 |
|
|
 |
|
 |
|
|
|
God gammel årgang 2006
26. desember 2006 Da var julaften overstått og jeg er godt fornøyd med fangsten. Gavene fra mine gamle var preget av at jeg ikke ønsket meg noen store gaver i år. Jeg slet med å skrive ønskeliste, og for å finne noen store ting gikk jeg tilbake til ønskelista fra i fjor, men både DVD-spiller og A3-scanner har jeg jo fått siden sist. (DVD-spiller fikk jeg av de gamle i fjor). Dermed ble det bare mindre ting, men det betydde ikke at jeg kom dårligere ut av gavefesten. Det ble bare flere pakker å pakke opp.
I tillegg hadde jeg i november antydet at jeg ennå ikke hadde tilgitt mamma for å pakke bort Lego-klossene mine da jeg var 14 år. Klart, jeg hadde sluttet å gi Lego-mennene navn og personligheter, men selve byggingen vokser jeg aldri av meg. Det merket de da jeg var ute på praksis på Valset Barnehage høsten 2003. Derfor fikk jeg en stor pakke på lille julaften. "Til Arne fra Nissen" sto det på pakken. Nissen har tydeligvis dårlig hukommelse, for mesteparten av det som oppi pakken hadde han gitt meg før. Det var nemlig alle Lego-klossene, tatt frem fra sitt skjulested på loftet og plassert i en ny plastkasse. Nå var det bare å bygge mente mamma. Jeg var mer skeptisk. Jeg skal være hjemme i en uke til, og i løpet av den uka skal jeg tegne Mira! Men kanskje litt pauser med husbygging mellom slagene er på sin plass.
En annen som vakte oppsikt var unge herr Heglund. Han slo skikkelig på stortromma. Selv om jeg vet med meg selv at halve gaven var forsinket bursdagsgave synes jeg fortsatt det var mye, men det er jeg selvsagt bare glad for. Vi får ta igjen til neste år.
Men ja. Gavene.
Mamma og Pappa: To bukser type blå denim fra !Solid, to langermede t-skjorter (en svart og en rød), boksershorts, Rex Rudi-boka og en liten Lego-bil (tror det er første gang på 12-13 år at jeg åpnet en ny Lego-eske på julaften. Mamma har syk humor. Men moro var det) Lillesøster Hanne: Evergrey - "Recreation Day" og The Simpsons sesong fire på DVD Mormor: 500 kroner Farmor: Lommebok (for det trengte jeg virkelig! Den jeg har hatt til nå er lappet sammen med teip) Min grandonkel Tor: 250 kroner Mine tante og onkel i Stavanger: 100 kroner Min tante Anne: En metallboks - sannsynligvis til oppbevaring av spagetti Mammas gale venninne på Røros: Eggkoker Tomte: Symphony X - "V - The New Mythology Suite" Olaf: Fairyland - "The Fall of an Empire" Unge herr Heglund: Fire(!) cd-er: Kamelot - "Eternity", Kamelot - "Dominion", Styx - "Equinox", Styx - "Kilroy was here"
Som dere ser har jeg fått hele sju cd-er denne jula. Jeg har kommet veldig bra ut av det sånn sett. Nå har jeg masse nye impulser og trenger ikke kjøpe noe nytt på veldig lenge. Selv om jeg vet jeg kommer til å stikke innom Platekompaniet om noen dager, men sannsynligvis kommer jeg også til å komme ut igjen med en dvd.
Men så sier jeg enda en gang at jeg er veldig fornøyd med gavene, og takk til alle jeg fikk noe fra, også sier jeg at nå skal jeg tegne videre.
23. desember 2006 Så var det den tiden på året... Tid for julekortet!
Med det samme vi er i gang med kommersialiseringen av Mira. Jeg hadde tenkt å skrive dette tidligere, men på grunn av eksamenslesningen som fant sted denne måneden fant jeg ikke tid til det. Det dreier seg om gavebytteritualet som finner sted i disse dager. En pakke skulle sendes til Tromsø. Det hender seg at posten er litt treg når alle skal sende pakker hit og dit. Selv husker jeg at jeg fikk brev med datostempel 17. desember på julaften for noen år siden (kortet var fra Lise Myhre og forsiden bar en originaltegning som ligger i galleriet her på disse sidene). Derfor bestemte jeg meg for at min venn i Tromsø, la oss kalle ham ... tja ... "Olaf", skulle få pakken tilsendt før jeg reiste hjem til Trondheim. Men i leiligheten min i Steinkjer var det ikke mye som minnet om gavepapir. Jeg gikk ned på kjøpesentrene for å lete etter en pakkedisk jeg kunne stjele litt fra, uten å se noe som lignet engang. Dessuten er ikke "Olaf" en så god venn at jeg kjøper en fem meter lang rull med gavepapir bare for å pakke inn hans gave som bare krever 30 cm. Jeg måtte improvisere. Derfor fant jeg frem Photoshop og la papir i skriveren.
Jeg prøvde å improvisere frem bånd også, men tanntråd gjorde liksom ikke susen.
Men nå skal jeg finne sengen. Klokken er halv tre om natten, og om i underkant av ti timer skal jeg møte Tomte for å bytte julegaver med ham, og på kvelden er det den obligatoriske julekveldsmaten med farssiden av familien. Hjemme hos oss i år siden farmor besøker tanta mi og søskenbarn i Oslo. Så da blir det jul i år også. En god en sådan. Håper dere også får en god jul.
...og ja... Fleip kan forresten bestilles fra Laksevåg forlag nå. Portofritt før 31. desember!
19. desember 2006 Utspekulerte foreldre. "Det skal bli godt å få deg hjem til jul" sa mamma på telefon. Nå skjønner jeg hvorfor. I går våknet jeg til beskjeden "Arne, det trengs å måkes snø utenfor". Det i seg selv ser jeg for meg at er en konspirasjon mellom de gamle og moder natur. Hvorfor kom snøen akkurat når jeg kom hjem til Trondheim? Etter å ha utført den operasjonen kommer en ny ordre, nemlig å bake pepperkaker mens de er ute og handler. Pepperkakene ble bakt med julealbumet til Blackmore's Night på full vreng i bakgrunnen, og nå vurderer jeg å sette meg på toget til Steinkjer igjen, men dit skal jeg altså ikke tilbake før 2. januar. Jeg får bare holde ut. I dag skal jeg forresten hjelpe pappa med å hente og levere en tv. Hvis vi ser på en oppdatering skrevet i januar i år betyr det sikkert også komfyr, kjøleskap og 16-binds leksikon.
Tre andre Trondheimstegnere er også å finne i bladet, nemlig vår alles kjære venn Tomte med sin enruter "Tomteland", Knut A. G. Hauge som nylig har lagt opp som tegneserieskaper leverer her gamle Mille!-ruter, og sistemann er nykommeren Anders Kristiansen fra Stjørdal som faktisk debuterer på trykk i Fleip med sin serie "Jungelliv". Litt moro at jeg var den som spurte om redaktør Kristian Hellesund om ikke Jungelliv kanskje kunne være noe for Fleip.
For øvrige serier som er å finne i Fleip, samt en grundigere gjennomgang av de jeg har nevnt, foreslår jeg at du tar en titt på hjemmesidene til Laksevåg forlag. Eller du beviser at du har baller ved å kjøpe Fleip usett.
...og den mest overraskende nyheten er at pappa ønsker seg den nye skiva til Bob Dylan til jul...
15. desember 2006 Ny naturlov er innført. Når Arne Bye har eksamen i internettprogrammering nekter hjernen hans å tenke på noe annet enn tyske discolåter fra 1979. Man får ikke skrevet mye PHP-koder når man har Dschinghis Khan med "Moskau" på hjernen.
Men hvordan gikk det nå egentlig? Joda, jeg er visst flinkere i XHTML og CSS enn jeg trodde. Jeg tror jeg tok det på strak arm. Skriver tror fordi oppgaven ble skrevet på papir og derfor fikk jeg ikke testet dem. PHP-en derimot. Den tror jeg gikk rett i dass. Det var noe jeg tror jeg klarte, men resten tror jeg bare ble svada. Da jeg kom til siste oppgave var jeg så frustrert og lei at jeg bare skrev "404 not found", leverte oppgaven og gikk.
Da var det desto bedre å vite at man etterpå skulle bli hentet av de gamle, få en burger på Gråmyra, og etterpå komme hjem til Trondheim så jeg fikk leke bobleplastspøkelse.
Foto: Hanne K. Bye © 2006
13. desember 2006 ...jeg haaaater PHP...
To dager igjen til eksamen i internettprogrammering.
7. desember 2006 Jeg har hatt min første eksamen av de to jeg skal ha i desember. Den ble preget av at jeg synes jeg fikk for lite tid, og at jeg var trøtt. Dagen før hadde jeg nemlig bestemt meg for å stå opp tidlig for å lese. Jeg satte vekkerklokka til åtte, men slo den av i halvsøvne og våknet igjen i 12-tiden. Jeg kunne jo ikke sove så lenge på eksamensdagen. Den varte jo bare fra ni til 12. Så jeg la meg allerede i ti-tiden den kvelden og satte vekkerklokka til halv åtte. Jeg våknet første gang klokka tre den natten. Jeg sovnet igjen og våknet for andre gang klokken fem. Da var det ikke sjanse å få sove igjen. Men jeg håper på det beste, og så lenge jeg står så er jeg fornøyd.
Etter å ha levert inn eksamensoppgaven nøyaktig klokken 12 gikk jeg ned på posten for å hente en svær pakke med julegaver jeg har bestilt i tillegg til en liten sak til meg selv, Domains nyeste album "Stardawn" i limited edition hvor det følger med en bonus-cd med en best of-samling og en live dvd fra Korea, innspilt i fjor.
Denne er nå ført opp i cd-samlingen. Det er også Threshold - "Critical Mass" som Olaf var så snill å sende i forsinket bursdagsgave. (Derfor er den også fjernet fra cd-ønskelista. Merk dere det, dere som skal kjøpe julegave til meg). Tusen takk, Olaf! Julegaven din er på vei.
Men da var det bare å tegne litt mer Mira og lese til internettprogrammeringseksamen (fint ord) som er neste fredag. Snakkes!
30. november 2006 Siste oppdatering i november, og siste dag med Cartoon Network. I morgen er den to måneders prøveperioden med Cartoon Network over, og jeg får CNN i stedet i en måned. Etter det aner jeg ikke hva som kommer. Kanskje like greit at Cartoon Network blir borte. Jeg kan nesten alle Ed, Edd og Eddy-episodene på rams.
Siste forelesning før jul var i dag. I PHP-programmering. I morgen har jeg presentasjon av en obligatorisk gruppeoppgave i Design for Brukergrensesnitt. Etter den er det eksamen 6. og 15. desember. Ser vi bort i fra disse er det altså juleferie. Men jeg kommer til å bruke dagene frem til da aktivt på å lese. Særlig på PHP-biten. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke kan stort mer enn "echo". Det håper jeg virkelig endrer seg til det bedre.
Cd-ønskelista er forresten oppdatert. Fairyland er et band jeg lenge har likt, men som jeg aldri har eid noe annet enn mp3-er av. Det er fordi deres debutalbum "Of Wars in Osyrhia" ble utgitt i et alt for lite antall i forhold til interessen. Nå har det riktignok kommet en nyutgivelse, i tillegg til et nytt album - "The Fall of an Empire". Jeg sier bare - det er snart jul. Men nå får jeg dem ikke fordi jeg skrev det her...
I dag har jeg kjøpt adventskalender. For første gang på sju år tror jeg. I morgen skal jeg kjøpe marsipanpølser og pepperkaker. Da er det lov, for da er det desember!
26. november 2006 Skal si det er hardt å være student OG tegneserieskaper samtidlig. Det går tregt med Mira, men jeg har i hvert fall tegnet EN ny stripe siden vi snakket sammen sist, og skrevet en del manus. Jeg nekter å tegne bare for å tegne ferdig, for jeg vil levere et konge sluttprodukt. Men så var det eksamen da. Og den nærmer seg. Begge to. Jeg har eksamen i Design for Brukergrensesnitt 6. desember, og eksamen i Internettprogrammering 15. desember.
...og jeg har pådratt meg en idrettskade. På fredagskvelden bestemte jeg meg for å ta en pause fra all jobbingen og ble med to klassekamerater, Martin og John Freddy, en tur opp på bowlingen i Steinkjer. Jeg avskyr bowling, derfor ble det airhockey i stedet. Det spilte jeg mye av en periode, men så ble Kanalen i Trondheim nedlagt og jeg hadde ikke spilt siden. Tror det er fem-seks år siden Kanalen ble borte. Likevel fant jeg raskt tilbake til gamle kunster og vant seks av sju runder. I går og i dag har jeg hatt skikkelig vondt i høyre skulder og jeg har kjent det godt hver gang jeg har visket ut blyantstreker. Men det er i hvertfall en idrettskade.
Det nærmer seg jul og jeg har begynt å kjøpe julegaver. I samme slengen som jeg bestilte noe fra cdon (nå vet vi at noen kommer til å få cd til jul. Men hvem? Det vil vise seg) bestilte jeg to cd-er til meg selv. Det nye julealbumet til Blackmore's Night - "Winter Carols" (hva faen gjør en cover på Rednex' "Wish you were here" på en juleplate?) og Domain - "Stardawn". Dette utgjør også de siste cd-ene jeg skal kjøpe til meg selv før jul. Legg merke til at jeg ikke har kjøpt Rhapsody (of Fire) sin nye utgivelse, men den føres opp på ønskelisten i stedet. Enn så lenge har jeg bare mottatt Blackmore's Night-utgivelsen, men jeg har ikke hørt den ennå. Jeg synker nemlig ikke så lavt at jeg hører på en juleplate før 1. desember!
13. november 2006 Da var dagen for å ikke si helgen overstått. På fredag stakk jeg fra skolen etter den obligatoriske presentasjonen av gruppeinnleveringen i design for brukergrensesnitt og satte meg på toget til Trondheim. Lyttet til Uriah Heep - "The Magician's Birthday" på toget. To ganger. Fremme i Trondheim cirka klokken halv tre, og gikk da til Avalon for å rane dem for varer til en verdi av 750 kroner fordi det var det jeg solgte album for da jeg hadde signering der for noen uker siden. Tenkte at det var en fin måte å handle julegaver - vel, jeg gikk fra Avalon med fire tegneseriebøker. Tre Foxtrot og en Sherman's Lagoon. Jeg kommer ikke til å gi fra meg noen av dem... Jeg tok så bussen hjem og tilbragte en time med mine gamle og fikk gaver fra dem før jeg dro ned til byen igjen for å spise pizza på Egon med kompisene. En meget vellykket kveld.
Dagen etter var det klart for familiedrama. Jeg er ikke spesielt glad i dem, men bestemødrene har det med å bli grinete hvis jeg tar fra dem en mulighet til å dytte kaffe og kake, så da måtte jeg vel bare ta i mot dem da. Men de gir ålreite gaver. Så da er det jo greit.
Når vi snakker om gaver så ser altså gavelisten slik ut: Fra mine gamle + Hanne: Pondus 0-6 og sesong 7 av "The Simpsons" på DVD, pluss 500 kroner Fra min mormor: 500 kroner Fra min farmor: 400 kroner Fra min grandonkel Tor: 600 kroner Fra min tante og to irriterende kusiner oppi bakken: 200 kroner Fra min mors gale venninne på Røros: 200 kroner Fra Tomte: Kamelot - "The Expedition" Fra fetter Einar: gavekort som resulterte i kjøp av Pain of Salvation - "Remedy Lane" Fra Anders: To bøker: The Book of Bunny Suicides og Return of the Bunny Suicides Fra Olaf: aner ikke, men den er visstnok bestilt Fra Martin: aner ikke, for han glemte den igjen hjemme... Fra meg selv: Ayreon - "Into the Electric Castle" (jeg måtte bare da vi var på Platekompaniet etter pizzaen på fredagskvelden).
Så - jeg er rik, og jeg har masse musikk, tegneserier og dvd-er som skal hindre meg i å lese til eksamen som er i begynnelsen av desember. Jeg er happy.
10. november 2006 Hurra for meg som fyller mitt år
8. november 2006 Livet mitt siden fredag har vært tragikomisk. Jeg har hatt to obligatoriske innleveringer, henholdsvis i internettprogrammering (PHP) og i design for brukergrensesnitt. Jeg er forøvrig ikke ferdig med noen av dem ennå, men jeg skal rekke fristen. Jeg har kranglet med en A3-scanner som ikke har villet virke. Jeg har rett og slett vært utslitt. I går ga jeg opp og fikk en i klassen til å komme på besøk. Det viste seg at scanneren var korrekt installert den, men det var det utbredte viruset WinXP som hadde satt en stopper for prosjektet mitt og nektet å akseptere driverne. Men nå virker den som bare juling. Ikke bare scanner den i A3, men jeg har ikke lenger det problemet at alt jeg scanner som egentlig skal være svart strek blir svart med hvite prikker. Jeg er fornøyd.
To dager igjen til jeg skal hjem til Trondheim en tur. Grunnen kan dere tyde dere frem til ved å glane på siden om meg. Det innebærer en tur ut for å gafle pizza med kompisene på selve dagen, og kaffe og kake med besteforeldre på lørdag.
Hvis dere formodning vil gi meg en oppmerksomhet i anledning dagen finner dere cd-ønskelista her. Jeg hadde tenkt å legge til et par nyere utgivelser, Domain - "Stardawn" og Rhapsody of Fire - "Triumph or Agony". Begge finnes i Limited Edition og det er det jeg aller helst vil ha. Noe hvisker i bakhodet mitt at jeg har glemt en 2006-utgivelse nå, men det kommer vel før eller siden.
Nei, tilbake til oppgaveløsning. Etter at jeg har laget middag.
3. november 2006 Jeg skulle egentlig lage en gladoppdatering om at jeg har fått A3-scanner. Det har jeg forsåvidt fått. Men jeg har ikke fått den til å virke i Photoshop. Dermed er det ikke så mye å være glad for. Men satser på at det Arne'r seg. Hvis kundeservice kunne svare på henvendelsen min.
Derimot fikk jeg litt omtale i Adresseavisen i går, på baksiden i den uhøytidlige spalten "Hva føler du nå?" Mitt første svar var preget av at jeg lenge har drømt om å bli intervjuet til denne spalten.
Men selv om det er en mer eller mindre ordrett gjengivelse av det jeg sa, det skal jo virke som en uhøytidlig samtale, så har det sneket seg inn en feil. Mona og jeg planla aldri at hun skulle komme og få puppen sin signert. Vi hadde bare fleipet med at hun skulle komme og leke fjortis. Jeg var sjokkert da puppen kom frem, men jeg var kul og signerte.
Forøvrig er jeg glad for at Adressa ikke brukte "Arne har bollesveis og så dårlig skjeggvekst at det ser ut som om han er skitten på haka"-bildet fra 2002 som de bruker hver gang de intervjuer meg. Denne gangen spurte de meg om jeg hadde noe bilde. Torgeir Trapnes på 14 kan derfor være stolt over at bildet han tok i Steinkjer 14. oktober ble brukt. Men siden det var med mitt kamera så kan han ikke kreve inn noe på rettighetene av fotografiet ;)
31. oktober 2006 Jeg velger å bryte stillheten. Jeg lovte dere en 2. divisjonsoppdatering siden 2. divisjon ble avsluttet forrige helg. Men den siste uka har vært travel, og jeg har egentlig ikke tid til å skrive dette heller siden jeg sitter og jobber med en oppgave i PHP-programmering som jeg ikke er sikker på om jeg skjønner, men det ble litt enklere når jeg fikk hjelp av Olaf nå. Så da skal jeg si noen ord om 2. divisjon avdeling 2.
I forkant av serien spådde jeg at Strindheim kom til å rykke opp. Jeg tok veldig feil da Strindheim landet på en femteplass. Jeg hadde Skeid i bakhodet riktignok, og Skeid vant, men siden jeg ikke sa noe skal jeg ikke skryte på meg å ha rett her. Jeg trodde også Levanger kom til å være med i bunnstriden, men at de kom til å være i toppen av bunnstriden. Levanger havnet på 12. plass, nest øverst av de fire lagene som rykker ned. KIL/Hemne som jeg sa jeg mobber en del havnet på siste plass, og der lå de for øvrig hele sesongen i gjennom. Litt gledelig er det også at Ranheim klarte seg bra etter sommeren og endte på 3. plass. Steinkjer slet etter at Rune Ertsaas gikk til Molde, og havnet på 9. plass. Vi får håpe på at de forsterker stallen til neste sesong.
Før jeg går tilbake til PHP-oppgaven skal jeg bryte opp all denne teksten med en tegning jeg har tegnet på nå og da i løpet av den siste uken for å koble av.
For øvrig er det utrolig deilig å ikke bo i et boligområde med masse unger under Halloween-feiringen. Det har ikke ringt på døren her i det hele tatt. Det har sikkert vært et rush av frekke godtetiggende monster (i dobbel forstand) som vanlig hjemme på Vikåsen i Trondheim.
23. oktober 2006 Nå er det en uke siden sist dere, og jammen har det ikke skjedd en del siden da. Jeg har avlevert den individuelle eksamenen min i grafisk utforming. Jeg har vært en tur i Trondheim for å hente noen gamle Holger og Hagbart-striper for å rekke en deadline, og jeg har hatt en signering på Avalon. Så jeg har litt å skrive om.
Da jeg flyttet inn på Guldbergaunet fikk jeg vite at kabel-tv var inkludert i husleia. Det var ikke mulig å velge bort kabel-tv'en og spare noen kroner på husleia dessverre. Jeg har ikke noen interesse av å ha noen andre kanaler enn de fire jeg er vant med fra hjemme i Trondheim (NRK1 og 2, TV2 og TVNorge - TVNorge er også den jeg hadde savnet minst). Men jeg så frem til å få Cartoon Network siden jeg digger "Ed, Edd & Eddy". Dagen jeg flyttet inn fant jeg riktignok ikke Cartoon Network blant de 20 kanalene jeg har. Pytt sann tenkte jeg.
På onsdag hadde jeg gjort meg ferdig med eksamen og hadde tatt helg. Jeg skulle ikke opp neste morgen derfor ble det så jeg ble sittende å zappe fra kanal til kanal selv om klokka viste aldri så mye, på leting etter noe det gikk an å se på. Plutselig så hørte jeg et englekor. På den kanalen som var en infokanal for Canal+ da jeg flyttet inn kunne jeg se dette:
Ikke nok med at det var Cartoon Network, det var i tillegg "Ed, Edd & Eddy!" Hurra! Jeg har Cartoon Network! Gleden var riktignok kortvarig. I firetiden neste dag satte jeg meg på toget hjem til Trondheim. Der kom jeg til nesten tomt hus - hvis man ser bort i fra at pappa satt i kjellerstuen og spilte klassisk musikk med høyt, høyt volum. Så høyt volum at han ikke hørte at jeg kom hjem engang.
På lørdag var det klart for å ta en signeringsrunde. Jeg trodde ikke jeg ville selge og signere mer enn fem album, men jeg gikk på med friskt mot. Trønder-Avisa dukket også opp så jeg fikk litt mediedekning. Litt ironisk egentlig at Trønder-Avisa er lokalavis for Steinkjer og jeg bor i Steinkjer, derfor kommer de til Trondheim for å intervjue meg når jeg er der. Men intervju ble det, og det kan dere lese her.
Jeg skal dessuten si meg meget fornøyd med denne helgen. I Steinkjer signerte jeg jo 18 album (også den der puppen da). Det så ut til at jeg skulle tangere den rekorden helt til vår egen Mads Eriksen dukket opp rett før stengetid og kjøpte et album. Vi var oppe i 19. Jeg er veldig fornøyd. Derfor skal dere få et par bilder fra økten (og ja, Knut, jeg har vasket t-skjorten siden forrige signering).
Forsøker du å overse meg? Prøver du å gå rett forbi? Den går ikke, for da skriker jeg ut. "Her er albumet mitt! Kjøp det! Du får signaturen min gratis!"
For de av dere som aldri har holdt en signering men lurer på hvordan det ser ut, slik ser det ut...
Noe skuffet over at enkelte bekjente ikke stakk innom når de visste jeg var i byen og det begynner å bli en stund siden sist vi så hverandre. Men pytt sann, vi tar det sikkert igjen senere.
Alt i alt en vellykket helg. Særlig etter at Rosenborg slo Brann 3-1, og det på bortebane. Eller var det egentlig det? Jeg så kampen på TV men det hørtes ut som om det var på Lerkendal. Det var RBK-supporterne jeg hørte.
I neste oppdatering skal jeg ta en 2. divisjonsoppdatering. Vi snakkes!
16. oktober 2006 Ny signering! Førstkommende lørdag klokken 12:00 på Avalon i Trondheim. Så er du i Trondheim så kommer du selvsagt bort til Kongens gate 23 og får "Temmelig Vemmelig" signert. Jeg håper på å signere flere album enn jeg gjorde i Steinkjer. Pupper derimot...
Men da snakkes vi der
15. oktober 2006 Jeg er trøtt. Jeg måtte jo feire at utgivelsen "Temmelig Vemmelig" endelig er observert i hyllene på Narvesen på Globus Kjøpesenter her i Steinkjer. Derfor bestemte jeg at vi skulle holde et uoffisielt releaseparty på Bodega'n i går. Vorspiel hjemme hos Jostein i klassen, som også bor på Guldbergaunet, først. Men vi kom oss ikke på byen før i ett-tiden en gang. Vorspielet tok liksom litt av. Jeg var hjemme sånn i firetiden og hadde selvsagt ikke vett til å legge meg før fem. Så nå, klokken halv to, har jeg nettopp stått opp.
Ellers så kan jeg legge til at signeringen i går gikk kjempebra med tanke på at jeg er totalt ukjent for de fleste og at signeringen ikke var nevnt med et ord i media på forhånd. Jeg signerte 18 album og en pupp. Puppens eier heter Mona og går i klassen min på HiNT. Jeg traff henne igjen på Bodega'n i to-tiden i natt, og da avslørte utringningen hennes at hun hadde vasket bort navnetrekket mitt. Grrrr...
Ellers, hvis det var noen som ikke fikk med seg TV-intervjuet mitt på fredag, så finner du det her. Spol deg frem til 8:45, og du får riktig innslag.
13. oktober 2006 Det kan telles på en hånd hvor mange ganger jeg har vært på skolen ikledd slips siden august 1990. Men på tirsdag var det albumlansering, og når man ikke har premierefest så får man heller markere det på skolen. Er jeg ikke fin i slips?
Ikke for det, ingen jeg har snakket med har klart å finne albumet noe sted. Med unntak av i Bergen (fikk sms fra Kristian for få minutter siden). Her i Steinkjer står fortsatt "Futen" i hyllene på begge Narvesen-kioskene. Det var jo egentlig meningen at Futen skulle forsvinne denne uken for å gi plass til meg, men det har altså ikke skjedd. Vi får håpe det bare er snakk om en bitteliten forsinkelse. Innslaget med meg på NRK MidtNytt har heller ikke blitt vist men i følge min redaktør herr Hellesund skal innslaget komme i kveld. Det var i hvertfall det de i NRK Trøndelag sa da han ringte dem i dag. Det er bare for de i Trøndelag å følge med. Jeg skal prøve å få lagt opp en link til innslaget senere når det har vært på lufta. I mellomtiden kan dere jo høre radiointervjuet jeg gjorde klokken halv åtte om morgenen på mandag etter å ha kvittet meg med frokosten min i bakkene opp mot studio. På grunn av dette var jeg jo surrete i hodet og husker lite fra intervjuet. Jeg synes det var kort og at jeg ikke fikk sagt noe, men nå i ettertid hører jeg jo at det ble ikke så verst. Du hører det ved å trykke her og spole deg frem til cirka 23 minutter ut i sendingen.
Første eksamen er også overstått. Vi hadde gruppeeksamen denne uka med innleveringsfrist i dag klokken 12:00. Vi leverte i går kveld litt før seks på kvelden og dermed tok jeg tidlig helg. Nå trenger jeg ikke vise meg på skolen før onsdag når det er en firetimers individuell eksamen i samme fag. Etter den har jeg tenkt meg en tur hjem til Trondheim for å scanne noen gamle Holger og Hagbart-striper til en utgivelse som har deadline 25. oktober, og i samme slengen planlegger jeg å ta en signering i Trondheim den helgen. Om det blir vites ikke ennå, men det kommer jeg tilbake til.
Nå begynner det faktisk å skje litt som kan få musikkåret 2006 til å bli bedre for min del enn det har vært. Jeg har allerede kjøpt Beautiful Sin sitt debutalbum "The Unexpected" og synes det var ganske bra etter et par gjennomlyttinger. Beautiful Sin består av to tyskere fra Masterplan, to nordmenn fra Pagan's Mind og en stk belgisk kvinnelig vokalist. Ikke det dårligste kjøpet jeg har gjort i år for å si det sånn. Det kan hende denne havner på topp fem-listen ved årets slutt men jeg har ikke hørt det nok ganger ennå. Rhapsody of Fire som de heter nå har også sluppet nytt album. Jeg har ikke kjøpt det ennå, men kommer nok til å gjøre det, selv om jeg har temmelig lukne forventninger. Jeg vet jeg skrøt "Symphony of Enchanted Lands pt. II" opp i skyene for to år siden, men nå liker jeg det ikke lenger. Hvis "Triumph or Agony?" er i samme gate, så gir jeg opp Rhapsody of Fire.
Derimot har tyske Domain noe spennende på gang. I dag slipper de sitt nye album "Stardawn". Jeg har kun hørt en låt fra dette albumet, og denne er klin likt alt fra deres forrige utgivelse "Last days of Utopia" som ble sluppet i fjor. Men det er det som er merkelig. Det er klin likt, men likevel digger jeg det. Det er noe eget ved det som gjør det enestående og spesielt. Jeg kjøpte jo "Last days of Utopia" da den kom i fjor og hører fortsatt på det med ujevne mellomrom. Jeg synes det er et knalltøft album. Jeg blir nok nødt til å kjøpe "Stardawn" også. I tillegg bør jeg nevne at med denne utgivelsen feirer de 20 år som band, og derfor slenger de med en bonus-cd og dvd med blant annet coverlåter av Deep Purples "Stormbringer" og Gary Moores "Over the Hills and Far Away" - jeg har hørt sistnevnte før, og de gjør en langt bedre versjon enn det der finske Nattønsket-bandet gjør.
Når det er sagt - jeg har begynt å savne Mike Oldfield-LP-ene til pappa...
9. oktober 2006 Jeg regner med de fleste har sette denne på forsiden, men jeg legger den ut her også:
Du kjøper den i morgen! Det er en ordre. I kveld skal du se på MidtNytt. Hvis du bor i Trøndelag er det etter Barne-TV på NRK1. Er du fra et annet sted kommer det på nett-tv senere.
Dagen i dag har vært merkelig. I går
kveld ble jeg oppringt av NRK Trøndelag som ville ha meg på
lokalradioen i dag morges. Jeg sa jeg ikke visste om jeg kunne fordi
jeg begynte eksamensuka i dag, og vi ble enige om at de skulle ringe
tilbake neste dag. Klokken seks (!) i morges ringte de meg og lurte
på om jeg kunne komme til NRK Trøndelags avdeling i Steinkjer til
7:10. Litt trøtt svarte jeg ja til det. Jeg sto opp og spiste litt
frokost.
Da jeg kom hjem ble jeg oppringt av NRK igjen. Nå ville de lage reportasje til MidtNytt. Det var bare å rydde litt på hybelen før reporteren kommer. Hun hadde for sikkerhets skyld med seg datteren sin på jobb, og det var en prøvelse. Å lage en reportasje mens en liten oppmerksomhetssyk jentunge sitter i bakgrunnen og klager over at hun kjeder seg. Men jeg tror det gikk bra. Det får vi se klokken 18:45 i dag. Da reporteren dro måtte jeg bare kaste på meg fillene og komme meg på skolen for å begynne å jobbe med eksamensoppgaven som har frist til fredag. Så det har vært en hard dag. Og dette var bare begynnelsen på uka...
27. september 2006 Da var det vel på tide å ta den der femårsoppdateringen som jeg ideelt sett skulle hatt på 22. september. Da var det fem år siden den lørdagsmorgenen jeg la ut Arne Byes hjemmeside versjon 1.0 - som bare lå ute i cirka et døgn fordi den ikke funket slik jeg ville. I full fart lagde jeg en ny side som ble lagt ut søndag morgen og siden ble seende slik ut helt til en gang i januar 2003. Da kom versjon 3.0 som ble erstattet av versjon 4.0 etter bare en måned fordi jeg var lei av å lage hjemmesider i MS Publisher og gikk over til FrontPage som jeg har brukt siden. Det kan det altså hende at det blir en slutt på nå som jeg har hatt en del opplæring i XHTML og CSS, og denne uka begynte vi med PHP.
Men la oss se hvordan min verden så ut 22. september 2001, slik jeg husker det:
Nå er jeg 22 år, men 23-årsdagen er rett rundt hjørnet, har nettopp begynt et bachelorstudium i Multimedieteknologi ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Fra starten i september 2001 til januar 2003 ble alle oppdateringer gjort i kjellerstuen. I januar 2003 bestemte mamma at vi skulle lage en litt mer koselig kjellerstue så PC-en ble flyttet ut på gangen og oppdateringene flyttet etter. Frem til jeg kjøpte egen PC i november 2004 ble alle oppdateringer gjort der. Fra november 2004 til august 2006 ble alle oppdateringer gjort fra gutterommet, men så, som de fleste har fått med seg, flyttet jeg hjemmefra til egen leilighet i en helt annen by 13. august i år. Siden da har alt av oppdateringer blitt gjort fra leiligheten min i Steinkjer.
Så over på den delen av oppdateringen som har med denne helgen å gjøre, nemlig Blind Guardian-konserten. Bussturen nedover gikk greit. Lavprisekspressen har jeg jo noe dårlig forhold til siden jeg bestandig har sittet trangt og ubehagelig hos dem, og da får det ikke hjelpe at man får billige billetter hvis man skal sitte og pines i 8 timer. Men jeg fikk altså tak i billetter for 98 kroner tilsammen, så det var billigere å reise fra Trondheim til Oslo enn det var å reise Steinkjer - Trondheim. Jeg ble positivt overrasket da jeg fikk se at de har fått nye busser siden sist jeg reiste med dem - toetasjes busser med langt bedre plass til føttene. Likevel var jeg utslitt da vi ankom Oslo etter nesten 9 timer (bussen var forsinket) - og jeg forstår meg fortsatt ikke på de som hvert år rundt Raptustider snakker om å først da buss til Oslo for 49 kroner og deretter buss til Bergen for 49 kroner. Billig, javel, men buss i 17 timer? Jeg synes 8 er mer enn nok. Jeg hadde kommet til å vært helt ødelagt.
Jeg var så heldig at jeg fikk bo gratis hos unge herr Heglund i helgen. Han og kjæresten har funnet seg leilighet med ti minutters gangavstand til Karl Johan og alt som rører seg der, så da var det absolutt ikke synd på meg. Heglund måtte jobbe på lørdag så da gikk jeg rundt og labbet for meg selv i sentrum. Var selvsagt en tur innom Tronsmo og kjøpte et par Sprintalbum og måtte selvsagt slå an en prat med han bak kassen om Nettserier.no da jeg så at Nettserier-heftet lå på disken. Men jeg merket fort at jeg ikke liker Oslo ja. Enda mindre på en lørdag formiddag når det ikke er mulig å gå noe sted fordi det er folk overalt.
Før konserten gikk vi på italiensk restaurant og spiste pizza. Ekte italiensk pizza, ikke tyrker som later som om han er italiener denne gangen, jeg er ganske sikker på et kelneren i hvertfall var italiener. Det smakte fortreffelig! Siden alle tre hadde vært litt syke de siste dagene gjorde det ekstra godt.
Da var det vel på tide å oppsummere konserten? Det skal jeg prøve å gjøre litt kort. For den var rett og slett konge. Vi sto helt på toppen for å få full oversikt over scenen og det fikk vi. Men i tillegg til å ha en knall set-list med de aller fleste favorittlåtene så var vokalist Hansi Kürsch flink til å inkludere alle i salen. Han så ikke bare på de som sto rett foran scenen slik veldig mange gjør, blikket hans var overalt og jeg hadde øyekontakt med ham flere ganger i løpet av konserten. Jeg fikk høre "Nightfall" og "Bard's Song" - og "And Then There was Silence" i sin helhet! Hele 12 minutter. Jeg kunne tenkt meg å høre "The Curse of Feanor", "Thorn" og "Mordred's Song" også, men det regnet jeg med på forhånd at jeg ikke fikk siden det ikke er de mest populære låtene, men jeg liker dem veldig godt. Denne konserten er helt klart en av de beste jeg har vært på, og jeg så Hansi ble satt ut over den gode mottakelsen, han måtte jo hysje på publikum mellom hver låt så han ble hørt når de skulle introdusere den neste låten. Jeg tror ikke det er lenge til neste gang vi igjen ser Blind Guardian på norsk jord.
Neste dag ble jeg med Christian ned til byen og tok farvel med ham der. Klokken halv to satt jeg i andre etasje på Lavprisekspressen nord mot Trondheim. Klokken ti på kvelden var jeg fremme i Trondheim hvor jeg traff pappa som var utsendt av mamma for å gi meg en bag med nyvaskede klær og diverse matvarer. Vi tok en kaffekopp på kafeen på stasjonen frem til toget til Steinkjer gikk ti over 11. Jeg var ikke hjemme i leiligheten min før halv to om natten. Jeg forstår meg fortsatt ikke på dem som går med på å kjøre 17 timer buss samme hvor billig det er :P
Men absolutt en vellykket helg, og en god unnskyldning for å dra til Oslo, en by jeg egentlig prøver å unngå men som jeg likevel har besøkt for tredje gang på et år.
21. september 2006 I morgen fyller denne siden fem år. Jeg får ikke oppdatert i morgen fordi jeg om en times tid setter meg på toget til Trondheim og i morgen skal jeg kjøre buss hele dagen til jeg har kommet meg frem til Oslo. Derfor får jeg ikke oppdatert her i morgen. Men jeg har på følelsen av at det bare er Olaf som bryr seg med sånt. I fjor sendte han meg sms hvor han uttrykte sin misnøye med at jeg brukte så lang tid på å få lagt ut årets bygdetulling. I år skal han ikke få sjansen til det. Jeg legger nemlig ut årets bygdetulling en dag før. Vinneren av årets bygdetulling vinner en busstur til Oslo og billett til lørdagens Blind Guardian-konsert på Rockefeller på egen regning, samt en kraftig forkjølelse med medfølgende feber. Og vinneren er...
...jøss, Arne Bye fra Trondheim, bosatt i Steinkjer! En av vennene mine (slapp av Martin, jeg skal ikke si det var deg) har omtalt Steinkjer som en "jævla bon'plass". Jeg er ikke sikker på om jeg er enig, men hvis det så er tilfelle så kvalifiserer jeg absolutt til tittelen Årets Bygdetulling 2006. Da passer det bra at jeg allerede har betalt bussturen og konsertbilletten. Forkjølelsen har kommet og jeg har kjent i hele dag at feberen er på vei. Dette er egentlig mer spenning enn jeg kan tåle. Men jeg har tatt buss til Oslo med høy feber før jeg. De som ikke husker det kan bla dere tilbake til november 2003.
Dæven er det allerede fem år siden jeg satt i kjellerstua på Vikåsen og knotet sammen en hjemmeside i MS Publisher? Det er visst det. Men oppsummeringen av hva som har skjedd med verden siden da får vi ta senere. Jeg må pakke sammen Paracet og halstabletter for nå skal jeg ut på tur. Me snakkast!
19. september 2006 Jeg begynner så vidt å bevege meg inn i nerdeverdenen. I de siste ukene har vi hatt lynopplæring innen XHTML og CSS på skolen. Det sier seg selv at jeg flere ganger har ramlet av fordi vi skal gå igjennom det så utrolig raskt, men jeg hadde sikkert lært meg stoffet hvis det ikke hadde vært for at det egentlig er ganske demotiverende når foreleseren står der og fikler med kodene sine og forteller at hvis man gjør sånn og sånn og sånn så får man en side som ser helt konge ut i Opera, men som ser mildt sagt forferdelig ut i Internet Explorer - men koden er korrekt for den validerer! Jeg vet at de fleste datanerder, inkludert foreleseren min, sier at man ikke skal bry seg med IE. Men at blinde og svaksynte skal få skikkelig utbytte av siden det er viktig. Det virker som om de med mye datakunnskaper glemmer at folk flest ikke har like oppdatert utstyr som dem selv. Flertallet av norske brukere surfer faktisk med IE, og det er ikke bestandig de har siste versjon en gang. Den vanlige nordmann får nemlig ikke orgasme når teksten "en ny oppdatering er tilgjengelig" popper opp på skjermen slik jeg får inntrykk av at enkelte datakyndige jeg kjenner får. Over dammen i de såkalte forente statene er det også veldig mange som fortsatt bruker Netscape. Hvorfor skal man oppdatere til noe nytt? Det de har funker jo? Og de sidene som ser ille ut må det jo være noe galt med siden de ikke funker på deres maskin.
Det jeg ønsker å oppnå med denne teksten er å få datanerdene til å stoppe opp og tenke seg litt om. Ok, så suger IE. Jeg er Operabruker selv. Men det er det folk flest bruker. Ønsker dere virkelig å ekskludere flertallet av nettbrukerene fra sidene deres? Er en "korrekt" kode viktigere? Skal alt være tilpasset det nyeste nye slik at bare de som har de nyeste oppdateringene av Opera og Mozilla Firefox (som det helt sikkert kommer en ny av et kvarter og 23 sekunder etter at jeg har skrevet dette) får utbytte av siden?
Hjemmesiden dere ser på nå validerer forresten ikke og er stappfull av feil. Likevel ser den faktisk bra ut i samtlige nettlesere jeg har prøvd. Jeg testet den i Safari senest i går da jeg satt på Mac-laben på skolen. Blinde og svaksynte har lite utbytte av den - men på den annen side, hvor interessert er de i å lese om sidens hovedinnhold - tegneserier - i utgangspunktet? Jeg bare spør.
14. september 2006 Nå er jeg stolt av meg selv. Jeg sitter her og skriver med rosinfingre, for jeg har nemlig vasket leiligheten. Helt selv. Og det var sannelig på tide. Jeg har bodd her i en måned. Det så ikke ut på badet. Men nå er det strøkent - og Tomte kan trygt komme på besøk i morgen.
Ellers har jeg også blitt flinkere til å lage mat. Jeg eksperimenterte med Pasta di Parma her om dagen. Den der ferdigposetingen fra Toro. Den er forsåvidt god, men jeg har spist så mye av den så jeg begynner å bli litt lei. Så det jeg gjorde var å frese opp cirka 100 gram bacon og blande i det samt en 1/3 pakke Royal Blue muggost. Det gjorde virkelig forskjellen og var faktisk kjempegodt! I tillegg ble det mye mer mat i den ferdigposen, så jeg klarte bare spise halvparten - og plutselig hadde jeg middag dagen etter også. Praktisk! Mamma går og håper på at jeg skal våkne opp og bli litt mer glad i matlaging etter dette. Vi får se. Jeg synes bare det var utrolig digg å slippe å lage middag dagen etter jeg, fordi jeg hadde igjen rester :P
En uke igjen til Blind Guardian-konserten på lørdag. Det betyr at jeg ikke får tatt oppdatering den 22. september som er femårsdagen til hjemmesiden min siden jeg drar til Oslo den dagen. Men jeg skal prøve å få til en oppdatering dagen før eller noe. Men de opprinnelige planene om nytt design og nytt innhold til den oppdateringen blir det ikke noe av. Jeg har hatt det for travelt med studiene de siste dagene. Da skal det bli godt med helg nå.
Pussig så opptatt jeg skal være i helgene da? Forrige helg var det Raptus, denne helgen kommer Tomte, neste helg skal jeg se Blind Guardian live i Oslo og helgen etter kommer Martin på besøk. Studentlivet har jeg visst ikke tid til.
12. september 2006 Honey, I'm home!
Årets Raptus har vært ovenfor enhver forventning. Når det er sagt så var forventningene temmelig lunkne. Fjorårets festival var überkjedelig og jeg hadde ingenting å skrive rapport om. I år har jeg motsatt problem. Jeg hadde alt for mye å gjøre og tiden strakk ikke til. Jeg fikk bare med meg et foredrag utenom mitt eget, og det irriterer meg litt. Men sånn er det når man må sitte og passe på standen. Under følger årets rapport.
Torsdag 7. september Nede på stasjonen, tidlig en morgen møter jeg et par klassekamerater som er på vei til skolen. De blir litt overrasket når jeg hopper på toget i stedet for å slå følge med dem, men de skjønner raskt at jeg skal avgårde på den der tegneseriefestivalen i Bergen jeg snakket om tidligere den uken. Om lag en halvannen time senere er jeg på flyplassen. Det tar en time før jeg sitter på flyet og enda en time før jeg står på Flesland og veksler håndtrykk med Kristian Hellesund som ønsker meg velkommen til verdens vakreste by. Jeg protesterer på det, men får lov å bli med ham hjem likevel. Det vil si, jeg får ikke overnatte der. Kristian har katt. Øynene mine og nesen min liker ikke katter. Men vi drar likevel en liten tur til ham for å møte resten av familien og legge en strategi for morgendagen. Etterpå setter vi oss i bilen og kjører ut til Hellesøy hvor Kristian har hytte. Der ute sitter vi og snakker om tegneserier generelt og jeg får servert pizza.
Fredag 8. september Våkner av at Kristian trommer på døra og jeg går for å ta en dusj. Merker at jeg digger badet på hytta hans. God og varm dusj og skikkelig tøft landskap ut igjennom baderomsvinduet. Frokost blir inntatt før vi kjører inn til Bergen og Laksevåg hvor jeg skal holde foredrag for to 7. klasser ved Bjørndalsskogen skole. Det var meget vellykket, for de fleste ungene satt som tente lys og fulgte med. Det eneste var at det ble litt bråk på slutten da alle barna ville ha tegning og sto i kø for å få en, og de første som fikk en krussedull med navnet mitt under ble urolige og begynte å bråke. Men sett bort i fra det hadde vi ingen problemer.
"Slik ser Holger og Hagbart ut" Foto: Kristian Hellesund
Slik ser en trøndersk tegneserieskaper på en bergensk skole ut Foto: Kristian Hellesund
Etter dette blir det en kjøretur inn til Bergen sentrum hvor jeg på veien lar meg intervjue lokalavisen Sydvesten via mobiltelefon, jeg blir sluppet av ved Torgallmenningen og går rundt der og slenger før jeg går i retning av Grieghallen. Møter såvidt Frode Haaland utenfor som beklager at han ikke fikk fikset rosa ID-kort i år heller. Moromann. Men i år fikk jeg faktisk blått! Og med det bildet jeg faktisk sendte! Inne i Grieghallen møter jeg Martin, Olaf, Kristin Cecilia og Cathrine "Catya" Alvheim. Jeg får snakket litt med dem alle sammen før alvoret begynner. Omtrent samtidlig som dørene åpnes ramler også Tomte inn.
Olaf ville ha bilde av t-skjorta og beltespennen min, og fikk en ufrivillig, men morsom grimase som ren bonus. Foto: Olaf Moriarty Solstrand
Senere får jeg også vekslet noen ord med Vanja og Terese fra Wildside Comix, Tommy, Torbjørn Lien, Lars Lauvik, Maria og Mads. Egentlig langt flere men det er disse jeg gidder å nevne. Denne kvelden gikk stort sett med på å se meg rundt og snakke med Sissel, en bergensk venninne som jeg ikke har sett siden i fjor sommer da hun var i Trondheim. Når jeg ikke gjorde det satt jeg på stand. Etter å ha blitt kastet ut av Grieghallen kjørte vi, altså Kristian, Tomte og meg, til Hellesøy og hytta til Kristian igjen. Det ble nok en gang servert pizza og det ble øl og skitprat (vel, cola for min del) frem til ett-tiden en gang da vi gikk for å legge oss. Tomte havnet i overkøyen og det var en selsom opplevelse. Etter at lyset ble slukket hører jeg Tomte si "Nå kunne du faktisk tatt en kniv og stukket opp igjennom madrassen over deg og inn i ryggen min". Jeg kommenterer at han er syk, og det blir stille en stund før han begynner å lage spøkelseslyder. Det gikk opp for meg nok en gang hvorfor Tomte lager slike makabre tegneserier som han gjør.
Lørdag 9. september Våkner igjen av at Kristian trommer på døra. Etter frokosten blir vi kjørt til Vestkanten kjøpesenter i Laksevåg hvor vi skal ha signering. Egentlig var det bare jeg som skulle ha signering der, men etter hvert ble det lagt til flere og flere navn. Først Tomte. Så Øystein Runde og Knut André Solberg. Så Tore Knutsen - og helt til slutt en franskmann bosatt i Danmark ved navn Thierry Capezzone. Han slengte seg på bare noen timer før signeringen. Da vi kom dit sto riktignok bare mitt navn på plakaten. Men det gjorde selvsagt ingenting for min del. Det som gjorde noe var at det sto 11:00 på plakaten. Det var jo 12:00 som var planen. Men det sto ingen der og ventet da vi kom så det gjorde vel ikke noe?
Tegneren Arne Bye signerer... Foto: Kristian Hellesund
Her fikk jeg også sett albumet mitt for første gang siden Jon (Løvstad - fra Seriehuset) ikke hadde ankommet Bergen før med albumene. Tror aldri jeg har sett noe så pent før. Eller jo det har jeg sikkert, men dette er mitt og da blir det automatisk ekstra pent.
Seks tegneserieskapere har signering på et kjøpesenter og blir intervjuet av Sydvesten. (Knut Solberg gjemmer seg bak Tomte) Foto: Kristian Hellesund
Jeg signerte tre album. Det var tre album flere enn de andre signerte til sammen. Etter signeringen bar det rett til Grieghallen igjen hvor jeg havnet på standen til Trondheimstegnerne. Der satt jeg til jeg hørte at de ropte over høytaleren at jeg skulle signere album Seriehusets stand. Da var det kanskje lurt av meg å løpe dit.
"Blinky" og Tomte signerer album hos Seriehuset. Foto: Kristian Hellesund
Satt der i en times tid og signerte før jeg fant ut at det var lurt å gå ut og finne et overnattingssted siden jeg ikke skulle utover til hytta til Kristian igjen. Jeg fant et Rica-hotell rett borti veien som Maria hadde sagt var ganske billig så jeg tok inn der og gikk tilbake til Grieghallen. Frem mot foredraget mitt klokken 7 gikk jeg litt rundt og fikk hilst på en rekke Nettserier-folk. Så var det klart for showet mitt. Jeg synes det var litt lite folk og jeg kjente de aller fleste som satt i salen, men jeg fikk da sagt alt jeg ønsket, og vi fikk lagt inn litt om Mira på slutten.
"Quite exciting, this computer magic!" Foto: Kristin Cecilia
Etter dette tok jeg med meg sakene mine opp på hotellrommet og lå der og så på en dokumentar om Rembrandts maleri "Nattevakten" til det var middag. Da tok jeg på meg et limegrønt slips utenpå den røde t-skjorten min, men innenfor den svarte skjorten og gikk ut for å møte Martin som sto utenfor hotellet og ventet. Nå var jeg pyntet og klar til å gå på fest. Under middagen satt jeg med Martin, Olaf, Kristin Cecilia, Kristian og hans kone Torunn. Der ble vi helt til maten var fortært og vi plutselig oppdaget at folk begynte å bryte opp. Da ble Martin og jeg med en hel gjeng serieskapere ut og på vei ned til byen slo jeg an en prat med Flu Hartberg. Da vi endelig fant et utested uten noen vakt som krevde inngangspenger (men som spilte ille høy musikk) slo vi oss ned. Fikk pratet mer, og denne gangen var det særlig Karstein Volle og Tore Knutsen som måtte høre på gnålet mitt. I to-tiden oppdaget jeg at jeg hadde glemt igjen en pakke med en t-skjorte inni i de lokalene på festivalhotellet hvor banketten ble avholdt så jeg gikk tilbake for å prøve å finne den. Ble stoppet av en streng securitas som informerte meg om at her var det stengt. Men jeg fikk da lov å gå opp og se etter pakken min, og jeg fant den jeg. Da jeg kom ut igjen var klokken bortimot halv tre og jeg orket ikke gå tilbake til det bråkete utestedet (drar man ikke ut på byen for å prate? synes det var vanskelig med den musikken) så jeg gikk tilbake til hotellet mitt i stedet. Var i seng cirka klokken tre. Dermed hadde jeg forlatt festivalhotellet for halvannen time siden da en eller annen tulling utløste brannalarmen der og ble 5000 kroner fattigere. Det var ikke Tomte som lagde bråk denne gangen. (Men jeg vet hvem det var ;) )
Søndag 10. september Opp i nitiden, inn i dusjen og ned for å spise frokost hvor man møtte på Maria. Rundt 11 en gang var jeg klar i Grieghallen. Oppdaget at Martin ikke satt på standen slik han sa han skulle da vi sist så hverandre i totiden natten før, så da måtte jo jeg sette meg da. Da dukket det opp en liten tass som jeg hadde sett etter hele helgen, 14 år gamle Torgeir fra Steinkjer - en av Nettserier.no-tegnerne og den muligens eneste andre tegneserieskaperen i Steinkjer (og dermed den jeg bør slå meg sammen med om vi skal starte Steinkjertegnerne). Fikk endelig snakket litt med ham. (Du må komme og besøke meg en dag på Guldbergaunet, Torgeir!) Da Martin kom gikk jeg en runde for å gjøre innkjøp siden jeg hadde utsatt dem til søndag. Plutselig var jeg en tusenlapp fattigere og kjente jeg kom til å bære tungt de siste kilometerene fra togstasjonen og opp til Guldbergaunet senere på dagen. Tomte dukket opp klokken 12 og var overraskende frisk og kjekk i forhold til fjorårets toalettramponering. Etter dette skjedde ikke stort. Jeg snakket litt med Sissel igjen da hun kom innom, og vekslet litt mellom å sitte hos Seriehuset og hos Trondheimstegnerne frem til klokken 2. Da var jeg fast bestemt på å se showet til Tomte, Kim Holm og Astrid Hansen. Jeg hadde ikke sett noe annet show under hele festivalen og dette skulle jeg ha med meg. Da dette var over ble det litt stress for Tomte og jeg hadde et fly som gikk en time senere, men vi hadde bestilt bil som kjørte utover og vi hadde god tid da vi ankom Flesland. På flyet så jeg at Tomte begynte å bli sliten. Han sa ikke stort så vi ble sittende å lese hver vår tegneserie. Jeg leste Tore Knutsens "Hinsides" og Tomte tror jeg leste Margarinboken. På Værnes gikk Tomte nærmest som en zombie ut til flybussen. Han ville hjem, så vi sa hadet til hverandre. Toget til Steinkjer kom ikke før 20 minutter senere så jeg gikk og kjøpte en pizzaslice før jeg gikk videre mot togstasjonen. Jeg var fremme i Steinkjer rundt seks en gang og ja, det var tungt å bære alle tegneseriene i halvannen kilometer. Men det var veldig godt å slå seg ned på sofaen. Jeg var hjemme.
Dette var min Raptushelg. Tomte fikk tydeligvis ikke nok sosialt samvær, for han har invitert seg selv opp til Steinkjer nå til helgen, og det betyr at jeg må vaske og handle mat før han kommer.
Men jeg vil takke alle jeg snakket med i løpet av helgen for en hyggelig helg, og spesielt takk til Kristian som betalte reisen og ga meg overnatting i to netter. Ser frem til neste år - hvis ikke pengene setter en stopper for det.
6. september 2006 Forrige uke var daff. Foreleseren var på ferie og det resulterte i at forelesningene for torsdag og fredag ble flyttet til tirsdag og onsdag denne uken. Mandag var det bare tre timer, og onsdag var det en time. Etterpå var det helg. Etter å ha kjedet meg på hybelen i to dager dro jeg hjem til Trondheim for å hilse på de gamle (les: hente renvasket tøy). Da ble denne uka desto tøffere. I dag var jeg på skolen fra halv ni til halv fem, og i siste forelesning hvor jeg egentlig skulle bli introdusert til CSS-ens verden holdt jeg på å sovne. Men vanligvis er altså de tre første dagene temmelig daffe. Noen få timer på mandag, fri tirsdag og nesten nada på onsdag. Så kommer torsdag og fredag hvor vi får alt på en gang. ...og jeg må selvsagt ta meg fri i morgen og på fredag for å være med på Raptus. Typisk. Enda mer å gjøre når jeg kommer hjem.
Men Raptus ja. Tror ikke jeg får slappe av der heller du. Herr Hellesund i Laksevåg forlag har et bra program til meg:
Fredag klokken 10:30 - Skolebesøk på Bjørndalsskogen Skole. Lørdag klokken 12:00 - Signering på Vestkanten Kjøpesenter i Laksevåg, sammen med Tomte. Lørdag klokken 19:00 - Presentasjon av "Temmelig Vemmelig" på Raptus Søndag klokken 12:00 - Morgenøkten på Raptus Søndag klokken 13:00 - Arne Bye signerer "Temmelig Vemmelig" på Raptus
Men det tror jeg skal gå veldig fint. Nå skal jeg pakke og så går jeg sikkert i koma etterpå. Jeg er fortsatt veldig trøtt og har vært det siden siste forelesning.
Så var det den vanlige beskjeden. Fra og med i morgen og til og med i morgen er det umulig å nå meg på mail. Så skal dere ha tak i meg så har jeg med mobiltelefonen.
1. september 2006 Snart er det Raptus. Hvis du skal dit skal du kjøpe denne:
Hvis ikke må du vente helt til slutten av september før du finner den i din lokale Coop-butikk. Ok, det var reklamen. Men jeg har andre ting på hjertet også. Vi skal innom mote og musikk også i løpet av denne oppdateringen. Så bli hvor du er. Eneste unnskyldning for å gå noe sted før du har lest ferdig er hvis du skal gå for å hente popkorn. For dette har høy underholdningsverdi.
Mange har fått med seg at jeg har et noe snodig forhold til klær. Jeg liker ikke klesbutikker. Jeg bryr meg bare til en viss grad i hva jeg går i, og bruker lite tid på shopping. (Ah - de buksene var på tilbud. Tre av dem). Men det finnes unntak. T-skjorter. Her er jeg meget selektiv til hva jeg går med, og bruker masse tid på å finne kule t-skjorter på nettet. Jeg har en haug band t-skjorter i skapet - Deep Purple, Blind Guardian, Symphony X, Kamelot, Rhapsody og Spinal Tap for å nevne noen. Etter hvert har jeg også skaffet meg t-skjorter med andre motiver. En av favorittene mine er den røde med The Cheat fra Homestarrunner.com, og min Magnum P.I. t-skjorte. Den ser litt kommunistisk ut på en Che Guevara-måte bortsett fra at Tom Selleck ser mest tysk ut. Derfor er den så konge. Holger og Hagbart Winter Tour 2005-skjorta må også nevnes blant favorittene. Men i dag fikk jeg tre nye t-skjorter i posten. Alle er laget i samarbeid med Knut. Den tredje hadde han riktignok lagt ved bare for å være snill og for å overraske (og det klarte du også). Den er ganske enkel med Holger og Hagbart-logoen øverst, og under står det "Temmelig Vemmelig" i grønt i samme font som på forsiden lenger oppe. Under der igjen står det med hvit skrift: "Nytt album". Denne orker jeg ikke legge ut nettopp fordi den er så enkel at jeg kan beskrive den. Men de to andre vil jeg gjerne dele med dere. Klikk på bildene for å se dem i litt større format.
Jeg synes begge to er knalltøffe og gleder meg til å ta dem i bruk. Jeg har riktignok bestemt meg for å spare dem en ukes tid til jeg skal på Raptus.
Musikk. Jeg har jo mottatt to cd-er nylig. I tillegg har jeg en tredje utgivelse jeg vil si noen ord om. De er Lunatica - "The Edge of Infinity", Blind Guardian - "A Twist in the Myth" og Luca Turilli's Dreamquest - "Lost Horizons". 2006 har nemlig så langt vært året da de fleste artistene jeg liker har skuffet meg. Blackmore's Night leverte en temmelig middels plate i mars, og nå er det altså Lunatica og Luca Turillis tur til å skuffe meg. Alle de tre under er 2006-utgivelser.
Lunatica - "The Edge of Infinity" I forrige oppdatering fortalte jeg historien om hvordan jeg på et eller annet vis fikk denne inn i samlingen uten å måtte betale for den. Jeg er egentlig glad for at jeg slapp å betale, for hadde jeg visst hvor døllt dette er så hadde jeg ikke lagt inn bestillingen for et år siden. Men nå var altså deres forrige album "Fables & Dreams" en perle innen sjangeren og det eneste jeg kunne utsette på det albumet var at albumet ikke hadde en eneste brukbar gitarsolo, noe som er skremmende når bandet har to gitarister. Men de har ikke lært seg å spille tøffe gitarsoloer siden sist heller. Alle de spennende elementene fra "Fables & Dreams" som fengslet meg er bortevekk, og vi sitter igjen med nok et ensporet metalband med poppreg og kvinnelig vokalist. Dem er det ikke akkurat mangel på. For å understreke poenget mitt: radiosingelen fra dette albumet "Who you are" er skrevet av et låtskriverstudio spesielt for Lunatica - men de som har levert den har også skrevet hits for Westlife og Britney Spears. Sorry, dette holder ikke. Det er hørbart, jeg klarer å høre det fra begynnelse til slutt uten å vri meg i smerte. Men musikken gir meg ingenting. Den gir meg egentlig mest en likegyldighetsfølelse. Dette albumet har ingenting nytt å tilføre metalscenen. Terningkast 3
Luca Turilli's Dreamquest - "Lost Horizons" Jeg har egentlig lyst til å oppsumere hele albumet med et ord: "BAH!" For dette var sørgelige saker. Jeg trodde at Luca Turillis album "The Infinite Wonders of Creation" som kom tidligere i år virket uinspirert fordi han hadde fullført det i full fart for å kunne gå i gang med Dreamquest-prosjektet sitt. Vel, Dreamquest er i samme stil - men det er enda verre! I tillegg til håpløst overdramatiske og lett forglemmelige vokallinjer utført av en slitsom sopran på helium, så har Turilli også valgt å legge i fra seg gitaren og heller lage festlige technolyder på synthen sin. Ja, det er gitar på albumet også, men det er mest bakgrunnstøy, fremført av franske Dominique Lerquin. Jeg lyttet igjennom hele albumet på nettet her en dag, og det var en smertefull opplevelse. Jeg fulgte opp med å spille det første soloalbumet hans "King of the Nordic Twilight". Etterpå tenkte jeg "Hva faen skjedde?". KoftNT er etter min mening det beste han har gjort, og et av mine absolutte favorittalbum. Det får ikke hjelpe at jeg er veldig stor fan av det Turilli har gjort tidligere. Denne skiten skal IKKE inn i hylla mi! Derfor har jeg ikke kjøpt den - og fraråder alle andre å gjøre det. Terningkast 2
Blind Guardian - "A Twist in the Myth" Jeg skal innrømme det. Jeg var redd da jeg satte denne inn i spilleren for første gang. De andre favorittartistene mine har jo skuffet meg i år, så hvorfor skulle ikke Blind Guardian også gjøre det? Vel, jeg trengte ikke komme lenger enn til første refreng på første spor. Dette var Blind Guardian slik Blind Guardian skal være. Fulle av energi med raske folkemusikkinspirerte vokallinjer, fet koring på refrengene og tunge gitarer. Dette albumet er også langt røffere i kantene enn det forrige albumet "A Night at the Opera" som fikk blandet kritikk (jeg likte det dog), og det virker som om de har gått tilbake til det lydbildet de hadde på "Somewhere Far Beyond" (1992), "Imaginations From the Other Side" (1995) og "Nightfall in Middle Earth" (1998). Supert! Jeg er helt slått ut og har veldig lyst til å gi denne en terningkast 6, men da påstår jeg samtidlig at det er på nivå som "Somewhere...", "Imaginations..." og "Nightfall..." som er soleklare seksere i mine ører, men det er den ikke. De tre albumene ligger milevis foran. Så "A Twist in the Myth" får nøye seg med en femmer, men det er også en sterk femmer! Terningkast 5
Det skal bli vanskelig å lage en topp fem-liste ved årets slutt merker jeg. Foreløpig har jeg bare hørt to titler som i det hele tatt fortjener å være med på listen og det er Blind Guardian på første og Evergrey - "Monday Morning Apocalypse" på andre. Men det er fortsatt fire måneder igjen av året. Jeg har jo bare hørt en liten del av det som har kommet i år, og det skyldes jo at jeg har roet ned innkjøpene for å spare penger. Vel vel...
Også snublet jeg over en liten skatt på Narvesen på Zebra-senteret i dag mens jeg gikk der og slo i hjel timen frem til jeg hadde time hos frisøren. En Deep Purple live-dvd. Det sto bare "Live 1974" på coveret, men jeg kjente igjen bildene. Regnbuen bak dem på scenen. Dette var opptak av den legendariske California Jam-konserten i 1974 hvor Blackmore mot slutten av konserten fikk nok av kameramannen som hele tiden sto helt oppi ham - så han slo løs på kameralinsen med Stratocasteren. En klassiker til bare 99 kroner. Utrolig hvor man finner dem.
27. august 2006 Denne fortellingen starter en gang i fjor sommer da det sveitiske bandet Lunatica trengte penger til å spille inn det nye albumet sitt. De la derfor ut muligheten for å forhåndsbestille albumet et år i forveien slik at de fikk råd til å spille det inn slik de ville ha det. De som forhåndsbestilte ville få en spesialutgave av albumet, VIP-invitasjon til slippfesten av albumet og en spesiallaget Lunatica t-skjorte - i tillegg til at navn ble lagt ut på hjemmesiden og trykt inne i coveret. Jeg som digger 2004-utgivelsen "Fables & Dreams" bestemte meg for å slenge meg på, men på grunn av mangelen på kredittkort måtte jeg finne en til å bestille for meg. Unge herr Heglund viste seg å bli redningen. Han kunne tenke seg denne pakken selv og derfor ble det så vi skrev oss opp begge to. For det var det vi skulle gjøre. Skrive inn navn og adresse. Det skulle komme betalingsinformasjon og en overraskelse i posten.
Etter et par uker fikk vi hvert vårt signerte foto og gitarplekter i posten - sammen med en beskjed om å overføre x antall sveitiske franc til en Paypal-konto. For å forsikre oss om at alt gikk riktig for seg sendte vi en mail til bandet for å høre om det gikk greit at Heglund betalte for meg også. Vi fikk ikke svar - så vi prøvde igjen til det kjedsommelige. Vi fikk aldri svar. Derfor bestemte vi oss for å drite i hele greia. Navnene våre ble stående på hjemmesiden, og jeg sjekket jevnlig for å se etter om vi fortsatt var der. Det var vi. For to dager siden fikk jeg sms fra Hanne. "Det har kommet pakke til deg fra Sveits". Jeg fikk litt sjokk for jeg hadde jo ikke betalt noe. Mamma og Pappa var på besøk her i går og da hadde de også tatt med posten min, inkludert pakken. Joda, der var det en cd i limited edition, t-skjorte i størrelse XL og en VIP-billett til slippfest i Schützi Olten i Sveits 23. september med navnet mitt trykt på. Inne i coveret sto også navnet mitt på takkelisten. Men det fulgte ikke med noe krav om betaling. Så da er det vel greit da? Ikke vet jeg... jeg har fått en gratis cd... Heglund har sikkert fått sin han også.
Det var da svært så travel jeg blir 23. september forresten. Jeg er invitert til slippfest i Sveits, Steinkjer FK får besøk av Ranheim IL på Guldbergaunet Stadion og jeg har billett til Blind Guardian-konsert i Oslo. Jeg velger nok det siste alternativet. Billetten har jeg jo betalt for. Jeg har også betalt for bussbilletten til Oslo. Steinkjer FK mot Ranheim IL har jeg sett før, i juni i år, og jeg har ikke råd til å reise til Sveits med det første.
Ellers har jeg hatt litt problemer med å stå opp om morgenen. Så jeg har skaffet meg ny klokke, konstruert med purreløk og finsk folkesang. Den er så irriterende at det er umulig å ikke våkne når den er i gang: http://www.netnebulo.hu/loituma_clock.swf - men dessverre er det ikke bare bare å sove når den står på heller. Så da er jeg like langt.
23. august 2006 I dag ble det arrangert grilling i parken mellom skolebygningene på HiNT. Et positivt tiltak, og det er jo riktig trivelig i parken der også. Så vi satt der i solsteken og koste oss med grillmat. Så oppdaget vi at det steg svart røyk fra oversiden av skolen der kirkegården ligger. Vi så for oss en brann siden røyken var svært svart og siden vi alle hadde med oss speilreflekskamera i forbindelse med den første gruppeoppgaven løp vi opp bakken for å knipse noen bilder vi kanskje kunne selge til Trønderavisa. "Storbrann i Steinkjer sentrum!"
Det viste seg at skolens nærmeste nabo er et krematorium. Det var ikke så hyggelig å grille lenger da når man visste at naboen gjorde akkurat det samme.
19. august 2006 Hei. Dette er en flytteoppdatering. I morgen er det en uke siden jeg flyttet inn i leiligheten på Guldbergaunet, Steinkjer. Siden jeg ikke fikk internett installert her før torsdag, altså for to dager siden, så var de første dagene her veldig harde. Å være alene i en liten ukjent by uten noe særlig til venner og uten internett suger. Spesielt når jeg i ettertid finner ut at jeg hadde litt færre venner her enn jeg trodde. Man bruker opp Globus og Zebra veldig fort (kjøpesentrene i byen). Men skolen begynte på onsdag og dermed er jeg i gang på studiet i multimedieteknologi. De jeg har fått snakket med i klassen virker hyggelige også. Selv om det er litt hardt akkurat nå, så er det bare en tilvendingsperiode og jeg tror fortsatt jeg vil trives veldig godt her.
Leiligheten min ligger cirka 20 minutters gange fra sentrum og skolen. Jeg har tatt med sykkelen min opp hit, men har ennå ikke brukt den fordi jeg er vandt med å gå når jeg skal noe sted. Det blir nok en dag jeg har dårlig tid. Jeg har hørt rykter om at det går busser her også, men jeg har ikke sett dem ennå.
Selve leiligheten er jeg godt fornøyd med. Ok, en del skader her og der, men den funker for meg. Jeg bor i andre etasje med en hems i tredje. Hemsen irriterer meg litt. Den er større enn stua, men på grunn av den bratte stigen får jeg bare med meg lette gjenstander opp dit, så jeg får ikke utnyttet plassen maksimalt. Så der oppe står det en rammemadrass og en masse tomme pappkasser fra flyttingen. Så på hemsen er jeg bare når jeg skal sove. Egentlig hadde det vært fint å hatt skrivepulten der oppe men jeg får det ikke opp. Fra stua har jeg utsikt rett ut mot elva og skogen på andre siden. Det er bare en tursti og noen trær som skiller meg og elva. Turstien blir flittig brukt, særlig av Steinkjer FK som jeg har sett løpe forbi flere ganger. Heldigvis bor jeg altså i andre etasje sånn at ingen kan se inn på meg.
Utsikten fra stua
Og det er nok på stua jeg sitter mest. Kjøkkenet er lite og mørkt, det er bare et lite vindu der under overskapene så ikke mye lys slipper inn. Det gjør at jeg spiser alltid på stua. Kontoret mitt har også fått plass her.
Teksten under klokkene lyder "Trondheim", "Skatval" og "Steinkjer". De viser nesten lik tid - det er bare umulig å få sekundviserne til å gå synkront. Men så kostet også klokkene 15 kroner stykket på Ikea. Det er mest for gimmicken sin skyld. Men duverden hvor irriterende de er kvelden kommer og man skal prøve å sove!
Da jeg skulle flytte var jeg overlykkelig over at nå skulle jeg få bestemme mer over meg selv. Men så ble jeg møtt av en bunke papirer da jeg flyttet inn - hvor det sto at jeg må vaske dassen og dusjen to ganger i uka, noe jeg synes er i overkant - og SiNoT har lov til å komme på inspeksjon når de vil. Gjerne også uanmeldt. Jeg må også melde fra hvis jeg skal ha overnattingsgjest mer enn en natt. Så jeg har egentlig flyttet hjem til noen andre.
Matlaging: jeg hatet å lage mat før jeg flyttet for meg selv. Nå hater jeg det enda mer, for nå må jeg vaske opp etterpå. Oppvaskmaskin er et fremmedord. Ikke kan jeg la det stå på benken heller og vente til det har samlet seg opp en del. Da er det ikke plass til å lage mat der. Jeg har jo lenge vært sånn at jeg heller går sulten enn å lage mat, og det har forverret seg etter at jeg kom hit. Jeg spiser mindre nå, noe som i og for seg er bra for studentøkonomien, men ikke bra for kroppen. I dag har jeg lovt meg selv ostesnitzel med soppsaus siden det har gått mye i ostesmørbrød siden jeg flyttet inn. Pizza har jeg ennå til gode å spise, men så glemte jeg også igjen pizzakniven min i Trondheim. Jeg må en tur til Trondheim i løpet av de nærmeste ukene. Også for å plukke opp posten min. Siden jeg ikke skal flytte inn her for godt (må jo flytte ut 10. juni sånn at SiNoT kan leie ut dette som sommerhotell) kan jeg ikke melde varig adresseendring. Jeg må melde midlertidig og det koster skjorta. Så jeg har registrert ettersending av posten min mellom 1. september og 1. juni. Det er nøyaktig ni måneder, noe som koster 700 kroner. Over ni måneder koster 900 kroner, så jeg tåler å ikke få ettersendt posten min i et par uker til.
Adressen min i Steinkjer er også et kapittel for seg selv. De har gikk meg tre forskjellige adresser siden jeg flyttet inn. Ikke for det, alle gjør at posten kommer frem før eller siden, men det som ER min adresse er:
Arne Bye Elvenget 41c 7716 STEINKJER
Så det så. Nå har jeg ikke mer å si i denne omgang. Jeg kunne ha klaget over at det var mye bråk på Guldbergaunet Stadion i går da Mira Craig bjeffet på scenen der, men i og med at jeg fikk en gratiskonsert med Dum Dum Boys bare ved å åpne vinduet mitt senere på kvelden gjør at jeg ikke skal klage. I kveld spiller Seigmenn der. Nå kan du slutte å lese.
11. august 2006 Dette er mest sannsynlig den siste oppdateringen som blir skrevet fra gutterommet i Trondheim på en stund. Det er nå bare to dager til jeg skal bli nord-trønder.
De siste dagene har vært travle. Derfor har det ikke hjulpet at temperaturen har sunket til et akseptabelt nivå for en tegneserieskaper. Jeg har fortsatt bare 50 striper og det virker som om jeg ikke klarer å komme meg inn i det "en-stripe-om-dagen"-mønsteret jeg hadde da jeg lagde Holger og Hagbart. Særlig siden jeg nå skal bli fulltidstudent. Men jeg har ikke lyst til å gi opp og får bare forsøke å kombinere det best mulig. Jeg leker ikke tegneserieskaper her. Det er noe jeg har planer om å lykkes med.
...det føltes veldig godt da jeg i dag fikk se plakaten til årets Raptus og så mitt eget navn der.
Dagene har gått med på pakking. Jeg ble minnet på at jeg hater pakking. Det verste er cd-samlingen. Jeg vet jeg ikke kan ta med hele samlingen. Det blir for mye å drasse på. Men samtidlig så har jeg jo sagt mitt forhold til musikk i en tidligere oppdatering. Jeg aner ikke hva jeg vil høre på i morgen. Derfor er det også vanskelig å plukke ut hva jeg skal ha med. Jeg er heldigvis nærmere en løsning nå enn jeg var i går. Tegneseriesamlingen derimot var merkelig enkel å "splitte opp".
Jeg har også utsatt meg selv for marerittet shopping. I går dro jeg en tur til byen for å se etter en ny bukse. Det er så godt som umulig å finne noe som passer meg med min store mage, men noe beskjedne høyde. Det er enten for langt eller for trangt. Etter å ha vært innom to H&M-butikker med priser som ikke akkurat tydet på et skolestartsalg, og en Cubus-butikk hvor jeg ikke var sikker på om jeg fant herreavdelingen en gang, så jeg tilfeldigvis et skilt hvor de lovte bort 2 stk jeans til kroner 500. Butikken bar navnet !Solid og jeg mente å huske at min mor en gang hadde sagt at det var en butikk som passet min stil. Det merkelige her var at mamma hadde rett! Denne butikken hadde masse kule klær og jeg fikk også raskt oppmerksomhet fra en ekspeditrise som hjalp meg med å finne riktig størrelse på buksene jeg hadde sett meg ut. Jammen traff hun ikke blink bare ved å måle med øynene, så jeg bare trengte å prøve et par. Lengden kunne ikke bli mer perfekt, og det betyr at jeg slipper å gå og trampe på hælen på buksene slik jeg bruker å gjøre fordi de er for lange. Jeg betalte 500 kroner og gikk glad og fornøyd derifra med to kule bukser i en gjennomsiktig plastpose. Jeg tror faktisk jeg har funnet en klesbutikk jeg liker. Det er skummelt. Og hadde det ikke vært for at de hadde hengt opp en plakat i vinduet som lokket meg med et skolestarttilbud så hadde jeg ikke gått inn heller.
Ok - mer pakking... nå!
7. august 2006
Da gjenstår det altså å fylle albumet med minst 50 striper til, samt lage en forside. Som om jeg ikke har nok å gjøre for tiden. Jeg flytter jo på søndag.
Apropos det så dro Tomte, Martin, Christian, Einar og jeg ut for å spise i går, som en slags på-gjensyns-middag siden jeg nå flytter. Jeg liker ikke avskjedsmiddager, derfor nekter jeg å kalle det det. Jeg skal jo ikke dø der oppe. Det er i så tilfelle ikke tilsiktet. Men det var absolutt en vellykket samling. Pizzafabrikken hadde stengt, så derfor gikk vi over til naboen Egon og betalte omtrent 30 kroner mer hver for en pizzabuffet. Vi fikk spist oss mette og skravlet litt skit. Geir, som egentlig også var invitert med, stakk bare innom og sa hei før han gikk videre. Jeg fikk delt ut litt Nettserier.no-hefter og vist frem den nye fine Magnum P.I.-skjorten min som kom i posten på lørdag. Thank you Ebay.
Temperaturen har sunket litt. Nå går det an å jobbe igjen!
5. august 2006 Nå er det alt for varmt. Selv når vinduet mitt står på vidt gap blir det ikke kjølig nok til at det er overlevbart på rommet mitt. Det er faktisk så varmt at røykvarsleren plutselig begynte å pipe i går i noen sekunder før den ga seg, uten at Hanne og jeg var i stand til å finne ut hvorfor. Ingen av oss kunne kjenne noen antydning til at noe luktet svidd. Heldigvis har jeg fortsatt bordvifta unge herr Heglund ga meg i fjor, så jeg får jobbet videre med Mira.
Jeg har nå passert stripe 50 og er glad og fornøyd med det. Særlig fordi pappa klarte å se at det var Omkjøringsveien ved Moholt jeg hadde tegnet i den stripa. Der ser vi også hvor viktig det er med bilder når man skal tegne reelle steder. Jeg tegnet Moholt Senter etter hukommelsen først men så at det var noe som ikke stemte. Jeg kunne bare ikke sette fingeren på hva. Etter å ha søkt etter bilder på nettet, uten å finne noe, gikk jeg inn på hjemmesiden til TvAdressa siden det bruker å være Bohus-reklame der mellom nyhetsendingen og sportsendingen, og hvor Bohus på Moholt (som er en del av Moholt Senter) blir avbildet på slutten av reklamen. Da så jeg straks hva jeg hadde gjort galt. Det var nesten ingenting som stemte. Det jeg hadde tegnet lignet mer på City Syd enn det lignet Moholt Senter. Derfor håper jeg at både Tomte og Martin, som allerede tar mye bilder, kan hjelpe meg litt med bilder av byen når jeg har flyttet. Jeg lover å si i fra i god tid. Selv om jeg vet med meg selv at det kan bli vanskelig. For to dager siden ante jeg jo ikke at jeg kom til å tegne Moholt Senter. Jeg ante ikke engang at jeg skulle tegne noe fra den bydelen!
Jeg har i dette heftet faktisk debutert med en annen serie på trykk, nemlig "Edda jr". Ingen nye striper for dere som har lest alle 15 her på mine nettsider, men serien har jo aldri vært trykt før. I tillegg fikk jeg også oppdraget å tegne forsiden, men selv om jeg hadde frie tøyler så sendte jeg først en skisse til de sju andre serieskaperne for å høre om dette var noe de kunne stå for. Det jeg tenkte da jeg lagde den var å lage en forside som viste tydelig at dette var et tegneseriehefte, en forside som viste tydelig at det var et samlehefte og noe hvor alle var like godt representert. Tre ting jeg har savnet på forsiden til Slagg-utgivelsene til Trondheimstegnerne (ja, dere vet hvor misfornøyd jeg er med de to siste - selv om de fleste er representert like mye forsidene - nesten ikke i det hele tatt...). Som et siste punkt ville jeg også at forsiden skulle spille på noe som hadde med "Nettserier" å gjøre, og da kom ideen om å fange figurene i et nett. Jeg sendte de andre serieskaperne en skisse som sagt, og fikk bare positive kommentarer tilbake. Det eneste ønsket om en korreksjon kom fra Bård som ønsket andre benklær på sin figur Dadaph (øverst til venstre) siden han hadde endret benklær på ham selv. Det var selvsagt ikke noe problem. I fargeleggingsprosessen prøvde jeg også å være tro mot serieskapernes ønsker. Alle fargene er tatt fra stripene serieskaperne har lagt ut på Nettserier, med unntak av "Einar Gerhardsen" (nederst til venstre) som er i svart/hvitt. Jeg prøvde å la være å fargelegge den, men det fikk forsiden til å se halvferdig ut, så der diktet jeg litt. Bakgrunnen er i samme lillafarge som er på sidene til Nettserier.no. Jeg er veldig stolt av denne forsiden faktisk. Og når innholdet gir et veldig godt bilde på hvor mye seriene på Nettserier.no spriker både i sjanger og uttrykk, da anbefaler jeg alle som skal på Raptus i år om å plukke med seg et eksemplar. Det er tross alt gratis.
31. juli 2006 På tide å oppdatere litt kanskje? Ikke det at det har skjedd så forferdelig mye den siste uka. Jeg har mer eller mindre jobbet med Mira og har hatt det gøy med å tegne henne inn på steder som Nordre gate, Ladestien og Marinen. Jeg er ikke langt unna stripe nr 50 nå, og har derfor gått til innkjøp av belønningen min: Arena - "Pepper's Ghost" og Evergrey - "Monday Morning Apocalypse". Men jeg har ikke hørt dem ennå. Det får jeg ikke før nr 50 er tegnet, og det tror jeg vil skje i løpet av morgendagen.
Noe annet som skal skje i løpet av morgendagen er scanning av stripene som skal være med i "Temmelig Vemmelig"-albumet. I den anledning tok jeg frem kassen med originalene til de 499 stripene jeg tegnet (husk, Knut tegnet nr 300). Øverst lå en lapp:
"Jepp! Holger og Hagbart. Fem år av livet ditt som du aldri får tilbake. Tenk på det du!
- Arne
PS. Håper denne kassen ble tatt frem fordi noen ville utgi en komplett stripesamling i stive permer?"
Jeg tror jeg hadde høye tanker da lappen ble skrevet. Jeg er godt fornøyd med å utgi en delsamling i softcover så lenge det er så god distribusjon som det er.
Jeg er også i gang med nytt design til disse sidene. Jeg fant ut at jeg ville skrive det meste av innholdet på nytt samt fjerne et par sider som jeg føler ikke har noen funksjon lenger og da fant jeg ut at jeg likegreit kunne lage nytt utseende for sidene. Jeg begynte på et som var veldig tungt og futuristisk, men ombestemte meg og har begynt på noe som er lagt enklere. Jeg ønsker også å få frem at dette er hjemmesiden til en tegneserieskaper, og det vises ikke så godt slik siden ser ut nå. Planen er å legge ut den nye siden 22. september, siden det er femårsdagen for hjemmesidene mine og jeg er så opptatt av symbolisme at det svir, men det spørs om jeg rekker det siden jeg samme dag skal reise til Oslo i forbindelse med Blind Guardian-konserten dagen etter.
Jeg har forresten framskyndt flytteplanene. Siden pappa ikke hadde anledning til å hjelpe meg med å kjøre flyttelasset den 15. og jeg begynner på skolen om morgenen dagen etter, altså må jeg være inne før det. Så jeg ringte til SiNoT i dag og fikk framskyndt det til søndag 13. august i stedet. Passer meg bra, for da har jeg noen dager til å bli litt bedre kjent i Steinkjer før alvoret begynner.
24. juli 2006 Denne helgen sa jeg faktisk ja til å bli med foreldrene mine på hytta! Jeg regner med de fleste som leser her inne kjenner mitt forhold til hytta, så derfor lar jeg være å gjenta det, men hovedårsaken til at jeg sa ja var at de lovte å ta meg med til Steinkjer en tur på lørdag hvis jeg ble med, og en tur dit tar en time mindre frem og tilbake når vi har hytta på Markabygda, Levanger kommune, som base. Den andre grunnen var at jeg fikk en baconcheeseburger på Gråmyra hvis jeg ble med, og de har fortsatt landets beste burgere. Det fikk heller være at jeg på lørdagskvelden holdt på gå på veggen fordi jeg kjedet meg sånn - og alle insektene var mer enn middels plagsomme.
Dermed fikk jeg sett meg litt om i det som skal bli hjembyen min fra 15. august. Jeg synes fortsatt Steinkjer er en fin by og tror jeg kan trives der. Vi dro også opp til Guldbergaunet for å se på området studentboligene ligger i, og siden jeg vet nummeret på leiligheten min (men jeg vet fortsatt ikke adressen!) klarte vi å finne ut hvor nøyaktig jeg skal bo. Siden leilighetene brukes som sommerhotell akkurat nå fikk vi jo ikke komme inn, men fra utsiden kunne jeg til min store glede se at soveromsvinduene i min leilighet peker mot nord og mot øst. Da slipper jeg den irriterende kveldsolen. Dessuten har jeg utsikt rett inn i skogen. Likevel er det bare 1,4 kilometer derifra og til sentrum. Jeg begynner å glede meg mer og mer til å flytte. Gruer meg til pakkingen, men gleder meg til å flytte.
I musikkens verden så fikk jeg mail på fredag om at Rhapsody kommer med nytt album i september, "Triumph or Agony". Eller nei, det gjør ikke Rhapsody nei. For nå har de endret navn til Rhapsody of Fire! Bakgrunnen for dette er at et musikkfirma som startet under navnet Rhapsody Music i 2001 har skaffet seg alle rettighetene til bruk av navnet, og Rhapsody som har spilt under det bandnavnet siden 1995 må bytte. Sånn er det når de med pengene styrer. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det nye navnet. Jeg har jo tidligere kritisert låttitlene deres for å være overdramatiske med veldig mye bruk av "of"-ordet. Nå har de fått seg en "of" i navnet sitt også? Om noen år skifter de nok navn til The Mighty Warriors of the Epic Rhapsody of the Legendary Fire. Jeg må nok kjøpe "Triumph or Agony", men jeg håper det er mindre pompøst og mindre dramatisk enn Symphony of Enchanted Lands pt II. Det ble i overkant. Men etter å ha hørt Luca Turillis siste soloalbum tviler jeg egentlig på det. Dette kan bli det siste Rhapsody (of Fire)-albumet jeg kjøper. Men det gjenstår å se.
...men det var ikke dette jeg mente da jeg sa at Rhapsody burde fornye seg!
20. juli 2006 Dette er historia om Tomte og en julegave som aldri kom frem. (Kunstpause for å plystre vignetten til "Forviklingar"). Historien starter, for mitt vedkommende, sommeren 2002. Den gangen Tomte enda tok i mot besøk og ikke sa "øh... skal vi ikke møtes i byen i stedet?" når noen truet med å komme innom. Tomte og jeg hadde vært på Prix-en på Flatåsen og kjøpt digg. Planen var å dra hjem til Tomte og se en film han nettopp hadde skaffet seg, og som visstnok var veldig bra: "Cannibal Holocaust". Forøvrig synes jeg det virket som om de hadde prøvd å lage en film med mest mulig smakløsheter og minst mulig handling, så jeg synes det var den dårligste filmen jeg noensinne hadde sett. I mellomtiden har jeg sett "Manos: The Hands of Fate". Men det er ingen av disse filmene som er interessante i denne sammenhengen. For etter at vi hadde sett ferdig "Cannibal Holocaust" sier Tomte plutselig "Nei, nå skal du få se en skikkelig bra film her". Han forlater rommet og kommer tilbake med en gammel videokassett. På coveret kan jeg lese "De dødes invasjon". Dette viste seg å være en mexicansk b-grøsser fra 1973 hvis originaltittel er "La Invasion de los Muertos".
Plottet er enkelt: en illusjonsartist (med pannebånd) ved navn Zovek og en wrestler i blå maske ved navn Blue Demon (begge spiller seg selv i denne filmen) skal redde Mexico fra en horde zombier som er blitt vekket til live av et romskip som ser ut som en svær medisinball. Disse zombiene er ikke til å spøke med. Jeg mistet balansen, enda jeg satt ganske stødig, da det viste seg at zombiene behersker å fly helikopter. Denne Blue Demon er også en skrue. En svær lubben fyr i helt vanlige klær med unntak av sin blå og sølvfargede wrestlingmaske i kamp mot zombier. En herlig film, selv om den er blitt feilkategorisert som "horror".
Før vi går videre i historien vil jeg fortelle litt om bakgrunnen for filmen. Zovek var en veldig populær illusjonsartist á la David Copperfield på slutten av 60 og begynnelsen av 70-tallet. Han hadde skrevet kontrakt med et filmselskap om å lage ni filmer hvor han spilte seg selv. Han rakk bare en og en halv, for midt i innspillingen av film nummer to, "La Invasion de los Muertos" døde Zovek i en helikopterulykke, som forøvrig ikke har noe med helikopteret i filmen å gjøre.
Det var også populært med wrestling i Mexico på den tiden, og en wrestler ved navn El Santo (norsk: helgenen) hadde spilt inn en rekke skrekkfilmer hvor han spilte seg selv - med sin sølvfargede maske i alle filmene. Det var ingen som så ansiktet hans før i et talkshow i 1984 (noen uker senere døde han). For å fullføre "La Invasion de los Muertos" ble en annen wrestler, Blue Demon (som spilte inn sin første skrekkfilm i 1964), tilkalt. Også han spiller seg selv, men har sin blå og sølvfargede maske på igjennom hele filmen. Siden Zovek var død da Blue Demon kom inn ser vi aldri de to møte hverandre i løpet av hele filmen, skjønt vi ser at Blue Demon ringer Zovek i en scene. Men det som gjør det hele mer komisk er at Blue Demon ikke tilfører filmen noe som helst, Zovek utfører hele plottet selv, Blue Demon er der bare for å gi filmen lengre spilletid. Og for å se latterlig ut. En svær fyr i blå t-skjorte og jeans med blå wrestlingmaske som denger zombier. Knall!
Så skjedde det noe trist. Tomte har en far. Det er Tomtes far som var eieren av denne videokassetten. En dag i fjor gikk han inn i samlingen sin, og bestemte seg for å kaste det han ikke så på lenger. Deriblant denne mexicanske perlen av en komedie. Tomte fant ikke ut av dette før det var for sent. Så da begynte undertegnede å lete etter filmen på internett i håp om å kunne gi den til Tomte i julegave. I midten av november 2005 fant jeg den på en side som het 5 minutes to live. De solgte ikke fabrikkerte DVD-er, bare DVD-R-filmer. "Shit samma" tenkte jeg og bestilte den. De lovet meg leveringstid på 3 til 4 uker og dermed skulle jeg ha den i god tid før jul. Den 22. desember begynte jeg jo å bli utålmodig og sendte en mail til 5 minutes to live. Hvor blir filmen av. Etter fem minutter (tok dere den?) får jeg svar om at de har postet den for lenge siden, men kan sende en ny i håp om at den kommer frem før julaften. Siden julaften bare var noen dager unna sa jeg at jeg heller kunne ta kontakt igjen om en måned hvis den ikke hadde kommet da. 18. januar sender jeg dem en mail og sier at den fortsatt ikke har kommet. Jeg får ikke noe svar. Følgelig sender jeg en ny mail 18. februar. Ikke noe svar denne gangen heller. En ny mail ble sendt 15. mars. Da jeg ikke fikk svar denne gangen ga jeg dem opp. Tomte fikk en cd i julegave i stedet og ingen av oss tenkte mer på saken.
Før jeg plutselig i går henter inn posten og finner en pakke til meg fra Atlanta, Georgia, USA. Jeg finner dette merkelig siden jeg ikke har bestilt noe fra statene på en stund (og alt jeg har bestilt den siste tiden har jo kommet frem). Jeg åpner den og ut ramler det en DVD med bilde av Blue Demon på coveret. Overskriften lyder "The Invasion of the Dead". Jeg sjekker konvolutten og ser at avsender har skrevet datoen 15. mars 2006. Den ble altså sendt samme dag som jeg sendte siste klagemail. Men der portostempelet er satt er det stemplet inn en annen dato. 14. juli 2006. Under står det Atlanta, Georgia. Og her skjelte jeg ut Posten Norge for å gjøre en dårlig jobb? Unnskyld! Det er amerikanerne som har vært trege. Jeg ser ikke bort i fra at det ligger en annen utgave av den DVD-en et sted med mitt navn på konvolutten også. Den som ble sendt i november.
For å være sikker på at det var riktig film og at den funket satte jeg den i spilleren i går kveld. Jeg skulle bare se den første scenen siden jeg har avtalt med Tomte at vi skal se den sammen senere en dag. Vel, det er riktig film, men jeg håper Tomte kan spansk, for det er uten teksting...
Jeg har fått pakker fra Atlanta før (den fine røde The Cheat-skjorten min) og da tok det bare noen uker. Gaven, som unge Simen fikk i posten fra Tomte og meg i går, brukte bare to uker på å finne veien fra California og hjem til meg...
Det virket som om Simens opphav, Knut, likte gaven...
19. juli 2006 Jeg fikk mail fra Martin i går kveld en gang rundt klokken ti. Han kunne informere meg om at han hadde kommet inn på historie på NTNU, som var mitt andrevalg (og hans førstevalg), og lurte på hva jeg hadde kommet inn på. Jeg trodde ikke det ble offentliggjort før i morgen, men siden Martin hadde fått vite det var sikkert informasjonen om min fremtid også tilgjengelig på nettet et sted. Så jeg gikk på Samordna opptaks hjemmesider og logget meg på. Der fikk jeg svaret. Fra og med 15. august er min adresse Guldbergaunet Studentboliger. Jepp folkens, jeg skal flytte til Steinkjer for å studere multimedieteknologi ved Høgskolen i Nord-Trøndelag!
I det neste øyeblikket fant jeg meg selv stående jublende på kontorstolen min. Så er det neste jeg husker at jeg snakket med mamma (som forøvrig er på ferietur på Mørekysten sammen med pappa akkurat nå) på telefonen. Rett etterpå sank jeg sammen og begynte å tenke at det kommer til å bli rart. Det er i Trondheim jeg har bodd hele livet. Det er her jeg har de fleste vennene mine (ikke inkludert Heglund som nå flytter til Oslo). Og blir jeg nå nødt til å stifte Steinkjertegneren? Nei, Trondheimstegnerne har en avdeling Tromsø og en avdeling Arvika, så da tåler de sikkert en avdeling Steinkjer også. Jeg tror dessuten jeg bare har godt av å få litt nye omgivelser. Dessuten, jeg har bare planer om å bli der i tre år. Tre år går fort. Det er Trondheim som er byen min. Og den ligger bare to timer unna Steinkjer med tog, så jeg kommer nok hjemom på besøk av og til. Og det er lov for dere å komme til Steinkjer på besøk også.
NÅ kan dere gratulere meg med egen leilighet.
15. juli 2006 Det er bare fem dager igjen til førsteinntaket. Den dagen jeg vet om jeg skal flytte om en måned eller om jeg skal bo hjemme et år til. Jeg hater å gå og vente på slikt. Heldigvis har jeg jo hatt litt tegneoppdrag den siste tiden så jeg har hatt noe annet å tenke på. Ellers hadde jeg bare blitt smårar. Jeg sover i det minste godt om natten
Men det ser jeg at jeg ikke kommer til å gjøre min første helg i Steinkjer om jeg flytter. Jeg overtar leiligheten 15. august som sagt. 17. og 18. august arrangeres for første gang Steinkjerfestivalen (det begynner å bli en del musikkfestivaler rundt omkring nå?) på Guldbergaunet Stadion, Steinkjer FKs hjemmebane. Som jeg har sagt tidligere er Guldbergaunet Stadion nærmeste nabo til Guldbergaunet Studentboliger, hvor SiNoT akkurat nå holder av en leilighet til meg, og med blant andre Dum Dum Boys den første kvelden (med Mira Craig tidligere på kvelden? Hæh?) og Seigmens aller siste konsert i denne omgang kvelden etter kan det bli en del leven i området. Vel vel, i følge skjema skal de ikke holde på så veldig lenge utover natten og jeg legger meg ikke akkurat tidlig. Jeg overlever nok.
11. juli 2006 I forrige oppdatering påsto jeg at dere ennå ikke vet hva det nye serieprosjektet mitt heter. Jeg fikk mail fra Serienetts Kristian Hellesund (må ikke forveksles med unge herr Christian Heglund) som gjorde meg oppmerksom på at de hadde offentliggjort navnet allerede 23. juni i forbindelse med listen over tegneserier som har mottatt kulturstøtte, og det har jo jeg fått for denne utgivelsen. 30.000 kroner som ble delt 50/50 mellom forlegger Seriehuset og meg. Når det er offentliggjort ser jeg egentlig ingen grunn til å holde akkurat det hemmelig lenger.
...trekker pusten...
Det nye stripeprosjektet mitt heter MIRA. Mira. Nemlig. Det gjør forresten seriens hovedperson også. Nå er det ingen hemmelighet lenger. Men stripene får dere ikke lese før albumet kommer.
Klokken har nå så vidt passert ett om natten. For noen timer siden hadde jeg besøk. Tomte har blitt stor gutt på 24 år, og det måtte selvsagt markeres. Opprinnelig skulle vi samles hjemme hos unge herr Heglund, men i går morges fikk jeg mail om at han måtte jobbe overtid og måtte melde avbud. Dermed måtte vi finne nye festlokaler før folket kom, og det endte opp med at det ble i stua hos meg. Bursdagsbarnet og Martin kom i femtiden, og min fetter Einar dukket opp litt før ni. Dagen ble markert med snacks, film og skitprat. For spesielt uinteresserte kan jeg nevne at filmene var "Dazed and Confused" og "Still Crazy". Sistnevnte har jeg sett minst femti ganger, men jeg skal nok klare å se den minst 100 ganger til før jeg går lei. Den nest tøffeste rockefilmen jeg har sett. Den tøffeste er selvsagt "This is Spinal Tap".
Tomte fikk også gaver. Fra meg fikk han ikke overraskende en cd, Clive Nolan & Oliver Wakemans rockopera "The Hound of the Baskervilles" basert på romanen med samme navn. Martin hadde hatt det travelt og glemte derfor igjen gaven hjemme, og derfor sier jeg heller ikke hva Tomte får, men jeg så den da jeg besøkte Martin for to dager siden og du har å glede deg, Tomte. Einar var like kreativ som alltid. Vi lar bildet tale for seg selv.
Joda, Einar ga Tomte en pakke sokker, og som vi ser er Tomte glad og fornøyd med de nye sokkene sine. Jada, Tomte, jeg gir deg tillatelse til å anvende dette bildet i enhver form for anledning du måtte finne på å ønske å bruke det. Men jeg har opphavsretten.
Trenger jeg å hvile øynene fra all serieproduksjonen kan jeg løfte blikket opp mot min nærmeste nabo, som er en stor fet edderkopp som bor oppunder taket utenfor vinduet mitt. Jeg synes det er fascinerende hvordan edderkoppen surrer sammen byttet sitt i nettet før den spiser det. Edderkopper er tøffe dyr. Kan sitte og se på naboen min kjempelenge. Bildet på høyre side er forresten andre forsøk. På første forsøk krøp den nemlig opp i takrenna og gjemte seg da jeg kom med kameraet. Kamerasky edderkopp.
Og så har jeg funnet ut at Alkokutt liker meg. De har nemlig hyret meg til å tegne flere illustrasjoner til andre sammenhenger enn Ungdomskampanjen. Når noen liker meg så godt at de betaler meg for å tegne for dem, da liker jeg dem også. Jeg liker Alkokutt.
6. juli 2006
Men varmen har ikke klart å ta knekken på kreativiteten min denne gangen. Snarere tvert i mot. I natt/morges skrev jeg hele åtte stripemanus og et av dem ble tegnet i dag. Visuelt sett er de stripene jeg har tegnet de siste dagene veldig fine også, og jeg synes at jeg har blitt flinkere til å fargelegge siden de første stripene i denne serien hvor det ser blast og blekt ut, skjønt jeg hater fortsatt å fargelegge. Jeg har nå tegnet 33 striper (47 hvis vi regner med de 14 jeg forkastet, men det gjør vi selvsagt ikke) og har begynt å bli mer kjent med figurene noe som gjør at det er enklere å vite hvordan de tenker. De har allerede overrasket meg, og jeg koser meg mer og mer med dette prosjektet. Nå er målet først og fremst å tegne 17 striper til, for når jeg kommer til 50 har jeg lovt meg selv en liten belønning, rett og slett for å motivere meg selv. Men jeg må nok tegne minst 100 for å fylle albumet som forleggeren ønsker å sette ut i hyllene allerede i november. Så det må garantert flere belønninger til skal jeg rekke det.
...jammen fikk jeg ikke brukt Den Maskerte Mutantkaninen til noe også!
I dag er det også nøyaktig to uker til jeg vet hvor jeg bor det neste året. Om adressen min blir Guldbergaunet Studentboliger, Steinkjer eller om den fortsetter å være c/o mor og far Bye, Trondheim. I løpet av de månedene etter at jeg sendte søknaden min til Samordna Opptak i slutten av mars så har jeg egentlig vært veldig optimistisk og sikker på at jeg kom til å kom inn, men de siste ukene har jeg begynt å tvile. Man måtte ha noe mer enn middels snitt for å komme inn i fjor, men det er også færre søkere på dette studiet i år. Jeg håper bare på det beste og regner med at alle skjønner at jeg aller helst ønsker å flytte til Steinkjer for å studere nå. Både for å få en forandring på tilværelsen og for at jeg skal få følelsen av at jeg gjør noe med livet mitt. Vel, den følelsen har jeg egentlig hatt siden jeg mottok brev fra Norsk Kulturråd i mai, men den kan jo forsvinne igjen. Da er det greit med en backup til tegneseriene. Backupen heter "utdannelse".
Men nå skal jeg tegne stripe nr 34 av stripeprosjektet hvor dere fortsatt ikke vet navnet på verken serien eller hovedpersonen(e).
(Revisjon er vel ikke kjedelig, er det vel, Bjørn?)
29. juni 2006
Bildeoppdatering. Ingen skal påstå jeg
forhaster meg med noe. I april vant unge herr Heglund min
uhøytidlige påskekonkurranse. Han ble lovt en premie da han kom
hjem, men premien kom ikke - ikke før i går. Unge herr Heglund vant
cd-en Freedom Call - "Eternity" fra 2002. Den ble overrakt i en
høyst uhøytidelig seremoni i storstua på Bye-godset.
27. juni 2006 Jeg får vel skrive litt da. Før det blir for sent. Om Deep Purple-konserten mener jeg. Men noen utfyllende rapport blir det ikke. Dette var altså tredje gang jeg så Deep Purple live og også den beste konserten med dem jeg har vært på. Forrige gang, november 2003, klagde jeg over at vokalist Ian Gillan sang surt og hest, men unnskyldte ham med at han begynte å bli gammel. Nå er han blitt nesten tre år eldre og under fredagens konsert var han i toppform. Hele bandet var lekne og så fulle av energi at det ble en ren fornøyelse å se på. Mest overrasket er jeg over at de åpnet med "Pictures of Home" som er en av mine absolutte DP-favoritter, men som sjelden spilles live. Ja, de spilte faktisk hele Machine Head-albumet med unntak av "Maybe I'm a Leo" og "Never Before" som er de dølleste låtene på albumet. Likevel var det variert låtmateriale, både nytt og gammelt. Tomte jublet spesielt på min høyre side da keyboarder Don Airey begynte å spille introen til Perfect Strangers. En mektig bra konsert som vil fremstå som en av de beste konsertopplevelsene mine - og den beste med Deep Purple så langt - i lang tid fremover.
På lørdag leste jeg også Adresseavisens anmeldelse av konserten. Kai Kristiansen er helt på trynet. Greit, han gir gode kritikker, men han påstår at de spilte "Speed King". Det gjorde de ikke, men de spilte "Highway Star". Han påstår også at "Strange Kind of Woman" er en fersk låt. Ok, den er ferskere enn "Speed King", men den ble utgitt på singel i 1971, altså et år før den legendariske "Smoke on the Water". 35 år, og fortsatt fersk. Don Airey spilte heller ikke temaet fra Superman, derimot spilte han temaet fra Star Wars. En viss forskjell der. Og "Into the Fire"? Den tror jeg ikke de har spilt live på 100 år. Etter min mening er denne et av de svakeste sporene på "In Rock"-plata. Vel vel...
Oppvarmerne, eller nedkjølerne som jeg velger å kalle dem, "De Nye Gitarkameratene" sin opptreden beskrives best ved Tomtes reaksjon. Tomte hadde tatt med seg minst mulig kontanter til Stjørdal. Etter en låt fra de fire popklysene signaliserer Tomte at han vil forlate konsertområdet for å finne en minibank. Etter et kvarters tid kommer han tilbake, vill i blikket mens han brøler ut "ARNE! KOR SÆLL DÆM ØL HÆN HÆR?!!! Æ MÅ HA SMÆRTESTILLENDE MOT DÆM DÆR!!!". Han roet seg ned da Bob Geldof kom på. Herr Geldof ga forresten en nokså god konsertopplevelse med et variert låtvalg både fra hans soloplater og fra tiden i Boomtown Rats.
Så, over til dagen i dag hvor jeg har besøkt Aetat Jobbfokus som etter at jeg skjelte ut saksbehandleren min hos Aetat Trondheim avdeling øst fant ut de faktisk skulle prøve å hjelpe meg. Etter å ha nevnt for saksbehandleren hos Jobbfokus at jeg sitter inne med mye unyttig informasjon om musikk og særlig rock ender det med at vi sitter i en halvtime og snakker om Eddie Cochran. Ikke rart at ting går tregt av og til. Men han gjorde da så godt han kunne etterpå og jeg fikk til og med snakke med en konkret arbeidsgiver bare noen minutter senere som sa han skulle vurdere meg. Noen timer senere ringte han riktignok og sa at det ikke passet å ta inn noen på opplæring akkurat nå, og med tanke på at jeg kanskje flytter om en måned var det usikkert at de ville få noe igjen for det. Forståelig, men dette var i det minste i nærheten av en konkret løsning. Det har jeg aldri opplevd før hos Aetat. Det hjelper visst å hisse seg opp.
Etterpå gikk jeg innom Martna'n som tradisjonen tro finner sted den første uka i sommerferien, bare for å finne ut at de solgte bare søppel i år også. Dermed ble det ikke noen ny t-skjorte på meg i år heller. I stedet gikk jeg på Narvesen og kjøpte to av sommerens tegneserieutgivelser: Lille Sprint nr 12 og Eon - "Gudene er gale". Det var fristende å kjøpe to av Lille Sprint-albumet og prøve å selge det andre på QXL, men det overlater jeg til noen andre denne gangen.
...også har jeg fått to cd-er siden sist. Led Zeppelin nummer 1 og 3. De to av de nummerte som pappa ikke har på LP. Så vet dere det.
22. juni 2006 I dag åpner jeg oppdateringen med en gratulasjon. Den går til Knut og Hanne Guro som i går klokken 17:46 ble foreldre til en gutt. Gratulerer så mye! ...og lykke til...
...og med det samme jeg er i gang med å gratulere så gratulerer jeg Stian med sine 27 år i dag. Og fetter Einar som er 21 i morgen.
Selv sitter jeg nå og varmer opp til konserten i morgen. De fleste Deep Purple-albumene skal i løpet av dagen få rotere i spilleren, med unntak av de som allerede ER spilt. Egentlig hadde jeg planer om å sette på en live-dvd, men jeg sitter som kjent og jobber med albumutgivelser til høsten og får ikke tegnet stort hvis øynene er festet på tv-skjermen. Og siden jeg skal på konsert i morgen får jeg ikke tegnet noe i morgen. Og siden mamma har planer om å samle hele familien på hytta på søndag for en årlig "grille-i-pissregn"-sammenkomst (det er meldt regn til søndag i år også) så får jeg neppe tegnet noe da heller. Derfor slutter jeg å skrive nå så jeg får tegnet videre.
19. juni 2006 I dag fikk jeg lyst til å legge ut en ny sneakpeak på en rute fra den nye stripeserien som jeg med vilje ikke har sagt så mye om. Men denne ruta avslører en viktig ingrediens for serien - om ikke to. Men hovedsaklig avslører den hvor jeg har valgt å plassere handlingen denne gangen, og jeg tror plasseringen er unik. Jeg har ikke sett så mange andre serier med handlinger lagt til denne byen. Denne stripa som utsnittet er hentet fra var forøvrig utrolig gøy å tegne! Ren nytelse!
I disse dager jobber jeg hardt for å lage nok striper til å fylle et album. I skrivende stund har jeg 26 ferdige striper, men har manus til fire striper til. Jeg må vel ha minst 100 for at det ikke bare skal bli en lefse. 26 striper fyller jo bare 6 og en halv side. Det blir med andre ord ikke mye sommerferie på meg i år. Men nå er jeg skrudd sammen sånn at hvis jeg virkelig tror på noe, så kan jeg sitte i flere timer og jobbe med det. Bare skru av verden rundt meg og late som om den ikke eksisterer. Uansett hva det er. Så det gjør egentlig ikke noe at jeg denne sommeren stort sett bare får se tegnepulten min.
Men denne helgen skal Tomte og jeg til Stjørdal og Hell Music Festival. Først skal vi bue ut oppvarmerne Espen Lind, Kurt Nilsen, Alejandro Fuentes og Askil Holm, bedre kjent som "De nye gitarkameratene". Jeg kaller dem "i beste fall kjedelige". Hva tenkte de på da de satte dem som oppvarmere? Popklyser til å varme opp et rockepublikum? Det blir bedre når Bob Geldof kommer på scenen noen timer senere. Det ser jeg frem til. Men ikke så mye som jeg ser frem til kveldens hovedattraksjon som er Deep Purple. Dette blir tredje gang jeg ser dem live. Det som er litt kjedelig er at konserten er over omtrent midnatt. Første nattbuss fra Stjørdal til Trondheim går klokken halv to. Joda, for de som kjøpte konsertbillett med buss inkludert så går det buss med en gang konserten er over, men de billettene var ikke lagt ut for salg ennå den gangen Tomte og jeg kjøpte billettene våre. Så vi visste ikke om dem. Grrrr... Dermed blir vi nødt til å vandre gatelangs i en og en halv time... i den ene gata de har på Stjørdal... og de kaller seg for en by?!!
Helgens kampresultater: Steinkjer FK - Byåsen IL 5-2 KIL/Hemne - Ranheim IL 1-2
16. juni 2006 Jeg har fått brev fra banken. 15.000 kroner fra Norsk Kulturråd er satt inn på kontoen min. Pengene fra AlkoKutt for illustrasjonsjobben jeg gjorde er på vei (jeg satte forfallsdatoen på fakturaen til 18. juni). Jeg er reddet! Jeg har nå midler til å betale leie i Steinkjer flere måneder fremover, så jeg trenger ikke å være redd for at studielånet skal komme alt for forsinket. Men det er fortsatt en måned igjen til jeg får vite om jeg trenger leiligheten. Men depositumet må være inne om to uker. Ganske nøyaktig.
...fint design er det også der *host*
13. juni 2006
I dag skulle min lillesøster dra for å
klage på discman-en hun fikk til jul. Displayet hadde sluttet å
virke samt at låsen gikk opp til stadighet. Fremme i butikken får
hun beskjed om at de ikke har discman-er lenger og de vet ikke om de
får inn igjen i det hele tatt. Klart de hadde en modell fra en
asiatisk produsent jeg ikke er i stand til å uttale navnet på til
200 kroner og som ikke selges i eske men med plastomslag. Men det
sier seg selv at med den prisen så varer den ikke til neste jul, og
innen den går i stykker så får du ikke brukt den maksimalt heller.
Den stopper jo opp hvis du ikke sitter helt i ro. Poenget med en
bærbar spiller forsvinner helt. Hvorfor er det slik? Jo fordi de
aller fleste i dag vil ha mp3-spiller.
Jeg får sikkert en mail eller to etter å ha lagt ut dette om hvor bakstreversk jeg er.
11. juni 2006 I går var altså Tomte, Heglund og jeg på fotballkamp. Det var en meget vellykket affære etter min mening. Ranheim var helt klart det beste laget og dominerte hele kampen med unntak av de 20 første minuttene i andre omgang. Steinkjer ble slått 4-0 og dermed har de fortsatt bare tatt 1 poeng på bortebane denne sesongen. Meget innholdsrik kamp og til og med Tomte så ut til å la seg underholde. Han sang i hvertfall med på supportersangene til Ranheim. Været var også strålende og det var ikke en sky på himmelen. Jeg angret bittert på at jeg hadde tatt på langermet t-skjorte. Etter kampen gikk vi til Romantica, som ligger bare noen meter unna Ranheim Idrettspark, for å spise pizza. Jeg har jo bestilt pizza på døren derifra en rekke ganger, men dette var første gang noen av oss spiste i selve restauranten. Det gjorde veldig godt med en iskald cola etter å ha sittet to ganger 45 minutter i solsteiken, og pizzaen smakte som vanlig fortreffelig. Kelneren tok riktignok ikke turen innom naboen med pizzaen før han kom til oss, slik budet bruker å gjøre når jeg bestiller take-away (huset vårt er visst vanskelig å finne).
Deretter gikk turen opp Vikelvdalen og hjem til meg for å slappe av litt så Christian skulle få muligheten til å rydde litt før han inviterte over oss til Heglund Mansion for å se film og spise brownies. Tomte dro hjem litt før halv 12 med siste buss til byen, mens jeg som ikke er avhengig av buss for å komme meg hjem kunne bli der helt til Christian holdt på å sovne i sofaen. Denne gangen var det ganske nøyaktig klokken seks.
Over til cd-ønskelisten. Som et ledd i at jeg skal spare penger har jeg valgt å føre opp Luca Turilli's Dreamquest på ønskelisten i stedet for å kjøpe den selv når den slippes i morgen. Jeg synes ikke at Luca Turillis siste album "The Infinite Wonders of Creation" som kom forrige måned var spesielt bra heller. Jeg tror han er i ferd med å rote seg bort i rollespillfantasiene sine. Ønskelisten er også utvidet med et par (østeuropeiske) titler til. Polske Riverside har jeg fått mer og mer sans for. De har utgitt to studioalbum så langt, debuten kom i 2003, og begge albumene står på listen over de 100 beste progalbumene på progarchives.com, noe som er veldig imponerende. Ungarske Age of Nemesis har også imponert meg med det jeg har hørt fra deres 2006-utgivelse "Psychogeist". Den måtte bare føres opp på listen. Slik det ser ut nå kommer listen bare til å vokse og vokse, for det flere utgivelser jeg har veldig lyst på som ikke står ført opp.
Stream of Passions live-dvd er forresten bestilt - MED signaturen til alle medlemmene inklusive Arjen Lucassen selv. Det verste er at jeg sparte 50 kroner på å bestille den signert...
9. juni 2006
Minhodino er ikke tatt ut i den brasilianske troppen. Belgiske Gabriel Van Den Häkke og rwandiske Jungo Ebola hadde kanskje blitt det dersom deres landslag hadde klart å kvalifisere seg.
På det mer lokale planet kan det nevnes at Ålesund slo Ranheim 8-1 og Rosenborg vant 4-0 over Steinkjer i cupens andre runde. Det var riktignok ikke måte på hvor mye tremålscorer Steffen Iversen skrøt av Steinkjerspillerne på lokal-tv-en i dag. Vi håper selvsagt at både Steinkjer og Ranheim er tent under morgendagens kamp på Ranheim Idrettspark.
4. juni 2006 Denne oppdateringen lager jeg egentlig bare for å fortelle at Steinkjer FK fortsatt er ubeseiret på hjemmebane. For to dager siden slo de RBK 2 hele 4-0, hvorav det første målet var straffe. En god oppvarming før cupens andre runde på torsdag hvor SFK møter RBKs førstelag. Jeg valgte å ikke skrive om det før nå siden jeg ville se hvordan de andre lagene i 2. divisjon avdeling 2 spilte, og de fleste spilte kamp i går. Siden Molde 2 klarte hele 5-1 mot Strindheim på Strindheim Kunstgress ligger Steinkjer fortsatt på 6. plass, to poeng bak Molde 2. Men Steinkjer leder avdelingen sin i antall scorede mål denne sesongen. Steinkjer har nemlig scoret 25 mål på åtte kamper, men så har de også sluppet inn 14 mål. Skeid, som for øyeblikket ligger på førsteplass i avdelingen, har så langt scoret 22 mål og sluppet inn 7 mål denne sesongen, men har en kamp mindre spilt. De møter nemlig Kristiansund først i morgen. De blåkledde fra Ranheim har klart å komme seg over nedrykkstreken og ligger på 11. plass etter å ha spilt 3-3 mot Kjelsås på bortebane, og Kjelsås har vist seg å være et bra lag denne sesongen så det er ikke et dårlig resultat. Det vil si at vi neste helg når Ranheim får besøk av Steinkjer FK på Ranheim Idrettspark vil se to godt skjerpede lag mot hverandre. Ranheim har fått øket selvtillitt etter forrige kamp, og Steinkjer ønsker sesongens første borteseier. Høres ut som en kjempekamp. Jeg gleder meg.
...det mest surrealistiske er at av alle i hele verden så har Tomte sagt ja til å bli med på kamp på lørdag...
Jeg klarte forresten å motstå fristelsen i går. Jeg var nemlig en liten tur i byen, og hadde gjort meg ferdig med butikkrunden - akkurat fem minutter etter at bussen min gikk. Bussen går en gang i timen på lørdager og dermed var det ikke annet å gjøre enn å gå inn på Platekompaniet og slå i hjel litt tid. Der så jeg at de hadde flere sesonger av både The Simpsons og Futurama til relativt lave priser - og de hadde Evergrey - "Monday Morning Apocalypse" til 149 kroner, altså en tier billigere enn den er på cdon. Jeg holdt nesten på å kjøpe Futurama sesong 2 samt Evergrey-albumet før jeg tenkte at jeg jobber jo med to albumutgivelser for tiden. Hvis jeg kjøper Futurama sesong 2 kommer jeg til å bli så distrahert at jeg ikke klarer å jobbe. Jeg trenger ikke mer musikk på en stund heller. Så jeg bestemte meg for å vente med å kjøpe til jeg har produsert x antall sider som en belønning. I stedet for å bli i butikken i en halvtime til og bli utsatt for flere fristelser bestemte jeg meg for å gå hjem. Men da jeg kom til Strindheim så jeg på klokka at bussen kom til å passere meg snart, så da tok jeg den derfra i stedet. Så jeg fikk litt trim, og lommeboka forble urørt.
1. juni 2006 Min mor er fyller i dag 41 år. Siden mamma for tiden er sykmeldt benyttet vi oss av muligheten til å hevne alle de gangene mamma kommer inn på rommet før hanen galer for å synge bursdagsangen. Hanne og jeg sto derfor opp tidlig, tok pakken vi hadde spleiset på under armen og inn på soverommet til de gamle og "sang" bursdagsangen for full hals. Jeg så det ikke ble så godt mottatt til å begynne med, men da hun så at vi faktisk hadde kjøpt en skikkelig gave for en gangs skyld (og ikke en cd) så gjorde det visst ikke så mye at hun ikke fikk sove så lenge hun hadde ønske om. Hun fikk smørbrødgrill forresten.
Så musikk. Selv om jeg har nylig mottatt en saftig leveranse med masse god musikk er det noen flere utgivelser jeg virkelig synes hører hjemme i min samling. Her er noen, og de har til felles at det er album med utgivelsesdato i 2006.
Jepp, allerede over to måneder siden denne ble sluppet. Evergrey er etter min mening det beste svenske bandet om dagen, kanskje sammen med Pain of Salvation. Jeg føler jeg har alt for lite Evergrey. Jeg har albumet "The Inner Circle" fra 2004. I tillegg til "Monday Morning Apocalypse" har jeg også et sterkt ønske om å se Evergreys beste utgivelse "Recreation Day" fra 2003 i samlingen (Tomte, jeg har bursdag i november). Hadde planer om å kjøpe denne snart, men tror jeg må utsette det en stund til. Jeg har kjøpt så mye musikk i det siste, og progmetal er ikke akkurat det som har fått mest rotasjon på spilleren de siste månedene. Men jeg sikler veldig etter denne utgivelsen.
Denne er jeg litt spent på. Gitarhelten fra Rhapsody, Luca Turilli, som nettopp gjorde seg ferdig med sin trilogi The Virtual Odyssey Saga for kort tid siden har satt i gang et nytt soloprosjekt. Og denne gangen spiller han ikke gitar, han spiller synth! Litt skeptisk i forkant siden det fulgte med en bonus-cd med smakebiter fra dette albumet da jeg kjøpte "The Infinite Wonders of Creation" i forrige uke, og jeg er litt usikker på hva jeg synes om det, men jeg liker Turillis tidligere komposisjoner så godt at jeg er villig til å gi albumet en sjanse. Det slippes om i underkant av to uker, men vet ikke om jeg skal kjøpe det med en gang. Jeg må telle litt på knappene først. Det kan jo bli Turilli-overdose siden jeg nettopp har kjøpt et annet Turilli-album.
Når det er sagt så liker jeg Ayreon best av Arjen Lucassen-prosjektene, og jeg synes Stream of Passion til tider kan bli litt ensformig. Men live-showene hvor herr Lucassen medvirker bruker å være god underholdning. I tillegg er flere Ayreon og Star One-låter å finne på dette albumet, så dette må jeg ha, før eller siden. Jeg vurderer om jeg skal kjøpe DVD-en i stedet for å få bilde i tillegg til lyden. Skikkelig irritert over at de denne gangen ikke la dvd-en og cd-en sammen i samme utgivelse slik de gjorde på Star One - "Live on Earth", men samtidlig, hvor mange ganger har jeg egentlig hørt på den cd-en? En gang. Jeg ser heller på DVD-en nemlig. Det er jo akkurat det samme bare at jeg får bilde i tillegg til lyden. Heh, jeg tror jeg akkurat bestemte meg for om jeg skal kjøpe cd-en eller dvd-en. Men når det blir? Fåglarna vet.
Jeg vet ennå ikke slippdatoen for dette albumet, annet enn at den er satt til September. Håper det ikke blir forsinket, selv om det som oftest blir det, og at jeg har fått spilt det et par ganger slik at jeg kan de fleste sangene når unge herr Heglund og jeg skal se Blind Guardian live på Rockefeller 23. september. Vokalist og Queen-fan Hansi Kürsch ønsket opprinnelig en annen tittel på albumet, men fikk ingen støtte fra de andre i bandet da han foreslo "A Day at the Races". (Ja, Blind Guardians forrige album fra 2002 het "A Night at the Opera" - det er jo litt morsomt... hvis du ikke synes det så kan du sjekke hva Queen-albumene fra 1975 og 1976 het). Dette er kanskje den utgivelsen jeg gleder meg mest til i år!
Fotball. Steinkjer FK har så langt i sesongen vært ubeseiret på hjemmebanen, men til gjengjeld har de ennå ikke vunnet på bortebane - tre tap og en uavgjort. I morgen kommer Rosenborg 2 til Guldbergaunet, og jeg er spent på om SFK klarer å holde den gode hjemmestatistikken. På torsdag i neste uke er det andre runde i cupen. Da får SFK stort besøk når Rosenborg gjester Guldbergaunet. Hvem jeg holder med? Det er nok RBK. Jeg orker ikke flere medieoppslag om at Rosenborg er dårligere enn noen sinne. Steinkjer har ikke sjanse til å vinne cupen uansett med det laget de har nå. Lørdag i neste uke skal jeg ned på Ranheim Idrettspark og se min lokale klubb Ranheim mot de som kan bli min lokale klubb om jeg kommer inn på HiNT. Ja, Steinkjer. Håper noen vil bli med meg. Jeg er så uheldig at jeg bare har venner som ikke liker fotball. Hva er galt med dem egentlig? Høhm... håper noen melder seg. Det er kjedelig å dra på kamp alene.
27. mai 2006
Men nok politikk. Vi får litt underholdning i stedet. I dag har jeg mottatt Luca Turillis nye album "The Infinite Wonders of Creation" som ble sluppet i dag. Albumet som jeg har ventet på i nesten fire år siden "Prophet of the Last Eclipse" kom i 2002. Jeg er sant å si litt skuffet. Dette skal liksom være avslutningen på en musikalsk trilogi, the grand finale, men jeg synes det høres både halvhjertet og uinspirert ut. Som om han har valgt å konsentrere seg om sitt nye prosjekt Luca Turilli's Dreamquest, som slipper sitt første album 12. juni, i stedet. Men dette er altså første gjennomlytting, og som vi vet har jeg ofte snudd helt om etter å ha hørt et album både fire og fem ganger. Vi satser på at det vil skje denne gangen også.
...og jeg kan avsløre at jeg nå har fått en garanti for at det nye stripeprosjektet mitt vil få plass i en publikasjon snart. Det vil riktignok ta litt tid og derfor vil jeg ikke si mer før det nærmer seg. Dere blir pent nødt til å vente.
22. mai 2006 Vet dere hvem som er står på gjestelista til årets Raptus mellom Kim Holm og Therese G. Eide? Riktig, det er MEG det ;)
21. mai 2006 Rundt midnatt fikk jeg tekstmelding fra Olaf som gledet seg til dagens oppdatering i bloggen min. Det var sikkert fordi han lurte på hvordan det går med Steinkjer FK siden de forrige helg gikk på en smell mot Molde 2 hvor de ledet 3-0 til pause, men tapte 4-3 da dommeren blåste av. I dag var det Korsvoll som var motstander. Allerede etter to minutter kom det første målet. Når jeg sier det første målet så sier det seg selv at det ble en målrik kamp. Selv om det pissregnet på Guldbergaunet i dag, så hindret ikke det Steinkjer i å slå Oslo-laget 7-0. Steinkjer ligger i skrivende stund på en sjetteplass etter seks spilte kamper, med tre seire og tre tap. Ranheim har gått på tap etter tap, men klarte i går å slå Kristiansund 2-0 på bortebane. Ranheim ligger nå nest nest nederst på tabellen og er dermed i nedrykksposisjon. Og Rosenborg har for få sekunder siden slått Lyn 2-1 på Ullevaal etter en herlig scoring fra midtbanen signert Frode Johnsen.
Men det var nok Melodi Grand Prix Olaf ville lese om i bloggen min. Olaf er jo lidenskapelig fan av konkurransen (av og til tviler jeg på legningen hans) og når det faktisk var vår felles favoritt Lordi fra Finland som gikk av med seieren så var han vel spent på hva jeg har å si. Vel, tidligere denne uken var jeg innom en nettside skrevet på samtlige europeiske språk. Budskapet var enkelt: protester mot Grand Prix-sirkuset og stem på Lordi. Det virker det som om folk har gjort. Jeg skal innrømme at jeg stemte jeg også, og det er første gang i historien jeg har stemt i Melodi Grand Prix-sammenheng. Programmet ble sett i stua på Heglund Mansion og det ble faktisk litt underholdende når man så det sammen med noen som har samme forhold til konkurransen som en selv. Men jeg fikk nok en gang forklaringen på hvorfor jeg ikke klarer å forstå meg på MGP-fans. Av 24 bidrag var det kun 3 eller 4 sanger der som var hørbare, noen til som var helt ok mens resten var rett og slett søppel eller oppkok av gammelt søppel. Under refrenget til Carolas "Invicible" for eksempel satt Heglund og jeg og sang på refrenget til ABBAs "The Winner Takes it All". Sangen som fikk frem mest latter hos oss var Litauens bidrag. Utrolig banal sang som kun inneholder ordene "We are the winners of Eurovision! Vote! Vote! Vote!" Herlig parodisk! Vi ble også temmelig revet med under avstemningen da Finland tidlig fikk de høyeste poengsummene. Norge ga vi rett og slett faen i. "Norway? More like... Bore-way... or Snore-way!"
Når det gjelder høstens Arne Bye-utgivelse har forlaget valgt å avsløre litt. Men bare litt. Mer kommer senere. Gjett hvem som kan få lese hva forlaget sier ved å trykke her? Riktig, det er DEG det! ;)
19. mai 2006 En slags musikkoppdatering. Jeg har nemlig mottatt cd-ene jeg har bestilt - med unntak av det nye Luca Turilli-albumet som slippes først neste uke, samt at jeg har fått tilsendt South Park sesong 4. Nå skal det ikke bli vanskelig å underholde meg de neste ukene.
De fire som ble kjøpt er: Jeff Wayne's Musical Version of War of the Worlds (1978) Jeg kjøpte denne av to grunner. Pappa har den på LP, men vi har kun LP-spiller bare et sted i huset, og det er i kjellerstuen hvor pappa sitter nesten 24 timer i døgnet og leser til eksamen. Dermed får jeg ikke hørt på den. Men når jeg får hørt den, så er det et hakk på side D (side B på LP nr 2) som irriterer meg veldig. Derfor fant jeg ut at jeg måtte investere i den på cd siden det har blitt et av mine favorittalbum. Det har jeg gjort. Og Tomte, som jeg allerede har lovt deg, så skal du få låne denne etterhvert.
Styx - Paradise Theatre (1981) Denne ble kjøpt av nøyaktig samme to grunner som gjorde at jeg kjøpte War of the Worlds. Pappa har denne på LP også. Og den har et hakk på side B. Dette hakket er riktignok veldig lite, så det er ikke hver gang at spilleren reagerer på hakket, men de gangene den gjør det så irriterer det meg. Dette albumet har også blitt en favoritt og dermed måtte det innlemmes i cd-samlingen min.
Clive Nolan & Oliver Wakeman - The Hound of the Baskervilles (2002) Jeg digger Nolan og Wakemans forrige konseptalbum "Jabberwocky" fra 1999 så mye at jeg bare måtte ha mer. Opprinnelig hadde jeg tenkt å vente litt til i håp om at den skulle komme på salg et eller annet sted, men tålmodigheten tok slutt. Som tittelen sier er dette nok et konseptalbum - basert på Sir Arthur Conan Doyles roman med samme navn.
Michael Pinnella - Enter By the Twelfth Gate (2004) I fjor fikk Tomte denne av meg i bursdagsgave. Jeg visste ingenting om hva dette var, annet enn at dette var det første soloalbumet til Symphony X-keyboarder Michael Pinnella. Jeg digger Symphony X, og ga derfor Tomte beskjed om at hvis dette var et bra album så ønsket jeg meg det til bursdagen min fire måneder senere. Men Tomte ga meg første sesong av Magnum P.I. på DVD han. Dermed måtte jeg kjøpe dette albumet selv. Det tok et halvt år fordi jeg måtte finne ut om Tomte hadde rett da han sa det var bra. Det hadde han. Veldig rett. Så da kjøpte jeg det.
Leiekontrakten fra SiNoT er nå signert og sendt, så da er det bare å vente til 20. juli og se om jeg kommer inn på HiNT.
15. mai 2006 Siste nytt i saken med leiligheten i Steinkjer. Jeg har snakket med SiNoT i dag og fått avklaring. Kontrakten må være signert og sendt innen 22. mai, noe som gir meg en uke. Depositum må være inne på SiNoTs konto innen 1. juli. Skulle jeg riktignok ikke få plass ved HiNT ved førsteinntaket 20. juli har jeg fem dager på meg å si i fra meg leiligheten, og det uten å måtte gå igjennom en måneds oppsigelsestid slik jeg må etter 25. juli. Holder jeg fristen får jeg også tilbake depositumet mot et administrasjonsgebyr på 200 kroner. Siden magen min skriker ut at jeg kommer til å komme inn så slår jeg til. Tar jeg feil er ikke 200 kroner større sum enn at jeg tåler det. Så jeg slår til. Kommer jeg inn flytter jeg nordover om tre måneder - 15. august.
Dagens bombe - jeg skal til Raptus i år. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å la være mest på grunn av min økonomiske situasjon, men også fordi jeg var så skuffet over fjoråret. Men så dukket det opp en snill forlegger som ikke bare ville utgi et Arne Bye-hefte til høsten, men som også virkelig ville ha meg på Raptus i år og spanderte derfor turen på meg. Jeg fikk tilsendt flybillettene elektronisk på mail tidligere i dag. Da bare krysser jeg fingrene for at resten går i orden med den kommende utgivelsen - og for at en annen utgivelse som jeg halvveis har avtalt med en annen forlegger skal gå i orden. Nå er det gøy å være tegneserieskaper igjen.
I går tittet jeg innom cdon. Bare for å se meg litt rundt. Noen minutter senere hadde jeg bestilt musikk for rundt 600 kroner. Nå tør jeg ikke besøke slike onlinebutikker mer. Jeg skal liksom spare penger. Men jeg har funnet ut at cd-ønskelisten må utvides. Jeg har funnet ut at jeg har lyst på musikk fra Arena, Asia, Fates Warning, Landmarq og Pain of Salvation. Men jeg passer hele tiden på å ikke ha for mange titler på ønskelisten, for det er bare et fåtall av titlene der jeg faktisk får i gave, så for å sørge for at sjansen er størst mulig for at jeg får noe veldig bra sørger jeg for å føre opp stort sett bare titler jeg har veldig lyst på. Men jeg har ikke hørt nok av de fem nevnte bandene til å vite hva som er det beste. Jeg har hørt hele debutalbumet til Asia, og jeg har hørt Pain of Salvations "Remedy Lane". Begge er veldig bra utgivelser som er potensielle kandidater til ønskelisten. Ellers har jeg bare hørt en masse enkellåter. Kan noen som har noen har bedre kjennskap til disse bandene mine fortelle meg hvilke album jeg bør satse på?
...og nå ligger Vålerenga på bunnplass i Tippeligaen. Det kan jeg leve med.
11. mai 2006 Jeg fikk leiekontrakt i posten i dag. Jeg har egen leilighet. Den ligger i Steinkjer. Ettromsleilighet på 25 m² og en hems, til 4300 kroner i måneden inkludert strøm, bredbånd og kabel-tv. Den er en del av Guldbergaunet Studentboliger og ligger rett ved Steinkjer FKs hjemmebane. Problemet er at jeg ikke vet om jeg vil ha den ennå. Jeg får jo ikke vite om jeg kommer inn på HiNT før 20. juli, og SiNoT vil ha depositumet på 4500 kroner innen 1. juli. Jeg har ingen forutsetning for å vite om jeg vil ha leiligheten før 20. juli. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dem. Men jeg tror dere kan gratulere meg med ny leilighet. Nei, det er ikke hybel. Det er leilighet. Med eget kjøkken, bad osv. Men hvis noen vet om noe som er billigere i Steinkjer, kontakt meg. Egentlig hadde jeg søkt på ettromsleilighetene på 25 m² uten hems. De kostet nemlig 600 mindre i måneden. Men det var denne SiNoT hadde tildelt meg.
Nå trenger jeg altså penger. Masse penger. Selv om jeg har spart mesteparten av det jeg i sin tid tjente på Nidar og derfor har en god sum på kontoen, så holder ikke det for tre år. Det vil si at jeg må begynne å se etter en jobb der oppe - og hvis noen har lyst til å gi meg et illustrasjonsoppdrag mot betaling blir jeg glad. Jeg blir også glad hvis de som allerede har bestilt illustrasjoner av meg har lyst til å betale litt mer... *host*
De sier forresten at man ikke velger favorittklubben sin selv - det er favorittklubben som kommer til deg. Jeg tror det er det som har skjedd hos meg, for jeg ble skikkelig glad i går da Steinkjer slo Namsos 3-0 og dermed var videre til andre runde i cupen. Veldig glad. Selv om Ranheim etter ekstraomganger klarte å sikre seg en 3-2-seier over Verdal, og selv om seiersmålscorer heter Robert Vikestad og gikk i klassen min fra og med andre klasse til og med tiende klasse, så gjorde det meg ikke like glad som at Steinkjer klarte det. Merkelig. Jeg har aldri sett en Steinkjer-kamp i hele mitt liv. Men det laget som betyr mest for meg klarte 8-1 mot sin gamle rival Kvik i går. Jeg snakker selvsagt om Rosenborg. Det vil si at alle mine tre (norske) klubber er sikret plass i andre runde i kampen om kongepokalen.
Og Tomte, hva faen har jeg gjort deg for å fortjene dette? På fredag mens vi satt i vinduet på Avalon kom Tomte med en DVD han ba meg om å se. Manos - The Hand of Fate het den. I går kveld puttet jeg den i spilleren. Det er seriøst noe av det verste jeg har sett. Det sier sitt, for jeg har sett skrekkfilmen som naboungene på 13 lagde. Den Manos-tingen var verre. Den var så forferdelig at jeg ikke klarte å le en gang. Bare gråte. Jeg fikk seriøst lyst til å skade meg selv. Jeg fikk lyst til å barbere av meg alt kroppshåret og deretter skjære av det øverste hudlaget mitt med en potetskreller. Heldigvis sovnet jeg før jeg kom så langt. Om jeg skal gi denne noen karakter så blir det neppe med en terning, for uansett hvordan den kastes så er det alltid for mange øyne på den siden som peker oppover. Vær så snill, Tomte. Ikke lån bort flere filmer til meg.
10. mai 2006 Hurra for meg som fyller mitt halvår... i dag er det et halvt år igjen til jeg er 23... sukker dypt.
Jeg glemte i forrige oppdatering å skrive om hvordan mine to lag i 2. divisjon avdeling 2 gjorde det i helgen. Ranheim hadde besøk av Skeid denne helgen, og hadde det ikke vært for en Ålesundstur og feiringen av Tegneseriens dag, så hadde jeg nok spasert ned bakken til Ranheim Idrettspark for å få med meg denne kampen. Spesielt fordi de hadde laget et skikkelig show og kalte det 50-årsjubileet for kampen Ranheim - Skeid i toppserien i 1956. Den gangen ble hjemmelaget Ranheim slått 1-6 av Oslo-klubben. Nå, 50 år senere og to divisjoner under har tydeligvis nivået blitt lavere. Skeid vant denne gangen også, men resultatet ble 2-0.
På Guldbergaunet stadion i Steinkjer hadde Strindheim kommet på besøk. To gamle storlag her altså, og et tøft oppgjør. Kampen ble også direkte overført på Web-TV noe som ble utført av studenter ved HiNT som en skoleoppgave som blir gjentatt hvert år - altså blir det min tur en gang i fremtiden om jeg kommer inn. Jeg var som sagt i Ålesund uten internett-tilgang og irriterer meg over at jeg ikke fikk sett kampen. Skjønt, opptakene ligger fortsatt ute på Trønder-TVs nettsider, men hvor gøy er det egentlig å se opptak av en kamp du vet hvordan ender? Jeg var på et hotellrom i Ålesund og skravlet skit med min fetter Einar da vi fikk resultatet. Det viser seg nemlig at Einar også følger 2. divisjon avdeling 2, men han følger Strindheim. Derfor måtte vi jo sjekke tekst-tv for å se resultatet. Steinkjer vant 3-1. In your face, Einar.
Om ti minutter (klokken 18) er det første runde i cupen. Steinkjer møter 3. divisjonsklubben Namsos, og jeg ser for meg at dette blir en het kamp. Det irriterer meg at de ikke følger denne kampen live, men jeg skal prøve å følge kampen litt likevel. Og selvsagt Ranheim som har besøk av Verdal.
Derfor er ikke jeg på 14-årsdag til min kusine Eirin oppe i bakken i dag. Men gratulerer likevel...
8. mai 2006 Det ble så jeg deltok på Trondheimstegnernes markering av Tegneseriens Dag likevel. Det startet med at jeg ble oppringt av Siv om morgenen på fredag. Hun hadde snakket med TV-Adressa (det som før Adresseavisen kjøpte dem opp 1. februar het TV Trøndelag) og skulle stille til intervju. Men de ville filme at noen satt i butikkvinduet på Avalon. Mads hadde ikke tid til å komme, Tomte og Maria hadde hun ikke klart å få tak i. Derfor ringte hun meg. Jeg stilte opp jeg. Da jeg kom hadde hun også klart å få tak i Maria, så det ble oss tre. Reportasjen ble vist på TV-Adressas sendinger fredag kveld, og i Bymagasinet på TV Norge samme kveld. Du kan se den om du trykker her. (Og hvorfor har jeg en Kamelot-t-skjorte på meg mens jeg sitter i en Avalon-butikk?)
Etter intervjuet snakket jeg med Siv og sa at jeg gjerne skulle sittet i det butikkvinduet i natt jeg, hadde det ikke vært for at døren ikke låses opp igjen før 10, og pappa har lyst til å dra før. Siv sa at det var da sikkert en mulighet til å smette seg ut før det siden en av Avalons ansatte også skulle være tilstede i butikken hele natten. Jeg tok det opp til ny vurdering og fant ut at jeg ville angre sykt på det resten av livet hvis jeg ikke stilte opp. Det fikk heller være at bilturen sørvestover neste dag kunne bli hard. Jeg avtalte med pappa at han skulle komme og hente meg klokken halv ni om morgenen.
Det ble en suksess! Det var en masse folk som stoppet opp utenfor vinduet og så på. De fleste tydelig beruset, og jeg glemmer nok aldri de fem som snudde seg 180 grader rundt og blottet brunøyet til oss. Nei, de var ikke russ. Men moro likevel. Jeg fikk tegnet seks-sju tegner i løpet av natten tror jeg, men mot slutten tegnet jeg ikke stort siden jeg hadde pådratt meg krampe i høyrehånden. Siv og Maria feiget ut etter hvert og gikk hjem for å sove. Tomte gikk opp på loftet og la seg på sofaen der. Da pappa kom for å hente meg var det bare Mads som satt igjen i vinduet. I dag har jeg lest i Adresseavisen at det var lang kø utenfor butikken da den åpnet klokken 10, og alle tegningene ble solgt raskt for en pris mellom 100 og 300 kroner pr stk.
Hvordan bilturen gikk? Den gikk vel greit. Jeg hadde jo hele baksetet for meg selv. Farmor, som skulle sitte på med oss nedover, hadde fått forsetet. Det første jeg sa da jeg satte meg inn i bilen var "Hvis du ikke har med matpakke til meg så har du værsågod å kjøre innom en bensinstasjon". Det gjorde pappa. Han kjøpte en stor matpakke med fire brødskiver - og de gikk ned på høykant. Jeg begynte ikke å bli trøtt før vi nærmet oss Oppdal, men da holdt jeg meg våken med vilje fordi jeg visste vi skulle stoppe der. Farmor er så liten at hun ikke ser over dashbordet i bilen, så derfor måtte vi stoppe og kjøpe en pute hun kunne sitte på så hun kom høyere opp. Da vi hadde forlatt Oppdal sluknet jeg fort - og våknet opp igjen rett før Sunndalsøra cirka en halvtime senere. Jeg sov ikke mer på turen, men den halvtimen gjorde underverker. På Sunndalsøra stoppet vi fordi farmor ville ha en kaffepause. Jeg fikk selv et ostehorn og en 7-up (siden jeg hadde drukket så mye kaffe i løpet av natten at hvis jeg fikk mer nå kom jeg bare til å bli dårlig). Det var noe av det beste jeg hadde spist på lenge. Etter dette ble det ikke flere stopp før vi kom til Molde. Derifra tok vi ferge til Vestnes. På ferga ble det bestilt kaffe og svele, noe som er obligatorisk. Vel, ingen kaffe på meg. Etter at ferga la til kai utenfor Vestnes gikk ferden straka vegen til Ålesund. Etter å ha kommet frem dit prøvde jeg først å sove litt på hotellrommet, men det gikk ikke siden det var for varmt (veldig bra vær i Ålesund denne helgen) så da ble det så jeg ringte Einar i stedet og avtalte å finne på noe sammen. Det ble så vi ble sittende på hotellrommet og skravle skit helt til Bye-klanen ble samlet for å spise middag på restaurant. Jeg spiste wienersnitsel i soppsaus. Veldig godt! Etterpå gikk pappa og jeg opp på hotellrommet for å sove. Ikke så lett siden det var full fest på gaten utenfor. Masse dunk-dunk technomusikk og folk som hylte. Men jeg sovnet raskt likevel.
Neste morgen var det opp for å spise frokost, så på med dressen og ut til Indre Sula Kyrkje for å være vitne til min fetter Svein Eriks konfirmasjon. Vi lo litt av at åpningssalmen var skrevet av en muslim ("Morning has broken" av Cat Stevens - med norsk tekst) men Einar og jeg kom frem til at det var fordi den norske kirke er så inkluderende :p Selve festen etterpå gikk slik det bruker å gå. Mat, sanger, og en smørblid konfirmant som endte opp med en fet bankkonto. La meg legge til at fetteren min ikke slet meg ut denne gangen. La oss håpe at han endelig har blitt voksen.
Omtrent samtidlig som jeg begynte å bli lei ble jeg anmodet av min far om å gå ut på bakrommet og skifte fra dressen til sivil. Det var på tide å vende nesen hjem mot Trøndelag. På denne turen skulle ikke farmor være med. Det ble bare meg og pappa. Derfor fikk jeg også bestemme musikken. Vi spilte Ayreon - "The Final Experiment", Clive Nolan & Oliver Wakeman - "Jabberwocky", Kamelot - "The Black Halo" og Ambeon - "Fate of a Dreamer". I den rekkefølgen. Pappa likte alle, men det var Jabberwocky som falt mest i smak. Et av sporene, "Coming to Town", måtte han spille to ganger fordi han syntes det var så tøft. "Heavy Blues har jeg ikke hørt før" var hans kommentar til den. Forøvrig mente han også at dette albumet måtte være midt i blinken for Tomte. Hører du det nå, Tomte?
Midt i Ayreon-albumet var vi fremme ved Vestnes Fergekai. Der traff vi på Onkel Frode, Tante Mette, Einar og Helene som hadde dratt fra konfirmasjonen ti minutter før oss. Onkel Frode kom ut fra kiosken der da vi kom og sa de hadde veldig bra tegneserieutvalg der inne og ba meg gå inn og ta en titt. Jeg måtte da gjøre det, og du snakker! Utvalget der var mye bedre enn det er i noen av butikkene i Trondheim - ikke inkludert spesialbutikkene for tegneserier da - men Narvesen på Nordre og på Sentralstasjonen blir slått paddeflat som ild i vårgress... eller noe sånt (jeg prøvde å tenne på vårgress for å sjekke hvor godt den slo, men det eneste som slo meg var at det ikke tok fyr fordi det ikke var tørt nok - men det er en annen historie). Skam dere, Narvesen! Jeg hadde riktignok veldig mye av det fra før da det var mest snakk om tegneseriealbum som blir fjernet fra bladhyllene etter en måneds tid, men likevel. Dessuten fant jeg samtlige blader av Rimfrost der. Jeg har forlengst gitt opp å lete etter bladet i Trondheim, men på Vestnes Fergekai fant jeg det. Dermed kjøpte jeg Rimfrost nummer 8 som ble utgitt i fjor og inneholder min debut som journalist - da jeg sommeren 2004 intervjuet Human Fortress-vokalist Jioti Parcharidis. I Trondheim har de det ikke... men på en fergekai utenfor Vestnes har de det... På ferga over til Molde ble det mer skitprat med Einar og vi fikk også så vidt sett en nise ved båten. Tøft. Da vi var fremme i Molde sa vi hadet til hverandre og satte kursen nordover. I ti-tiden i går kveld var pappa og jeg hjemme.
Det var min helg. Hvordan har din helg vært?
4. mai 2006 Til helgen er det tegneseriens dag. Trondheimstegnerne har eget opplegg. Der skal ikke jeg være med. Jeg skal nemlig reise bort. Egentlig kunne jeg ha vært med på å sitte i butikkvinduet på Gotham hele natten slik jeg egentlig skulle, siden vi drar først lørdag morgen. Men siden Gotham åpner dørene først klokken 10 og pappa vil dra i åtte-tiden, så går ikke det.
Denne helgen skal familien deles i to. Mamma og Hanne blir igjen i Trondheim for å være tilstede i konfirmasjonen til nabojenta Kaja - som er litt mer enn bare en nabo. Hun har jo nærmest vokst opp i dette huset, så jeg har et slags merkelig lillesøsterforhold til henne. Pappa og jeg derimot drar til Ålesund for å være tilstede i konfirmasjonen til min fetter Svein-Erik. Håper bare han ikke er like hyper som han bruker å være. I bryllupet til Kari Anne og Sturla i fjor sommer gikk han etter meg overalt med en liten bit bobleplast. *POP POP POP POP* - kun fordi han hadde lest Holger og Hagbart. Jeg trodde jeg skulle bli gal. Men der har jeg igjen for å være en av de eldste av barnebarna til farmor. Svein-Erik er den yngste og har alltid sett opp til de store fetterne Arne og Einar. Da vi var yngre og han kom på besøk tenkte vi alltid "Denne gangen skal vi være snille med ham". Etter et kvarter var vi alltid drittlei. Det er ikke overdrivelse engang. Men hvor morsomt er det egentlig for to tenåringer å være med en unge som er 7-8 år yngre?
Mjoda, DENNE gangen, Einar, denne gangen skal vi vel klare å holde ut med ham litt lenger enn et kvarter? Han har jo sine positive sider også... som... ehm...
Nei, jeg går og spiller litt videre på Championship Manager tror jeg. Synes de som lager spillet må skru opp vanskelighetsgraden litt. Jeg slo nettopp Manchester United 2-1 i finalen av Champions League. Med hvilket lag? Jo, jeg er Steinkjer FK...
30. april 2006 Så var det slutt på stillheten for en stund. I løpet av natten begynner russefeiring. Vel, noen har som vanlig tjuvstartet, men det offisielle startskuddet går i natt. I år har jeg tegnet tre frakker. Jeg skulle ønske det var flere, men det var alt jeg rakk. Men det er altså disse:
Det slo meg at jeg faktisk aldri har tegnet det samme motivet to ganger, ei eller den samme figuren på to forskjellige frakker. Det er jo ikke jeg som bestemmer motivet, det er det bæreren som gjør. Den eneste gangen jeg var i nærheten av å tegne likedan motiv på to frakker var for to år siden, da en av naboene kom og skulle ha frakk og sa "bare tegn noe". Det er den verste beskjeden jeg kan få, så jeg sa at jeg måtte ha et slags hint om hva han ville ha. "Jeg vet ikke jeg... hva er det som er populært nå? Tegner du noen andre frakker i år?". Jeg hadde fått inn en annen bestilling tidligere den uka. "Espen Sivertsen. Jeg tegner en maursluker og en drage til ham". "Ok, jeg vil ha en drage!". Men siden de to gikk på samme skole, synes jeg det var litt urettferdig ovenfor Espen om jeg skulle tegne det samme til en til. Så i stedet for å tegne dragen fra Blackmore's Night-serien min så tegnet jeg en annerledes drage med utgangspunkt i dragen fra coveret til Galloglass - "Legends From Now and Nevermore". Begge frakkene kan sees på sidene til BSI. Jeg tegnet mange drager det året når jeg tenker etter. Jeg tegnet jo en drage til - på frakken til unge herr Heglund. Den har jeg heldigvis ikke noe bilde av :P (For jeg ble ikke fornøyd). I ettertid har jeg ikke tegnet noen drager i det hele tatt.
Av årets frakker kan dere jo gjette kjønnet på de som skal ha frakkene. Nummer to der har et motiv som jeg neppe ville valgt selv. Skyene la jeg inn uten å spørre. Det var fordi jeg synes det ble for kjedelig med et motiv i bare rødt og rosa, så jeg la til skyer med et hint av lyseblått i. Hadde jeg hatt bedre tid hadde jeg laget lyseblå bakgrunn på samme måte som jeg lagde mørkeblå bakgrunn på den første - men den første frakken ble tegnet i det de andre kaller påskeferien, og da hadde jeg langt bedre tid. Moralen er: kontakt meg i god tid før russefeiringen begynner.
Over på noe ganske annet som jeg glemte å ta med i forrige oppdatering - jeg lovte Tommy å skrive om det tidligere denne uken, men på grunn av det illustrasjonsoppdraget jeg slet med fikk jeg ikke tid. Men Kelpie Forlag har foretatt en oppussing på både hjemmesiden og utgivelsene sine. Alle utgivelsene er utgitt i nytt opplag i større format og er trykket hos et trykkeri i Oslo. Prisen er blitt noe høyere, men for min del gjør det ingenting, selv om jeg nå må kjøpe alle utgivelsene på nytt. Når det er sagt vet jeg ikke helt hva jeg synes om den store Holger-tegningen som utgjør en stor del av Kelpie-saiten. Veldig tøft å se at min serie er den utgivelsen de velger å reklamere med, men jeg ser det er lenge siden jeg tegnet den tegningen. Men ja - stikk innom og kjøp "The Rock 'n' Roll Album".
Og i sporten kan vi nevne at Steinkjer FK gikk på en smell da de møtte Kolstad på bortebane i går. Steinkjer hadde i løpet av kampen bortimot 20 cornere, og Kolstad hadde ikke en eneste en. Likevel, Kolstad tok ledelsen etter bare 9 minutter og ledet 2-0 til pause. I andre omgang gikk Kolstad raskt opp til 3-0 før Yngve Sakshaug reduserte til 3-1. Men Kolstad avsluttet med å score sitt fjerde mål på straffe. Det endte 4-1 til hjemmelaget Kolstad. Tafatt forestilling av Steinkjer.
Ranheim IL spiller mot Rosenborg 2 i morgen.
Jeg fant ut at jeg liker likevel Steinkjer FK bedre enn Ranheim IL. Steinkjer har nemlig lagt opp til at man kan følge kampene live på nettsidene sine. Dermed fikk jeg faktisk med meg oppgjøret mellom Kolstad og Steinkjer i går. Selv om det jeg så bare var noen bokstaver på en skjerm.
28. april 2006
April har vært den travleste måneden i året siden 2001 på grunn av russefrakkene. Men i år har jeg også hatt et annet illustrasjonsoppdrag for en landsdekkende kampanje rettet mot ungdom. Jeg vil ennå ikke si hva slags kampanje det er, men la denne illustrasjonen på venstre side være et lite hint. Denne uka hadde jeg deadline. Jeg har forsåvidt også deadline på russefrakkene denne uka også siden frakkene må være ferdige natt til 1. mai, altså natt til mandag. Men denne uka har vært tøff. Jeg har nesten ikke sovet siden mandag, og rakk akkurat deadline. Deadline er faktisk akkurat nå når jeg skriver dette. 15:00, fredag, uke 17. Jeg var ferdig og hadde sendt oppdragsgiver alt for et kvarter siden. Nå er jeg utslitt og har lyst til å sove en uke i strekk. Men jeg har fortsatt en russefrakk igjen å tegne. Min gode barndomsvenn Kim Solli sin frakk. Den samme Kim Solli som har gitt navnet til Oddvars irriterende nabo Kim Solli i min første publiserte serie Oddvar, senere politikonstabel i BixGrønland, og Kim Sollis Plass, som er hjemmeadressen til Holger og Hagbart.
Når det er sagt: hvorfor må russen år etter år kontakte meg den siste uka i april for å få meg til å tegne frakk? Hadde de kontaktet meg rundt påske - eller rett etter påske for den saks skyld - så hadde jeg kunnet tegne for alle som har spurt. Denne uka har jeg sagt nei til veldig mange, for jeg har ikke tid. Når jeg har tegnet Kim sin i kveld, så har jeg tegnet årets tredje frakk. Det er lite til å være meg. Men det er grenser for hva jeg kan ta på meg av arbeid i løpet av en uke. Nummer to ble nemlig tegnet på tirsdag/onsdag.
Men snart er det payday, og da er det slutt på surmulingen.
23. april 2006 Nå vil dere vel ha fasiten på konkurransen min? Ok, men først vil jeg legge til at det ikke må tolkes slik at den første på listen er den jeg liker best, nummer 2 er den jeg liker nest best osv. Alle på denne listen ligger på førsteplassen. Eller, de gjorde i hvertfall det da jeg la ut konkurransen for en uke siden. Allerede nå stusser jeg på et par av valgene mine. Men her er først bildet av coverne, i tilfelle dere har glemt dem. Etterpå kommer fasiten. Utgivelsesår i parentes.
1. Rick Wakeman - "The Myths and Legends
of King Arthur and the Knights of the Round Table" (1975)
Ingen klarte nr 2, 4 og 8. Det er kanskje ikke så rart, for det er tre album jeg ikke har i cd-samlingen min. Pappa har to av dem på vinyl, Styx - "Paradise Theatre" og Jeff Wayne's Musical Version of War of the Worlds. Folque - "Fredløs" har jeg anskaffet meg på kassett. Brukt. Den er nemlig ikke mulig å få utgitt på cd siden mastertapen er godt tapt. Men forhenværende Folque-medlem Morten Bing har vært snill nok til å legge ut nesten hele albumet i mp3-format på nett. Så det er mulig å få hørt.
Ellers skulle det være en grei sak å klare de 22 andre her - det hadde bare vært å gått igjennom cd-samlingen min søkt frem albumtitlene på allmusic.com, progarchives.com, progrock.no, osv. Likevel var det ingen som klarte alle 22. Det var to stykker som var veldig nære. Unge herr Heglund svarte Jethro Tull - "Minstrel in the Gallery" på nummer 9. Ok, begge har svart/hvitt cover og kan se like ut ved første øyekast, men det er altså feil. Tomte klarte nummer 9, men klarte ikke nummer 3 og 10. Dermed er det klart at unge herr Heglund er vinneren med 21 riktige, med Tomte på andreplass med 20 riktige. Gratulerer! Heglund, du får premien neste gang du er hjemme. Gidder ikke bruke porto på deg.
...og det er fristende å gi en liten trøstepremie til Knut som klarte nummer 15...
Over på noe annet som har noe med musikk å gjøre. Selv om det vanligvis dreier seg om den søpla som er for dårlig til å funke i noen som helst annen sammenheng. Melodi Grand Prix. I fjor så jeg på bare på grunn av Wig Wam som hadde den tøffeste låta som hadde vært med i konkurransen noensinne. Allerede nå et år senere er de slått. Jeg fikk hakeslepp da jeg i går fant ut at Lordi representerer Finland. Lordi av alle band. Selv om jeg ikke helt vet hva jeg synes om deres valg av image så synes jeg de lager bra musikk. Det var låta "Would you love a monsterman?" som overbeviste meg om det. Låta de deltar med i MGP, "Hard Rock Hallelujah" er ikke like bra, men den er likevel det tøffeste bidraget jeg noen gang har hørt om i MGP-sammenheng. Det vil utvilsomt være et solid karrierehopp for Lordi, selv om mye av den gamle fansen vil forsvinne fordi "de er blitt så kommersielle" (gjør de ikke alltid det når favorittbandet slår igjennom for alvor?). Men det er overraskende. Hva blir det neste? Neste år representerer vel Rhapsody Italia, Helloween eller Gamma Ray representerer Tyskland og svenskene bytter ut Carola med HammerFall. Det finske bandet som er oppkalt etter Nattønsket på NRK P1 (nei, jeg nekter å gi det bandet en link fra siden min) har allerede prøvd seg i Melodi Grand Prix. Men selv der var de ikke gode nok. (Her skal det bli lett å erte på seg folk)
Hva jeg synes om det norske bidraget? Jeg synes "Alvedansen" er grei nok, men det høres ut som en ripoff av Blackmore's Night. Prøv å syng refrenget på "Under a violet moon" oppå refrenget til "Alvedansen". (Ja, du også Tomte). Klin likt.
Steinkjer FK slo KIL/Hemne 5-1 i går... håper at Rosenborg slår Vålerenga minst like mye i kveld, og at Steffen Iversen scorer minst et mål. Men jeg skal være fornøyd om Rosenborg vinner 1-0. Bare de vinner.
16. april 2006 Jeg er passe glad nå. Jeg har tjent 110 kroner på å videreselge en tegneserie jeg kjøpte for snart to uker siden - for en tredjedel av den prisen jeg nå selger den videre for. Og jeg ser at mange nå legger ut det nyeste Sprint-albumet på QXL i håp om å tjene noen kroner. Så langt ser det dårlig ut for dem. I tillegg har jeg tegnet årets første russefrakk og den blir overlevert i løpet av neste uke. Jeg er en glad gutt.
Derfor vil jeg nå legge ut en liten uhøytidelig konkurranse her sånn nå som vi nærmer oss slutten av påskehøytiden. Det er også i forbindelse med at jeg stadig vekk får spørsmål om hvilke album det er som er mine 20 favorittalbum. Så jeg fant ut at jeg skulle la dere få gjette selv. Men under letingen etter hvilke det faktisk var, så fant jeg ut at det var 25 stykker. Jeg har 25 favoritter.
Konkurransen er sånn at jeg har tatt utgangspunkt i coveret. Jeg har tatt et utsnitt av hvert cover, og dere skal gjette hvilket album det er. Ganske enkelt. Vinneren er den som har flest riktige. Vinneren får en premie. Jeg kødder ikke. Vinneren får en premie. Skjønt, hvis ingen klarer mer enn 15 innen en uke så gir jeg et hint. Men da blir også premien mindre.
Her er de 25:
Lykke til!
...men dette er altså favorittene mine pr i dag. Om en måned fra nå kanskje jeg ler av denne lista.
11. april 2006
3. april spaserte jeg i retning av min lokale dagligvareforretning, Bunnpris. Der inne gikk jeg rett bort til bladhyllen og plukket med meg to eksemplarer av det aller nyeste Sprint-albumet "Mannen som ikke ville dø". Fyren i kassen så litt rart på meg, men jeg kjenner ham litt og han vet jeg er tegneserieskaper og lurte på om det var sånn at det ene skulle leses og det andre skulle pakkes inn i plast. Jeg kunne da fortelle at det ene skulle leses og at det andre skulle selges videre. Da jeg kom hjem la jeg ut Sprint nr 52 - "Mannen som ikke ville dø" for salg for 50 kroner pluss porto. Jeg skulle nemlig ikke tape noe på dette eksperimentet og regnestykket er enkelt: albumet kostet 48 og annonsen på QXL kostet to kroner. For sikkerhets skyld satte jeg auksjonen til å vare i ti dager. Lengst mulig tid sånn at flest mulig skulle få muligheten til å by. Etterpå satte jeg meg ned for å lese det eksemplaret som jeg ikke skulle selge. Det var bare å vente.
Det gikk noen dager, og så kom det første budet. Jeg var sikret å gå i null. Det så lenge ut til at det bare skulle bli 50 kroner. Men så, for et par dager siden kom bud nummer to. 100 kroner. Så kom det enda et. Og enda et. Og enda et... i skrivende stund er siste bud på 160 kroner. 160 kroner for et album du kan kjøpe i en hvilken som helst dagligvareforetning eller kiosk i hele landet for 48 kroner. Folk på QXL HAR faktisk mer penger enn vett.
Men det er tydeligvis noen som oppfatter situasjonen på samme måte som jeg gjør. For i dag har en person fra Hordaland lagt ut det samme albumet for salg. Vedkommende har fått et bud på 60 kroner så langt. Dette betyr at jeg neppe får flere bud på albumet mitt, men det betyr også at jeg ikke bør legge ut flere album for salg. Noe sier meg at det kommer til å dukke opp flere Sprint nr 52 der inne i løpet av de neste dagene, og da mister det litt av ekslusiviteten. Jeg får heller vente til nummer 53 kommer. Når nå det blir.
Men hva synes jeg om albumet? Jo, jeg tror jeg likte det. Jeg synes det var litt for mange referanser av typen "stjerne i snakkeboble - og nederst på siden står det f eks *se album 39 - Sprint i Moskva". Irriterende for dem som ikke har lest så mye Sprint. De vil få en litt halvhjertet leseropplevelse. Tegnestilen er heller ikke den Sprint jeg kjenner fra de tidligere albumene, kanskje med unntak av det siste albumet Tome & Janry lagde sammen, Drømmemaskinen (nr 47) og selvsagt Morvan og Munueras forrige utgivelse Paris under vann (nr 48). Men det er bedre enn at de forsøker å etterligne Franquin og jeg håper spanjolene får muligheten til å lage flere album sammen. Dog håper jeg det vil bli en historie som står mer på egne ben.
8. april 2006 Ja dere, i dag skal vi snakke litt om fotball, denne idretten som vi alle er så glade i. Det er jo et kjent faktum at Tippeligaen sparkes i gang denne helgen. Mens de andre snakker om at Lillestrøm er en mulig gullkandidat i år, at Rosenborg nok vil komme sterkt tilbake, og at Vålerenga vil gå kraftig på trynet, er jeg mer interessert i en annen liga, men som likevel er minst like tøff. I år skal jeg følge 2. divisjon, avdeling 2 tett. Jeg flipper faktisk ikke når jeg sier at dette blir en hard liga. Bare se på lagene (alfabetisk rekkefølge):
Byåsen Groruddalen KIL/Hemne Kjelsås Kolstad Korsvoll Kristiansund Levanger Molde 2 Ranheim Rosenborg 2 Skeid Steinkjer Strindheim
Her er det jo flere tidligere storlag. Skeid husker jeg som tippeligalag på slutten av 90-tallet. Jeg mener å huske de rykket ned i 98 eller 99. Trondheimslaget Strindheim var i Tippeligaen for bare ti år siden, og har uttalt at de har ambisjoner om å rykke opp til 1. divisjon. Det har riktignok også min lokale klubb Ranheim uttalt. Ranheim kan skryte av at de kom til semifinalen i cupen i 1953 (hvor de tapte mot Lillestrøm) og spill i toppdivisjon året etter. Byåsen forbinder nok de fleste med håndball, men Trondheimsklubben var et sterkt lag i 1. divisjon for ikke mange årene siden. Steinkjer er også en gammel storklubb hvor vi riktignok må tilbake til 70-tallet for å finne sist de var i toppserien, men den gangen de var der var de et stabilt lag. Den gangen var det ekstra mye liv på Lerkendal når rival Steinkjer kom på besøk. KIL/Hemne har jeg mobbet mye. Det er fordi K-en i KIL står for Kyrksæterøra. Akkurat som i K-en i KNPR altså. Men det var her tidligere Rosenborg-kaptein Erik Hoftun (nå Bodø/Glimt) begynte.
Jeg tror Strindheim rykker opp i år. Men det er ikke dem jeg skal heie på. Det er to andre som skal få litt ekstra applaus fra meg. Det ene er de blå og hvite. Ranheim. Det er det som virkelig er min lokale klubb. Hadde det ikke vært for skogen hadde jeg kunnet se Peterson-fabrikken på Ranheim (Ranheim ILs hovedsponsor) fra soveromsvinduet mitt. Hadde ikke den vært der heller hadde jeg kunnet se Ranheims hjemmebane, Ranheim idrettspark, fra soveromsvinduet mitt. Der har jeg selv spilt kamper. Høsten 1991, 8 år gammel, spilte jeg for Ranheim IL. Det tok ikke mange månedene før jeg fant ut at jeg heller ville være tilskuer. Klassekameratene mine var ikke helt enige, og to av dem spiller nå på A-laget, nemlig Robert Vikestad og Jørgen Rismark. Dermed blir det naturlig å heie på Ranheim.
Det andre laget som jeg håper får opprykk er Steinkjer. Grunnen er at jeg mener Trøndelag bør ha to storlag som kan hjelpe hverandre med å utvikle spillere. Rosenborg har tidligere samarbeidet med Bodø/Glimt og Moss med dette, og det er forsåvidt greit, men det må da være bedre med en mer lokal samarbeidspartner? Men jeg tror ikke Trondheim er stor nok til å ha to store klubber. Det så vi i 1995-sesongen. Rosenborg fikk all oppmerksomheten mens Strindheimsupporterne uteble og det ble nedrykk. Derfor liker jeg tanken på et nord-trøndersk storlag. Det står da mellom Levanger og Steinkjer (Namsos er også et gammelt storlag - men ligger for langt ned i divisjonene enn så lenge), men mens Steinkjer har noe spennende på gang så sliter Levanger veldig og jeg frykter de kommer til å rykke ned etter årets sesong. Steinkjer er også som sagt en klubb med tradisjoner fra gammelt av, og derfor ønsker jeg dem opp i toppen igjen. Første steg er 1. divisjon, også håper jeg på Tippeligaspill om et par sesonger når stallen er blitt forsterket. Helst på bekostning av et Oslolag. Det er alt for mange klubber fra Oslo-gryta i Tippeligaen. Ikke-laget Stabæk vil jeg ha ned i søla hvor laget var før Ingebrigt Steen Jensen kom med tusenlappene sine på 80-tallet. Men Steinkjer er også Trøndelags nest største by og det bør derfor være mulig å samle en stor nok supporterskare om klubben skulle vise tendenser til å nå toppdivisjon. Supportere er viktig. Om jeg kommer inn på studiet jeg har søkt på på HiNT i Steinkjer, noe som fører til at jeg må flytte dit om jeg kommer inn, så skal jeg sørge for å få med meg et par kamper på Guldbergaunet. Steinkjers hjemmebane altså. Det lover jeg. Selv om jeg egentlig ikke stoler på lag med gule og svarte drakter (jfr. Lillestrøm).
Men nå på søndag skal jeg forhåpentligvis se Rosenborg slå Lillestrøm på Åråsen. På TV2.
1. april 2006
Men jeg skal holde meg innenfor samme tema. Ikke aprilspøk altså, men musikk. Jeg vil snakke om mitt første musikalske minne - og da ikke inkludert "Lille Petter Edderkopp" og de andre barnesangene som foreldrene mine lærte meg og deretter prøvde å få meg til å synge inn på kassett. Jeg visste bedre så derfor har vi en kassett i kjelleren med en ung Arne Bye som sier "Æ kan ikke..." samme hvor mye pappa sin stemme prøver å hjelpe meg på vei i bakgrunnen.
De fleste har fått med seg min lidenskap for Fender Stratocastere. Det stemmer ikke at det er fordi Ritchie Blackmore er min favorittgitarist og at han er trofast strat-sliter, selv om det var en forsterkende faktor. Men min Fernandes Fakeocaster kjøpte jeg jo for sparepengene mine kort tid etter at jeg fylte 14 og jeg ble ikke Deep Purple-fan før omtrent et år senere. Jeg var helt klar på hvilket design jeg ville ha på gitaren min. Men hvorfor?
Vi må tilbake til mitt første musikalske minne. Utenom barnesangene altså. Det betyr at vi flytter oss tilbake til midten av 80-tallet den gang da familien Bye nettopp hadde økt fra tre til fire medlemmer og vi bodde i en treroms leilighet på Tyholt i Trondheim. Da platespilleren sto på stua og ikke bortgjemt i en kjellerstue slik den er nå. Ikke overraskende: den første låta jeg kan huske å ha hørt er altså en låt av min fars favorittartist. Mike Oldfield. Ganske naturlig siden pappa brukte platespilleren flittig den gang og Mike Oldfield ble selvsagt ofte spilt. Men den låta jeg vil frem til heter "Pictures in the Dark" og hadde norske Anita Hegerland som vokalist. Den er aldri blitt utgitt på noe album, kun som singel. Mitt første musikalske minne er altså denne sangen. Da som nå satt pappa og studerte platecoveret mens han lyttet til musikk. Jeg husker det veldig godt da jeg så det coveret første gang. På coveret står nemlig Mike Oldfield med en knallrød Fender Stratocaster i hendene. Jeg var to-tre år gammel den gangen, men jeg visste med meg selv at en dag skulle jeg ha en sånn gitar. Ganske lenge var det også viktig at den skulle være rød men det mistet betydning etter hvert som jeg ble eldre. 14 år gammel ble jeg altså eieren av en svart Fernandes som jeg selv har døpt "Fakeocaster". Men jeg drømmer fortsatt om å eie en ekte strat. Den gule og gråstripete singleten som Oldfield har på seg på coveret har jeg riktignok aldri hatt noe ønske om å eie.
Her om dagen lastet jeg ned "Pictures in the Dark". Jeg er jo pent nødt til det siden den ikke er å kjøpe noe sted. Den ble jo aldri utgitt på album. Jeg hørte den sist da jeg var 10-11 år gammel. Da den var ferdig nedlastet og jeg satte den på "play", kjente jeg plutselig noe eksplodere i tårekanalene. *PANG* Plutselig var jeg bitteliten igjen og sto i bakgrunnen og så på at pappa satt i sofaen på Tyholt og studerte platecoveret. Sterk opplevelse. Jeg hadde ikke ventet det av å bare høre en 20 år gammel sang. Litt kjedelig at det ikke gir den samme effekten når du spiller den på nytt fem minutter senere.
Det var mitt første musikalske minne. Noen andre som har lyst til å dele sitt musikalske minne med meg? Noen?
27. mars 2006 Jeg er hjemme igjen - og jeg er utslitt. Det har vært fullt kjør hele helgen, fra jeg sto opp i åtte-tiden til jeg la meg rundt midnatt. Mindre tid til å sove ble det jo også siden vi natt til søndag måtte stille klokken etter sommertiden, hei, hei, sommertiden. I den perioden fra jeg sjekket inn fredag rundt fire til jeg tok farvel med alle 48 timer senere var jeg ikke utenfor hotellområdet. Det var det nemlig ikke tid til.
På den positive siden av saken - kampanjen jeg skal illustrere er for ungdom og derfor har oppdragsgiver bestemt at ungdom skal være med på å utforme kampanjen. Derfor var det en stor samling av ungdom i alderen 16-19 år fra hele landet tilstede også. Jeg kan si det var derfor jeg var der hele helgen, for å være observatør til siste del av planleggingsfasen slik at jeg kunne oppleve hvordan ungdommene tenker og dermed har bedre bilde på hvordan jeg skal utforme illustrasjonene mine. I tillegg var de aller fleste av dem veldig hyggelige, og selv om jeg ikke hadde møtt noen av dem før de ankom hotellet i rundt klokken seks på fredag, så føltes det som om jeg hadde kjent flere av dem i langt lengre tid da vi sa "hadet" i går.
De som bor i Osloområdet og er sure for at jeg ikke tok kontakt i løpet av helgen kan jeg fortelle at jeg rullet inn på Oslo S litt før to, og skulle i møte med oppdragsgiver klokken tre. Jeg hadde altså bare en time å slå i hjel i Oslo før alvoret begynte. Hotellet jeg bodde på ligger dessuten i Asker så det var ikke bare bare å dra derifra heller om jeg hadde hatt tid, men det hadde jeg altså ikke. For ordens skyld kan jeg legge til at jeg i løpet av denne timen besøkte tre butikker: Outland, Platekompaniet og Tronsmo. I den rekkefølgen. Det var bare på sistnevnte jeg kjøpte noe. Ikke overraskende et par Sprint-album.
Så var det oppsummering av utgiftene fra turen: På Trondheim Lufthavn Værnes kjøpte jeg en pose Sure Føtter til 20 kroner og Tomtes Sorte Sider til 39.50. Togbilletten fra Oslo Lufthavn Gardermoen kostet meg 82 kroner (og jeg sparte en del kroner siden jeg tok lokaltog i stedet for flytoget. Flytoget er omtrent dobbelt så dyrt). På Tronsmo kjøpte jeg som sagt to Sprint-album til 55 kroner stykket. På hjemturen kjøpte jeg en pose Sure Føtter på Gardermoen til 20 kroner. Det var alle utgiftene mine. Resten, slikt som transport (utenom toget fra Gardermoen til Oslo), hotell og mat - inkludert godterier på lørdagskvelden, ble dekket av oppdragsgiverne.
Så ja, jeg har hatt en fin helg, og jeg er glad for at oppdragsgiverne spurte om jeg hadde tid denne helgen. Jeg fikk mye mer inspirasjon av å være der enn jeg ville ha fått av å få tilsendt et referat fra helgen på mail i løpet av dagen i dag.
23. mars 2006 I morgen er det den 24. mars. Blackmore's Night slipper nytt album. Jeg har bestilt det, og har fått beskjed på mail om at det vil ligge i postkassen vår i morgen. Men tror dere jeg får glede av det?
NEI! For jeg reiser til Oslo i morgen tidlig og blir borte til søndag kveld!
Men det er gøy å dra på forretningsreise også da. For det er det jeg skal. Jeg reiser til Oslo som representant for Bye Serier og Illustrasjon for å møte en oppdragsgiver. Jeg fikk ikke innkallelse før i dag, så derfor har jeg ikke sagt noe før nå. Hvorfor jeg trenger hele helgen til et møte vil jeg ikke si, for da avslører jeg hva slags oppdrag dette er og jeg har for (u)vane å ikke snakke høyt om slikt før alt er klart. Så dere får bare finne dere i å leve i uvitenhet.
Så da var det den vanlige beskjeden. Jeg er ikke å nå på mail denne helgen. Vil du ha tak i meg, så har jeg mobiltelefon, men også denne vil det være begrenset tilgang på. Så det så. Snakkes!
18. mars 2006
Lurer på hva jeg hadde fått for mitt eksemplar av Lille Sprint nr 3 hvis jeg hadde solgt det. Det er NM (også kjent som Near Mint og så godt som perfekt stand) og er signert av Janry selv inne i permen. Albumet er ikke til salgs, men jeg lurer litt på hva jeg ville fått for det.
Forresten, noen som trenger en bil? En 97-modell Ford Fiesta for eksempel?
14. mars 2006 "Klage på Outland? Hvordan kan en tegneserieinteressert person si noe negativt å si om Outland? Det er jo uhørt!" Jeg tar sjansen likevel.
På tegneserieportalen Tegneserier.no har de et reklamebanner øverst. Av og til er det en animert Outland-reklame der. Et par superhelter flyr forbi, to stykk Bone-fettere lister seg frem før Spiralis ruller over skjermen, og teksten "Favorittserien din finner du hos Outland" åpenbarer seg. "Tøft" tenker jeg. Jeg holder jo på å samle opp gamle Sprint-album. Jeg trykker på reklamebanneret. Som forventet havner jeg på Outlands hjemmesider og deres nettbutikk. Jeg skriver i søkefeltet at jeg leter etter Sprint. Ingen treff. Neivel? La oss prøve Spiralis da. Ingen treff. Ingen treff? Men det var da virkelig en Spiralis i reklamen, var det ikke? Jeg mener at de bør ha de seriene de benytter i reklamen tilgjengelig i nettbutikken.
Men nå er ikke akkurat Outland kjent for å ha så mye europeisk i sortimentet sitt. Det var en person i et diskusjonsforum for noen uker siden som skrev at han planla å ta turen innom Outland den dagen - og se om det hadde kommet inn noen nye tegneserier i mellom all mangaen. Det er derfor jeg er misfornøyd med Outland. Vi som synes amerikanske superheltserier er tåpelige og blir sjøsyke av manga, men sverger til den europeiske tegneserietradisjonen. Vi finner veldig lite på Outland. Vi finner veldig lite noen steder egentlig. Dermed har Adamstuen Antikvariat i Kongens Gate i Trondheim fått langt mer besøk fra meg i det siste. Ok, de selger bare brukte album, men jeg har ikke mye valg. Det som foregår på det fransk/belgiske tegneseriemarkedet akkurat nå vet jeg jo ingenting om. Det er jo ikke tilgjengelig for salg noe sted i nærheten av meg - så vidt jeg vet. Dermed vet jeg heller ikke hva av det som er bra eller dårlig. Det blir for dyrt for meg å bestille tegneserier fra Danmark (for det finnes jo ikke norske oversettelser heller - og jeg kan jo ikke fransk) for å så finne ut at jeg ikke liker det. Så da blir det de gamle seriene da.
...brukte tegneserier er forresten billigere enn nye.
10. mars 2006 "Hvordan går det med tegningene, Arne? Har du sjanse på noe blad nå?" spør mormoren min hver gang jeg møter henne. Selv om hun er alene om akkurat den formuleringen, så stiller de fleste meg spørsmålet om jeg har noe på gang. Joda, jeg har vel det - men samtidlig har jeg begynt å se meg om på andre mulige veier. Jeg tenker på å ta en utdannelse til høsten uten at jeg vil gå inn på hva slags utdannelse det er. Samtidlig har jeg ikke lyst til å fortsette som freelance-illustratør, for den butikken går heller dårlig (bare spør Bjørn som har hjulpet meg med selvangivelsen) og jeg regner derfor med at BSI blir avviklet i løpet av våren / sommeren. Jeg vil vite om jeg kommer inn på det ønskede studiet først før jeg tar en endelig beslutning, men det ser mørkt ut for BSI. Akkurat nå vil jeg noe annet med livet mitt.
Men ja, jeg har et par prosjekter på gang. Det har jeg jo sagt lenge. Jeg har riktignok aldri sagt noe om hva de handler om, og det har jeg tenkt å gjøre noe med. Bare ikke akkurat nå. For jeg har fortsatt ikke lyst til å avsløre noe av dette siden jeg fortsatt ikke vet om det blir noe av. Men dere kan vel få se et par ruter?
Disse to rutene er fra to vidt forskjellige prosjekter, og signaturen avslører hvem som er manusforfatter i prosjekt nummer to. Hva seriene heter, hvilket format de er i, om dette er de endelige fargene eller om det er noe jeg fargela i full fart nå fordi jeg ville at dere skulle måpe mot skjermen og si "jøss - har Arne begynt å fargelegge nå" - se det får dere ikke vite.
Neste gang skal jeg klage på Outland. Ikke for det, Outland er veldig gode å ha de - men på et område sliter de, og det er et veldig viktig område etter min mening. Men det tar vi opp igjen ved neste oppdatering.
...og ja, jeg har fått Blue Öyster Cult - "Agents of Fortune" i posten nå. Rock 'n' Roll!
5. mars 2006 Jeg hadde mareritt i natt. Av den typen våkne opp med et halvkvalt skrik og kroppen full av svette. Hva jeg drømte om? Ikke noe med vampyrer, zombier, varulver eller andre fantasimonstre som er like tåpelige på film som de er i virkeligheten. Nei... jeg drømte at jeg spilte gitar... i Ole Ivars. Kan det være fordi jeg i går kveld så på Danseband Svisj på NRK2 i fem sekunder i det jeg svitsjet igjennom kanalene for å se om det var noe å se på? Nå tør jeg uansett ikke sove mer. Men dagen i dag ble innledet med at min trofaste Fernandes Fakeocaster ble koblet til forsterkeren og at det deretter strømmet ut noen fete metallriff. Jeg må få dette ut av hodet.
1. mars 2006 Så skjedde det altså. Lillesøster Hanne har forlatt tenårene. Så i morges var jeg nødt til å være med mamma og pappa inn på rommet hennes for å vekke henne og synge bursdagsangen. Jeg sto der i halvsøvne, og etter at mamma hadde sunget ferdig (tror du pappa sang med du da?) ga jeg fra meg gaven jeg hadde kjøpt til henne, og gikk inn til meg selv og la meg igjen. Hun fikk forresten en Within Temptation-dvd med live-opptak fra The Silent Force-turneen. Den har surret og gått på stua i dag mens mamma og Hanne har bakt kake, og den var jo faktisk ganske bra.
Det ble litt min dag også, siden jeg fikk mail i morgentimene om at det nå er mulig å forhåndsbestille Blackmore's Nights nye album "Village Lanterne" på cdon. Så da er det gjort. I samme slengen bestilte jeg enda en Blue Öyster Cult-cd. Ikke "Tyranny and Mutation" som står på ønskelista mi, men "Agents of Fortune", albumet som kom etter "Secret Treaties" som er mitt favoritt BÖC-album. Grunnen til at det ble "Agents of Fortune" er at jeg har fått en liten hekt på hit-låta "(Don't Fear) the Reaper" som er på dette albumet - og ja, som de finske tullingene i HIM har gjort en cover på. Så da får "Tyranny and Mutation" vente.
24. februar 2006 Da var jeg friskmeldt igjen, og er klar til å fortsette der jeg slapp med å leke selger. Selv om jeg nekter å vise frem den nye serien til dere så er det noen jeg har vist den frem til. Morten Harper er en av dem, og han likte den visst svært godt. Han sendte meg nemlig mail for et par dager siden. Dette kommer jeg til å ta nytte av. Men fortsatt skulle jeg ønske jeg hadde noen til å selge for meg.
Så var det prosjektet til Olaf som jeg også skal tegne. Det skulle jeg egentlig begynne på i går, men av diverse grunner ble jeg litt satt ut av faktorer som ikke har noe som helst med tegneserier å gjøre, og derfor ble det utsatt til i dag. Dere får ikke se noen av disse prosjektene... Ædda bædda!
To måneder siden jul, og Tomte har ennå ikke fått noen julegave av meg. Jeg har ennå ikke mottatt noe fra amerikanerne, enda de sa de hadde sendt pakken for lenge siden da jeg kontakten dem en uke før jul. Jeg har sendt dem to mailer etter dette, den siste for et par dager siden. Ingen svar. Så det spørs om den pakken i det hele tatt kommer. Det er hardt. Jeg venter en måned til, også skal jeg slenge dritt om dem, og sørge for at Tomte får noe annet. (Glad nå, Tomte?)
20. februar 2006 Arne kan ikke oppdatere bloggen sin fordi han er sengeliggende med feber og rennende nese.
Også nå som jeg skulle begynne å markedsføre den nye stripeserien min. Jeg klarer ikke utfordre telefonskrekken min nå. I dag skulle jeg også begynne å tegne på samarbeidsprosjektet mellom meg og Olaf. Hvem enn det var som smittet meg - faen ta deg!
13. februar 2006 Denne helgen har jeg ikke gitt mye lyd fra meg her på nettet. Det skyldes at jeg gikk inn i en koma-tilstand for noen dager siden da jeg for første gang i mitt liv mottok selvangivelse for næringsdrivende. Jeg er allergisk mot tall og synes den vanlige selvangivelsen er vanskelig nok. Greit, jeg har litt forståelse for tall. Jeg vet forskjellen på pluss og minus - aktiva og passiva. Men det stopper vel der. Det ser riktignok ut til at jeg skal få hjelp med dette, og det er jeg veldig glad for - og regner med han også blir glad når han får se hvor utrolig lite jeg egentlig har tjent i 2005. Jeg mener, kvitteringene for utgiftene i firmaet får plass i en C5-konvolutt, og om jeg skal sende denne konvolutten i posten vil det bli normal porto på den. Jeg registrerte foretaket for å gjøre ting litt mer lovlig når jeg drev og sendte illustrasjoner hit og dit. Før ble det jo drevet svart. Men jeg har fått langt færre henvendelser etter at jeg ble "profesjonell". Var det en tabbe tro?
...oh well, jeg har et nytt stripeprosjekt på gang som jeg håper vil skaffe litt inntekter.
Ellers... en annen grunn til at jeg var så stille i helgen. Farmor inviterte hele Bye-klanen ut på middag i går, på Big Horn Steakhouse. Duverden, det var vellykket - bortsett fra at jeg ikke fikk biffen helt slik jeg ville ha den. Jeg liker den nærmest svart utenpå, knallrød inni. Jeg krysset av mellom rå (blodig) og medium i håp om å få en mellomting av de to. Pappa gjorde det samme. Begge fikk en biff som var mer enn medium stekt. Men uansett er det lenge siden jeg spiste så godt og så mye. Jeg kjempet nærmest for å få i meg de siste bitene med pommes frites. Jeg trommet meg selv på magen og kunne konstantere at nå fikk jeg ikke ned en eneste bit til...
... men så kom dessertmenyen og Arne måtte bare ha en brownie med vanilje-is og en kopp kaffe.
Det siste Holger og Hagbart-albumet ble forresten anmeldt av Serienett en gang i forrige uke. Anmeldelsen leser du her. Det ble vel akkurat som forventet?
8. februar 2006 Jeg er deltaker i et prosjekt. Hvilket prosjekt? Ok, det er mitt eget prosjekt. Det er ingen andre deltakere. Men ikke desto mindre er det et prosjekt. Det går ut på å få lurt Coca Cola-avhengige Arne Bye til å drikke mindre Coca Cola. Det var faktisk veldig vanskelig. Vanskeligere enn jeg trodde. Jeg har ikke drukket cola siden mandag i to-tiden, og har nå fått abstinenser i form av dundrende migrene som har gjort meg ute av stand til å utføre noe som helst kreativt, som for eksempel å tegne. Så det er hardt å være kar her - men jeg skal klare det. Fredag klokken seks på kvelden er mitt mål. Da er det per definisjon fredagskveld og helg.
...men jeg har et annet prosjekt på gang, som innebærer tegning, og dette kan ikke vente på at migrenen forsvinner, så jeg skal gjøre et tappert forsøk på å tegne straks jeg har skrevet ferdig dette. Eller etter at jeg har sagt at Elvenking har levert et veldig bra album i "The Winter Wake". Godt å ha den originale vokalisten Damnagoras tilbake i bandet! Dette er det beste albumet i 2006 så langt! ... og med unntak av Rhapsodys nye live-album den eneste 2006-utgivelsen jeg har hørt :p Men jeg regner med konkurransen blir hard når Blackmore's Night slipper nytt studioalbum i slutten av måneden.
Farmor har 73-årsdag i dag. Gratulerer!
3. februar 2006 Alle gode ting er tre? I dag var jeg nemlig tilbake på Lefdal med DVD-spilleren min, den jeg byttet 12. januar. Den første nektet å spille noe som helst - så jeg byttet den i en ny av samme merke. Den hadde for uvane å stoppe opp med ujevne mellomrom og lage stygge lyder. Ikke hver gang, men ofte nok til at jeg irriterte meg. Så jeg dro tilbake til Lefdal på Lade i dag og forklarte situasjonen - og ba om å få en som virket denne gangen. Og som fattern så fint sa det da han brøt inn: "Æ vil itj sjå nå' Packard Bell i huset mitt igjæn!". Det hører nemlig med til historien at Hanne hadde en lik dvd-spiller for et års tid siden, og den hadde man også problemer med. Så jeg fikk en ny Luxor dvd-spiller. Selgeren sa at han hadde solgt masse av den, og har enda ikke mottatt noen klager. Jaja... så heldig jeg har vært med det de har solgt meg tidligere så kanskje jeg blir den første? Denne spilleren var noe dyrere, men jeg fikk den til samme pris så jeg slapp å betale mellomlegg. Foreløpig er jeg fornøyd. Den har ikke kranglet noe ennå. Den er estetisk sett mye tøffere enn den gamle også. Men vi får se når det har gått en tid om jeg er like fornøyd da. Budskapet er: styr unna Packard Bell.
Et annet budskap som ikke har noe med denne historien å gjøre, men som jeg likevel vil få frem - kanskje igjennom en annen historie: Aldri selg t-skjorter til Mari Vestbø. Fjorårets Idol-finalist "kjøpte" nemlig en Holger og Hagbart t-skjorte og et eksemplar av "Vennerabatt" i fjor sommer. Jeg har fortsatt ikke mottatt noen penger, derfor står "kjøpte" i anførselstegn. Jeg har ikke noe annet enn mail-adresse og postadresse på henne siden hun har hemmelig telefonnummer. Og derfor sliter jeg også med å komme i kontakt med henne siden hun ikke har svart på mailene mine siden november. Så om noen har et telefonnummer - kontakt meg! Hvis ikke tror jeg at jeg må kontakte Se & Hør... det frister ikke akkurat... men jeg er forbanna! Jeg synes egentlig det er dårlig gjort å skrive slikt på nettet, men i dag sprakk jeg. Derfor skriver jeg det her så alle får vite det. Hun kan for det selv.
Men nå er det fredagskveld. Så nå skal jeg slappe av. Ha'bra!
1. februar 2006 Den første dagen i februar 2006. Kanskje på tide å gi lyd fra meg? Jeg har jo tross alt ikke svart på mailer eller tekstmeldinger eller noe de siste dagene (men joda - jeg har lest dem). Men jeg er liksom veldig lei meg akkurat nå. Eller nei, det er jeg ikke. Men jeg later som. For noen dager siden snakket jeg med Ina. Hun var helt på gråten og fikk til slutt frem budskapet sitt. Hun hadde tenkt på dette i flere dager og ville ende forholdet vårt. Hvordan jeg tok det? Først trakk jeg på skuldrene og sa "OK". Etter noen minutter brøt jeg ut i raseri "Hvis du har tenkt på dette i flere dager - kunne du ikke sagt noe før jeg gikk og kjøpte konsertbilletten til Blind Guardian i september? Konserten vi skulle på sammen?". Så lei meg er jeg altså etter bruddet. Det er bare Blind Guardian jeg bryr meg om.
Men jeg har altså ikke fått den store kjærlighetssorgen denne gangen. Det går helt fint med meg. Absolutt ingen grunn til å sende sympatiske e-poster altså. Men det er veldig fint å late som om jeg har kjærlighetssorg. Da har man plutselig en unnskyldning for å oppføre seg irrasjonelt. På mandag kjøpte jeg godteri for 80 kroner og satt på sengen og stappet i meg mens jeg så videre på The Simpsons - sesong tre. Kunne jeg tillate meg noe slikt ellers? Vel... da jeg gikk på videregående kanskje, og Tomte og jeg besøkte Rimi på Granåslia hver dag - men ikke nå lenger. Bare når man har "kjærlighetssorg". Mamma hadde visst hørt knitringen fra godtepapiret i det jeg kom hjem fra butikken på mandag. Hun spurte hvorfor jeg hadde kjøpt så mye. "Trøstespise" svarte jeg og gliste. "Hvorfor?" spurte hun. "Samme grunn som alt annet de siste dagene. På onsdag skal jeg bruke det som en unnskyldning for å bestille en masse cd-er på cdon" svarte jeg og gliste enda mer. Jeg så et antydning til smil fra mamma også.
Og jepp, jeg har bestilt cd-er på cdon i dag. Fire stykker: Blue Öyster Cult - "Blue Öyster Cult" (1972) Elvenking - "The Winter Wake" (2006) - heeeelt nytt album Styx - "Pieces of Eight" (1978) Rick Wakeman - "The Myths and Legends of King Arthur and the Knights of the Round Table" (1975) - kunne han ikke finne på en kortere tittel?
Men nå er jeg ferdig med irrasjonell tankegang, avslutter kjærlighetssorgprosjektet og vender herved tilbake til sivilisasjonen ved å svare på mailer, tekstmeldinger og alt annet det måtte innebære. Jeg vil også be om at INGEN av dere sender sinte mailer eller tekstmeldinger til Ina slik det er blitt gjort til tidligere eks-er av meg. Ina og jeg er ikke uvenner. Vi er bare ikke kjærester lenger. Den som gjør noe for å plage Ina fordi hun dumpet meg får med meg å gjøre - og jeg har venner i den bolivianske geriljaen.
Ellers må jeg vel skjelle ut Aetat litt også. Jeg var jo på møte med dem for en liten stund siden. Jeg ønsket meg en tiltaksplass for å komme meg ut i jobb. Joda, jeg fikk noen papirer som jeg skulle vise til en eventuell arbeidsgiver for å bevise at Aetat støtter meg i et tiltak. Tiltaksplassen må jeg finne selv. Høh? Hva er det egentlig de driver med nede på Aetat. Tomte blir flyttet fra tiltak til tiltak. De ordner alt for ham, mens jeg må ordne alt selv. Tomte selv ble sjokkert da jeg fortalte ham dette da vi tok en burger sammen i forrige uke. "Det der er jobben deres!" var de eksakte ordene hans. Så jeg skal ta meg en tur ned til Aetat ganske straks og skjelle dem ut. Spesielt fordi det er ingen av de reklamebyråene jeg har kontaktet som har gitt meg noe svar engang på mitt spørsmål om tiltaksplass.
...også har jeg vært veldig flink til å tegne de siste dagene. Kanskje sperren jeg har hatt en lang tid nå holder på å løsne?
25. januar 2006 Ikke se i Idol i kveld. Da får du nemlig høre denne mannen synge. Du får også gjensyn med den halvnakne dama som sang som en kalkun, den samiske dama som synger like falskt hvert år og ikke tar et hint, et mulig gjensyn med hun med hatten og Holger og Hagbart-t-skjorte, kanskje også få et glimt av Dan Børge-sveisen til unge herr Heglund - og kanskje dere også får se meg synge like bra som en kaktus.
Du er advart. Jeg skal ikke se. Jeg skal i hvertfall ikke ta det opp på video sånn at unge herr Heglund også får sett det når han kommer hjem fra Roma. Det er ikke verdt det. Bak skillingsboller i stedet.
14. januar 2006
Var du en av de som gikk glipp av det? I såfall er det reprise klokken 14:00 i dag. Verken Olaf, Heglund eller jeg var å se. Vel, vi så krøllehodet til Heglund i bakgrunnen da de intervjuet en annen deltaker. Men det regnes ikke. Ina derimot var der. Ina var tatt med fordi dommerne var veldig uenige hvorvidt hun burde gå videre eller ikke. Jeg har sett litt rundt på ulike diskusjonsfora og sett at flere lurer på hva Tone Lise Skagefoss og Tor Milde tenkte på da de kalte Inas opptreden kjedelig. Jeg skal ikke uttale meg om hva jeg mener - Ina vet det, og da trenger ingen andre å vite det. Ina selv mener forresten bare at Tone Lise Skagefoss var misunnelig. Haha.
Bildet på høyre side har jeg forresten stjålet fra hjemmesiden hennes - men jeg hadde ikke noe bilde av henne med hatten hennes selv - så da måtte jeg stjele et. For de som ikke kjenner henne kan jeg si at den hatten er høyt elsket og brukes ofte.
Men TV2 akter å sende flere auditionrunder på TV i beste sendetid. Kanskje de viser noen av oss andre da? Håper ikke det. Jeg har fått den reklamen jeg ønsket nå. Holger og Hagbart-t-skjorten til Ina vistes nemlig veldig godt...
13. januar 2006 Husker dere at jeg i rapporten min fra Idolaudition i november skrev om en halvnaken dame som sang som en kalkun - og som i tillegg fikk magen til oss i køen til å vrenge seg? Vel her er hun. Det er stor sjanse for at hun kommer på TV i kveld også. Men ikke se på. Det kan hende noen andre kjente viser seg frem også. Olaf, altså... han fikk jo masse spilletid i reklamepausene på TV2 for noen dager siden med sin selvkomponerte låt "Sammen med dæ". Og hvem var det som overtalte ham til å synge den? *host*
12. januar 2006 I all verden. Hva er nå dette? Planlegger Arne Bye en forsinket russetur til White Hart Lane?
Neida, han har bare ryddet i skapet sitt - og russeutstyret og det gamle Tottenham-skjerfet var bare noe av det rare jeg fant igjen. (Russebuksene har jeg forresten UTENPÅ de vanlige buksene mine. Så svære er de).
Joda, da jeg begynte storopprydningen på mandag var det skapet jeg bestemte meg for å ta først siden det var det jeg så på som det verste. Etter et tjukt lag med bobleplast på toppen fant jeg først en haug papirer fra tiden på DMMH og førskolelærerutdanningen jeg hoppet av for to år siden. Men det føles som ganske nettopp. Jeg har den rare tidsforestillingen om at nyere tid begynte sommeren 2002. Vet ikke hvorfor, men slik er det. Det som skjedde før juli 2002 føles som en evighet siden, mens det som skjedde i juli 2002 og etterpå føles som om det var nettopp. Så da var det desto morsommere da russeutstyret dukket opp. Da møtte jeg igjen den Arne Bye som en 4. oktober 2001 begynte å føre weblogg. Jeg leste igjennom noen av de eldste postene nylig og ristet litt på hodet over meg selv. Jeg synes jeg virket så sint. Men da jeg under russeklærne fant igjen en pappkasse med keramikkgjenstander fra vk1 og vk2 tegning form og farge ved Charlottenlund VGS kunne jeg igjen kjenne frustrasjonen strømme igjennom kroppen. Det var jo veldig få av gjenstandene som var dekorative. En av dem var en stygg liten klump hvor ene halvparten av den var helt glatt, mens den andre halvparten var ujevn og sprukket opp - og formet sånn at hånden min kunne klemme rundt den. Åjoda, jeg husker hvordan jeg lagde den. Jeg tok en klump med leire, trillet den rund, og klemte den med hånden. Deretter ble den stekt i ovnen. Var det et sprøtt Arne Bye-påfunn? Neida, det var oppgaven som læreren hadde gitt oss. Jeg fikk en påminnelse om hvorfor jeg hver dag spurte meg hvorfor jeg var på skolen - og dette i en periode av livet mitt hvor jeg faktisk VILLE lære noe. Dessverre stoppet tidsreisen omtrent i mai 2001, for da så jeg bunnen av skapet. Men det var hyggelig å møte meg selv igjen.
Mamma og jeg brukte to dager på å rydde og vaske hele rommet mitt (åh, vi tok da en del pauser underveis). På kvelden for to dager siden skulle jeg få belønningen min - dvd-spilleren skulle monteres. Etter å ha montert et par nye hyller (tok ikke sjansen på å sette dvd-spilleren balanserende oppå stereoanlegget - og i hvert fall ikke under) og hengt opp høytalerne på veggen var alt klart. Dvd-spilleren kom på plass, og jeg skulle prøvekjøre den. Først lagde den en masse ulyd - før det sto "no disc" på displayet... akkurat... jeg hadde brukt to dager av livet mitt på å ta storopprydning, også virket ikke belønningen min?! Dermed ble jeg litt sur den kvelden. Det hører med til historien at discman-en som min lillesøster hadde fått til jul - som var kjøpt på samme butikk samme dag - også hadde sine feil. I dag tok vi turen til Lefdal på Lade og fortalte dem hvor heldige vi hadde vært med gavene i år. Jeg fikk ny dvd-spiller, og Hanne fikk ny discman. I skrivende stund er den nettopp montert og den fungerer. Endelig.
Nå blir jeg ikke å se på en liten stund tror jeg. Og ja: det er Magnum P.I. på TVNorge klokka 2 i natt. Men den episoden og resten av sesong 1 har jeg jo på DVD. Så hvorfor stoppe der? Vi snakkes!
9. januar 2006 Nå er livet mitt FOR surrealistisk...
Som sagt, mamma og jeg skulle ha storopprydning her i dag. Midt i opprydningen, etter at jeg hadde bannet litt over å ha måtte trekke ut alle jævla pluggene på stereoanlegget sånn at det skulle være mulig å trekke det frem og rengjøre bak for å så dytte det på plass og prøve å finne ut hvor pluggene satt (ikke er det plugger heller - det er ledninger med kobbertråd stikkende ut av plasten på enden), dukker pappa opp og sier "Arne, jeg trenger hjelp fra en stor sterk mann". Det i seg selv er ganske surrealistisk. Jeg er ikke stor. Jeg er 1.70. Pappa er 1.94 så jeg kan umulig være stor fra hans ståsted. Ikke er jeg sterk heller. Kanskje sterkere enn pappa, men han har jo den lungesykdommen sin som gjør at han ikke kan løfte for tungt. Men jeg er vel mann tror jeg. Mer mann en mamma i hvert fall. Så da kan jeg ikke sende mamma. Jeg spør mamma og jeg kan få gå, og overlate jobben på rommet mitt til henne inntil videre. Det går greit. Ut i bilen med meg. Jeg får vite at jeg skal hjelpe pappa å hente en stekeovn på Lade i gammelhuset til farmor. Men når jeg kommer dit er stadig gjøremål som blir føyd til listen. Først får jeg beskjed om å bære en fryser fra kjelleren og ut på tilhengeren. Javel? Etter at fryseren er båret puster jeg lettet ut. Nå er vi vel ferdige. Neida, et kjøleskap skal ned fra kjøkkenet i andre etasje og ut på tilhengeren. Det var heldigvis hakket lettere enn fryseren - og jeg begynner å gjøre meg klar til å dra hjem. Pappa sier vi har mer igjen. En høvlebenk skal også på tilhengeren. Høvlebenken står i kjelleren. To meter og 30 cm lang er elendigheten. Den har seks store bein. Den er i tre. Massivt tre. Vi får omsider lirket saken opp fra kjelleren - pappa lærte meg et par nye banneord på veien - og ut på tilhengeren. Endelig skal vi forlate Jørgen B. Lysholms vei. Men hjemme venter mer jobbing. Stekeovnen og kjøleskapet skal av tilhengeren og inn i huset vårt. Deretter skal vår gamle stekeovn ut av huset vårt, og opp på tilhengeren. Etterpå sier pappa det magiske ordet som får det til å gå svart for meg. "Vaskemaskin". Jeg skjønner med en gang at det er snakk om den svære saken som står i kjelleren. Den som er like gammel som meg, og som ikke har vært brukbar på lenge. Vi kjemper oss opp trappen med vaskemaskinen. Etter at vaskemaskinen er kommet seg på tilhengeren viser jeg frem vannblemmene mine og melder pass hvis det er mer som skal flyttes. Jeg forteller ham at dette er utnytting av arbeidskraft. Når noen sier at en stekeovn skal flyttes så regner jeg med at det er bare en stekeovn som skal flyttes. Pappa tar med seg Hanne til Heimdal for å få kastet resten.
Med sju vannblemmer på hver finger, bøyd vond rygg og en mage klar for å rope på elgen går jeg opp for å finne sengen min. Oppe på rommet begynte jeg å lure på om noen forsøker å kverke min sans for surrealisme, for midt i sengen ligger tv-en min - med tegneserier, diverse papirer og bøker pent dandert rundt. "Det passet nemlig å gjøre det sånn mens jeg vasket oppå skapet" sa mamma da jeg begynte å forhøre henne. Oppå skapet der tv-en bruker å stå - der er det masse bøker fra bokhylla. "Det passet nemlig å gjøre sånn mens jeg vasket bokhylla" sa mamma da jeg forhørte henne. Tegnesakene mine aner jeg ikke hvor er. Pc-en sto med skjermen og tastaturet snudd i retning av bokhylla på venstre side, og pc-høytalerne sto på gulvet - rettet inn mot veggen. Dette var det heldigvis en smal sak selv for utslitte meg å rette på slik at jeg klarte å gjøre denne oppdateringen. Likevel - jeg vil ha tilbake sengen min, dumme TV! Jeg vil ha sengen min tilbake!
Jeg tror jeg er med i en episode av Barne-TV-serien "KatjaKaj og BenteBent"...
Jaja, natt til fredag klokken to håper jeg tv-en er på plass oppå skapet. Da begynner nemlig TVNorge å vise Magnum p.i. igjen. Der forsvant muligheten til å rette på døgnrytmen. Selv om den blir føkket opp nok i natt. I natt skal jeg nemlig sove i bokhyllen. Det er bare der det er plass akkurat nå...
God natt!
8. januar 2006 Før hadde jeg ofte denne samtalen:
Meg: Et av problemene med å ha kontoret til BSI og soverommet mitt innenfor de samme 7 kvadratmeterne er at jeg har mangel på lagringsplass En eller annen person: Hva med å lagre under senga? Meg: Det er ikke mulig siden senga mi er en modifisert vannseng. Den er laget for å holde flere liter vann oppe og derfor er det ikke åpning under.
Vel. ikke nå lenger! For en tid siden, da jeg bar ut madrassen min for banking, lufting etc. hørte jeg at flere av stålfjærene inne i madrassen var løse. Det var på tide å pensjonere den snart 12 år gamle madrassen - som jeg fikk da mamma ikke ville la meg ha vannseng lenger. For to dager siden gikk jeg til innkjøp av ny seng av typen rammemadrass. Så ikke bare har jeg helt ny madrass til ryggen min, nei jeg har også ny seng med lagringsplass under - for første gang på 15 år! Den nye sengen er riktignok mye høyere enn den gamle, noe jeg merket da jeg lå i den for første gang nå i natt og kneet mitt stadig vekk kræsjet i cd-hyllene som henger på veggen over sengen - og da jeg skulle se på klokken som står på nattbordet så... ja, hvor var nå den klokken? Før var nattbordet på høyde med sengen, nå er det nesten som et hull langt der nede. Men jeg klager ikke. Jeg sov da godt der jeg.
Så nå har jeg satt i gang en større ryddeaksjon på kottet mitt. Ikke bare for å flytte det som tidligere har vært stablet i bunker på gulvet over i bokser med hjul under sengen, men også for å dra where no man has ever gone before - eller ingen har vært siden høsten 2000. Jeg snakker om bak klesskapet mitt. Mamma har nemlig nektet meg å koble inn DVD-spilleren jeg fikk til jul før det er rengjort skikkelig bak der. Hun stoler ikke på meg heller, så hun har insistert på å vaske selv. Men da må jeg rydde ut av skapet selv. Det er ikke akkurat noe jeg gleder meg til - men jeg trenger sårt å få sett noen DVD-er.
Så ikke meld meg savnet om jeg er litt inaktiv på ulike diskusjonsfora og mailbesvarelse.
1. januar 2006 Så var vi her da. Et nytt år. Det er på tide å ta den årlige oppsummeringen - selv om jeg bare har hatt et nyttårsforsett, og det gikk på å komme inn i flere aviser samt gi ut flere solohefter. Siden Holger og Hagbart ble lagt ned i juli ble det jo ikke flere aviser. Ting ble litt annerledes enn jeg hadde regnet med. Men det kom da et nytt hefte på tampen av året - og det kan fortsatt bestilles hos Kelpie forlag. Kjøp, kjøp!
I løpet av 2006 håper jeg at jeg får igjennom det nye stripeprosjektet mitt - som jeg ikke vil si noe om, jeg håper at Olaf og jeg kommer oss noen vei med vårt felles stripeprosjekt, og at jeg endelig får fullført "Algebra - The Metal Opera". Det er skummelt hvor lite fremdrift det er på det siste punktet. Jeg håper også at jeg kommer meg på Blind Guardian-konserten i Oslo i september. Og ja, jeg håper på at jeg får litt mer inntekt - og at dette året er litt snillere med Ina og meg enn 2005 var. Ikke det at det var så særlig slemt, men det kunne godt ha vært bedre.
Da var det tid for å kåre de fem beste albumene i 2005. Som vanlig veldig preget av album fra metalsjangeren, men det er mest det jeg hører på, og de albumene jeg kjøpte som ikke var i denne sjangeren nådde ikke opp. Men her er listen.
1. Kamelot - "The Black Halo" En soleklar vinner som ikke bare ligger milevis foran andreplassen, men også milevis foran tredjeplassen fra 2003, Kamelots forrige album "Epica". "The Black Halo" fortsetter der "Epica" slapp i denne klassiske fortellingen om kampen mellom det gode og det onde, basert på "Faust". Ikke bare inneholder albumet pure headbanger-låter, men det er flere klare fantasyinspirerte tema i musikken og en nydelig ballade i "Abandoned". Ren nytelse fra begynnelse til slutt. Hvis det er et metalalbum fra 2005 du skal kjøpe - så kan du banne på at jeg nærmest beordrer deg om å kjøpe dette. Favorittspor: "The Haunting (Somewhere in Time)", "Abandoned" og "The Black Halo". 2. Yargos - "To be or not to be" Wieland Hofmeister (gitar/keyboard) fikk med seg vokalist Andrew "Mac" McDermott fra Threshold, bassist Peter Pichl fra Running Wild og gitarist Andreas Kientz fra Hydrotoxin (det gamle bandet til min venn Jioti Parcharidis i Human Fortress - Kientz spiller gitarintroen til "Mortal's Sinful Wrath på det siste HF-albumet, og dermed er han visst medlem av Human Fortress i følge coveret på Yargos-albumet... jaja, nok om det). Resultatet ble et progmetal-band i stjerneklasse. Vokallinjene er riktignok ganske enkle og ganske "pop'ete", noe som ikke akkurat er typisk for progressiv musikk, men det er ikke kjedelig. Det er faktisk riktig fengende. Arrangementet av gitar og keyboard er noe mer avansert, og det er jo derfor det blir prog av det. Hvis man isolerer hvert enkelt instrument så virker det til tider merkelig at det til sammen skal oppleves så samstemt. Jeg vil riktigpåpeke at synthen nok er det instrumentet som ligger mest i forgrunnen, men det er en del tøffe riff og fete gitarsoloer for dem av oss som må ha det. Dette albumet må bare høres. Jeg fikk det til jul selv, men det fengslet meg fra første stund og har nærmest hørt det i hjel den siste uka. Favorittspor: "The Summer Tree" 3. Stream of Passion - "Embrace the Storm" Arjen A. Lucassen skuffer ikke. Eller jo, faktisk litt fordi dette ikke er i nærheten av den klassen som han viser i gjennom Ayreon-prosjektet. Men dette kan ikke gjøres på samme måte siden dette ikke er en rockopera med hundrevis av gjestemusikere som bidrar. Dette er et stabilt band med seks faste bandmedlemmer. Hvis man tar det for det det er blir det plutselig mye bedre. Dette er et veldig stemningsfullt album. Den klokkeklare stemmen til Marcela Bovio kan finne på å gi deg frysninger bakerst i nakken og videre nedover ryggen - og om ikke stemmen hennes alene gjør det, så vil den kombinert med det mørke arrangementet gjøre at du går for å finne en varm genser. Dette er ikke et kosealbum. Låtene er veldig mørke og til tider også på grensen til depressive. I dette tilfellet gjør det ingenting, for det er depressivt på en vakker måte. Egentlig vil jeg sammenligne dette med et tidligere Lucassen-prosjekt, nemlig Ambeon. "Embrace the Storm" er en mørk og dyster utgave av Ambeons "Fate of a Dreamer" som dere selvsagt alle har hørt. Det overraskende for meg før jeg hørte albumet var at Lucassen ikke har så stor fremtredende rolle i bandet. I Ayreon spiller han jo både gitar og keyboard, mens i Stream of Passion er han kun gitarist - hvis man ikke regner med at han sammen med Bovio har skrevet låtene. Men han er faktisk ikke Lead Guitarist i bandet, for det er det Lori Linstruth som er (verdens beste kvinnelige gitarist etter min mening). Men da jeg hørte albumet skjønte jeg det - Lucassen er mer opptatt av å få andre til å samarbeide fremfor å vise seg selv frem. Det høres veldig godt i låtene, og det skal han ha honnør for. Favorittspor: "Wherever you are", "Embrace the Storm" og "Out in the Real World" 4. Savage Circus - "Dreamland Manor" I april 2005 fikk jeg høre at Blind Guardians trommis Thomen "The Omen" Stauch hadde forlatt bandet fordi han følte at hans musikalske utvikling ikke passet med Blind Guardians utvikling. Derfor hadde han forlatt bandet og startet opp Savage Circus. Med på laget fikk han etter hvert gitarist Piet Sielck (Iron Savior) og to svensker fra bandet Pursuader: Jens Carlsson (vokalist) og Emil Norberg (gitarist). Da jeg hørte "Dreamland Manor" første gang skjønte jeg med en gang at det måtte ligge mer i Stauchs beslutning siden dette er dønn likt Blind Guardian. Jens Carlssons stemme er jo nesten identisk med Hansi Kürsch også. Dermed er jeg nærmest tvunget til å elske og ære dette albumet i gode og onde dager. I gammel Blind Guardian-stil er verselinjene ganske rett frem og litt kjedelige, men det er de pent nødt til å være, for etter dem kommer refrenget med koring og full pakke, og det fenger enhver som har en sjel av metall. Det ville blitt for mye om verselinjene hadde vært annerledes. Låtene går i samme raske tempo med pumpende gitarer og hylende tostemte soloer, og det er selvsagt med en metalballade, noe enkelte påstår at bare Blind Guardian mestrer. Nå må de som sier det si "Blind Guardian OG Savage Circus". Men - Savage Circus er Blind Guardian 2. Det er et stempel de aldri kommer til å bli kvitt hvis de fortsetter å spille i samme stil. Derfor får den litt trekk fra meg fordi jeg føler jeg har hørt alt før. Men er du Blind Guardian-fan så kommer du til å digge Savage Circus også. Favorittspor: "Beyond Reality" 5. Domain - "Last Days of Utopia" Storslått episk power metal. De fleste bandene som holder seg innenfor samme retning innen musikken får meg enten til å spy, bryte ut i raseri (over at noen kan ta betalt for slik søppel) eller sovne. Det er ikke tilfelle for Domain. De har med sin siste utgivelse vist at går an å lage spennende musikk innen denne sjangeren også. Selve fremføringen er ganske ordinær, men arrangementet og vokallinjene er kreative, spennende og ikke minst fengende. Særlig på de første låtene hvor jeg sitter og trommer tanken uansett om det er bevisst eller ubevisst. Selv den sukkersøte Bon Jovi-aktige "Beauty of Love" har på tross av de mange klisjeene som blir benyttet noe nytt og spennende over seg som jeg ikke helt klarer å sette fingeren på hva er, men jeg liker det. Noen av låtene kan være litt langdryge og det blir litt mye av det samme underveis. Dette trekker selvsagt en del ned. Fans av pompøs power metal med inspirasjon fra klassisk musikk og fantasy vil like dette. Favorittspor: "A New Beginning" og "Endless Rain".
Så var det årets skuffelse. Her finner vi rett og slett Masterplan - "Aeronautics" som jeg i beste fall vil kalle kjedelig. Jørn Lande kalles av mange nordmenn verdens beste vokalist, og selv om jeg er veldig langt fra enig, så kan jeg si at han er en av Norges beste. Likevel, dette er flaut av d'herrer Jørn Lande, Roland Grapow og de andre i Masterplan. Cd-spilleren min sovnet under tredje gjennomspilling. Jeg sier dermed takk og farvel til dette tysk/norske bandet, og lover å ikke kjøpe neste album.
Deep Purples nye album som kom i 2005 må jeg også si litt om. Nei, dette er ikke i samme stil som det klassiske Deep Purple slik jeg ble lovt da jeg kjøpte albumet. Dette er samme stil som Deep Purple har hatt siden Steve Morse ble ny gitarist i 1994. Men det skal de ha - "Rapture of the Deep" er bedre enn "Bananas". Det er bedre enn "Abandon". Det inneholder en og annen låt som jeg nok ser for meg at kunne ha blitt en fremtidig klassiker. Så ja, dette er et av de bedre Deep Purple-albumene som har kommet etter at Blackmore rev i stykker passet sitt i Helsinki så han kunne forlate bandet før turneen var over, men det er langt igjen til å få jevn rotasjon på cd-spilleren min, og enda lengre igjen til å få min anbefalning i dagligtale med andre. Til det var det litt for kjedelig og intetsigende.
Så... det var den første oppdateringen i 2006. Nå må jeg straks ned å tvinge i meg pinnekjøtt fordi jeg har lovt Ina å prøve å like det. Hvorfor måtte jeg bli sammen med en bergenser?
|
|
 |
Da er
det på tide å snakke litt om Fleip. Laksevåg forlags nye
humorantologi som slippes denne uken. Fleip inneholder, som dere
sikkert kan se av forsideillustrasjonen, min serie Holger og Hagbart.
En annen Arne Bye-kreasjon som har funnet sin vei inn mellom permene
er "Edda jr.".
Ellers
kan vi avsløre at 
I
desember så jeg på de 14 stripene av Mira som jeg hadde laget. Jeg
hatet dem. Eller, jeg hatet utviklingen i dem. Så mye at jeg ikke
klarte å fortsette. Så jeg forkastet dem og begynte på nytt med
blanke ark. Omtrent samtidlig lagde jeg også en logo. Jeg var ikke
spesielt fornøyd med den, men det fikk stå sin prøve som det så fint
heter. For noen dager siden oppdaget jeg at min misnøye hadde
utviklet seg til hat. Ikke bare er den skakk og stygg å se på, men
den er også umulig å skrive en undertittel under, uten at det ser
merkelig ut. Det er skummelt å hate noe sånt som en logo - men det
betyr at jeg måtte lage en ny. Det har jeg altså gjort, og denne
gangen er resultatet langt mer tilfredsstillende.
I
går fikk jeg post. For å promotere
Ellers har
jeg funnet ut en ting. Jeg elsker sommernatten. Jeg hater
sommerkvelden når det er fint vær og rommet mitt blir oppvarmet av
solen som ligger lavt på vesthimmelen og lyser rett på vinduet mitt.
Men etter klokken 11, når solen akkurat har gått ned bak Fosenalpene
på andre siden av fjorden, da er det godt å være meg. Da liker jeg å
åpne vinduet på vidt gap mens jeg sitter der og jobber med
tegneseriene. Hvis naboene ikke liker musikken min så er det synd
for dem. Men jeg spiller ikke like høyt som jeg gjør på dagtid. Jeg
skjønner at ungene i nabolaget trenger å sove - sånn at de kan stå
opp klokken seks og bråke på lekeplassen under vinduet mitt neste
morgen. Men de er jo unger og vet ikke bedre. Derfor kan jo jeg som
faktisk vet bedre prøve å vise litt hensyn selv om jeg har en
underlig døgnrytme som gjør at jeg jobber best på
kveldstid/nattestid.
Over til
vår venn 
Vi åpner
denne oppdateringen med et sitat fra siste side i Grumselv-album nr 7 - "Trøbbel
i Transilvania" fra 2001, hvor vi får vite hva som skjedde med
Grumselvspillerne etter at tegneserien ble avsluttet: "David Bekken
ble som eneste Grumselvspiller tatt ut til VM-troppen i 2006. På
tross av sin suksess i Grumselv flyttet han siden til Bagdad,
konverterte til islam og giftet seg... 15 ganger". Så når VM i
fotball sparkes i gang i Tyskland i dag ønsker jeg både Grumselvs
primadonna og skjørtejeger David Bekken og resten av den norske
troppen lykke til... selv om det norske landslaget ikke klarte å
kvalifisere seg.
24.03.06
Evergrey - "Monday Morning Apocalypse"
12.06.06
Luca Turilli's Dreamquest - "Lost Horizons"
19.06.06
Stream of Passion - "Live in the Real World"
??.09.06
Blind Guardian - "A Twist in the Myth"
Da
var 
Den 3. april
bestemte jeg meg for å utføre et eksperiment. Bakgrunnen for dette
eksperimentet var at jeg selv deltok i en del budrunder på gamle
Sprint-album på QXL, men måtte gi tapt fordi enkelte budgivere
tydeligvis hadde mer penger enn meg - men tydeligvis mindre vett
også. Jeg har jo tidligere fortalt om Lille Sprint-albumene som gikk
for over hundrelappen brukt, men som kan kjøpes for 55 kroner på
Tronsmos nettsider. Dermed bestemte jeg meg for å utføre et
eksperiment. Hvor mye er folk villig til å betale for et helt nytt
album som ennå er å finne i butikkene?
Jeg har
bestemt meg. For en tid siden, i desember, fikk jeg forespørsel om å
bli den nye gitaristen i metalbandet Duke Forest... nei, vent nå
litt - det var i fjorårets aprilspøk. Etter den lovte jeg også at
det ikke ville bli flere aprilspøker fra min side. (Synger "Never,
never, never say never... ne dis jamais, jamais..."). Så det har jeg
planer om å holde. I allefall for i år...
Jeg
tror jeg har funnet en genial måte å tjene noen ekstra kroner! I en
stund nå har jeg samlet på gamle Sprint-album. Jeg bryr meg ikke om
albumene er i perfekt stand, hvilket opplag det er i eller noe
slikt, bare det går an å lese i det uten at det ramler fra
hverandre. Derfor er det også grenser for hvor mye jeg er
interessert i å betale. Men det er andre som tydeligvis ikke eier
hemninger. Jeg har kjøpt en del album på
Sms fra
