnummeret med klovner og folkevogn. Men da kom frykten for at vi ikke skulle klare å komme oss av på Ranheim siden de fleste nok skulle av i Trondheim Sentrum. Men det gikk faktisk ganske bra, og plakaten som jeg hadde med ble ikke skadet i det hele tatt! Men likevel: BUH! på NSB Nettbuss. Dere kan sette opp en ekstrabuss til neste gang. Men vi var alle godt fornøyde med dagen, og håper på å få sett Pagan's Mind igjen i nær fremtid.
For to dager siden debuterte jeg også med fast tegneseriespalte i en avis også! Se på holgeroghagbart.com hvilken avis det er ;)
9. september 2004 Jeg hadde Aresius of Elgard-stemme i cirka 18 timer. Den dukket opp omtrent en halvtime etter at jeg oppdaterte for to dager siden, og den forsvant ganske tidlig i går. I dag har jeg følt meg veldig pigg. Bare halsen som har kranglet litt, men den har vært super i forhold til det den var på mandag. Så i morgen er jeg tilbake på jobb, og det passer meg egentlig utmerket for da holder jeg akkurat grensen slik at jeg slipper å stikke innom noen lege å ta ut sykemelding.
Og enda bedre: jeg slipper å stå og være redd for å besvime under konserten på Hell i morgen. Det blir gøy. Vi snakkes!
7. september 2004 Just precis vad jag behöver nu! La oss ta en liten oppsummering. Sto opp halv seks som vanlig i går morges. Kjente at jeg var grumsete i halsen. Jaja, ingenting å gjøre med det. Dro på jobb, og rundt lunsjtider kjente jeg at nesa begynte å renne. Etter lunsj måtte jeg stadig snu meg bort så folk skulle slippe å få det som kom opp mens jeg hostet og nøs i Kremtoppene sine (skjønt når man er så dum at man kjøper Kremtopper kan man bare ha det så godt). Da jeg skulle gå hjem kom en svær hodepine, og på det tidspunktet jeg var hjemme måtte jeg bare legge meg for jeg var så svimmel. Tok et par paracet først og sov i to timer. Våknet og var egentlig riktig så pigg bortsett fra at halsen var grumsete og nesa rant over (ønsket meg virkelig en tett nese der og da fremfor å gå konstant med papirtørkle under nesa...). Da det nærmet seg leggetid var jeg svimmel igjen, men var bestemt på å gå på jobb igjen neste dag samme hva. Men jeg fikk ikke sove. Det var tydelig at feberen hadde satt inn. Jeg måtte krype sammen mest mulig under dyna fordi jeg frøs noe vanvittig og jeg begynte å føre samtaler med folk som ikke var tilstede i rommet. Skummelt. En time før vekkerklokka ringte, altså halv fem, måtte jeg utføre en gammel seremoni. Den går ut på at man går inn på badet og setter seg i bønnestilling foran porselensguden og brøler uforståelige ord samtidlig som en brun masse kommer ut av kjeften din. De er ikke spesielt åpne for fremmede religioner på Nidar, for når dette forekommer får man ikke lov å gå på jobb. Jeg meldte fra til både Manpower og Nidar, og la meg for å sove. Men det visste seg å være plent umulig. Jeg lå bare i samme stilling under dyna uten å være i stand til å bevege meg fordi hvert eneste ledd i kroppen gjorde vondt. Men det er jo ikke det verste - det er å ligge sånn i flere timer fordi man ikke får sove! Jeg fikk riktignok sove i cirka en halvtime i titiden (takk vår skaper for Mess-TV! De kan nok få hvem som helst til å sove samme hvor mange kopper kaffe som er inntatt). Den halvtimen gjorde underverker, og etter det har jeg flyttet meg litt rundt i huset. Hosten min er på sitt verste (det høres ut som om jeg slynger opp en lunge, men det er ingenting som løsner) og vi har ikke noen form for halstabletter i huset. Nå venter jeg bare på at slimet i halsen skal gjøre stemmen min mørk nok til å ta Aresius of Elgard-imitasjoner igjen.
"Oh, cruel, destiny... The tears soon covered the warrior's face and Tharos, the beloved dragon, spread his wings for the last time, happy to have found the freedom at least in death... Fly... fly high, mighty Tharos... Your name will always be remembered by the people of the enchanted lands... and your memory will march with us forever against the hordes of the black lord for the salvation of the enchanted lands. Goodbye, brother... goodbye...!!"
Men det som irriterer meg mest er at jeg ikke har jobbet lenge nok for Manpower til å få sykepenger. Grensen er to måneder. Jeg har jobbet i èn. Surt.
5. september 2004 1. september ble det totalt røykeforbud på Nidar, noe jeg ikke skjønner i og med at det over alt på fabrikken er to pauserom vegg i vegg, og det er lagt opp til at det ene er for røykere og det andre for ikke-røykere. Det er bare for ikke-røykerne å unngå det førstnevnte rommet hvis man er så helsefrik. Vel, jeg er ikke-røyker selv, og for meg er ikke den nye ordningen noe problem i det hele tatt. Faktisk er det blitt bedre - for nå slipper jeg å stå i kø i kantina i matpausen. Det er nemlig sånn at vi får ikke lov til å gå utendørs i arbeidsklærne av hygieniske årsaker. Og skal man da ut for å røyke må man først ned i garderoben, skifte og gå ut igjennom hovedporten. Det er bare i matpausen man får tid til dette, de småpausene inn i mellom er ikke lange nok. Så jeg har hørt (jeg sitter jo inne og spiser når dette skjer) at i matpausene er det masse folk rett utenfor vakten. Ikke langt unna skiltet hvor det står "røykfritt område". Dette kan bli et knallbra bilde, og ikke minst en god reportasje. Alle på Nidar bare venter på at Adresseavisen skal komme. (Men ok, jeg vil faktisk at det skal bli lovlig å røyke igjen på Nidar - kjerringene er blitt surere nå).
Ellers kommer det til å skje ting i løpet av neste uke. Faktisk skjer begge deler på fredag. Holger og Hagbart dukker opp i en avis på fast basis. Hvilken, og hvor den kommer ut skal jeg offentliggjøre på Holger og Hagbarts hjemmeside om ikke så alt for lenge. Før fredag, det lover jeg. Ellers skal jeg sette meg på bussen på Hell samme dag og få med meg en aldri så liten konsert. Hovedattraksjonen er Ian Hunter & Trondheimssolistene - og kanskje til dels Norgesvennene Nazareth ("Loooove hurts!" *synger*), men det er ingen av disse jeg drar for å se, selv om jeg sannsynligvis kommer til å gjøre det likevel siden de spiller først, men det er Pagan's Mind jeg drar for å oppleve, og kanskje til dels også Jørn Lande (for de grauthuene som ikke vet hvem det er... ARK, Masterplan... og den fotballsangen fra VM i 94 "Alt for Norge"). Har også mailet litt med Nils i Pagan's Mind og det er mulig jeg får møte ham. Weeeheee.... Det siste bandet som jeg har betalt for å se er Marshlands. Dem har jeg ikke hørt om engang. Men vel vel... fem band for 470 kroner... ikke verst.
30. august 2004 På tide å sutre litt igjen. Først over de som vasker arbeidsklærne på Nidar. Hvorfor i gamperæva legger de rene klær i skapene etter at et nytt skift har begynt? Når skiftet begynner skal man jo ha skiftet til arbeidstøy for lenge siden og være på plass i avdelingen sin. Da jeg kom på jobb i morges fant jeg bare én bukse... og den var i størrelse 46. Jeg bruker 50. Men jeg måtte jo opp og pakke mokkabønner. Faen så stram den saken var. Fikk den på, men hadde en testikkel i hvert bukseben. Da første pause begynte etter en times jobbing styrtet jeg ned i garderoben og så til min glede at nye klær var på plass i skapene. Det sa "plopp" da magen spratt ut i det jeg åpnet glidelåsen på buksa, og det kjentes deilig å endelig kunne puste igjen. Jeg sa til mine kolleger på Sollasen (altså der de lager Mokkabønner og Kremtopper) at jeg snart kom til å gjøre alvor i å møte opp i fabrikken i bare boxershortsen hvis jeg ikke fant klær i min størrelse. Fikk støtte som bare det for den, og fikk høre om folk som faktisk har gått hjem igjen fordi de ikke har funnet arbeidstøy. Klart det - uten dem kan man jo i utgangspunktet ikke jobbe. Så nå skal jeg bryte loven. På garderobedøren henger det en plakat som sier at det er forbudt å legge rene arbeidsklær i sine private garderobeskap før man går hjem for dagen. Driter jeg i, jeg har begynt med det nå, og gir meg ikke før de som vasker klærne begynner å legge frem rene klær før skiftene begynner.
Mer sutring. Denne gangen over fotoboksen nede på Trondheim Sentralstasjon. Arne Bye skulle bare inn og ta bilde til et månedskort for buss. Men dette var en sånn fancy sak uten blitz. Bare et lite rødt lys på en ellers stor svart skjerm foran meg, og jeg ante ikke hvordan dette fungerte før jeg plutselig fikk en utskrift av fire bilder hvor jeg ser meg rundt og lurer på hvor lang tid det tar før bildene ble tatt. 50 kroner kostet det meg også. Begynner å savne den gamle irriterende automaten. Der så jeg i det minste trynet mitt på en skjerm og kunne korrigere bildet før jeg skrev det ut. Men et av bildene ble sånn noenlunde bra, og nå kan jeg kjøre ubegrenset med bussen i hele september måned.
Men ikke bare sutring i dag. Her om dagen snakket jeg med en av mine kolleger på Nidar om webdesign, og vi kom inn på programmet Dreamweaver. Jeg sa at jeg har lett etter det en stund i og med at det visstnok skal være et bra program. I dag dukket hun opp med to brent-cd-er og sa noe sånt som "visste ikke hva du har fra før men..." her er innholdet på cd-ene:
CD1: - Macromedia Director MX 9.0 - Macromedia Dreamweaver MX 2004 - Macromedia Fireworks MX 2004 - Macromedia Flash MX 2004 Professional - Macromedia Fontographer 4.1 - Macromedia Freehand 10 - Macromedia Freehand MX 11
CD2: - Adobe Atmosphere 5.4 - Adobe Illustrator CS 11.0 - Adobe Image Styler 1.0 - Adobe Page Maker 7.01 - Adobe Photoshop CS 8.0 - Adobe Streamline 4.0
Noen som vet om noe av dette er bra? Hehehe... men alt i alt så kan jeg ikke si det er synd på meg selv om jeg utsatte meg selv for selvpining i en alt for trang bukse i en time i dag, og selv om jeg kastet bort 50 kroner på bilder av meg selv med snåle grimaser. Har fått masse brukbar programvare i stedet... tror jeg da ;)
26. august 2004 Jeg har mottatt både Deep Purple - "Singles a's & b's" og Jethro Tull - "Minstrel in the Gallery". Førstnevnte var ok - men det er et samlealbum, og i utgangspunktet noe for spesielt interesserte så derfor kan det ikke vurderes på lik linje med et vanlig album. Dermed ingen anbefalning heller. Jethro Tulls utgivelse fra 1974 derimot. Fantastisk bra. Jeg mener, rock med tverrfløyte. Og på dette albumet i tillegg ganske tung overvekt av middelaldermusikk. Knallbra.
Måtte selvsagt bryte løftet mitt om å ikke kjøpe mer musikk før Rhapsodys nye album kommer. I dag sprang jeg nemlig på The Roophs EP "This Smells Fishy" nede på Apocalyptic Empire (nei, nekter å kalle det "tidligere Morty", Christian. Det blir å skjende Morty Blacks navn det). Og jeg må vel nesten støtte Pål Tore ved å kjøpe musikken hans kanskje?
Siden forrige oppdatering har jeg også fått lyttet til Thin Lizzy og Yes. Begge albumene anbefales på det sterkeste. Thin Lizzy med det som i dag ville blitt kalt poprock, og Yes med sin alltid like spennende progrock (i hvert fall det fra før 1977). Punktum.
Har i noen dager vurdert å sponse denne siden med et domene. Fordi jeg fryktet å etter hvert bruke opp plassen på start.no. Jeg var farlig nære å bestille - da jeg bestemte meg for å sjekke hvor mye plass disse sidene egentlig bruker. start.no tilbyr 30 MB alldeles gratis... og disse sidene tar hele *host* 14 MB! Nånei, da koster jeg ikke på meg å betale 588 kroner for 100 MB, når jeg bare skal bruke 14% av dem. Neineinei...
...selv om jeg har fått min første lønning fra Manpower og er i himmelen :) Himmelen ligger forresten i første etasje på Nidar. Snakker selvsagt om stedet hvor de lagrer smash'en før den pakkes :D Står der sammenlagt en halvtime hver dag! (Merkelig nok har jeg aldri sett noen andre i den avdelingen, enda så ofte som jeg er innom - jobber jo i første etasje nå, så det er kort vei dit)
21. august 2004 For en uke! Jeg har jobbet kveldsskift hele denne uka - med unntak av fredag som er fri når man har kveldsuke, og jeg har funnet ut at selv om jeg kan sove lenge denne uka, så hater jeg det fordi jeg mister resten av dagen. Jeg drar jo på jobb samtidlig som ting begynner å skje ("høhøhø - Begynner på jobb samtidlig som "Home and Away" begynner på TV du" sa Tomte. Skaff deg et liv, Tomte! Hehe) og kommer hjem igjen til en mørklagt bydel hvor alle sover. Så det eneste jeg får til å gjøre i løpet av denne uka er å sove og gå på jobb. Riktignok fikk jeg en telefon på onsdag, jeg skal nå forflyttes fra marsipanhelvetet og ned i første til mokkabønnene og kremtoppene. På fast basis! Grunnen er at jeg gjorde så god jobb da jeg var der tre dager i forrige uke, så nå var jeg ønsket dit. Da kommer jeg også en periode bare til å jobbe dagskift. Ok, det er dårligere betalt, men jeg får i det minste tatt igjen den tegningen jeg går glipp av kveldsuka.
I løpet av denne uka har jeg gjort mye rart - eller egentlig ikke. Mandag var jeg tilbake i marsipanhelvetet og lagde grønne marsipanjuletrær som senere skulle i juleposen til Nidar. Middag denne dagen var pølse med tapetklister. Eller potetmos sto det vel på menyen. Første gang jeg er misfornøyd med maten der oppe. Tirsdag var jeg i samme etasje men på en helt annen maskin, og lagde 5-pk marsipanpølse med sjokolade. Visstnok den minst moderniserte avdelingen på hele Nidar - og det tror jeg på for maken til slitsomt arbeid. Julemarsipan etter oppskrift fra 1915 - javisst. Men det deilige på tirsdag var da vi ble ferdige med å rydde opp etter marsipanpølsene og hadde akkurat gjort det klart til det neste produktet som skulle lages, så jeg dem komme - langt oppe på det kjempelange samlebåndet. Det var ikke marsipanpølser slik det hadde vært hele den dagen mens jeg hadde stått der. Det var smash! Hørte et englekor som sang "halleluja!" da de passerte meg og jeg kunne stjele en neve av fersk smash. Namnam! Og det smaker ti ganger bedre enn de man kjøper i butikken. Sto der og gomlet i et kvarter, da var klokken 23:30 og jeg skulle stemple ut og gå hjem. Onsdag var jeg å finne på prepack igjen. Pakke sammen esker med juleposer, 5-pk marsipanpølser og et svært pappuslespill som senere skal bli hyllene som dere kan plukke ned marsipan fra allerede i oktober måned *grrrrr*. Nye arr er nå å finne på overarmene mine, men denne gangen gikk det faktisk hardest utover fingrene mine. Au! Torsdag var jeg tilbake der jeg startet for to uker siden, nemlig på de 15 grams grisene som havner i juleposen til slutt, og tilbake hos min venn hottentotten Hoa. Denne gangen var det enda bedre. Vi var tre stykker på maskinen den kvelden. Hoa - og to vikarer, jeg fra Manpower og Yngve fra Kelly. Ingen av oss skjønte mer enn 10% av det Hoa sa, og vi var ofte usikre på hva vi skulle gjøre. Jeg visste litt siden jeg hadde vært på maskinen før, men likevel. Og hold dere fast: Hoa skjønte ikke hva jeg sa heller! Stilte jo ofte spørsmål som åpnet med et spørreord av typen hva, hvordan osv. Og det skal jo være plent umulig å svare "ja" på dem, skal det ikke? Vel, Hoa gjorde det hele tiden. Takk for at dere gjør det enkelt for meg, Nidar.
Fredag skulle jeg ha fri. Men neida, Nidar tok fra meg fridagen min for å ordne et kurs for alle vikarer og sesongarbeidere. Så fra klokka 8:00 til 16:00 var jeg å finne på Royal Garden og gjorde ingenting. Men vi fikk i det minste overtidsbetaling for ingentinget siden det var fridagen min, og til lunsj fikk vi servert røktsvinekam. Så egentlig ser jeg ingen grunn til å sutre.
Man sier at når man får utbetalt sin første lønning skal man belønne seg selv. Vel, den første lønningen kommer først om en uke, men jeg har allerede belønnet meg selv. For en uke siden var jeg i byen og møtte Martin, og da støtet jeg på en softcoverutgave av alle Bonebøkene samlet i ett. Så jeg kjøpte denne for 399 siden jeg likevel har tenkt å samle opp alt på nytt (det kommer jo ikke flere bøker på norsk så). Uvitende var jeg om at dette var en utgave som det ikke kommer til å bli laget mer av senere, den kom ut i et begrenset opplag akkurat nå og that's it.
Man kommer ikke unna cd-kjøp heller. Gjorde min største bestilling på cdon nylig. 11 cd-er! Riktignok er fem av dem Christian Heglund sine - han bestiller gjennom meg siden han ikke har fylt 18 ennå, men det er rett rundt hjørnet. Fire av mine cd-er har kommet, Christian har fått tre. Så fire nye cd-er er på vei hit snart. Men de jeg har bestilt og fått er:
Om det er noen som har problemer med å identifisere dem så kan jeg fortelle at det er snakk om Thin Lizzy "Jailbreak" (1976), Thy Majestie "Echoes of War EP" (2003), Yes - "Fragile" (1972) og Yes - "Relayer" (1974). Har bare hørt skikkelig på Echoes of War og Relayer. Relayer har jeg hatt tilgjengelig på LP i flere år, Echoes of War varer jo i litt over et kvarter bare. Har hørt halve Jailbreak og gleder meg skikkelig til å høre på Fragile. Relayer får rødfarge automatisk, mens Echoes of War må jeg si litt om.
Jeg synes utgivelsen Thy Majestie - "Echoes of War" blir krampeaktig. Ok, det er fire gode spor, men likevel. Tittelsporet er hentet fra albumet "Hastings 1066" og er kanskje et av de beste sporene derifra. De tre andre er låter hentet fra limited editions av albumene "Hastings 1066" (2002) og "The Lasting Power" (2000). Det er gode spor hver for seg, men det virker likevel krampeaktig. Da er det ikke bedre at jeg vet hvorfor denne plata kom ut. Thy Majestie hadde en kontrakt med Scarlet Records. Rett før den gikk ut måtte selskapet selvsagt koke sammen noe for å prøve å få noen siste kroner ut av dette bandet, og i og med at de bare har gitt ut to album er ikke noe "Best of.."-album en god løsning. Så da gir de ut denne EP-en. Synes dette er en tafatt utgivelse, og kan ikke gi den rødfarge selv om jeg digger Thy Majestie.
Jepp... da venter jeg på to utgivelser. Håper de kommer snart:
Deep Purple - "Singles a's and b's" og Jethro Tull - "Minstrel in the Gallery".
14. august 2004 Sånn - lørdag morgen og jeg er litt mer våken. Skulle egentlig si litt mer om mitt opphold hos besteforeldrene mine, men har ikke så mye å si kom jeg på. Bare at min farmor er gal. Jeg sto opp klokken halv seks hver morgen, og gikk i dusjen. Da jeg kom opp på kjøkkenet sto det mat på bordet og farmor kom med kaffe. Hver morgen. Utrolig snilt - men skulle farmor sove? Så var det å hive seg på sykkelen og komme seg på jobb. Og noen timer senere, klokka tre for å være nøyaktig, syklet jeg mot Lade igjen, dusjet og fikk middag. Det eneste jeg har småirritert meg over er at besteforeldrene mine er alt for glad i kos - altså, de som kjenner meg vet at jeg trenger å koble ut omverden av og til og være alene. Hjemme bruker jeg da å stikke inn på rommet mitt. På Lade var det ingen mulighet for det. Jeg kunne sitte ved tegnepulten på det som en gang var pappas soverom, og plutselig høre en stemme rope: "Arne! Nå er det kaffe!". Nytter ikke å være alene der. Men ok, det går bra for en uke. Det er forøvrig ingen tvil lenger om at min farfar begynner å få Alzheimer. De dagene jeg har bodd der har han gjort så mye rart, at jeg til slutt ikke klarte å le engang. Trist for jeg digger farfaren min.
Hjemme igjen torsdag kveld. Ny varmtvannstank har vi fått (eller... fått og fått). Så nå trenger jeg ikke rømme med det første. Vel, kanskje av andre årsaker. Kom meg hjem klokka halv åtte, og oppdaget at det var møte i Trondheimstegnerne. Det var det ingen som hadde varslet meg om. Tomte har tatt på seg skylden for dette, og vil få en tegnestift på stolen når han minst venter det.
I går var jeg på Skatval! I Nord-Trøndelag! Nærmere bestemt Steinvikholmen. Måtte jo få med meg Midnattsoperaen - Olav Engelbrektson. Mektig bra opera med handling lagt til middelalderen. Ventet egentlig bare på at Luca Turilli skulle komme med fuzzgitaren ;-) Egentlig ikke mye å si om dette, annet enn at det var veldig stemningsfullt og absolutt verdt pengene. Og i motsetning til spelet på Stiklestad fikk jeg faktisk med meg hva som ble sagt og sunget - selv om det var på nynorsk :-p
12. august 2004 Liten stemningsrapport i og med at jeg har flyttet hjem igjen. Først vil jeg avkrefte noen myter. Nei jeg hater ikke jobben min, og i hvert fall ikke så mye at jeg har prøvd å ta selvmord. Kuttene på overarmene mine stammer fra tirsdag da jeg jobbet på prepack-avdelingen og oppdaget hvor lett det er å kutte seg opp på store pappesker. Men jobben på Nidar er ok den. Noe kjedelig, javisst, men jeg får betalt for det og er stort sett omgitt av trivelige folk. Unntaket må være de gamle kjerringene som har vært der i 30 år og synes vi nykomlingene jobber for tregt. Og greit nok, marsipanavdelingen er i følge de som jobber der fast verste avdelingen på hele bygget. Der er det veldig hektisk - og dermed er det ikke rart at jeg klagde veldig etter første dag.
Sprek har jeg også blitt siden vi snakket sist. Jeg har syklet til jobb hver dag. Eller dag og dag, jeg forlot huset til besteforeldrene mine klokken 6 hver morgen. Stuptrøtt. Men våknet i det minste på turen. Spennende å se hvordan det går i morgen tidlig når jeg skal ta buss.
I og med at det er sent og jeg skal opp tidlig i morgen venter jeg med detaljert beskrivelse av hvordan det har gått hos de gamle på Lade. Annet enn at det har vært litt hardt å leve uten datamaskin i fire-fem dager, og nesten uten TV like lenge (de har en gammel modell som holder på å skru seg av og på når det passer den)
8. august 2004 Ehe... er det ikke typisk? I samme vaset som at hetebølgen kommer inn over Trøndelagen (meteorologene har uttalt at til nå har vi bare hatt fint vær - hetebølgen er på vei) - og i samme vaset som at jeg har fått jobb hvor de er veldig nøye på god hygiene, ja så blir det noe tull med vannrørene i familien Byes residens på Vikåsen, så nå er vannet koblet ut. Undertegnede er dessverre nødt til å vaske seg grundig før han drar på jobb, og er så svett etter jobb at da tar han jammen en dusj da også - så derfor feiger jeg ut. Jeg flytter! Allerede i kveld! Jeg flytter hjem til farmor og farfar på Lade i stedet. Fordelene er at da har jeg tilgang på dusj, samt at det er ekstremt kortere vei til jobben. Ulempene er noen de også - men først og fremst at de ikke har tilgang på Internet, nei de har ikke data en gang. Så jeg flytter nok hjem igjen når vannproblemene er rettet.
Men så lenge jeg er der er eneste mulighet å nå meg på telefon. Mobiltelefon. Sikkert også hustelefon hvis du har nummeret til besteforeldrene mine (og bare prøv å finn Rolf Bye i Trondheim du - det er fem stykker nemlig. Fem forskjellige). Men de av dere som jeg tror trenger å nå meg har vel nummeret mitt. Hvis ikke kjenner dere noen som har det. Tomte har det :-p
Har de siste dagene gjort et illustrasjonsoppdrag for et hefte som skal gis ut sørpå - i et lavt opplag. Fikk betalt i dag. 1200 kroner for 11 illustrasjoner. (Jeg ba om 100 kroner pr illustrasjon). Yiiiihaaaa. Skal legge ut noen av dem senere når jeg har funnet ut hvordan den endelige utformingen på illustrasjonssiden skal bli. Mer info om heftet kommer også senere.
Men da... borte så lenge rørleggerne ønsker det. Vi snakkes.
6. august 2004 Ryggen er bedre - den er bare vond med ujevne mellomrom. Men i dag orker jeg heller ikke tenke på det - har nemlig fri fra jobben! Jeg har jo jobbet kveldskift denne uka, men siden produksjonen stopper i tretiden fredager er det liten vits for meg å dra på jobb fredag kveld, er det ikke? Derfor har jeg fått fri.
Ble litt bedre etter hvert, da jeg kom meg bort fra marsipanhelvetet i tredje og flyttet meg ned i andre etasje. De tre siste dagene har jeg jobbet med å pakke blåbærsjokolade i sånn hvite bokser som du ser på butikken i smågodtavdelingen, og to dager inne på vaskeriet med å gjøre ren formene til sjokoladeproduksjonen. Begge deler var greit siden ble litt mer system over det enn det var oppe i marsipanhelvetet, særlig i det øyeblikket jeg fikk ansvaret for maskinene. Første dag på jobben... jadda. Jeg vil forresten ikke høre et ord til med sutring om varme, Tomte. Tenk deg, det er 30 grader utenfor. Jeg er plassert inne på vaskeriet. Vi får ikke lov å åpne vinduet av hygieniske årsaker (bakterier, insekter, flodhester og andre smittebærere kan jo komme inn), og maskinene står der og brummer og blir varme. Du kan trygt legge til 10 grader til. Etter to minutter der inne er jeg så klissvåt av svette at klærne mine ligger så godt som klistret til kroppen.
Klærne ja... liker ikke klærne på Nidar heller. Av hygieniske årsaker skifter vi arbeidstøy hver dag, og det henter vi i skapene utenfor garderobene. Det er hvite klær, for at det skal være lett å se om det er blitt skittent. Men det er ikke alltid lett å finne sin egen størrelse der. Så det har hendt at Arne kommer der med svære hvite posete bukser. Yo, mothafuckas, it's brotha Arne, tha biggest niggah of 'em all. Ikke liker jeg verneskoene vi må ha på også. De dreper føttene mine.
Siste irritasjonsmoment. Hvorfor ble jeg første dag plassert i tredje, presentert for en masse folk som jeg ville ha kontakt med fremover, få utlevert et skap - også bli flyttet ned i andre? Jeg flyr noe hele tiden mellom andre og tredje for å hente og legge tilbake ting i skapet mitt for vi har ikke lov til å ha med noe inn på produksjonen. Men jeg har i det minste veiledere jeg skjønner hva sier nede i andre. Vietnameseren Hoa (en ekte hottentott i følge Torbjørn Egners "Visen om vesle Hoa") var sikkert trivelig han, hvis jeg bare hadde skjønt hva han sa. Foretrekker faktisk å ha en grinete person som snakker rent til veileder fremfor en smilende person jeg ikke skjønner hva sier. Jeg skal jo klare å utføre jobben også.
...men de fleste som jobber på Nidar og som jeg har vært i prat med de siste dagene har vært trivelige. Og maten på kantina er både billig og god. Og i går kom avdelingslederen springende inn i vaskeriet. Hun hadde nemlig mottatt CV-ene fra Manpower. "Hvorfor har du ikke sagt at du er tegneserietegner og at du har vært i Pondus?" ropte hun for å overdøve maskinene. Svaret mitt er fordi jeg har valgt å holde en lav profil, jeg ser ingen vits i å gå og skryte av sånt. De to gamlingene som jobbet på vaskeriet samtidlig med meg i går ble da litt smånervøse for at jeg skulle begynne å karikere dem i serien min. Slapp av - liten sjanse for det. Men henge dem ut i bloggen, det kan jeg vel? :-p
Over til noe ganske annet. Musikk. Jeg har jo nevnt tidligere at jeg blir kvalm av tafatte forsøk på å sette musikk i bås. Oratory sin "Neo-Classic Epic Melodic Power Metal" var jo et stjerneeksempel på dette, frem til jeg i dag fant et tysk metalband. Orden Ogan. De spiller "Medieval Irish Folk Melodic Bombastic Metal" nemlig! SPAR MEG!!!! Men det hjelper på at Orden Ogan viste seg å være et bra band. Kanskje jeg kjøper noe av dem hvis jeg kommer over det. Men det blir en stund til. En svær pakke med cd-er er på vei hit, og etter det har jeg tenkt å ikke kjøpe musikk på en stund, med unntak av Rhapsodys nye album som vi egentlig ble lovt mot slutten av 2003.
3. august 2004 *au* - våknet opp i morges med vond rygg. Kroppen min er vandt med å sitte ved et skrivebord, ikke drive å bære stor kasser osv. Men må man så må man.
Jeg har altså fått møkkajobb nummer 1 og en ny rekord i å bli fortest lei av julemarsipan - 2 måneder før den selges i butikkene. Det verste er at jeg ikke har spist noe engang! I går sto jeg lenge ved samlebåndet. Samlet sammen små marsipangriser og grønne marsipantrær (begge skal i den juleposen etter hvert), lagt dem i små kasser og sendt dem videre til pakkeavdelingen. Men for å si det sånn likte jeg best å stå ved samlebåndet, siden da fikk jeg en slags rytme inn i kroppen, selv om det ble drittkjedelig i lengden. Men de byttet jo oppgaver med ujevne mellomrom og jeg likte ikke noe særlig å få ansvaret for å forsyne maskinene med marsipan. Det ble for mange ting å huske på, samt mye venting mellom slagene. Nei, håper bare jeg får en av de andre jobbene jeg har søkt på. Jeg er forøvrig innkalt til jobbintervju om to uker :) Weeeeheee
Føler også at jeg er med i en sitcom når jeg er på jobb. En av veilederne mine i starten er en vietnameser og... jeg er den eneste der som ikke skjønner hva han sier. Alle andre gjør det uten problemer, jeg skjønner bare 10% av det.
...blir nok lite tegning i dag i hvertfall. Orker ikke, pluss at jeg må tidligere på jobb i dag. Møtegreier. Kjedelig.
30. juli 2004 Siden jeg begynte med å søke jobb etter at jeg var ferdig med videregående er det en setning som har gått igjen hos pappa: "Du må være flinkere til å lete etter jobbene. Spør mer rundt. De kommer ikke på døra di og spør om du vil jobbe for dem". I to år har jeg drevet og sendt rundt søknader. Det har ikke ført til noen ting. I går kom naboen min som jobber i Manpower på døra her og spurte om jeg ville jobbe på Nidar. Har bare en kommentar til pappa: "BWAHAHAHAHAAHAHA!"
Så, mandag klokken 15:00 begynner jeg som operatør (ja, stillingen heter det). Skal ha kveldskift den første uka. Det er en vikariatstilling som varer i to måneder. Hvis ikke jeg faktisk får en av de andre jobbene jeg har søkt på, og som jeg har mer lyst på.
De som bor i umiddelbar nærhet av meg kan bare spare seg å spørre. Jeg kommer ikke til å ta med noe godteri hjem til dere. Det fikk jeg nemlig streng beskjed om i dag at ble regnet som tyveri. Derimot får jeg lov å spise så mye jeg vil mens jeg er der. Men det går jeg nok kraftig lei av etter den første timen tipper jeg. Litt synd at de har begynt produksjonen av julemarsipanen nå. Jeg har jo et korstog mot juleprodukter før desember fordi man ikke skal være lei av det når jula kommer. Nå skal jeg bli lei av det før det kommer i butikken???
Illustrasjonssiden er oppegående, men føler seg fortsatt litt uvel. Jeg er ikke helt fornøyd med utformingen, så vi får se hva jeg finner på.
Våkne mennesker vil vel også se at topp 10-listen min er borte borte borte. Det er flere av cd-ene jeg har kjøpt det siste halvåret sin feil. Plutselig fant jeg ut at jeg hadde bare 20 cd-er som ikke bare fortjener en plass på lista, men også førsteplassen! Det er rett og slett ikke mulig lenger å si hva som er favoritten min. Dermed er det like greit å bare fjerne hele lista.
29. juli 2004 Først vil jeg gratulere Olaf med dagen. 22 år. I november, da jeg rundet 20, skrev han til meg at det førte med seg et ansvar å ha et 2-tall først i alderen sin. Vel, hvordan føles det å ha et 2-tall bak også? Enda mer ansvarlig nå?
Egentlig litt trøtt. Klokken er 08:30 på morgenen - og hvis du tror at jeg er tidlig oppe kan jeg fortelle at jeg er sent i seng. Jeg har nemlig besøkt Christian igjen, og vært der hele natten igjennom sammen med Espen Sivertsen og Jørn. Espen dro riktignok tidlig siden han skulle på jobb. Når man er der har man ikke vett til å gå hjem å legge seg selv om man plutselig finner ut at man skal sende sms til Mess-TV og spørre om det er vanlig at tunga blir ruglete når man slikker bikkja (og han homoen i studio sa at det visste han ikke siden han ikke hadde prøvd, men han frarådet oss å prøve også. Æsj), og når Christian på slaget klokka 6 utbryter "Jeg har sittet på armen min - det føles ganske rart. Jeg har faktisk ikke følelse i armen. Kuuult!". Jørn forsvant fra festen klokka halv 7 denne gangen, og da ble Christian og jeg alene igjen og ble sittende å se på teletubbies. Jepp, fortsatt ikke vett nok til å gå hjem og legge seg. Men nå er jeg hjemme. Sitter på dataen fordi jeg fikk den syke ideen å scanne inn den nye Holger og Hagbart-historien på 3 sider som blir å finne i neste Slagg. Og da passet det vel å oppdatere bloggen også?
Over til designet. Jeg har fått den gledelige rapporten om at denne siden ser like bra (eller dårlig ut) i de fleste nettlesere. Siri sendte til og med en beskjed om at det så like dårlig ut i Safari som i Internet Explorer. Dårlig fordi hun mener trepanel er dritharry ;) Men poenget er at siden funker i Safari, og det var den nettleseren jeg hadde mest problemer med å få sidene mine til å vises best i før. Eneste meldingen om problemer kom fra Espen (ikke den samme som var på festen). Han sendte meg en screenshot med beskjed om hvordan siden ser ut i Mozilla Firefox, og vel hele banneret på toppen manglet og Holger og Hagbart-banneret på forsiden var borte, ellers så det fint ut. Men det ble ille likevel når banneret ble borte. Irritert ble jeg siden jeg nå hadde laget en side jeg var godt fornøyd med, og så kommer Espen og ødelegger alt med den der Mozilla-tingen... hei, vent litt. Er det ikke Mozilla Olaf bruker for tiden? Han skryter jo noe uhemmet av sidene her. Så viser det seg at feilen ligger hos Espen. Han har lagt til et mungoprogram som fjerner alle bilder med "banner" i filnavnet. Men selvsagt er jo det min feil. (De nerdeinnstilningene dine begynner å gå litt vel langt nå, Espen). Konklusjon: med mindre du har gjort noe dumt med nettleseren din og føkket den opp, så skal denne siden se bra ut i de fleste nettlesere.
26. juli 2004 Etter å ha hatt det samme designet siden 26. november 2002, altså 1 år og 8 måneder - det er en stund det - så fant jeg ut at jeg ville forandre på siden. Her er versjon 7.0 av siden min. Hvorfor jeg byttet design? Av samme grunn som jeg har byttet design tidligere. Noe ved det forrige designet irriterte meg. Forrige gang var det min bruk av frames som satte begrensninger for meg, og derfor lagde jeg et nytt design uten bruk av frames. Jeg hadde da et design jeg var veldig godt fornøyd med og så heller ingen grunn til å bytte - før jeg i mai begynte å bruke Opera som nettleser... vel, versjon 6.0 lå ute i 1 år og 8 måneder, og det slår versjon 5.0s 6 måneder langt ned i støvlene. Får håpe jeg ikke finner noe å irritere meg over ved dette designet så fort.
Men hvorfor skulle jeg egentlig det? La gå, den er laget i FrontPage, jeg kan jo ikke annet. Men likevel er det ikke kvalitet det står på her. Jeg har kun brukt det fineste tømmer fra Amazonas til å bygge den. Kjøpte det billig av en burgerbonde nedi der. Det er sikkert så stort og flott at jeg må ha eget domene til denne siden etter hvert, men orker ikke tanken på å ha flere domener å betale for akkurat nå - da utvider jeg heller holgeroghagbart.com og plasserer siden i en undermappe der. Men... dersom dere mener det er noe galt med denne siden så er det i såfall snekkerne som Aetat sendte som er problemet.
Hvor var jeg... åja. Veldig mye på sidene er byttet ut, så det lønner seg å ta seg en rundtur på de fleste sidene og titte, ja det kan faktisk også være lurt å trykke på knappen for "mail" for å få med seg alt. Jeg har for eksempel lagt ut en ny tegning av Tomte og meg på tegneseriesiden, og det fordi den gamle var for dårlig i forhold til en tegning av Olaf som jeg har hatt liggende en stund og som jeg nå også har lagt ut. Mer kommer riktignok. Illustrasjonssiden er pinlig tom, men det kommer da noe der også etter hvert. Har jo allerede noe å putte inn der. Dersom dere finner noe et eller annet sted på denne siden, noe dere mener er feil eller ser helt jævlig ut - send en mail snarest. Hvis det er noe som kun ser forkastelig ut i din nettleser, send en screenshot. Jeg har ikke så mange selv. Egentlig burde jeg være litt arrogant og si som det metallbandet som skrev "Best viewed in Safari - couldn't care less if you are on a PC", bare snudd litt om på formen. Den ser helt klart best ut i IE - tror jeg. Men den ser bra ut i Opera også fra der jeg sitter, og det var det som var planen med siden. Men si i fra likevel. Jeg er ikke så arrogant som sånne mac-folk. *host*
23. juli 2004 Jeg liker ikke når Hanne har overnattingsbesøk over lengre tid. Særlig ikke når vedkommende er enebarn og vant til å få viljen sin hjemme - og mamma og pappa er på hytta. Da opplever jeg det rene anarki her, og blir så sjokkert over oppførselen hennes til tider at jeg klarer ikke å reagere med å fortelle at slikt gjør man bare ikke her. Vi er flere i dette huset. Hanne er for snill til å si i fra. Derfor var det digg å få Tomte på besøk i dag, sånn at besøket ble litt stille siden hun ikke kjenner Tomte og derfor ikke tør å gjøre så mye ut av seg. Takk for at du gadd å komme, Tomte. Nå var det like før jeg ble erklært skyldig for mord her. (Dagens utbrudd)
Med Tomte på besøk fant jeg plutselig ut at jeg skulle lage middag. Ikke bare en hvilken som helst middag, men noe skikkelig. Det som har vært livretten min siden slutten av ungdomskolen: Tortellini au Formaggio - med pappas egen oppskrift på saus. Jeg forklarte Tomte underveis i matlagingen (med et utrolig dårlig forsøk på å etterligne Lom-dialekt så klart) hvor enkelt det egentlig er. Vi ble enige i løpet av middagen om at jeg skal legge ut oppskriften her.
Det å koke tortellini er ikke så vanskelig. Kok opp to liter vann, tilsett litt salt og olje etter behag, og sleng en pakke med fersk tortellini oppi det kokende vannet. Åtte til ti minutter senere er det ferdig (Dette kan vel alle?). Sausen derimot er litt vanskeligere, men veldig lett den også. Du tar en pakke smårettsbacon (ca. 250 g, men mengdene er ikke så farlig i denne oppskriften) og bruner dette i stekepannen. Når det er gjort heller du en sånn der liten kartong med matfløte over og lar det varme seg litt før du deler opp en pakke blåskimmelost (f eks Royal Blue som jeg brukte i dag) og sprer bitene rundt i stekepanna. Når osten har smeltet kan du om ønskelig legge til litt stangselleri, men det droppet vi i dag (siden de ikke har stangselleri på den lokale Bunnprisbutikken, men Bad Taste på DVD hadde de, ikke sant Tomte?). På under et kvarter har man en utsøkt saus. Serveres gjerne med hvitløksbrød ved siden av, men det hadde jeg ikke.
Tomte var litt skeptisk først, men var enig med meg i at dette var utrolig godt. Jeg er bare glad til for at jeg klarte å lage noe på kjøkkenet uten å ha en oppskrift foran meg ;)
17. juli 2004 Først vil jeg gratulere Pål Tore og resten av gutta i The Rooph med tittelen "Ukens Urørt" på NRK Urørt. Gratulerer, det fortjente dere virkelig.
Videre vil jeg fortelle at det går fremover med prosjektene jeg skulle jobbe med i sommer. Designet til en av de hjemmesidene jeg jobbet med er ferdig, og er overlevert til eieren. Link får komme senere. Holger og Hagbart-historien "Fool of Rock" som skal åpne neste solohefte (jeg venner meg nok aldri til den tittelen) blir etter planen ferdig i løpet av natten og skal kopieres på mandag. Tre av fire sider er ferdig tusjet, den siste er rammene og teksten ferdig, men mangler å tusje figurene. Det fikser jeg i løpet av kvelden nå. Det går fremover :)
13. juli 2004 Det var visst ikke bare Tomte sin dag på lørdag likevel. Min lillesøster fikk Zelda "Collector's Edition" til Gamecube i posten. Spillet som bare selges sammen med en ny Gamecube her til lands - men Hanne har kjøpt det på qxl - til 300 kroner! Men hun reiste jo til Oslo på torsdag så hun har ikke fått nyte det. Selv fikk jeg to cd-er: Blind Guardian - "Nightfall in Middle-Earth" og Symphony X - "The Divine Wings of Tragedy". Ingen anmeldelse på noen av dem - bare at de var styggbra begge to. Anbefales. Her er coverene.
For å feire Tomtes bursdag som var på lørdag inviterte jeg ham, min fetter Einar og min agent Martin hit i går kveld. Jeg bestilte et par pizzaer fra Romantica Pizzeria nede på Ranheim her - stedet som her i lokalområdet er kjent for sin gode pizza, men også for sitt trege pizzabud. Når noen her oppe bestiller pizza på Romantica, bruker de å sitte og følge med ut vinduet og se på at pizzabudet kjører en lang runde rundt huset, ringer på til et par naboer, før de endelig finner frem dit pizzaen skal. Det bruker å være underholdningen som følger med. Men i går kom de to pizzaene jeg hadde bestilt ganske fort. Jeg ble imponert. Kanskje pizzabudet har lest Holger og Hagbart og er redd for at jeg skal henge ham ut gjennom Holgers jobb som pizzabud? Alle var enige om at pizzaene smakte fortreffelig også. Vi fikk også sett Pompel og Pilt på DVD. Jeg og Einar satt og skrattlo - Tomte og Martin holdt på duppe av flere ganger. Må være et Bye-fenomen det der med å like absurde ting.
Så var det slutt på friheten. Jeg har hatt huset for meg selv siden torsdag morgen. I kveld er de gamle og Hanne hjemme fra Oslo igjen. Slutt på å spille høy musikk på stua, slutt med å tegne på stua mens TV-en står på. Slutt på å spise middag klokka tre om natta. I det hele tatt slutt på alt som er gøy :-p Men jeg har vært produktiv mens de har vært borte. Jeg har tegnet en del på de nye Holger og Hagbart-historiene, sendt avgårde noen spørsmål til Hannover og Jioti Parcharidis i Human Fortress (skal skrive intervju med ham for Rimfrost nemlig), jobbet med tre forskjellige hjemmesider - nytt design til denne samt at jeg hjelper to andre med design - ikke programmeringsbiten for den kan jeg ikke, men designbiten. Har vært en bra langhelg/kortuke dette.
10. juli 2004 Heh - hadde det vært Olaf som hadde oppdatert her nå så hadde det stått 9. juli her siden jeg ikke har lagt meg ennå. Bare en tanke som slo meg. Tror det egentlig er på tide å legge seg når man skriver sånt. Neida, klokka har så vidt passert ett og jeg sitter oppe og jobber.
Tomte er også snill - han hjelper meg med å finne bidrag til serien "Rare sms'er som har tikket inn på Arne Byes telefon". Rett etter midnatt (altså når det nettopp var blitt 10. juli, Olaf) vibrerte mobilen min nede i venstre bukselomme. Tomte sendte melding. "Gratulerer med dagen, Arnemann. 22 år og like sprek" ...øh, ja. Tomte, du er nøyaktig 1 år og fire måneder for tidlig ute. Jeg blir 22 år den 10. november 2005. Jeg har ikke blitt 21 enda! Men etter det jeg husker så er det jo du Tomte som er 22 år i dag. Sånn var det det hang sammen ja. Gratulerer med dagen, Tomtemann. 22 år og like sprek. Du får utlevert gaven når du kommer hit på mandag ;)
5. juli 2004 Det var ikke måte på hvor mye fyrverkeri som gikk i lufta i Athen i går kveld etter at Hellas hadde vunnet EM. Kommentatoren på TV sa noe sånt som "Det var da veldig til optimisme i Hellas siden de hadde kjøpt inn så mye fyrverkeri i forkant av kampen" ingen trodde jo at de skulle vinne. Arne Bye sa: "Nå må de kjøpe inn nytt fyrverkeri til åpningsermonien i OL i Athen". Gratulerer, Hellas! Dette hadde jeg aldri trodd på forhånd - men jeg begynt å holde med Hellas i kvartfinalen (samtidlig som Danmark ble slått ut) siden jeg tross alt er nettkompis med Human Fortress' vokalist - og jeg er sikker på at jeg hørte Jioti Parcharidis skrike helt fra Hannover da Hellas' mål kom. Men nå lurer jeg på en ting. Med all den festingen og feiringen det kommer til å bli i Hellas nå... hvordan i gamperæva skal de klare å ferdigstille olympiastadion i Athen nå? De ligger jo allerede solid på etterskudd!
Jeg har fått den nye EP-en til Rhapsody i postkassa nå. "The Dark Secret". Jeg har egentlig ingen anmeldelse - den venter jeg med til albumet "Symphony of Enchanted Lands Part 2" kommer. Eneste jeg vil si er at jeg ikke skjønner noe av den bæsjen om at Rhapsody har funnet opp en ny sjanger kalt "Film Score Metal". Dette er akkurat det Rhapsody som jeg hører på "Legendary Tales" fra 1997. Litt mer orkester kanskje, men ellers heller liten forskjell. Dermed er det liten tvil om at "The Dark Secret" får en rødaktig farge i cd-samlingen. DVD-en som fulgte med har jeg ikke sett ennå. Vanskelig å komme til DVD-spilleren siden Hanne har begynt å se filmer i rykk og napp. "Ikke bruk DVD-spilleren nå! Jeg holder på med den! Tar du ut DVD-en min må jeg lete opp hvor jeg var sist, og det orker jeg ikke". Hanne bruker en uke på en film som var 1 time og 45 minutter.
Einar er slem. Jeg besøkte ham på Ugla for to dager siden. Vi snakket om musikk. Vi snakket om cdon.com og at de har salg på Blind Guardian-cd'er. Jeg sier at jeg prøver å spare penger, men har sett at de selger dem for bare 79 kroner nå. Einar sier han har bestilt "Nightfall in Middle Earth". Den har jeg siklet på lenge - dobbelalbum til enkel pris, og nå også på tilbud. Da jeg kom hjem var det første jeg gjorde å bestille den, og i det samme jeg var i gang bestilte jeg også Symphony X - "The Divine Wings of Tragedy". Dumme Einar. Lure meg på den måten.
På tide å rydde opp litt på linkesiden. Jeg har fjernet hele to stykker fra vennelisten! Ikke fordi jeg ikke har dem som venner lenger, men fordi jeg ble bedt om det siden sidene ikke oppdateres lenger. Er dere interessert i å vite hvem det var kan dere undersøke saken selv. Men jeg har lagt til nye folk som jeg tør påstå er mine venner. Så det så.
28. juli 2004 Stor musikkoppdatering i dag. Burde kanskje nevne at jeg har avsluttet ekteskapet med Internet Explorer etter at jeg klarte å entre spraychatten med Netscape i går, og da orker jeg ikke IE mer. Sånn er det, hadet bra og alt sånn, men over til musikken.
Først: lurer på om jeg skal begynne å kalle meg selv låtskriver. På et tidspunkt for to dager siden jeg heller burde ha sittet og tegnet dukket det opp noe som kunne minne om en melodi oppe i hodet mitt. Det var en egentlig en sykt bra melodi, noe som kunne passet som refrenget i en knallhard metal battle hymn-sak i stil med Blind Guardian, Hammerfall eller Manowar. Så da ble det så jeg plugget i gitaren og begynte å leke meg litt. Nå skulle jeg lage en tøff metal-låt. Jeg fant til slutt et riff jeg likte ganske godt. Men det passet heller dårlig sammen med refrenget. Ergo har jeg nå begynt å skrive på to forskjellige låter. Send over platekontrakten i dag! Vel vel... tviler sterkt på at jeg kommer til å gjøre noe ut av dette.
Mer metal. Rhapsody har i et års tid nå skrytt over at de har med selveste Christopher Lee på neste album. De har også snakket om at de har gått bort fra den stilen som er deres varemerke, Symphonic Epic Metal, og laget en ny sjanger som de kaller Film Score Metal. Den er visstnok mer filmmusikklignende enn før. Da tenkte jeg øyeblikkelig på lillebror Thy Majestie som hele tiden har hatt problemer med å slå igjennom fordi de ligner for mye på Rhapsody, men de har alltid hatt sin egen stil siden de klart har vært mer filmmusikkinspirert. Så om Rhapsody blir enda mer lik Thy Majestie nå, synes jeg synd på stakkarene fra Palermo som må leve i skyggen av Turilli & co. Nå har Rhapsody lagt ut en musikkvideo på hjemmesidene sine. "Unholy Warcry" heter den. ...og vel, dette er nøyaktig det Rhapsody jeg kjenner. Det er den typen musikk de har spilt siden debutalbumet "Legendary Tales" i 1997. Men det mest gledelige med musikkvideoen er at gitarist Luca Turilli har fjernet hockeysveisen ;-) EP-en "The Dark Secret" slippes i dag. Jeg har bestilt en limited edition av den med bonus-dvd, og den slippes om to dager. EP-en inneholder 6 spor, og 5 av dem kommer ikke på det nye albumet "Symphony of Enchanted Lands Part 2" som slippes denne høsten. Vel, noen av sporene kommer i en annen versjon på albumet. Uansett, gå til Rhapsodys hjemmeside for å se videoen. (Må ha Quicktime).
Liker du ikke metal, men norsk country må du følge med. I statene er det route 66 som gjelder. I Setesdal er det riksveg nummer 9. 9 uttales forresten "nei". I flere lørdagsnetter jeg har sittet oppe og tegnet og hatt på Danseband Jukeboks i bakgrunnen (ja? Alternativet er Mess-TV!!! og metalskivene mine vekker bare huset) så har jeg irritert meg over dialekten til Åsmund Åmli. Eller, mest fascinert. Se musikkvideoen til "Påskerally på riksveg nummer 9" med Åsmund Åmli Band. (På eget ansvar). Æsj, nå har jeg gitt hele Norge inntrykk av at jeg sitter oppe natt til søndag og ser dansebandmusikk. Jaja, la dem tro det. Det finnes de som tror at jeg synes Hotel Cæsar er kvalitetsunderholdning også. Så feil kan man altså ta.
PLATEANMELDELSER!!!!! Denne gangen er det Colosseum II - "Strange New Flesh", Heavenly - "Dust to Dust" og Elvenking - "Wyrd". Vi starter øverst på lista.
Som Holger sier i den historien som etter planen skal åpne det neste Holger og Hagbart-heftet: "Gary Moore, Neil Murray og Don Airey i samme band. Det bare må bli bra". De ordene fra Holgers munn fikk meg til å bestille plata på nettet. Jeg hadde hørt noen sampler på nettet, og forventet meg et progrock-album. Og det var det jeg fikk, samtidlig som at jeg ikke fikk det. Det er seks spor på dette albumet, og det er vel bare første sporet "The Dark Side of the Moog" og siste spor "Winds" som er typisk progrock. Kanskje til en viss grad også "Gemini and Leo", selv om den er litt mer i funky blues-kategorien. "Down to you" er en bluesaktig pop-låt, og "Secret Places" er en typisk rocka blueslåt i Gary Moore-stil. Alt i alt: hva slags sjanger er dette albumet? Men det betyr heller lite at det er mye forskjellig her. Så lenge jeg liker det. Og det gjør jeg, jeg liker alle låtene her, men aller best "The Dark Side of the Moog" hvor Don Airey (nå Deep Purple-medlem) virkelig forteller oss hvordan en moog/synth skal behandles, parallelt med Gary Moores hylende gitar. Takk for anbefalingen, Holger. Nå skal jeg anbefale den videre. Men hva synes Hagbart om plata?
Nei det kom jo som en bombe...
Franskmennene prøver å dra en Rhapsody? For det er det dette er enda et band som prøver å kopiere Rhapsodys stil. Ok, jeg liker det jeg hører, og ved første gangs lytting mente jeg dette var et av de beste albumene i 2004. Det er sannsynligvis et konseptalbum. Har ikke tatt meg tid til å studere tekstene skikkelig, men i og med at første låt heter "Ashes to Ashes..." og siste spor heter "...Dust to Dust" så tør jeg ikke tro noe annet. Det er full fres fra begynnelse til slutt, og jeg liker hver enkelt låt her. For jeg liker heavy gitarer, jeg liker dramatiske tekster, jeg liker fet koring. Men det jeg ikke liker er dobbel trommepedal. Kan man ikke like godt få inn en trommemaskin og erstatte trommisen? Så er man en mindre i bandet å krangle med også. En annen ting som spiller inn her er at det i alt er 13 låter. 13 låter med full fres. På spor nummer 10 roper Arne Bye "Fy faen! Nok nå! Nok nå!" og fomler etter fjernstyringen til stereoanlegget for å skru av. Men hvis jeg spiller fra spor nummer 8 og frem til slutt så går det bra. Jeg liker alle sporene, men ikke spill alt i et. Da blir man drittlei før det er over, og sånn skal det ikke være. Man skal godt kunne høre alt i et jafs. Og derfor kan jeg ikke anbefale denne plata, selv om det er et bra album. Varier låtene litt til neste gang så man ikke går lei, ok? Favorittlåt: "Lust for Life"
"Stand before the newborn kind!"
Slik åpner spor to "Pathfinders". Synes det er en god beskrivelse av bandet. Det er en sound som jeg ikke har hørt hos noen andre tidligere og de klarer å gripe meg fra begynnelse til slutt. Da er det ikke snakk om å bare like sangene, men også bli helt med. Albumet åpner med "Loser's ball" - en låt som er 100% i irsk folkemusikktradisjon. Ingen elektriske instrumenter, og stemmen til innlånte Pauline Tacey er bare nydelig. Resten av låtene varierer. Felles for dem alle er vel at de er tydelig inspirert av irsk folkemusikk, men noen er hardere enn andre, dette er tross alt et metalalbum. Liker godt at bandet siden forrige album har fått et nytt medlem (hvis du ikke regner med at vokalist Damnagoras på forrige album har sluttet og blitt erstattet av Kleid) - nemlig fiolinist Elyghen. Fiolinspillet hans gjør at låtene får en ekstra god spiss. En annen ting jeg liker er at flere av låtene går over i dur og får meg i godt humør! Det gjør godt når jeg har så mange metalplater hvor stemningen er bare depressiv fra begynnelse til slutt. DETTE er et av de beste albumene i 2004. Kjøp gjerne to eksemplarer slik jeg gjorde du også! Det er bra nok. (Tror også Olaf "Sammen med dæ" Solstrand kunne satt pris på dette albumet). Favorittlåter: "The Silk Dilemma" og "Moonchariot".
23. juni 2004 Hadde jeg ikke oppdatert i dag så hadde jeg angret på det resten av livet. Nå skjer det ting her. Andre ting enn at Einar Bye er 19 år i dag og at det er 6 år siden Norge slo Brasil 2-1 i Marseille.
En ny episode av dramaserien "Familien Heglund er ikke metallere" *plystrer kjenningsmelodien til "Forviklingar"* I går, samme dag som far Heglund kom hjem med ny bil (grrr... og du kaller deg metaller, Christian?) dukket arbeidstilsynet opp på døren deres, sannsynligvis fordi de hadde lest her på siden min om polakkene. For polakkene oppholdt seg ulovlig i landet nemlig, og plutselig bodde det ikke polakker i sokkelen deres lenger. De forsvant så fort at de fikk ikke betalt for jobben de hadde gjort engang. Egentlig var de ikke fra Polen heller, de var fra Saturns måne Enceladus eller noe sånt, for folkene fra arbeidstilsynet så ut som de var dratt rett ut fra "Men In Black" i følge Christian.
...neste uke kommer det en gjeng hyggelige etiopiere og flytter inn hos familien Heglund. Framhald neste veke. *kjenningsmelodien til "Forviklingar" igjen*
Ellers har Tomte og jeg besøkt den årlige martna'n. De tre dagene hvor innvandrerne står og selger søppel. I år kjøpte jeg en Blind Guardian-t-skjorte (falsk selvsagt), og litt godterier. Ikke mer, ikke mindre. Brukte også mindre tid på martna'n i år, enn hva jeg bruker å gjøre. Dermed klarte jeg å komme fra det med både livet og pengene i behold. Jippi.
Jeg har en god stund nå gått rundt og sagt ordtaket "På en dag uten reklame - har ikke postbilen kjørt forbi ennå". Stolt over å ha funnet på det. For det er sånn. Har man ikke fått noe reklame, så har ikke postbilen kjørt forbi. Selv om han kjører med åpen bakluke, så mister han aldri noe reklame den postmannen. Nå har jeg kommet med et nytt ordtak: "Du vet det er sommer når Mess-TV sendes i reprise"... og ja, det har skjedd. Natt til tirsdag! Jeg trodde ikke det var mulig.
Nå skal det tegnes her, så jeg får ut soloheftet mitt. Snakkes!
21. juni 2004 Bare så det er sagt. Jeg klarte å kvitte meg med mitt andre eksemplar av "Wyrd" (også dette var en limited edition med to bonusspor) - Kort tid etter at jeg la ut forrige nyhetsoppdatering fikk jeg en mail fra Herr Christian Heglund som ville kjøpe det av meg. Og det fikk han. Problem solved.
Blitt lite tegneserietegning i helga - dessverre. Lørdag morgen ble Hanne og jeg fraktet til hytta på Markabygda for å feire min mors 39-årsdag som egentlig var 1. juni, men som ble utsatt fordi bursdagsbarnet hadde eksamen. Så da ble det grilling med hele slekta der oppe i pissregnet, og da ble jeg å finne oppe i andre etasje med Nintendo'en som jeg hadde tatt med hjemmefra. Hytteliv ja. Mamma og Pappa ble igjen på hytta, mens Hanne og jeg ble fraktet hjem igjen av tanta mi.
Jeg rakk knapt nok å komme hjem igjen før jeg dro ut - for å feste sammen med Christian og Harmfull (Jørn) fra Post Mortem ...og noen til. Og det ble et kapittel for seg selv. Christian skal liksom være vokalist i et metalband han. Metallere er som regel fra arbeiderklassen, og bruker musikken for å provosere og få ut aggresjon når livet går litt i mot. Vel vel, Far Heglund driver en elektrobutikk han. Christian bor i et palass, og i sokkelen deres bor det akkurat nå to polakker som far Heglund har innleid for å male huset. To polakker som ikke snakker norsk eller engelsk. Bare polsk og tysk. Etter å ha sett "Resident Evil" på hjemmekinoanlegget til familien Heglund (grrr... stikk i strid med metal-tradisjonen) og Arne Bye var ferdig med å fortelle polakk-vitser (Vet dere hvordan man ser at en bil er polsk? - Du ser det po lakken :-p ) gikk vi ned i den delen av sokkelen hvor Christian bor, og det var tid for KARAOKE!!!!!! Eller plage polakker som vi også kalte det. Sure utgaver av "Bohemian Rhapsody" og "A Hard Day's Night". Stemmebåndet trengte en pause rundt midnatt, men etter to timer var vi i gang igjen. Rundt klokka fire passerte en polakk vinduet utenfor stua til Christian. Han smilte til oss og viste oss tommelen. Skummelt. Polakker har dårlig musikksmak hvis de liker Arne Bye og Christian Heglund-duetter. Vi ble begge sendt hjem fra Idol etter første runde for faen! På dette tidspunktet forlot Jørn festen (i den grad det var en fest siden det bare var oss tre på slutten) og Christian og jeg var alene igjen. Så da ble det TV-titting, og småprat. Selv om jeg hadde vært våken siden åttetiden lørdag morgen så fantes jeg ikke trøtt, og siden Christian heller ikke gjorde det så jeg ingen grunn til å gå hjem. Men da Teletubbies dukket opp på skjermen, og vi lå langflate og lo oss i hjel av alt det som Teletubbiene fant på, ja da innså jeg at det kanskje var på tide å gå hjem og legge seg likevel. Så jeg var hjemme litt før åtte, akkurat tidsnok til å slå av vekkerklokka som jeg hadde glemt å skru av. Jeg følte meg fortsatt ikke trøtt, men la meg likevel under dyna... og plutselig våknet jeg. Klokka var litt over 2 på ettermiddagen. Jeg var visst trøtt likevel.
Så var det bare å informere om at jeg er imponert over TV-programmet til TV2. Greit nok, jeg har sett mye TV2 i det siste (FOTBALL-EM!!!! JAAAAA!), men nå skraper de bunnen her. Vel, gamle Alwyn Crawshaw er tilbake med akvarellkurset sitt sånn som han har gjort hver sommer siden 1997. Jippi! Men han etterfølges av tre episoder av den australske dramaserien "På Bølgelengde" - på rad!!! Tre episoder på rad! Repriser! Ille ille... men de som liker australske dramaserier har enda mer i vente. For når det er unnagjort kommer det jammen tre episoder av den australske dramaserien "Home & Away" på rad. Repriser det også. Vi går en spennende sommer i møte. Jeg kommer i det minste ikke til å bli lurt bort fra tegnebordet for å se TV så alt for mye. Bra er det, fotball-EM har tatt for mye oppmerksomhet fra meg.
Jeg har også fått høre at det faktisk er folk som leser plateanmeldelsene mine og baserer platekjøpene sine på det! Det er skummelt det, da er det nesten så jeg ikke tør å anmelde lenger for å "ta feil" av en plate. Men ok, jeg gjør det for min egen del, så de som kjøper noe på grunnlag av mine anmeldelser - gjør det på eget ansvar. Jeg har ingen anmeldelser på de tre siste platene klare ennå, men det kommer. Stol på det...
17. juni 2004 Bare en ting å si om den saken:
Nemlig - Posten Norge klarte ikke imponere meg. Elvenking - "Wyrd" kom ikke for fire dager siden. Ergo brukte de fire dager på å levere en liten pakke. Jeg begynte å skjønne hvorfor da jeg i går observerte postbilen utenfor huset, bakluka var åpen som vanlig (noen som lurer på hvorfor posten aldri kommer frem på Vikåsen siden postbilen kjører rundt med åpen bakluke?) - men nå hadde han liksågodt satt seg ned for å lese avisen (Malvikbladet) samt spise eple. Jeg satt i vinduet og så lenge på ham - han satt i bilen, rett ved siden av postkassestativet. Han hadde visst glemt at han skulle på jobb. Og der satt jeg og ventet på at en pakke skulle komme. Da han endelig var ferdig la han avisen oppi postkassen til naboene i nummer 331 - hadde jeg vært dem hadde jeg klagd på at de hadde fått en brukt avis, og dermed hatt krav på reduksjon i prisen - nei forresten, Malvikbladet er gratis på onsdager. Men pakken min kom da, og i går kunne jeg endelig nyte Elvenking - "Wyrd" på stereoanlegget. Beste album så langt i år - hvis du ikke regner med Aina. Anmeldelse kommer...
Men vi er ikke ferdig med "Wyrd" ennå. For jeg har nemlig to eksemplarer av den. På tirsdag kveld (to dager siden ditt grauthue) fikk jeg nemlig en sms fra Apocalyptic Empire om at cd-en min var kommet og de beklaget den lange leveringstiden, noe som skyldtes problemer etter eierskifte. Ok, jeg skal ned og hente cd-en min jeg. Noen kan vente seg å få den i bursdagsgave (Nei, ikke du Tomte. Jeg har lært såpass at man bare kjøper ting du har på ønskelista til deg). Men det er ikke den verste gaven å få - snarere tvert i mot. Lurer på om Apocalyptic Empire også har tenkt å gi meg en "limited edition" med to bonusspor slik cdon.com gjorde?
Noen som husker at jeg for en tid siden fikk tilbud om å bli Post Mortems nye gitarist? Jeg har funnet hjemmesiden til bandet! Ser at Christian har tatt til vettet og lagt fra seg gitaren og holder seg nå bare til å synge... eller, nei jeg vet ikke hvorvidt han er god til noen av delene. Derimot ser jeg at han har oppført Elvenking som et av sine favorittband, og stolt kan jeg da markedsføre at jeg presenterte ham for bandet for litt over en måned siden da han var innom her. Post Mortem trenger forresten trommis og bassist. Bassist bør være en smal sak å skaffe, det er nok av gitarister der ute som har omskolert seg fordi gitar ble for vanskelig, men trommis er det alle band sliter med å finne her i Trondheim, og de trommisene jeg vet om spiller gjerne i tre-fire forskjellige band allerede.
Tror forresten jeg skal starte mitt eget band igjen. Vi skal ikke spille episk metal, men etisk metal. Nemlig. Margrethe Munthe med masse fuzz-gitar og dobbel trommepedal. Det kan bli tøft. "Nei nei, gutt. Dette må bli slutt!" Tomte, blir du med som vokalist? (Blir ikke mye "clean vocals" da men...)
13. juni 2004 Dette er skummelt. Så skummelt at jeg et lite øyeblikk vurderte å farge akkurat denne ruta svart for å vise stemningen hos meg akkurat nå. Har du lest nyhetene for 11. juni her inne? Ok, da kan du fortsette. For i går var nemlig den jentungen tilbake på trappa for å spørre om jeg kom ut. Hvem eff er den ungen? Dette begynner å skremme meg så mye at jeg er villig til å sette penger på at neste gang jeg ser henne blir klokka to om natta, rett etter at jeg har gått en liten tur på badet for å slå lens og i mens jeg vasker hendene etterpå (jada, hygienisk så det svir) så ser jeg henne bak meg i speilet... gjerne samtidlig med at lynet slår ned og strømmen går. Så hvis jeg plutselig forsvinner, så er det fordi jeg faktisk har blitt med ut for å leke... og aldri kommet tilbake igjen. *skummel musikk*
Så noe som ikke er så skummelt som resten, men det hører til i darkwave-sjangeren. Trollmåne forlag har nå annonsert på sine nettsider at tegneserien jeg tegnet på oppdrag for Blackmore's Night for snart et år siden (ja, for tenk at jeg tegnet den i august. Ikke min feil at BN fikk den opp på nettet først i april), vil bli å finne i neste nummer av tegneseriebladet Lykantropi. Jeg har ikke tenkt å avkrefte ryktene, snarere tvert i mot har jeg tenkt å bekrefte dem. Jeg har gitt Trollmåne forlag tillatelse til å trykke serien. Så da blir det visst en slags debut hos Trollmåne også i løpet av sommeren/høsten da. Ikke vent det skal bli en vane...
9. juni 2004 I går i totiden var jeg hjemme igjen. Og det sier jeg: det blir lenge til neste gang jeg tar med meg mormor på tur - i hvert fall alene! Dette var slitsomt. Ellers har jeg hatt en fin tur, og tenker på å kanskje ta meg en ny tur til min onkel og tante i Stavanger senere. Helt alene denne gangen. Jeg kom jo til å tenke på at dette var mitt femte besøk hos dem (over en tiårsperiode) og jeg har alltid vært der samtidlig med min mormor. Greit nok det, men det hindrer meg fra å gjøre det jeg har lyst til siden jeg må passe på at hun ikke bekymrer seg for meg - man er jo strengt tatt i en by hvor hun ikke er kjent, og hvordan skal lille Arne klare seg på egenhånd da? (Skjønt - hvem var det som sørget for at vi fant frem til riktig gate og slikt da vi skulle på flyet?).
Den andre cd-en var det blodferske albumet til franske Heavenly. "Dust to Dust" heter det. Jeg hører på det i skrivende stund, og det er en god kandidat til "beste album 2004". Men siden vi er i juni er det vel litt tidlig å avgjøre dette. Som vanlig kommer anmeldelsene senere.
3. juni 2004 This is it... i morgen tidlig tar jeg med meg min gamle mormor ombord på et fly til Stavanger. Så får vi se hvor mye voksen mann jeg har blitt - jeg teller jo 20 år nå... og seks måneder og 24 dager. Men jeg kommer til å holde meg skjult på Sola utenfor Stavanger frem til tirsdag ettermiddag (haha - vi har kommet lenger enn amerikanerne i romfart. De var kanskje først på månen, men nordmennene var først ute med bosetning på Sola). Vet ikke hvor tilgjengelig jeg kommer til å være i denne perioden. Mulig jeg tar en mailsjekk i løpet av helga, men det vet jeg ikke.
Jeg lurer på om jeg skal lage en serie om rare opplevelser jeg har hatt med telefonen min... for jeg har opplevd mye rart sammen med den. Som et eksempel har vi vår gode venn Tomte... en natt for noen måneder siden våknet jeg i totiden av at telefonen vibrerte. Det var en tekstmelding. Fra Tomte. I den sto det "Du har rett. Gary Moore sin versjon av Over the hills and far away er best" ... jahaja, slikt sender man melding om klokka to om natta. Jeg fikk forøvrig en forklaring på hvorfor Tomte sendte den, og hvorfor akkurat da. Men det har jeg ikke tenkt å nevne, for da virker det plutselig fornuftig og det kan vi ikke ha noe av :-p
OG... For litt over en uke siden satt jeg og klikket på datamaskinen. Klokka var rundt 11 på formiddagen. Det begynte å ringe nedi lomma mi. Vanligvis når det ringer på dette tidspunktet er det Olaf som ringer. Derfor ble jeg overrasket da det sto "Einar" på displayet. "Fetteren min bruker da aldri å ringe? Han sender bare rare tekstmeldinger uten mening når han spiller fotball og har glemt å skru på tastelåsen på telefonen" tenkte jeg og tok telefonen. Så kom samtalen:
A: Hallo, ka du vil? E: Hallo ja... A: Hei? E: Du, æ sitt i historietimen på skolen no... A: Jaha? E: Ja... Når vart Tyholt-tårnet bygd?
Hmmm... vet ikke om min fetter Einar har gjort seg fortjent til den røde lua han sprang rundt i sentrum med nå i mai når han ikke vet at Tyholt-tårnet ble påbegynt i 1983 og sto ferdig i 1984. Men det er jo så... jeg vet det bare fordi jeg bodde på Tyholt mellom 1984 og 1990. (Ok, var ikke store kroppen i 1984, men jeg har blitt fortalt at vi brukte å stå i vinduet i leiligheten i Lillebergveien og se på byggingen av tårnet).
Men da... bortevekkski til tirsdag. Og om noen kan ta opp "Danseband Jukeboks" på NRK2 natt til søndag på video til meg ville jeg blitt veldig glad. Jeg er ikke hjemme så jeg får sett det.
30. mai 2004 Apocalyptic Empire er ikke lenger hva det en gang var... eller... den gang Apocalyptic Empire het "Morty Black off the record". Det tok ikke lang tid fra butikken byttet eier til servicen nådde et bunnivå. Må innrømme jeg er skuffet. 3. mai var jeg innom butikken og bestilte Elvenking - "Wyrd", en plate jeg har ventet på siden jeg hørte deres debutalbum "Heathenreel" rett før jul. Albumet ble sluppet 14. april, og jeg har ennå ikke fått noen beskjed om at de har fått det inn. Og cdon.com har leveringstid på 3 - 5 arbeidsdager, hvilket betyr at hadde jeg bestilt albumet der hadde jeg hatt det for lengst. Min venn Andrew i Michigan bestilte "Wyrd" fra en europeisk online cd-butikk og fikk albumet etter bare noen dager. (Hadde han skullet vente til det kom til USA hadde han måttet vente til juli, for først da er slippdatoen for USA). Dette er for dårlig! Men jeg skal nedover til byen om to dager for å kopiere opp en historie som er oppkalt etter en Hamsun-roman, og da kan jeg i samme slengen stikke nesen innom Apocalyptic Empire og spørre hvorfor de ikke har fått inn albumet, og om de har det, hvorfor er ikke jeg informert?
Om to dager er det igjen noenlunde levelig for oss ikke-røykere på utesteder. Nå mangler vi bare at de fjerner den elendige musikken og sender hjem irriterende fulle folk, så kanskje jeg kan begynne å bevege meg littegrann på utesteder jeg også. Men det er min minste bekymring for hva som skjer 1. juni. Couldn't care less, for jeg er jo aldri ute på byen. Det som derimot bryr meg er at min mor begynner nedtellingen til 40 år når hun om to dager blir 39. Men skal dagen feires? Neida, mamma er for opptatt med å lese til eksamen.
Neste helg skal jeg teste hvor voksen jeg er. Glem Indiana Jones, James Bond, John Bambo og de der - her kommer en ekte helt. Arne Bye skal fly til Stavanger og besøke slekta! Alene? Nå nei, hadde jeg flydd alene hadde det blitt lett match. Nei, jeg skal ta med meg min skrullete 80 år gamle mormor, og da blir det spennende. Egentlig skulle vi fly med Norwegian siden min onkel (han som bor i Stavanger for å være sikker) er medeier der og jeg dermed kunne fått noen rabatter, men etter en kjapp titt på Internett fant jeg ut at det ikke gikk noen direkteruter mellom Trondheim og Stavanger. Vi måtte ha tatt fly til Gardermoen, ventet der i to timer for å så ta fly til Stavanger. Og to timer med venting på en flyplass sammen med mormor er mer enn hva selv jeg kan tåle. SAS Braathens it is. (Resten av familien min da? De feiger ut. Pappa påstår at han skal jobbe, Mamma babler noe om eksamen, og det samme gjør søstra mi) - avreise er fredag morgen.
24. mai 2004 Og da skal vi ha plateanmeldelser... det tok sin tid, men det var vanskelige plater å anmelde.
Dargaard - "Rise and Fall" Det er ikke lenge siden jeg kjøpte deres forrige album "The Dissolution of Eternity". Anmeldelsen min da var at jeg irriterte meg grønn, rosa og alle andre mulige farger over at de bruker synth til å etterligne andre instrumenter. Det gjør meg gal! Det er tilfelle her også. Ikke et eneste strykeinstrument eller blåseinstrument er med "men skitt au, vi har da noe som ligner, er ikke det bra nok?" NEI! Særlig vondt er det de stedene de prøver å etterligne en trompet. Det gjør vondt. Låtene er fortsatt en smule ensformige, og det tar derfor lang tid å bli varm på denne skiva. Albumet har vel bare to eller tre låter med melodier som setter seg i øret - resten har du glemt i det øyeblikket du skrur av anlegget. Men på tross av dette så oppfyller skiva sin misjon - å skape en plate med en mørk stemning og uttrykke følelser. Det har de klart til de grader. Derfor klarer ikke de tingene jeg irriterer meg over å ødelegge for at også denne utgivelsen får sin rødfarge i cd-samlingen. Likevel begynner jeg å se meg om etter noe annet som jeg kan slappe av til, for Dargaard blir litt ensformig i lengden. Musikktips anyone? Dargaard skal forresten være überglad for at jeg ikke bruker å ta med bonusspor i evalueringen. Bonussporet som du finner på den limted edition digipak-tingen er nemlig ubeskrivelig irriterende. Masse rare klirrelyder - det føles som å stå i en smie hvor det går litt tregt for seg. Hadde dere ikke noe bedre å tilby til de som ville ofre 20 kroner ekstra? Uansett, mine favorittspor er tittelsporet "Rise and Fall" (Til Tomte og alle andre som har Rhapsody - "Rain of a Thousand Flames" kan jeg fortelle at deler av "Rise and Fall" minner om "Deadly Omen" fra den nevnte Rhapsody-plata - uten at det høres ut som plagiering). "Ancestors of Stone" er også en god kandidat til favorittspor. Har jeg noe å presentere som dere kan få høre på da? Jepp, her er spor nummer to: "Bearer of the Flame"
Dreamaker - "Human Device" Den som prøvde å innbilde meg at dette var episk metal bør gå og gjemme seg, for det er bare bløff. Dette finnes ikke episk. Ok, det er power metal, men det gjør det ikke mer episk av den grunn. På et spor, "Nightmares Factory" er det faktisk ganske progressivt - så progressivt at at jeg ristet på hodet og sa "herregudrun" da jeg hørte den første gang, men det ble bedre. Tingen med "Human Device" er at album vitner om gode musikere og gode låtskrivere, men det er ingen store fremtidige klassikere på albumet, materialet er jevnt over ganske middels, dessverre. Den åpner med en kort, men spennende instrumental, og avslutter tilsvarende. Men det er heller lite i mellom som er direkte spennende. Greit nok, jeg fant meg selv gå og nynne på første verset på "Killing" her om dagen, men hva hjelper det? Låta åpner bra den, men så dabber det av og blir alt for standard. Jeg har virkelig lyst til å gi denne plata rødfarge siden jeg er fan av de Dark Moor-albumene hvor Elisa C. Martin, Albert Maroto og Jorge Sáez er med (jepp, det er de som har startet Dreamaker), men det går bare ikke. Det er for lite spennende. Bruk pengene på noe bedre, og gjør som meg: håp på at deres neste album blir bra. Favorittspor? Skal jeg velge noen må det bli "Killing", "Nightmares Factory" og "Welcome to my Hell". Klikk på dem for å høre sampler.
Hvis det er noen der ute som kaller seg Holger og Hagbart-fans, så bør de ta en titt på Holger og Hagbart-saiten. Jeg har lagt ut litt ny info der om kommende utgivelser.
19. mai 2004
Jeg har oppdaget en sak: det er de små meningsløse tingene som gjør livet verdt å leve. Merkelig nok. I en tid hvor absolutt alt jeg gjør på død og liv skal ha en mening, så er det utrolig digg å bare plutselig få et innfall som sier at "nå skal jeg gjøre noe meningsløst!". Det mister riktignok sjarmen sin hvis man går og planlegger å gjøre noe meningsløst, det må komme spontant skal det ha noen effekt. Så i går, mens jeg sto og tømte oppvaskmaskinen fikk jeg et slikt innfall - og to minutter senere kunne jeg spille "Smoke on the water" på eggdeleren. ...se ikke bort i fra at Holger Hoggstabbmoen gjør det samme i en stripe i nær fremtid. Jeg har tross alt også latt ham få spille "Mary had a little lamb" på telefon, og det var noe jeg var svært stolt over å kunne da jeg var 12 år.
Holger påvirker meg også. I går mottok jeg nemlig merkelig nok musikktips fra ham! Jeg jobber nå med manuset til den storyen som skal åpne mitt neste solohefte, og der skryter Holger uhemmet av Colosseum IIs debutalbum "Strange New Flesh" fra 1976. I går snublet jeg over noen mp3-sampler fra dette albumet, og Holger har absolutt rett - det er styggbra. Det som er litt synd er at den eneste nettbutikken (hvor jeg kan betale med giro vel å merke - ser jeg ut som en som har kredittkort?) hvor jeg kan kjøpe dette albumet er konkurs. Akkurat nå kan jeg ikke kjøpe det. Må spare på kronene. De rekker vel å legges ned før jeg føler jeg har råd til å handle mer musikk.
Men det søringene ikke helt har fått med seg er at uten Trøndelag så vil store deler av Norgeshistorien bli borte borte borte siden Trondheim lenge (under vikingtiden og tidlig middelalder) var Norges hovedstad. Mesteparten av det som skjedde i landet på den tiden skjedde her, så jeg tror jeg gjør dere en tjeneste når jeg ikke gjør noe som helst for å få disse planene realisert.
Jeg har for mye fritid...
15. mai 2004 Så var det en av de dagene igjen. En av de dagene hvor hele TV-kvelden er satt av til en tre-fire timers lang hodepine av en sangkonkurranse, hvor mesteparten av bidragene i beste fall er like forutsigbare som en helg på hytta på Markabygda. Mamma har selvsagt okkupert TV-en på stua for å se denne sinnslidelsen, og da Mamma skrudde over på NRK tidligere i kveld, sa Pappa noe sånt som "jaja - jeg kan gå og legge meg jeg..." med en slags synes-synd-på-seg-selv-tone i stemmen (og han gikk og la seg også). Selv har jeg nå vært oppe på rommet i noen timer og hatt en førstegangs lytting til et par cd-er som ramlet ned i postkassa i dag (skal komme tilbake til dem) og sittet litt i kjellerstua og trykket på datamaskinen. Snart skal jeg opp på rommet igjen og ta en Pink Panther-maraton med videospilleren fordi jeg ikke fikk leie video i år heller... egentlig burde jeg tegne litt i og med at jeg har havnet etter skjema med Holger og Hagbart-stripene, men det skyldes sykdom, og jeg har ennå ikke blitt helt frisk *host host*. Men jeg har manus klare i hodet, så jeg kommer til å klare å ta igjen forspranget straks jeg er helbredet.
Hva har jeg kjøpt nå da? Jo et par 2004-utgivelser. Østerriksk middelalderinspirert electronica (måtte ha noe rolig igjen), og spansk episk metal (som viste seg å være litt progressiv også). Men som vanlig lar jeg være med anmeldelsen til jeg har hørt dem et par ganger.
Dargaard - "Rise and Fall" er den første, og Dreamaker - "Human Device" er den andre. De som har fulgt med på disse sidene har vel lagt merke til min interesse for spanske Dark Moor? Vel, da de ble splittet i to i fjor, og den ene halvparten fortsatte med Dark Moor, stiftet den andre halvparten bandet Dreamaker - og nei, det mangler ingen "m" i stavemåten deres.
13. mai 2004 I løpet av de to siste dagene har det visst skjedd nok til at jeg kan ta en liten oppdatering igjen.
Våren 2002 opprettet Tomte og jeg noe vi kalte "platerunden vår". Vi startet hos Platekompaniet i Munkegata/Thomas Angells Gate, fortsatte mot Free Record Shop lenger borte i Thomas Angells Gate/Jomfrugata, så spaserte vi videre bortover Thomas Angells Gate til vi kom til Nordre, da svingte vi oppover til vi kom til Hysj! Hysj!, deretter tok vi turen til Rockin som lå vegg i vegg, før vi fortsatte opp til toppen av Nordre, svingte til høyre bortover Kongens Gate, gikk bort til torget og avsluttet runden på Trondheim Torg og Hysj Hysj!. En fin runde. Det ble litt forandringer underveis i og med at Hysj! Hysj! gikk konk sommeren 2002, men butikken på torget holdt seg i hvert fall et år etter at kjeden stengte (solgte restene til Free Record Shop), og høsten 2002 åpnet Musikkverket i de gamle lokalene til Hysj! Hysj! i Nordre. Samme høst åpnet en annen cd-butikk, Morty Black off the record nederst i Jomfrugata, så vi utvidet platerunden ved å svinge nedover jomfrugata etter å ha besøkt Free Record Shop, og gikk opp den samme veien igjen etterpå, og bort Thomas Angells Gate til Nordre. Hvorfor jeg sier dette? Fordi nå, to år etter har det skjedd forandringer...
- La oss starte hos Platekompaniet i Munkegata/Thomas Angells Gate. De pusser opp, og skal utvide butikken sånn at den nå blir over to plan slik de gjør i Oslo. Håper de får like god metal-avdeling her i Trondheim. Ble rent imponert over den i Oslo. Men i mellomtiden holder Platekompaniet til øverst i Jomfrugata, helt motsatt ende fra Morty Black off the record.
- Så videre til Free Record Shop. Der orker jeg ikke gå lenger, for det virker nesten som om de driver opphørssalg. For fire år siden var dette en av mine favorittbutikker. Jeg fant alltid musikken jeg lette etter her. Nå har de ikke metal-avdeling en gang, de har en haug cd-er stablet hulter til bulter.
- Så ned Jomfrugata til det som det siste året har vært den butikken hvor jeg har kjøpt 90% av musikken min, Morty Black off the record. Morty har fortalt meg i en mail at han har solgt butikken til Kenneth Tiller (for oss som vanker der, han lyshåra fyren :-p ) fordi han ikke hadde tid til å stå der selv. Så Morty Black off the record er historie, men butikken skal fortsatt være der, bare i en ny drakt. Vi får se...
- Så over til butikkene i Nordre. Hysj! Hysj! ble som sagt lagt ned, og Musikkverket åpnet i lokalene deres. Høh - de har ingenting, men de har i det minste alfabetisert ingenting-et sitt. Først i hyllene står det "A" - så er det tre hyller hvor det er nesten tomt, bare ti cd-er kanskje, før de begynner på "B" og det er tilsvarende der. Hva med å presse det sammen slik at det ser ut som at de faktisk har cd-er i butikken? Plassbesparende er det også. Denne butikken besøker jeg bare når jeg har tid jeg må slå i hjel. Og det er ikke ofte.
- Rockin som lå vegg i vegg med Hysj! Hysj! i gamle dager. Det var den butikken som i mange år var det samme som Morty Black off the record, jeg kjøpte 90% av musikken min der, kanskje med unntak av det året jeg la igjen mest penger hos Free Record Shop siden de til enhver tid hadde alt av Rainbow. Men i februar 2003 fikk jeg høre om rabattkort-løsningen deres. Noe de ga til faste kunder, og vel... jeg hadde vært fast kunde der siden '95 eller '96 så jeg spurte om det der var noe nytt "nei, det har vi hatt i flere år". Er det sånn man behandler faste kunder? Nei, den dagen var det slutt på at jeg besøkte den butikken, og begynte også å spre denne historien og oppfordre alle til å besøke Morty Black off the record i stedet. Åtte måneder senere, i desember 2003, stengte de dørene. Nå finnes de ikke mer.
- Så går vi til Torget, hvor Hysj! Hysj! holdt til før... der har Free Record Shop åpnet en ny butikk. Men butikken er nesten tom. Vel, de har fylt opp de hyllene de har, men det er ytterst få av dem. Og det står veldig lite jeg interesserer meg for der, så dit går jeg bare når jeg først er på torget.
Så alt i alt - av platerunden som Tomte og jeg opprettet for to år siden er det bare to butikker jeg fortsatt besøker jevnlig - og Morty Black off the record finnes ikke lenger, det er blitt en ny butikk. Vi får se om jeg er like fornøyd med servicen der nå som den blir drevet av andre. Me får sjå.
Over på noe annet. Min far. Han er en underlig fyr, for det er ikke mange år siden han uttalte ting som "å kjøre taxi er det samme som å prostituere seg" samt "asiatiske biler kjøper man bare ikke. Audi og Volkswagen er tingen". Det er fire år siden han begynte som taxisjåfør, og i lengre tid har det vært snakk om å bytte ut vår krokanfargede VW Passat (den var opprinnelig hvit, men du vet... rust og sånt... *host*). I går var han og hentet nybilen (nybruktbilen): en Subaru. Nå synes jeg han begynner å bli slapp her. Man skal holde på prinsippene sine. Men i dag skal jeg ikke mobbe ham for mye, for i dag er det nemlig 44 år siden den fredagen (og det er den 13.) min far kom til verden på Sunndalsøra, Møre og Romsdal Fylke. Gratulerer og sånt. Av meg har han forlengst fått Mike Oldfield - "Tubular Bells III" i gave. Den har han lett etter i årevis, mens jeg skaffet den på under en uke. Hvordan? Jo man må kutte ut et annet prinsipp, nemlig å handle på INTERNETT! Hahaha.
...ble en lang oppdatering dette.
11. mai 2004 Noen som har noen forslag om hva jeg kan oppdatere nyhetssidene mine med?
24. april 2004 Det har gått tre uker siden cd-hylla mi begynte å skrike litt mindre siden jeg tross alt hadde skaffet noe annet enn episk metall. Og hva skjer? Nå er den tilbake til det gamle siden Arne Bye har anskaffet seg det andre albumet til belgiske Magic Kingdom.
På coveret er det et fint klistremerke hvor det står at dette er "Symphonic Power Speed Metal". Jeg hater slike slappe forsøk på å prøve å sette musikk i bås. Coveret taler likevel for seg - dette er metal av den typen hvor tekstene enten har et historisk innhold eller noe fantasy-inspirert, og de har selvsagt med et par strykeinstrumenter og noen horn, men derifra til å kalle det "symphonic metal" synes jeg det er langt igjen. Innholdet er jevnt over veldig bra. Her er det ikke den irske folkemusikken som har inspirert mest, slik det er hos band som Rhapsody, Blind Guardian og Human Fortress, men her det mer Østens mystikk som skinner igjennom - det virker særlig inspirert av indisk musikk, og enkelte ganger også egyptisk. Særlig på sporet "Barabas".
Det burde vel være en selvfølge, at når albumet avsluttes med et 15 minutter langt spor, et spor hvor de bruker fire andre vokalister i tillegg til bandets "faste vokalist" og kaller det en "mini metal opera", så skryter Arne Bye det opp i skyene. Men det gjør han ikke. Tittelsporet som avslutter skiva er utrolig rotete, og to av vokalistene som er der er slett ikke vokalister i mine ører. De lager hese lyder - jepp, det er black metal-vokalister. Sist jeg sjekket så sang vokalister. Disse gjør ikke det, de lager hese lyder i èn tone hele veien, og da er det ikke en melodi, da er det en lyd. Vel, jeg kan ofte gå med på å høre på slike "vokalister" jeg - men ikke når det er så mye av det, og flere ganger jeg ikke klarer å finne noe som kan minne om en melodi fra de andre musikerne heller samtidlig som liksom-vokalistene holder på. Det gir meg lyst til å slå av, men så kommer det noe som jeg absolutt elsker med de operastemmene og orkesteret. Så denne låta er utrolig ujevn. Den havner midt på treet siden den inneholder partier jeg elsker, men også partier jeg misliker intenst. Merkelig nok havner den på riktig side av streken.
Så - anbefaler jeg albumet? JA! Det gjør jeg. De resterende ni sporene er nemlig ikke ujevne, de er slik jeg liker det og slik jeg vil metal skal være. Favorittsporet mitt er nok spor nummer fem "Barabas". Men vil dere høre noe... så har jeg bare "Child of the Nile" å tilby. Trykk her for å høre. Selv om dette egentlig ikke er det mest representative for hva resten av skiva inneholder, så kan jeg garantere at liker du denne, liker du resten også - kanskje med unntak av tittelsporet.
Russefrakk nummer to er også ferdigtegnet (drager er populære dyr) og også denne gang fikk jeg 20 kroner ekstra. 480 var en lur pris å gi. Men nå må jeg passe meg litt, for hvis ikke kommer disse pengene til å bli brukt på Elvenkings nye album, Dreamakers nye album og Dargaards nye album. Gal etter musikk jeg. Ikke særlig økonomisk til tider.
19. april 2004 Årets første russefrakk er ferdigtegnet - den ble solgt for 500 kroner i går kveld, skjønt jeg ville ha 480 kroner (400 for jobben, 80 kroner for tegneutstyret - og de fleste andre tar 500 kroner for jobben og skal i tillegg ha noe for utstyret). En fornøyd Espen Sivertsen ga meg 20 kroner ekstra. Jeg blir jo nesten rik av dette.
Men nå er jeg så godt i gang med russefrakker her at jeg mer enn gjerne tegner flere, men ikke nok med at jeg er billigere enn alle andre - jeg er også bedre enn alle andre. Det blir riktignok lite Holger og Hagbart illustrasjoner (vel, fikk lov å tegne en liten Holger og Hagbart foran på frakken, under ene lommen hos Espen) - men dragen fra Blackmore's Night-serien er populær. Espen ville til og med at Tetra fra Eon skulle sloss mot den - i fullt dodraugjakteutstyr. Det ble faktisk ganske bra om jeg skal få si det selv. Men jeg tar gjerne flere oppdrag. Bare send en mail.
Jeg er ikke helt ferdig med Blackmore's Night-serien. Tegneserier.no har jo siden forrige gang jeg oppdaterte klipt og limt sammen ting jeg har sagt i ulike mailer til dem, og lagd et intervju av det. Greit å vite. Tor Arne Hegna sa også at folkene bak siden til Blackmore's Night også har slengt opp serien på en egen side! Så bra! Men de har glemt å fikse på oppløsningen først, så den forstørrelsen deres gjør det faktisk bare verre å lese. Men jeg orker ikke mase mer på dem nå.
En annen ting jeg har begynt å tenke på i den serien. I en av rutene på side fire ser vi en masse kinesiske/japanske tegn. Pappa lurte på om de betydde noe - og jeg svarte at jeg hadde tatt noen tegn fra en gammel Pondusstripe, og speilvendt tegnene i håp om at de ikke skulle bety noe. Men så begynner mine små grå å jobbe litt. Hva om Frode Øverli også tok en masse tegn og speilvendte dem for at de ikke skulle ha noen mening. Men da... hva om jeg nå har gitt en japansk Blackmore's Night-fan oppskrift på en utsøkt chop suey? Ikke vet jeg.
Over på musikkfronten - jeg har svart Post Mortem, og gitt dem mitt "nei" til tilbudet om å bli med som deres nye gitarist. De virker rett og slett ikke seriøse nok (bass? Nei det har vi ikke. Men vi har en el-gitar som vi kan bytte ut strengene på) - det er alltid skummelt å bli med i et band og oppdage at jeg er den som er flinkest til å spille. Takk for tilbudet men - nei takk. Så får vi se da, om det ikke skal vise seg at Arne Bye faktisk la musikkarieren på hylla allerede i 1999 da MooZe Hunters ble oppløst.
En som derimot ikke har gitt seg likevel er Dirk Marquardt! På disse sidene kunne man i oktober lese at Dirk Marquardt forlot Human Fortress - offisielt sett i oktober 2003, off the record allerede i april 2003. Men nå er han tilbake og det gleder meg virkelig siden Jioti Parcharidis og Dirk Marquardt har skrevet flere låter jeg digger - "Lord of Earth and Heavens Heir", "Border Raid in Lions March" og "The Valiant" for å nevne noen.
14. april 2004 På denne dag, Ritchie Blackmores 59-årsdag, innformerer jeg det norske folk om at jeg er førstesidestoff i landets eldste avis. Gå og kjøp den. (OK, en liten notis nede i venstre hjørne er vel bedre enn ingenting?). Hvis du ikke vil kjøpe avisen kan du for all del trykke her og lese om Ritchie Blackmores pennefører - fint bilde forresten. Tatt 14. desember 2002. Vel, bildet i papirutgaven er enda eldre, det er tatt da jeg ble intervjuet av UT-magasinet i oktober 2002, den gangen jeg hadde så lite skjeggvekst at det på bildet ser ut som om jeg er skitten på haka. Men jeg hadde jo en kjæreste som insisterte på at jeg skulle ha skjegg på haka. Skjegg og skjegg. I beste fall kan det kvalifiseres til et rop om hjelp.
RadioAdressa kan ikke akkurat beskyldes for å ha orden på kommunikasjonen. I går rett etter klokka 20:00 mens jeg sto og lagde pasta med en utsøkt saus med spinat og basilikum, begynte telefonen å vibrere nede i venstre bukselomme. "Hva er det Olaf vil nåda?" mumler jeg, tar opp telefonen og ser på displayet at det ikke er Olaf. Noen sekunder senere får jeg vite at det er RadioAdressa som spør om det er greit om de ringer meg under sending neste morgen for å snakke om tegneserien jeg lagde for Ritchie Blackmore. "Jooo" svarer jeg "men jeg har jo allerede snakket med RadioAdressa - i forrige uke". Fyren i andre enden begynner å humre litt og innrømmer at kommunikasjonen innad i kanalen ikke er verdens beste og beklaget at han forstyrret meg.
Så skulle det også vise seg at musikk-karrieren til undertegnede heller ikke var over. Før jul fikk jeg tilbud om å bli med i et black/death metal-band som vokalist, siden jeg visstnok er rå på grunts, growls, grims og hva nå de der svartingene kaller det (Se! Jeg bruker ikke ordet svartinger om innvandrere, men om svartmetallere! Er ikke jeg kreativ? Hahaha) - men jeg avslo siden jeg som kjent avskyr black metal. Når jeg leverer mine grunts så er det ment som en parodi på sjangeren men... I går fikk jeg tilbud fra et Trondheimsband kalt Post Mortem (i hvert fall noe i den dur). De vil ha meg med som gitarist. Hmmm... jeg har ennå ikke svart. (Det høres kanskje med til historien at en av bandets grunnleggere er i likhet med meg selv vokst opp på Vikåsen).
Fairyland er forresten et bra band. Det var dit vokalist Elisa C. Martin dro da hun sluttet i Dark Moor i fjor. Må skaffe meg debutalbumet deres. Må skaffe penger også forresten.
Dagens spilleliste: 2. Magic Kingdom - "Child of the Nile" 3. Black Majesty - "Fall of the Reich" 5. Kaledon - "The New Kingdom" 6. Elvenking - "Silk Dilemma" (fra det nye albumet "Wyrd" som slippes i dag - dette er bare et klipp, men mektig bra likevel).
6. april 2004 Merkelig nok kommer også denne oppdateringen til å dreie seg om tegneserien jeg lagde for Blackmore's Night. For NRK Trøndelag melder nå at Arne Bye frå Trondheim har teikna Ritchie Blackmore. Ikke verst. I morgen blir det også intervju med Radio Adressa. Det har du lyst til å høre ikke sant? Ikke noe problem. Bare gå inn på den linken jeg har oppgitt her, og oppe i hjørnet på høyre hjørne - der skal du trykke. Gjør det litt før klokken 10:30 i morgen - for da har nemlig jeg fått beskjed om at jeg skal være i studio.
Så over til... musikk. Høhø. Jeg kjøpte jo noen cd'er her om dagen. Så nå skal jeg si litt hva jeg synes etter å ha hørt dem. Yes - "Close to the Edge" elsket jeg jo før jeg hadde fått den på cd, så her er det ikke mer å si. Men så var det de to andre da.
Dargaard - "The Dissolution of Eternity" Hmmm... jeg fikk beskjed om at dette var middelaldermusikk. Og det var det også til en viss grad. Men sporene ble litt kjedelig til tider i og med at de ofte gjentar det samme om og om igjen, og for mange gjentakelser gjør at sporene lett blir ensformige. Jeg skulle ha musikk å slappe av til, ikke sovne til! Når de i tillegg bruker veldig mye synth - altså, de gjør det på den gale måten, de bruker synthen til å etterligne andre instrumenter. Da blir det bare så jeg sitter der og irriterer meg over at dette hadde vært 100 ganger bedre med ekte messinginstrumenter, det ville vært 100 ganger bedre med ekte strykeinstrumenter. Det føles som om når mamma roper at det er hamburger til middag, og når jeg får satt meg ved bordet, setter jeg tennene i en soyapuck. Det blir så syntetisk og så falskt - og det er dette jeg mener med at synth er et jukseinstrument, Tomte. Musikkfans fortjener bedre enn dette. De stedene synthen brukes på den riktige måten, som et selvstendig instrument, der funker det. Men stemningen plata skaper er god, og låter som "Thy Fleeing Time" og "In the Omnipresence of Death" (på tross av at de i denne låta bruker synth på den gale måten) gjør at denne skiva får rødfarge i cd-lista - under tvil.
Dark Moor - "The Gates of Oblivion" Hadde bandet vært litt mer kjent hadde dette vært en fremtidig klassiker, men nå er de engang ikke det, og bandet i sin daværende form er oppløst. Dark Moor av i dag er et ganske annet band. Men på denne plata har vi alt det jeg krever av et Episk Metal-band: dramatikk, fete kor, en middelaldersk sound, tøffe gitarsoloer og ikke minst: ekte messinginstrumenter, og ekte strykeinstrumenter. Problemet med skiva er vel egentlig at den ikke har det lille ekstra som gjør at det skiller seg ut i jungelen av episke metalband. Vel, de har/hadde en kvinnelig vokalist, men det gjør en heller liten forskjell. Likevel, det treffer meg helt, og derfor er det ingen tvil om at jeg anbefaler denne skiva til alle som liker denne sjangeren.
Dermed anbefaler jeg 3 av 3 album jeg har kjøpt - og det er ikke verst.
3. april 2004 Så plutselig skjedde det mye for unge herr Bye, så da blir det to oppdateringer på bare to dager. Nå skal jeg nemlig endelig få avsløre enda en sak jeg har gått og holdt hemmelig siden juli måned.
Som de fleste har fått med seg er
undertegnede en utrolig stor fan av den legendariske Deep
Purple-gitaristen Ritchie Blackmore. I forbindelse med konserten som
hans nåværende band, Blackmore’s Night hadde på Hell i juni 2003
sendte jeg en mail til deres manager Carole Stevens, og i en
bisetning nevnte jeg at jeg var tegneserieskaper. Mailen som kom
tilbake åpnet med et spørsmål: om jeg kunne tenke meg å lage en
tegneserie om Ritchie Blackmore og Candice Night for nettsiden
deres. Jeg mener, hva svarer man på sånt? Svaret var selvsagt et
”ja”.
2. april 2004 Først ønsker jeg at dere skal takke meg for at jeg sparte dere alle for en dårlig aprilspøk i går.
Så var det en gang at Arne Bye tok en titt i cd-hylla si og fant ut at han hadde litt vel mye metal i samlingen, og at den skrek etter noe annet, særlig noe litt mer avslappende, men også etter noe progrock siden jeg påstår jeg er fan av det. Så hva gjør man? Jo man besøker cdon.com... også går det gjerne en uke... før det plutselig kommer en pakke i postkassa.
La meg bare understreke at i skrivende stund har jeg ikke engang tatt plasten av dem. Men skal likevel prøve å skrive litt - basert på det jeg allerede har hørt i mp3-format. Vi starter med nummer 1 fra venstre.
Dargaard - "The Dissolution of Eternity" Dargaard er et spinoff-prosjekt fra en fyr ved navn Tharen, som vanligvis spiller black metal. Her har han hatt lyst til å lage litt mer stemningsfull musikk... hører jeg noen nevne sjangeren "New Age" nå så slår jeg. Men stemningsfullt er det i det minste. Dette bør være bra, ellers så får Oakenson fra Human Fortress-forumet juling siden han anbefalte meg å kjøpe dette. Eksempel på hva skiva inneholder: Thy Fleeing time (hele sporet)
Yes - "Close to the Edge" Denne har jeg faktisk hørt før... og det skyldes at man har denne på LP, og dermed får denne rødfarge i cd-lista mi med en gang. Av alt jeg har hørt av Yes, så tror jeg denne skiva er den beste de har utgitt. Første gang jeg hørte det lurte jeg riktignok på hvordan noen klarer å like dette, men så hører man på det flere ganger og oppdager nye ting med musikken. Men det er vel sånn det er med progrock. Veldig mye Rick Wakeman her faktisk, noe man tydelig kan høre på det 18-minutter lange tittelsporet. Knallbra. Eksempel på hva skiva inneholder? Javisst... jeg har faktisk funnet HELE tittelsporet, så har du god tid vær så god: Close to The Edge
Dark Moor - "The Gates of Oblivion" Uff, så måtte jeg kjøpe mer Episk Metal. Dark Moor er et spansk band, og til tider kan de virke som Rhapsody, bare med kvinnelig vokalist. Nuvel, i fjor på denne tiden sluttet hele tre medlemmer i bandet, inklusive vokalisten, og nå har også Dark Moor fått mannlig vokalist. Jaja... Stilig er det i det minste... og ja, det ER Episk Metal. Jeg går ikke i den fella at jeg tror all Power Metal er episk. Jeg har ikke noen hele spor å linke til, men her er tre klipp: "In the Heart of Stone", "Nevermore" og "Dies Irae"
...og helt til slutt vil jeg si at alle Holger og Hagbart-fans i Trøndelag (rettere sagt: begge) bør se på TV på søndag. Hvorfor? Les siste oppdatering på Holger og Hagbart-saiten.
26. mars 2004
Vel, saken var at pappa kom hjem i går og sa at han hadde lovt meg bort til farmor og farfar. Dermed hadde man ikke noe annet valg enn å bli med pappa ned til Lade og hjelpe mine gamle besteforeldre å rydde i boden deres. Denne boden ligger ute på verandaen i andre etasje, og halvveis opp på veggen (siden den ligger oppå trappeoppgangen inne i huset) og derfor er også boden en halv etasje høy. Lavt under taket med andre ord. Trekkfullt er det også der - og det var derfor vi skulle rydde. Det skulle isoleres bedre inn mot huset, og da kunne ikke boden være full av gamle kofferter og hva det nå var. Men ikke lenge etter at pappa hadde krøpet opp i boden fikk vi en overraskelse... oppunder taket hang det et digert vepsebol på størrelse med en fotball! Dermed fikk enda mer å gjøre. Siden pappa er utrolig følsom til lukt og begynner å brekke seg for ingenting klarte han ikke å ta seg av vepsebolet siden det visstnok kom en sterk råtelukt fra det da han hadde slått hull på det. Det vet ikke jeg noen ting om, for jeg er på helt motsatt side igjen: jeg har omtrent ikke luktesans. Så gjett hvem det var som måtte gå opp og ta elendigheten til slutt. Men nå er i hvertfall boden tom for både gamle kofferter og vepsebol. (Og ja, samtalen mellom meg og pappa på tegningen er ordrett gjenfortalt - altså er bør det ikke lenger være noen tvil om at jeg er arvelig belastet når det gjelder dårlige ordspill).
25. mars 2004 I går kveld satt jeg på M/S Spray Chat. Som vanlig var det ganske tomt der, slik det har brukt å være etter at Spray fjernet linken til chatten fordi de ikke lenger hadde rettighetene til den - sånn at bare vi faste chatterne finner den. Nuvel, plutselig får jeg en privat melding der inne. Den er fra en av styrmennene... styrmennene er de som passer på at alle følger reglene og slikt, men nok om det. Meldingen er fra styrmann yvv. Yvv er en venninne av lillesøstra mi og bor bare noen kilometer unna meg. Men nok om det. I meldingen står det ganske enkelt "Spray har fått fornyet rettighetene til chatten!" Yessssss... så nå er det bare å gå på spray.no, og klikke på chat i menyen på venstre side, og velge M/S Spray Chat (ikke den andre, den suger) og vips er du inne.
Så var det den vanlige skryterunden min. Jeg besøkte Aetat for to uker siden i håp om at de kunne hjelpe meg med å finne en jobb. Som de fleste vet har ikke Aetat peiling på noe som helst, så de fant frem en stilling som grafisk designer i et reklamebyrå da jeg fortalte om min erfaring som serieskaper, og de ba meg søke. Ok, jeg skrev en slags søknad jeg og la ved en CV som viste alt jeg hadde gjort som tegneserieskaper - ble pent nødt til det for ellers hadde CV'en vært ganske så tom. På mandag fikk jeg svar. Jeg fikk ikke jobben, men de skulle utlyse en ny stilling etter hvert, ikke med det første, men når de gjorde det så de helst at jeg søkte igjen - og det bare for at det visstnok var flere Pondusfans blant de ansatte i reklamebyrået. Men de anbefalte meg å ta et kurs i 3D-animasjon i mellomtiden for å utvide nisjen min. Tja, hvorfor ikke egentlig. Hvis det kan hjelpe meg i å få en jobb så. Men hvor finner man slike kurs? Noen som kan hjelpe? *begynner å sørfe nettet*
23. mars 2004 Tror veldig mange unge jenter vil bli skuffet...
...og vi gleder oss til Elvenking sitt nye album "Wyrd" som slippes 14. april.
11. mars 2004 Knut har påstått at jeg har svart belte i dårlige ordspill (og de som har lest Mille! vet at det sier litt...), men jeg mener bestemt at kongen av dårlige ordspill er fra Åfjord. Han mente det var like greit at jeg ikke vant verken Dagbladets tegneseriekonkurranse eller Bergens Tidenes tegneseriekonkurranse med "Edda jr." for da hadde jeg fått kallenavnet VikingArne... ok, han har et poeng. Og nå når syndikatet Bulls har hatt Holger og Hagbart inne til vurdering har Olaf lurt på om serien kan bli en Bulls-hit... men det blir den altså ikke. Jeg har fått et tilbud fra Bulls som jeg har sagt nei takk til. Greit nok, de fleste avisene i Norge kjøper serier fra Bulls, men jeg gir ikke i fra meg rettighetene uten at de gjør noe aktivt for å selge serien, alt de gjør er å legge den ut på nettsidene sine sammen alt det andre. Hvor stor er sjansen for at noen handler den der da? Niks, jeg forsetter på den måten jeg holder på nå... jeg klarer ikke selge noe, men om jeg så gjør det, så får jeg hele profitten selv.
Med det samme vi er inne på Holger og Hagbart kan jeg fortelle at jeg i dag kommer til å passere stripe nr 200 (fanfare). Den får ikke dere lese på en stund riktignok i og med at det er stripe nr 127 som er på Holger og Hagbart-saiten i dag.
Så over til noe ganske annet. For jeg må bare innrømme: jeg liker ikke TV2... ikke nok med at de ikke lot med gå videre i Idol, de måtte absolutt kjøpe Spray Nettavisen i sommer også? Hva som er galt med det? Jo, de har en fantastisk god chat på Spray. M/S Spray Chat. Det er ditt typiske chattested liksom, men de har en interessant "wrapping" på det og har valgt et maritimt tema. Pluss at du der kan opprette egen profil og da føler du at du blir mer kjent med folkene der inne. Men i sommer ble altså Spray kjøpt opp av TV2, og det er Sprays tidligere eiere Lycos Europe som har rettighetene til denne chatten. Så nå er jeg stygt redd for at den forsvinner snart. Foreløpig er den virker den ennå men Spray sier at de ikke vet hvor lenge dette kommer til å vare, og de har også sluttet å linke til den. Det ser jeg tydelig når jeg kommer inn der at det er lengre og lengre mellom hver gang vi ser noen med nick "gjest-etellerannet" (altså bare en besøkende på chatten) for det er bare de som kan adressen dit som finner den igjen. På dagtid er det nærmest dødt der inne. Og dessverre, jeg ser det er flere av dem jeg har fått god kontakt med som ikke har vært innom etter at linken forsvant - altså finner de ikke fram. Og jeg har ingen mailadresse på dem, det er bare via chatten jeg kan kontakte dem, og de kommer jo ikke inn. Føkk TV2! Det er for så vidt snakk om at M/S Spray Chat skal dukke opp på en annen server senere og fortsette der. Men da spørs det da om noen av de jeg ikke får tak på akkurat nå finner frem. Den nye chatten til Spray suger ihvertfall... det er også ditt typiske chattested, men uten noen som helst innpakning, så det hele blir sterilt og kjedelig, og du får ikke opprette egen profil... kjedelig.
...det var dagens frustrasjon.
2. mars 2004 På den utrolig festlige dagen med dato 02-03-04 kommer jeg plutselig på at jeg ikke gratulerte min nå voksne lillesøster med 18-årsdagen på disse sidene i går. Jeg får gjøre det nå. Gratulerer.
Men jeg har gyldig unnskyldning for å ikke skrive det her. Jeg var nesten ikke hjemme i går. Foruten at vi alle dro og besøkte besteforeldrene mine utpå kvelden var jeg i intervju med Student-TV om Holger og Hagbart, hvordan jeg jobber og slike ting. Etter planen skal dette sendes søndag 14. mars. Så de som bor i Trøndelag, tar inn TVNorge, og i tillegg får inn lokale sendinger, vet hva dere har å gjøre klokken 23:15 den 14. mars.
27. februar 2004 Så får man litt PR igjen, selv om det ikke skal dreie seg om meg denne gang. Tre Trondheimstegnere er nominert til Sproingpris, og i den forbindelse har to av dem, Siri og Øyvind, tatt seg tid til å prate med TVTrøndelag. Tomte og jeg var også tilstede under intervjuet, som varte i en og en halv time, men vi fikk beskjed av reporteren at innslaget skal vare i bare 1:30 minutter, så det blir neppe mye av meg eller Tomte der. Uansett, er du så uheldig at du har RealPlayer på maskinen din, så kan du faktisk se sendingen i kveld på TVTrøndelags nettsider. Det er ganske enkelt, gå inn på sidene deres, og helt øverst på skjermen velger du hvilken ukedag du vil se sendingene fra. Men du må gjøre det før neste fredag for da fjernes dagens sendinger. Og jeg tviler på at det legges ut før etter 18:00. (Jeg har selvsagt ikke sett det ennå så jeg vet ikke hvor bra det er).
23. februar 2004 Stakkars Patrick Panda kom heller ikke videre i Idol...
Jeg har fått tilbake et engangskamera nå nemlig... et engangskamera jeg fikk gratis for å delta i Idol... et engangskamera jeg fikk gratis fremkalling på hvis jeg leverte det inn før julaften. Og det var bildene veldig preget av. Først et bilde av pandaen min som nå har fått utlevert Idol-deltakernummeret mitt. Så noen bilder fra Trondheimstegnernes signering 13. desember, og de er forferdelig dårlige. For lite lys på dem. Så noen bilder av den typen "bruke opp filmen"-bilder fra det første møtet mellom meg og min fetter Einar i forbindelse med sideprosjektet mitt, som jeg fortsatt ikke vil si noe om. Men her har Arne lekt seg med kameraet. Spesielt liker jeg bildet jeg kaller "Arne: "Pappa! Det er et bilde igjen på filmen!" Pappa: (snur seg): "Høh?" *klikk*"... foreløpig har jeg ikke tenkt å legge ut dette...
Bergens Tidene har nå avgjort hvem som skulle vinne tegneseriekonkurransen deres, og siden jeg ikke er blant dem innser jeg nå at Edda jr aldri kommer til å vinne noen tegneseriekonkurranse siden verken Dagbladet eller Bergens Tidene hadde den på topplasseringene, og da kan dere lese de 15 stripene alldeles gratis, bare ved å trykke her. God fordøyelse.
17. februar 2004 Før jeg begynner den lange musikkoppdateringen, vil jeg varsle om at Holger og Hagbart - helt i 100 er blitt anmeldt igjen. Hvor? Nei, denslags opplysninger hører hjemme på Holger og Hagbart-saiten...
Aina - Days of Rising Doom - The Metal Opera... en tittel jeg har gått og siklet over en god stund. Helt siden jeg hørte at Candice Night skulle bli med på et prosjekt av Sascha Paeth, Miro og Robert Hunnecke-Rizzo (alle tre fra Heaven's Gate og Luca Turilli) har jeg ventet i spenning. I januar kom denne inn i norske platebutikker, og jeg har snakket om å skaffe meg denne når neste lønning kom - og som dere vet er jeg arbeidsledig. Nei, er ikke på trygd heller. Men denne skulle jeg ha! Samme hva!
Forhåpningene var skyhøye da jeg kom hjem med denne. Lekkert å se til er coveret også så det gjorde bare forventningene enda større, men vel å merke: dette er en såkalt "limited edition". Utformet som en bok med masse sider med lesning om produksjonen, tekster, hvem som er med (med bilder) og i det hele tatt. I tillegg er dette tre cd-er her... en som er den "opprinnelige" (den er forøvrig den eneste jeg har spilt), nummer 2 inneholder masse bonusmateriell, alternative versjoner av låtene osv. og den siste er en DVD med musikkvideoen til "The Beast Within" og en del klipp fra produksjonen av albumet. Det ligger altså masse arbeid bak: de har til å med laget et eget språk som innbyggerne i landet Aina visstnok snakker (MERK: Det uttales ikke som det kjente norske jentenavnet. Det uttales A-Ina) - og flere av de alternative låtene på cd 2 er oversatt fra engelsk til dette språket. Altså: skyhøye forventninger. Og dermed desto større sjanse for å bli skuffet hva?
Vel, det er jo en metal opera, flere vokalister er med og hver vokalist har sin rolle. Det er det klassiske "det gode vs. det onde"-temaet som tar opp. Det starter med et par rolige låter for å illustrere freden som hersker i kongeriket Aina før plutselig mot slutten av spor 3 (om jeg husker rett) dukker skurken opp og går til krig - og dermed er det plutselig full vreng på fuzz-gitaren og metalen kommer virkelig inn. Det hele er melankolsk frem til nest siste sporet hvor de gode endelig går til motangrep og beseirer ondskapen - sangen er omtrent ikke melankolsk, litt så, men det er mer en slags seiershymne eller... tja. Og til slutt: et spor som oppsummerer hele eventyret og har referanser til de fleste (om ikke alle) låtene bakover.
Da skiva var gjennomspilt så jeg meg bare rundt i rommet og utbrøt... "Fy faen... ståpæls på arman gitt" (Litt glad for at jeg var hjemme alene). Men det er sant - hårene på armene reiste seg på første spor og ble stående hele skiva igjennom. Det er det merkeligste jeg har vært borti. Dette er virkelig en metal opera. Jeg husker jeg ble skuffet da jeg hørte Avantasia i fjor, siden det også var markedsført som en metal opera, men jeg satt hele tiden å lurte på om det var det eller et powermetalband med flere vokalister. Men slik musikken på Aina er satt opp, måten melodien illustrer hva personene føler og tenker - det er nesten så jeg kan se karakterene og hva de gjør mens jeg hører det, akkurat som i en opera. Avantasia gå hjem og vogg!!! (Vel, Tobias Sammet som har skrevet alt på Avantasia-albumene er også med på Aina).
Om jeg har noen favoritt? Det kan jeg ikke svare på ennå. Jeg må nok lytte et par ganger til minst før jeg kan peke ut en favoritt, men den jeg husker best etter første gangs lytting var Lalae Amêr (Ainaisk for "Love Song" visstnok.. hehe) - den hørtes veldig indisk ut, så den gjorde nok størst inntrykk etter første gangs lytting).
Til slutt: Synd å starte året sånn. Med en utgivelse som er så knall - her har vi jo førsteplassen på "best of 2004" allerede. (Ok, den er utgitt i Nederland i 2003, men i Norge kom den først i januar). Dette er absolutt verdt å eie! Kjøp nå. Om du ikke er overbevist ennå, se navnene på alle som deltar på utgivelsen: Sascha Paeth, Miro, Robert Hunnecke-Rizzo (alle Heaven's Gate og Luca Turilli), Amanda Sommersville (Luca Turilli), Michael Kiske (Helloween), Tobias Sammet (Edguy, Avantasia), Glenn Hughes (Deep Purple, HTP), Olaf Hayer (Luca Turilli, Dionysus), Candice Night (Blackmore's Night), Andre Matos (Angra, Shaman), Simone Simons (Epica)... og dette var bare noen av vokalistene som deltar. I tillegg har vi musikere som Jens Johansson (Stratovarius), Thomas Youngblood (Kamelot)... nei jeg kan holde på i flere dager. Sjekk ut http://www.thestoryofaina.nl i stedet. Der står det nok av info til å bli overbevist.
16. februar 2004 Farfaren min er en trivelig kar. Seriøst, han er en av de kuleste personene jeg kjenner. Men han har begynt å bli gammel. 11. februar fylte den gamle Rosenborg-spilleren 80 år, og han har begynt å bli skrullete i toppettasjen. I tillegg ramlet han i trappa for to uker siden så nå ligger han til sengs med høyrefoten i gips. For å gi farmor en liten pause tok jeg derfor turen til Lade i går og satt farfarvakt. Ikke siden nyttårsaften 2000 (nei, ikke 2001, Tomte) da jeg var på besøk hos min mormor, har jeg sett noen bli så glad for å få servert BigOne Classic. Og alle de rare replikkene han kommer med. Da jeg kom sa han "Ja, det var jo trivelig at du kom, men du hadde egentlig ikke trengt det. Det er mest hu mor (farmor altså) som synes at jeg trenger å bli passet på. Det er veldig koselig altså, men jeg klarer meg selv jeg" ...for en uke siden mens hele familien var ute og spiste ramlet han ut av senga... vel vel, da farmor hadde gått sa han: "ok, da trenger du ikke være her lenger. Nå kan du bare gå". Han lo riktignok mens han sa det. Men jeg gikk ikke, vi ble sittende å snakke om alle telefonsentralene han hadde montert på Mørekysten, og hvor fin stemme (for å ikke snakke om den kroppen) Doris Day har/hadde. Vi kom også inn på temaet Internet, og jeg er bittelitt imponert over at han faktisk klarte å skjønne hvordan det fungerer, men så har jo han som gammel televerket-ansatt også forutsetninger for å forstå seg på det.
Den beste meldingen kom riktignok etter at farmor kom hjem igjen og snakket om en av vennene sine som ikke ville ha besøk på 70-års dagen sin siden det ble så slitsomt. Farfar kom da med replikken "nei, jeg skal heller ikke ha noe besøk på 70-års dagen min". Farmor bare sukket litt og sa "ja, det gjør du rett i". Seriøst. Jeg digger farfaren min. Det verste er at pappa begynner å minne meg litt om ham i oppførsel. Så jeg blir vel sånn en dag jeg også.
Over til noe ganske annet. Det ligger nå et nytt intervju med meg på nett. Men for å få flere og flere til å besøke Holger og Hagbarts hjemmeside, henviser jeg dere bare dit for å finne ut hvor intervjuet ligger. God ForDøyelse som de sier...
11. februar 2004 I går ble den nye Holger og Hagbart-saiten åpnet med en ny stripe hver dag - med unntak av søndag. Man startet altså med stripe 101, og rundt midnatt så jeg at scriptet virket for da lå plutselig stripe 102 der. Så nå har dere en grunn til å besøke siden daglig.
Ellers har Utropstegn forlag (som i Olaf og meg) blitt intervjuet av Under Dusken - studentavisa i Trondheim. Intervjuet kan du lese hvis du trykker her. La meg legge til at etter at mamma hadde lest dette intervjuet sa hun: "Når skal du få deg jobb egentlig". Gratulerer, det ble en kunstner.
6. februar 2004
Tannlegen ja... gikk vel greit det. Må tilbake en gang til riktignok, for jeg har også noe på andre siden han hadde lyst til å ta, og han hadde ikke lyst til å bedøve hele kjeften min naturlig nok. Men tannlegeskrekken min er så godt som kurert allerede - det var nok å komme seg bort fra skoletannlegen på Charlottenlund.
Nå må jeg tegne litt. Farfar fyller 80 år om... den 11. blir det. Men det skal feires allerede på søndag. Og for en gangs skyld har mamma kommet en god stund på forhånd og bedt meg om å tegne kort. Vanligvis kommer hun en halvtime før vi skal dra og sier "Tegn et kort". Hallo? Blekket trenger å tørke før jeg kan viske ut blyantstrekene!! Det funket kanskje å komme en halvtime før vi skulle dra dengang jeg var 10 år, jeg var mindre kravstor til det jeg lagde da. Vel vel... jeg går og rabler. Ha'bra
...åja... Mailen min funker igjen
3. februar 2004 Klokka er 07:44 om morran, jeg har vært oppe i litt over en time og er stuptrøtt. Grunnen til at jeg har kommet meg opp så tidlig er fordi jeg er alt for snill med mine medmennesker. Akkurat dette punktet skal vi komme tilbake til.
Først skal jeg nevne: mailen min funker ikke. Jeg mottar bare beskjed om at det er kommet inn en mail, men avsenderfeltet og emnefeltet er helt tomt, det eneste som står er størrelsen på mailen. Så prøver jeg å åpne, og der er også alle feltene tomme, til og med mottakerfeltet. Og det ser ut som om noen har sendt meg en tom mail, men det skal vel godt gjøres egentlig å sende en mail uten å oppgi avsender og mottaker. (Og til de datanerds som vet hvordan det gjøres, dere trenger ikke å sende meg beskjed om hvordan). Og avsender vil etter noen timer motta melding om at e-postkontoen min er full (vel, den inneholder 22.9 MB akkurat nå, og skal kunne romme 100 MB).
Men til domeneshop finner ut hva som er galt med akkurat denne kontoen, så må dere bruke noe alternativt. Dere kan bruke arnebye@start.no eller dere kan bruke fiskekake@holgeroghagbart.com, saueklipper@holgeroghagbart.com, jostein@holgeroghagbart.com, schwawangawanga2.0@holgeroghagbart.com (get the picture?) - egentlig hva som helst som slutter med @holgeroghagbart.com - det kommer frem, men ikke hvis du skriver arnebye foran alfakrøllen. Dette har jeg testet selv så jeg vet alle de andre virker. I hvertfall akkurat nå. Som et siste alternativ kan dere bruke blackmore@spray.no. Alle/begge/whatever kommer til å bli sjekket jevnlig i løpet av de nærmeste dagene.
Så over til hvilken snill person jeg er. Min lillesøster har endelig fått den kneoperasjonen hun har ventet på lenge lenge lenge. Men hun får ikke til å bøye kneet nå, og går dermed med krykker (og ligger stort sett på sofaen hele dagen og får resten av familien til å slave for seg - utspekulerte lille...). Hun har også krav på taxi til skolen hver morgen, og der synes jeg Norgestaxi er litt vel umennesklige. De sparer sikkert penger som bare det, men det er på kanten når de kommer og henter lillesøstra mi klokken 07:15 - hun begynner på skolen 08:15! Du trenger faen ikke en time på å komme deg fra Vikåsen og ned til Gerhard Schøning Videregående i sentrum, med bil er det unnagjort på et kvarter! De unnskylder seg med at de skal plukke opp flere som også har krav på taxi. Men likevel. Lillesøstra mi trenger trenger langt mer tid om morgenen nå som hun hinker rundt med krykker og bare et bein som virker. Dermed må hun opp enda tidligere, og det kan være tøft nok i og med at det er under en uke siden hun ble operert. Så siden både mamma og pappa drar på jobb til enda mer umenneskelige tider har den snille storebroren jeg er begynt å stå opp tidlig tidlig for å hjelpe lillesøstra mi med forskjellige gjøremål om morgenen. Nei, buh! på Norgestaxi. Men så har hun ikke noe valg da. Det er et kjent faktum at Norgestaxi bare roter og ikke har ordning på noenting, men det er de som har skolekjøring. "Det blir det snart slutt på" sier Trøndertaxi, her representert av Ola R. Bye "siden skolene har mottatt så mange klager etter at Norgestaxi overtok skolekjøringen". Bystyret valgte Norgestaxi til den jobben siden de kom med en lavere pris, men de har heller aldri hatt orden på sysakene sine.
Tannlegebesøk er heller ikke hva det engang var. I går besøkte jeg for første gang en profesjonell tannlege. Jeg merket med en gang forskjellen - jeg hadde nemlig ikke en drøss med begynnende hull slik skoletannlegen har brukt å si hver gang jeg kom inn og satte meg i stolen. Ok, jeg hadde et hull i visdomstanna nede på venstre side, og den tanna har dukket opp i løpet av året - så skoletannlegen kan umulig ha sett det hullet. Nei, jeg bestemte meg for å teste dette litt. Skoletannlegen sa nemlig til meg i fjor at jeg hadde flere begynnende hull som jeg måtte tilbake og borre om et års tid (hvor er logikken forresten?) - men ok, siden jeg nå har fylt 20 og jeg nå må betale fullpris vil jeg i det minste ha det gjort av en proff. Så da jeg kom inn og han spurte om jeg hadde fått beskjed om noe aktivitet i tennene av tannlegen i fjor, tok jeg en spansk en og sa "nei" - for han kunne vel se på røntgenbildene om jeg løy? Og ganske riktig! Det var bare i visdomstanna det var noe. Jeg fikk se røntgenbildene selv! Alle mistankene mine om skoletannlegen har altså stemt. De har i likhet med Norgestaxi ikke styring på noen ting. Enten så borrer de på venstre side når jeg har fått beskjed om at det var hull på høyre side - for å så bli innkalt fordi de måtte borre på høyre side senere. Og hvis de formodning skulle si at jeg ikke hadde noen hull - så var det bare for dem å sende et brev i posten om at jeg ikke hadde møtt opp til timen. De hadde jo ikke notert noe hull på meg? Nei, jeg merket med en gang forskjellen, og ser ingen grunn til å grue meg til tannlegebesøk lenger, selv om jeg skal tilbake og gjøre noe med hullet i visdomstanna om to dager.
Auauau... nå har jeg skravlet i vei her. Klokka har blitt 08:21. Jeg får finne meg noe mer nyttig å gjøre. Vi snakkes!
30. januar 2004 I dag har jeg vært på besøk hos Adresseavisen igjen, denne gang alene. Men nå hadde jeg i det minste en slags avtale med godeste Ole Jacob Hoel, så nå visste jeg at han var der. Han viste seg faktisk å være en hyggelig fyr og selv om han egentlig ikke hadde så god tid fikk jeg da snakket litt med ham. Han skal se på Holger og Hagbart i løpet av helga. Vi krysser fingrene.
Ellers er det vel verdt å nevne at Olaf har fått opp en slags blogg - og at nedlastningssiden hans tyder på at samtlige i styret til Utropstegn forlag burde ha stilt opp i Idol... selv om bare halvparten av oss gjorde det...
29. januar 2004 Først litt tegneserieoppdateringer. De har skrevet om Utropstegn forlag på tegneserier.no. Artikkelen kan leses hvis du trykker her. Olaf er selvfølgelig blitt feilsitert et par ganger ;-)
Så over til Holger og Hagbart. Jeg prøver i disse dager å selge serien til avisene som folk kanskje har fått med seg. For to dager siden møtte Olaf og jeg opp hos Adresseavisen på Heimdal og spurte om vi kunne snakke med den som har ansvaret for tegneseriene. Han hadde selvsagt fri den dagen, men vi fikk utlevert et telefonnummer, så da er det bare for meg å prøve å overvinne telefonskrekken min. Det er jeg forøvrig pent nødt til nå siden jeg har gitt agenten min sparken - jeg lar stort sett folk få mene å tro det de vil, men også jeg har unntak, og uten å fortelle dere hva hun mener og tror på så kan jeg fortelle at slike mennesker ønsker jeg ikke å kjenne, på tross av at hun har gjort en god jobb.
Så over til musikk. (Nå må jeg få solgt seriene mine snart så jeg får råd til å kjøpe mer). Blackmore's Night gjorde på siste album, "Ghost of a rose", en slags cover av en tysk drikkevise "Was Wollen Wir Trinken", men de lagde en ny tekst på engelsk og lot Ritchie leke seg med stratocasteren mellom versene, og kalte den "All for one". Vel, nå kan dere få høre selveste Human Fortress spille orginalversjonen! Ja, bare trykk her dere! Det er kanskje litt dårlig lyd, men så er det også ikke spilt inn i noe studio, men i øvingslokalene deres.
Jeg irriterer meg over en reklame på TVNorge nå. "La deg forføre" "Bli med på en reise" og hva de nå sier på reklamen for Within Temptations album "Mother Earth" mens tittelsporet spilles i bakgrunnen. Også avslutter de med "Nytt album i salg nå". Hmf - nederlandske Within Temptation har vært store i Nederland og Tyskland i flere år nå, men markedsføres nå i Norge for å spille på hypen med å ha et metalband med kvinnelig vokalist a la Evanesence. Det er et veldig bra band - ingen tvil om det, men jeg blir litt dårlig av sånt. Særlig når de sier "Nytt album i salg nå". Bæsj på dere. Albumet var allerede gammelt da lillesøstra mi kjøpte det i mai i fjor, det ble utgitt i 2002 for de som lurer. La meg forøvrig legge til at det er den eneste cd-en lillesøstra mi har som jeg helst skulle sett stående i cd-hylla mi. Men tenk varsomt før dere eventuelt kjøper det. Det er storeslem BMG som gir ut plata - og dermed er cd-en såkalt "kopibeskyttet".
Unger er forresten glupere enn jeg trodde. På Puggandplay.com på NRK1 tirsdag kunne vi se programlederne fortelle ungene hva GPS er for noe. Også kom det glimrende sitatet: "GPS - ja, det står for Global Positioning System. Det er engelsk og betyr noe sånt som... Globalt Posisjoneringssystem". Glimrende!
24. januar 2004 Det tok nøyaktig en måned fra pappa fikk Mike Oldfield - "Tubular Bells II & III" på DVD i julegave til vi fikk en DVD-spiller i hus. Planen min funket ;-) Men jeg må samtidig understreke at dette er meget raskt til å være min far. I 1992, da Tubular Bells II kom ut måtte min far ut og kjøpe den. Til sin skrekk oppdaget han at den ikke var å oppdrive på LP eller kassett og måtte derfor kjøpe den på CD, enda vi ikke hadde cd-spiller... og vel, det hadde vi ikke før januar 1995, og var det pappa som kjøpte den cd-spilleren kanskje? Åneida, den var det 11 år gamle Arne Bye som gikk ut og kjøpte for sine egne sparepenger, og jeg fikk ikke ha den i fred... den ble brukt av hele familien frem til pappa fikk cd-spiller av mamma til jul nesten et år senere. Så jeg har egentlig stusset litt på om jeg måtte kjøpe DVD-spiller selv først og så sitte å se på at den blir beslaglagt av de andre i familien til de kjøper noe eget. Men, pappa har i dag kjøpt DVD-spiller. Endelig. Jeg ser frem til å nyte Deep Purple-DVD-ene mine på en litt større skjerm enn den 19-tommers dataskjermen, og uten den lyden harddisken lager når den jobber med å spille av DVD-ene. Blir neppe å treffe på noen dager... hehe.
22. januar 2004 Det skal sannelig bli godt å få lov å snakke om ENDA en hemmelighet jeg har gått rundt med en liten stund nå. På det tidspunktet når en trodde at en hadde nok å gjøre, starter man liksågodt eget tegneserieforlag sammen med en Donald-forfatter... og dere slipper med å vente til i morgen med å høre hva barnet skal hete... navnet blir Utropstegn forlag.
Her følger pressemeldingen som Olaf sendte ut tidligere i dag:
Måndag 26. januar klokka 13.58 vil
det bli haldt stiftingsmøte i Utropstegn forlag DA - eit nytt
teikneserieforlag som vil satse på mangfald og tilgjengeleggjering.
Så det så... et av nyttårsforsettene oppfylt: "Finne en måte å få utgitt CTRL-ALT-DELETE" skulle nå være i boks... og akkurat dette visste jeg da jeg skrev dette i målene for 2004 ;-)
21. januar 2004 "Aaaaaaaaim aaaaalaiv mai friend!" synger Blind Guardian i låta "I'm alive" som du finner på skiva "Imaginations from the other side" fra 1995. Det er forresten tilfellet for meg også. Jeg er i live selv om jeg ikke har oppdatert på 11 dager.
Fikk en forsinket julegave fra min nyansatte tegneserieagent (!) Marte Bruvik nå på torsdagen som var. Julegaven besto av en cd - The Mormones - "Guide to good and evil". The Mormones er et glad-garasjepønk-band fra Lillehammer (Marte er også fra Lillehammer - tilfeldig? Tror ikke det...) og jeg var noe skeptisk da jeg puttet det i spilleren siden jeg visste at bandet består av bare to personer: Simen Mormone på trommer og sang, og Morten Mormone på bass og sang... Trommer og bass? Blir ikke det veldig ensformig? Og til tider var det også det. Men det var utrolig egentlig hva de to klarte å få til ut av så lite. Så dette var faktisk ganske stilig. Et lite øyeblikk var jeg faktisk tilbake på ungdomsskolen i den tiden da Green Day, Offspring, Foo Fighters, Rancid og ikke minst Sex Pistols var mine favoritter... ahhh... minner. Men pønkerperioden min er over for lengst, og derfor tror jeg nok ikke jeg kommer til å spille den så alt for mye... kanskje sånn av og til.
Men det var dagens oppdatering. Kan i samme slengen nevne at ansettelsen av Marte som agent er noe av det lureste jeg har gjort. Hun har nemlig fått flere aviser som i utgangspunktet ikke var interesserte til å i hvertfall ta en titt på Holger og Hagbart. Jeg håper det kommer litt resultater i form av spalteplass snart.
10. januar 2004 Ladies and Gentlemen: I dag har Arne Bye passert stripe nr 150 av Holger og Hagbart (og etter planen skulle jo ikke den tegnes før på torsdag, men men..). Planen med å tegne en stripe daglig går altså så det suser, og dermed skal jeg ha stripe 200 klar den 13. mars. Her går det unna. Men jeg mangler på folk som vil publisere meg. Over mail er det ikke noe svar å få fra avisene, og på telefon er det vanskelig for meg å ordlegge meg (hater den oppfinnelsen - jepp, lider av telefonskrekk). Så hva gjør man da? Jo, i løpet av neste uke kommer jeg til å møte opp hos Adresseavisa med en bunke Holger og Hagbart under armen. Da er de i det minste nødt til å snakke med meg. En eller annen.
Men Bergens Tidene svarte på mailen at de var interesserte. Men så har de en tegneseriekonkurranse å konsentrere seg om, så jeg fikk beskjed om å kontakte dem igjen når vinneren er offentliggjort, så skulle de se på våre to late venner.
Noen andre som kunne tenke seg å publisere meg? Jeg trenger penger ;-)
5. januar 2004 Dersom du er glad i hoteller har du en bra TV-kveld i vente. La oss ta en titt:
-På TV2 klokken 18:00 varmer de opp til kvelden med en reprise på siste episode fra forrige sesong av "Hotel Cæsar". Gå ikke glipp av den spennende sesongavslutningen du gikk glipp av før jul. Når det er ferdig omtrent klokken 18:30 har du 25 minutter på deg til å... tja, for eksempel spise før... -NRK2 Klokken 18:55 viser en reprise av den kjente britiske komedieserien "Hotell i Særklasse" med gode gamle John Cleese. Men når det begynner å gå mot slutten må du raskt skifte over til... -TV2 igjen som klokken 19:30 viser en helt ny rykende fersk episode av "Hotel Cæsar" og en ny sesong er i gang. Så har du en hel time på deg igjen til å finne på hva enn du vil inntil... -NRK2 Klokken 20:55 viser siste avsnitt av den danske dramaserien "Hotellet". Holder du deg på kanalen etter at episoden er over vil du... -På NRK2 Klokken 21:40 få med deg Stanley Kubricks klassiske filmatisering av Stephen Kings roman "The Shining - Ondskapens hotell" med Jack Nicholson, Shelley Duvall og Danny Lloyd.
...og neste mandag slår man et slag for de som liker danskebåten...
Derimot, hvis du ikke har lyst til å se på TV, kan du jo ta en titt på Holger og Hagbart-saiten hvor jeg i går la ut 30 nye striper, sånn at vi nå er oppe i de 100 første stripene... Heldige er dere.
1. januar 2004 Godt nyttår følkens! Som vanlig har jeg gitt eff i at det nå er et nytt år - det er tross alt bare tilfeldigheter som gjør at vi nå er i år 2004. Hvorfor ble vi det akkurat nå? Hvorfor ikke i forrige uke? Hvorfor ikke i morgen? Så som vanlig er nyttårsaften blitt feiret i form av at Arne Bye sitter og tegner. I fjor var det "You can't keep a good band down", og i år var det stripe nr 143 av Holger og Hagbart (og etter planen min skal ikke den tegnes før 7. januar... hmmm...)
Men la oss nå skru klokken et år tilbake, finne frem de målene jeg satte for 2003 og se hva jeg fikk gjort med dem...
- Bli ferdig med utstillingen (det klarer jeg nok. To dager til den skal ned) Selv om jeg den 3. januar lå i sengen min og var likegyldig til absolutt alt (kjærlighetssorg er gøy) så klarte jeg å bli ferdig med utstillingen. Et bevis på hvor enkelt det var. - Prøve å få flere sider inn hos Bladkompaniet slik at jeg får mer penger. (det er lov å håpe) Denne ble skrevet som en spøk. Men de som har fulgt med vet at jeg fikk inn hele 9 sider i Pondus, og derifra kom det 12400 kroner. På den måten fikk jeg finansiert soloheftet mitt, og jeg kom meg til Raptus. Hehey! - Finne en måte å få mer oppmerksomhet fra pressen Der har det vært slapt. I løpet av det siste året har jeg omtrent ikke vist meg i media, enda så PR-kåt som jeg er. Skalvise... Ut-magasinet 14. mars, Spray Nettavisen 20. mars, og sammen med Trondheimstegnerne i Adresseavisa og Byavisa i september. Jojo, litt har jeg fått vist meg frem. Vi får se om det blir noe mer oppmerksomhet fra Idolfolkene (Jeg fikk aldri den reportasjen de lovte meg! Jeg vurderer å skrive brev til TV2 hjelper deg!!) - Finne på en måte å komme meg til Raptus på Takket være pengene for Pondus 6, 7 og 8 kom jeg meg til Raptus. Jess... - Prøve å lage et par solohefter (igjen er det lov å håpe) Hehehe... da dette ble skrevet hadde jeg planlagt Holger og Hagbart - "helt i 100" i en måned allerede, men jeg fikk ikke lov av Stian å si noe... Men dette punktet ble da føyd til som en spøk.
Ellers, hva har jeg gjort i 2003 som ikke kommer frem igjennom dette? Tja... - Ga ut Slagg 2 sammen med Trondheimstegnerne
...og det var vel det... alt annet som jeg kan komme på nå er ikke verdt å nevne. Men så var det målene for 2004, og da skal vi se...
- Finne en måte å få gitt ut CTRL-ALT-DELETE (det skal nok Arne seg) - Få fullført sideprosjektet mitt (som jeg ennå ikke har sagt noe om - og som jeg heller ikke har lyst til å si noe om ennå... men jeg har lyst til å ha det ferdig før neste nyttår) - Komme meg inn hos Bladkompaniet igjen (nå vet jeg ihvertfall at det er mulig) - Få spalteplass med Holger og Hagbart i en eller annen avis (nå som jeg lager en stripe daglig bør vel dette la seg ordne) - Finne en måte å komme meg til Raptus på (nok en gang kan dette bli en utfordring) - Kanskje et nytt solohefte? Stian? Hva sier du?
Og over til musikkåret 2003. Det kom en del bra musikk i fjor, så nå har jeg tenkt å kåre 2003s fem beste album. Here it is:
1. Blackmore's Night - "Ghost of a rose" 2. Human Fortress - "Defenders of the crown" 3. Kamelot - "Epica" 4. Secret Sphere - "Scent of Human Desire" 5. Galloglass - "Legends from now and nevermore"
Sorry, Deep Purple - "Bananas" holder ikke mål, albumet var bare middels bra. Og årets skuffelse innen musikken må jeg vel si at var Metallica. St. Anger er noe av det flaueste de har gitt ut. Sørgelige saker. Men over til musikkåret 2004. Band jeg gleder meg til å høre mer fra er selvsagt Rhapsody som slipper et nytt album i løpet av sommeren med selveste Christopher Lee som fortellerstemme og som korist! Elvenking er jo nettopp ferdig i studio og slipper sitt album "WYRD" (eller hva det nå var) etter hvert, Galloglass er også i gang med et nytt album, Thy Majestie jobber med sitt nye konseptalbum basert på historien om Jeanne D'Arc og det med ny vokalist, min venn Jioti Parcharidis fra Human Fortress går i studio i mars med sitt prosjekt kalt Chamber Crypt og det gleder jeg meg veldig til, pluss at jeg er spent på hva Human Fortress kan finne på i løpet av året. ...og at Dionysus slipper nytt album 19. januar vet jeg ikke om jeg skal orke å bry meg om, for deres debutalbum "Sign of truth" har gått fra å bli anbefalt på disse sidene, til å bli noe som støver ned i samlingen min fordi jeg er gått lei av det.
Da gjenstår vel bare å rope ut GODT NYTT ÅR!
|
|
 |
Within
Temptation – 
Sonata
Arctica – ”Reckoning Night” (2004)
Dragonforce - "Sonic Firestorm"
(2004)
Dio - "Master of the Moon (2004)
Så
var det tid for plateanmeldelse igjen. Du har sikkert gjettet det:
Bytter
avsnitt - for dette var saker. Havnet nesten helt foran, hadde bare
en irriterende blond berte foran som før konserten begynte snakket
opprørt i fistel om at hun hadde tidligere sett TNT, Stage Dolls, ja
også Europe da... før hun plutselig begynte å skrike mot scenen "hyyyyyl!
Pagan's!!! hyyyyyl!". Det var ingen der. De kom ikke noe fortere
selv om man ropte. Kunne blitt skyldig i drap der. Kan ikke sånne
folk finne seg en Westlife-konsert? Nåja, verken dette eller de
tekniske lydproblemene PM hadde underveis klarte å ødelegge
konserten. Dette var mektig bra, og som Jørn sa etter konserten:
"bare Pagan's Mind alene var verdt de 470 kronene". Både Christian
og jeg kunne nikke enig. Eneste jeg hadde ønsket var om de hadde
spilt "The Seven Sacred Promises", men det er en bagatell egentlig.
Jeg fikk høre "Aegean Shores" og da er jeg egentlig storfornøyd.
Noen andre ble muligens misfornøyd, for Nils omtalte hele tiden
publikum som "Trondheim" ("Hallo, Trondheim!!!! Har dere det
bra?!!!!" osv.). Jeg forstår ham godt, de fleste i publikum var jo
fra Trondheim, men Hell ligger i Stjørdal kommune, og stjørdalingene
har et slags "lillebror - storebror"-forhold til Trondheim. De har
jo planer om å bli større enn Trondheim en dag, og det irriterer dem
grønne at flyplassen som ligger i deres kommune heter Trondheim
Lufthavn. Nils visste nok ikke om dette, men mulig han ertet på seg
noen i salen ;-)
Så
over til noe ganske annet - for en stund siden skrev jeg om et
illustrasjonsoppdrag jeg hadde fått. Nå er heftet utgitt. Det heter
"Reseptfri Antidepresiva 1 og 2" og er utgitt av Frank Håvik,
lederen for menigheten 
First of
all: mine venner i
Colosseum
II - "Strange New Flesh" (1976)
Heavenly
- "Dust to Dust" (2004)
Elvenking
- "Wyrd" (2004)
Jeg
hørte rykter om at Norge feiret sin nasjonaldag for et par dager
siden. Samme for meg, for etter folk og aviser fra hovedstaden å
dømme så er jeg ikke norsk. Jeg er jo ikke fra Oslo. Så greit for
meg, trenger ikke være norsk jeg, kan godt være trøndersk. Dermed
har jeg (delvis i samarbeid med Einar, den gnomen) funnet ut at vi
ikke skal regne "Ja vi elsker" som vår nasjonalsang, det er
Jepp,
"Metallic Tragedy" heter albumet, og er så godt som rykende ferskt.
Tror det er to uker siden det ble sluppet. "Bandet" slapp sitt
første album "The Arrival" i 1998, et album det er omtrent umulig å
finne. Jeg sier bandet i anførselstegn fordi to av de fire musikerne
som var på det første albumet er byttet ut, og det hele ledes
likevel av gitarist Dushan Petrossi. Han skal visstnok være arvingen
til tronen etter Yngwie Malmstein i følge plateselskapet (høh,
hvorfor trekker Limb Music frem Malmstein hver gang et band hos dem
har en god gitarist? - det finnes da andre. Men men... jeg vet med
meg selv at Malmstein ikke hadde vært noe som helst uten sitt store
idol - Ritchie Blackmore :-p ).
I dag skal vi
snakke om vepsebol på siden min. Jeg kan nemlig fra i dag av kalle
meg skadedyrsbekjemper. Eller, jeg kan vel ikke det, men jeg har i
hvertfall vært med på å ta knekken på boligen til skadedyrene,
kanskje litt dårlig gjort i og med at de ikke var hjemme. Ser for
meg at de kommer snart og lurer på hvor sommerhuset deres er hen.
I
dag var en sånn "synes-synd-på-seg-selv"-dag igjen. Siste
tannlegebesøk for året sto for tur (heldigvis) - og som jeg husker
fra da jeg var liten brukte jeg alltid å få en liten plastleke hvis
jeg var flink gutt og gjorde som tannlegen sa. Men nå er jeg 20 år
og jeg har ingen interesse for plastleker lenger, og dermed må jeg
skaffe belønningene selv. Den fant jeg nede hos Morty Black ti
minutter etter at jeg hadde gjort opp for tannlegebesøket.
Jeg
er inne i en progressiv periode innen musikken. I kjellerstua sliter
jeg ut de gamle
