 |
|
|
 |
|
 |
|
|
|
God gammel årgang 2007
27. desember 2007 O jul med din vrede. Nissen ga meg nemlig en mild form for influensa i år, og jeg har derfor sjanglet rundt som en annen tulling siden lille julaften. Første og andre juledag har så langt vært de verste dagene hvor jeg ikke har orket annet enn å holde sengen. I dag er jeg på bedringens vei riktignok og håper på at jeg kan gå ut en tur i morgen. Jeg vil ikke tilbringe hele julen i senga.
Men jeg gjennomgikk da også en julaften, som jeg overlevde fordi jeg hadde stappet i meg en haug paracet på forhånd. Men jeg fant liten glede i julemiddagen fordi jeg ikke hadde matlyst, og uansett hva jeg puttet i munnen så smakte det snørr. Vi hadde også besøk av mormoren min som vanlig, samt tanta og kusinene oppi bakken. Det ble med andre ord en ekstra lang runde med gaveoppakking, og trivelig var det. Men etter den var jeg nødt til å gå opp på rommet og ta en time for meg selv, så jeg fikk ikke vært så sosial som jeg skulle ønske.
Men jeg ser ingen grunn til å klage over gavene i år heller. Den som klager over gavene er en dust. Jeg liker nemlig å tro at det ligger en god tanke bak hver enkelt gave, og at ingen kjøper bare fordi de føler seg forpliktet til det. I såfall kan de bare la være, mener nå jeg. Men det er en helt annen sak. De som har ventet på lista, her er den.
Mamma og pappa: Nye pc-høytalere, 4GB minnepenn, The Simpsons Movie DVD, 6 boxershorts (jeg ba om et dusin på ønskelista), to FoxTrot-bøker: "Assorted" og "Assembled with Care" og den obligatoriske marsipangrisen Hanne: The Simpsons sesong 10 på DVD og Pain of Salvation - "Be" Mormor: 500 kroner Farmor: kakegaffel i Dragesølv (noen samler) Tante Eva, Eli og Eirin fra oppi bakken: Pain of Salvation - "Scarsick" Tante Anne: hansker Mammas merkelige venninne fra Røros: to stk boxershorts Tomte: Uriah Heep - "Fallen Angel" (i tillegg til Ayreon - "Actual Fantasy" som forsinket bursdagsgave). Olaf: En rull med bobleplast (?!) Gale herr Heglund: Fire cd-er: Uriah Heep - "Firefly", "Innocent Victim" og "Fallen Angel" og Blind Guardian - "Tokyo Tales" Meg Selv (IKKE innpakket og lagt under treet vel og merke): Marillion - "Script for a Jester's Tear" og "Misplaced Childhood"
Den første umiddelbare kommentaren går merkelig nok til Olaf, den tullingen. Olaf, er du en av de som tror at alle tegneserieskapere er identiske med sine figurer? Jeg lagde en for over to år siden tegneserie om to stykker som het Holger og Hagbart og var gale etter bobleplast. Med tanke på at jeg nå lager en tegneserie om en lesbisk jente tør jeg ikke tenke på hva jeg får til neste år.. du derimot, kan regne med å få en matrosdress. Uten bukser ;)
Men takk for gaven! Din tulling...
Tomte, takk for at du skaffet forsegling på Uriah Heep-cd-en. Ellers hadde jeg nå vært i den knipa at jeg nå hadde hatt to eksakt like kopier av et album fra den noe svakere John Lawton-æraen (1976-1979), men fortsatt med Ken Hensley ved tangentene og det alene var grunnen til at jeg hadde den på ønskelista. Men en utgave er nok, uansett hvilket album du snakker om, og derfor er jeg veldig glad for at en av dem bar en forsegling med Platekompaniet-logoen på. Ok, den jeg fikk fra Christian hadde også plasten inntakt, men det er så mye mer styr å kontakte cdon og deretter drive å stole blindt på postvesenet, enn å bare rusle ned til hjørnet Munkegata/Thomas Angells Gate og be om å få den byttet.
Når jeg i løpet av de nærmeste dagene forhåpentligvis har ristet av meg styggedommen som plager meg og jeg har fått tatt turen til Platecompagniet, så har jeg altså hele 10 nye cd-er å høre meg igjennom inkludert de to jeg kjøpte til meg selv. Det er dermed lite trolig at jeg har behov for å kjøpe noe mer på en lang lang stund. Og vel, jeg har jo ikke handlet musikk siden Symphony X - "Paradise Lost" kom i juli. Jeg har rett og slett ikke det samme behovet for å kjøpe ny musikk hele tiden slik jeg hadde før. Kanskje fordi jeg har opparbeidet meg så stor samling etter hvert at jeg ikke rekker å gå lei av noe?
Så til neste gang, la oss kjøre noe litt utenom det vanlige, nemlig noe egenprodusert. Dette er ikke hentet fra Norgesmesterskapet i smakløse gaver, det er hentet fra gavehaugen til mamma og pappa i år. Videoen er litt mørk, men jeg kan si såpass at det er en julestrømpe hvis dere ikke klarer å se det selv. Og det er min hånd som starter opp galskapen i begynnelsen av videoen. Her er julestrømpen til mamma og pappa med - "Rudolph the red nosed reindeer"
24. desember 2007 Fra alle oss og så videre...
...and now, going old, helt tilbake til jula 1974, da glamrocken gjorde at det var tøft for rockere å se ut som kjerringer i glinsende dresser og fargerike sokker, og tekstene var i beste fall enkle. Her er Mud med "Lonely This Christmas". God jul!
20. desember 2007 Åh faen, er det 20. desember allerede? Hmmm... da får jeg gjøre noe for å få i gang julestemningen da. Mamma og Hanne har lagt seg til uvanen å se en episode av Jul i Skomakergata hver dag, noe DVD-teknologien hjelper dem med når NRK viser noe ræl som i beste fall har fint lite med jul å gjøre i stedet. Ikke det at jeg liker Jul i Skomakergata noe særlig heller. Den serien handler jo ikke om noen ting, og det er så svak produksjon at jeg får vondt! Men da er det bedre å finne scener som ble klipt bort på youtube. Sånn som hva Jens Petrus foretar seg i romjula.
Her i heimen kom visst julaften litt for tidlig. Jeg holder jo på å prøve å presse Mira inn i aviser for tiden. Tidlig i høst ble jeg gjort oppmerksom på at Arbeideravisa skulle starte opp i Trondheim igjen etter 12 års pause. Det tok litt tid før jeg klarte å fiske opp kontaktinformasjon på dem, men i begynnelsen av denne måneden sendte jeg en e-post til redaktøren i Arbeideravisa. Jeg fikk en mail tilbake om at dette virket interessant og vi ble enige om å ta et møte. For to dager siden var jeg på besøk hos avisens redaksjon, og det ble veldig fort klart at de hadde egentlig bestemt seg allerede før jeg kom, men de ble bare mer tent etter hvert som selgeren i meg våknet. Arbeideravisa kommer med sitt første nummer på 12 år torsdag den 10. januar 2008, og Mira vil være med fra starten, hver uke! Hurra!
En avis i Østfold har også meldt sin interesse, og jeg fikk en mail fra redaktøren deres i går kveld med beskjed om at alt tyder på at Mira begynner hos dem 30. januar. Men siden ikke det er 100% sikkert ennå vil jeg ikke si hvilken avis. Uansett, snøballen har begynt å rulle og jeg er en glad gutt.
Men til neste gang, hva med en god gammel julevideo? Going old, helt tilbake til jula 2006 og en god gammel tradisjonell julesang. Her Twisted Sister med "Oh Come All Ye Faithful". (Eller var det "We're not Gonna Take it"? Jeg hører nesten ikke forskjell).
17. desember 2007 Det er juleferie. Jeg har vært i Trondheim siden lørdag. Atter en gang sitter jeg og trykker data på gutterommet. Selv om jeg har lovt å jobbe litt med filmoppgaven i jula så er jeg svært nøye på en ting siden det har vært så travelt i høst, og flere i klassen har vurdert å slutte før det går på helsa løs. Det er ferie. Og jeg skal slappe av.
De fleste julegavene er også i boks. Jeg venter fortsatt på en forsendelse som jeg vet er sendt, og en som ikke er sendt (og derfor spøker det for julegaven til Hanne, men det er hun også informert om - hun har uansett visst hva hun kommer til å få siden i september en gang, lenge før jeg i det hele tatt bestilte den i slutten av november). Det er vel bare mamma jeg mangler utover disse men det er jo tradisjon at pappa, Hanne og jeg drar ut for å handle julegaver til henne sammen en av de siste dagene før jul, så det blir vel til helga.
Men nå gidder jeg ikke oppdatere mer. Nå vil jeg heller se "They call me Trinity" på DVD og kanskje vurdere å jobbe videre på den nye hjemmesiden hvor arbeidet har stått stille i flere måneder. Apropos stått stille, hva med en video som ikke har noe som helst med det å gjøre? Her er en ønskevideo fra min teite lille kusine oppi bakken, her er Samwell med "What what (in the butt)".
9. desember 2007 Ja, kanskje jeg skulle oppdatere bloggen denne uka også? Ikke det at det har skjedd så mye annet enn at vi har redigert film på skolen og at jeg har begynt å tenke på julegaver. De som bor i Tromsø og som bruker å få julegaver av meg får sitt tilsendt i løpet av noen dager. Jeg var nemlig på posten i dag og sendte avgårde, for jeg vet ikke om jeg har tid til noe som helst i løpet av neste uke. Da er jeg nemlig på Verdal, hele uka, for å jobbe med teaterstudentene om enda en filmprosjekt før jeg tar juleferie fredag 14, og på lørdag går ferden hjem til Trondheim igjen og der vil jeg bli helt til 2008.
Men ja, noen av dere vil kanskje se filmen? Noe bedre klipping denne gangen, men selv om jeg var fornøyd med resultatet da jeg forlot videolaben på onsdag ser jeg nå et par feil jeg ville ha justert på i ettertid. Jeg satt altså i regissørstolen og trivdes egentlig mye bedre der enn foran kamera. Filmen har fått navnet "RAN".
Nå ble du tankefull nå?
Andre hjemmesider gjør det de kan for å spre julestemning allerede. Det er gjerne hjemmesidene til de som leste juleheftene i slutten av november. Jeg som aldri leser julehefter før tidligst lille julaften velger å spare på kruttet til julaften er litt nærmere. Jeg velger i stedet å legge ut noe av Chiru, mannen som står bak Bollywoods og filmhistoriens to mest fantastiske stunt, nemlig hestestuntet og traktorstuntet. Men her covrer han sin store helt Michael Jackson. Her er Chiru og melodien "Goli Maar".
2. desember 2007 Jeg har litt trøbbel med oppkoblingen til start.no så det er ikke så lett å oppdatere hjemmesiden, men jeg gjør likevel et ærlig forsøk. Hadde jeg hatt bedre tid skulle jeg ha brukt den til å gjøre ferdig den nye hjemmesiden som jeg begynte å jobbe med i vår en gang for å få den ferdig i stedet.
Så hva har skjedd siden sist? Jeg har vel vært hjemme i Trondheim en tur for å ta en forsinket bursdagsfeiring, først på Egon med kompisene tradisjonen tro. Eller kompisen ble det vel. Bare unge herr Heglund hadde vett til å dukke opp, de andre kom med dårlige unnskyldninger som at de lå i senga med nyoperert fot, de måtte jobbe eller at de var i Berlin. Vel, vi hadde det da koselig på Egon vi. Det dukket opp en bursdagsgave fra Heglund også - Secret Sphere - "A Time Nevercome", en såkalt cd. Jeg tror dette er en av cd-ene som har stått på ønskelista lengst. I fire år omtrent? Dagen etter ble bestemødrene invitert opp så de fikk innta kaffe og kake og snakke om boligprisene. Ikke overraskende besto gavene fra den kanten av lapper med bilde av døde kulturpersonligheter på. Det var forresten det jeg fikk av foreldrene mine også, sammen med Pondusbok numero sju. Det passer visst bra at det kommer en ny Pondusbok på høsten hvert år. Det ble en lønnsom helg med andre ord.
Mandag morgen var jeg igjen tilbake i Steinkjer for å gå løs på neste prosjekt: samarbeid med skuespillerspirene fra teaterlinja ved HiNT på Verdal. Etter en tøvete testoppgave på mandag fikk vi på tirsdag en større øvingsoppgave, nemlig å lage en kortfilm på to til fire minutter som måtte inneholde det og det og det, ellers sto vi fritt. Vi ble delt inn i grupper på fire multimediestudenter og to skuespillere, og i min gruppe ble jeg raskt plassert i regissørstolen av de andre i gruppa fordi jeg (i følge dem) har lettere for å se gode bildeutsnitt og ferdig produkt fordi jeg har så mye erfaring fra tegneseriemediet. Ok, jeg vet ikke om det stemmer, men jeg sa at jeg godt kunne ta jobben. Det ble litt rot første innspillingsdag, fordi alle på gruppa ga skuespillerne ordre og gjerne beskjeder på tvers av hverandre, men vi fikk definert rollene våre litt bedre utover dagen og de satt ganske godt andre innspillingsdag. Absolutt en lærerik erfaring, og jeg gleder meg til å begynne å redigere filmen i morgen.
Første innspillingsdag er også en dag jeg kommer til å huske for resten av livet. Store deler av filmen foregår i en parkeringskjeller, så vi sto i p-huset ved Dampsaga senter på Nordsia i hele fem timer og frøs. Jeg var så frossen da jeg kom hjem på hybelen at jeg hoppet rett i dusjen og skrudde opp varmen gradvis hele tiden mens jeg sto der. Varmere og varmere. Og jeg sto der lenge. Så lenge at da jeg rett etterpå skulle rengjøre stekepannen så jeg kunne lage middag så fikk jeg ikke noe varmvann ut av springen. Det ble ikke noe pasta bolognese på meg, for det kunne jeg jo ikke lage i en skitten panne. Nuvel, tenkte jeg, kanskje jeg skal koke egg i stedet mens jeg venter på varmtvannet. Jeg gikk og hentet eggkartongen ut av kjøleskapet, før jeg snublet og... egg overalt. Har noen av dere forresten prøvd å vaske et kjøkken fullt av egg uten varmtvann?
Etterpå kom jeg selvsagt på at jeg kunne jo tatt i bruk vannkokeren for å få varmtvann til vaskebøtta. Til å ha en IQ på 155 så er jeg utrolig dum. Men jeg kan berolige mamma (for jeg regner med at Hanne sladrer til mamma om dette blogginnlegget) med at kjøkkenet ble vasket om igjen med varmtvann dagen etter. Så nå tror jeg at jeg igjen har Guldbergaunets reneste kjøkken.
Egg med kaviar er forresten veldig godt. Jeg skal koke egg når jeg har skrevet ferdig dette. Skal se opp for bordbeinet denne gangen.
Jeg har fått flere ønsker om videoer i avslutningsavsnittet på blogginnleggene mine. Forsåvidt gode, men de er som regel av nyere dato. Jeg prøver som sagt å holde meg litt retro, og siden forrige video var fra dette millenniet velger jeg en merkelig fransk video fra det glade 70-tall denne gangen. Jeg legger forresten trykk på merkelig. Slå labbene sammen for Martin Circus og "Senegal".
22. november 2007 Da ser det endelig ut til at det ble Trondheimstur. Jeg drar senere i dag etter at jeg er ferdig på skolen. Det skal bli godt å slappe av en helg for en gangs skyld før det er tre harde uker fra mandag av.
Den berømte filmen vi puslet med i forrige uke er nå ferdig innspilt og... vel, redigert. Det kunne helt klart blitt gjort bedre men vi manglet essensielle klipp og det ble for travelt på slutten så det fikk bare bli som det ble. Vi får ikke karakter på denne oppgaven uansett da det bare er "øving" og ikke "obligatorisk øving". Filmen har fått tittelen "Twins" og kan sees her.
Så nå skjønner dere hvorfor jeg ikke kan handle på Bunnpris på Guldbergaunet mer. Ikke bare ofret jeg skjegget og noe av håret (pytt sann, det skulle klippes likevel og jeg fikk det gratis siden Tine er lærling), men jeg ofret også selvrespekten. Det å filme den siste utescenen var alt annet enn behagelig - det var iskaldt og med de stirrende blikkene fra inne i butikken. Nei, jeg gjør nok ikke noe lignende igjen, men jeg har ingen planer om å ta fatt på skuespilleryrket. Det får noen som faktisk liker å late som om de er noen andre gjøre.
Men så, til neste gang skal dere nok en gang få en liten godbit. Som sagt tidligere, jeg prøver å holde meg litt retro på disse videoene, men det finnes jo godbiter av nyere dato, og akkurat denne danske videoen, datert 2004, har jeg fått flere ønsker om å vise i bloggen. Så her er Danmarks egen erotikksanger Dario von Slutty og hans lille melodi "Ingen kære mor".
16. november 2007 Blogg?
Joda, det har vært en travel uke, og det er fortsatt ikke over. Jeg har igjen en oblig som skal leveres på mandag. Ellers har jeg rigget til kirkekonsert i Beitstad Kirke, og vært lydansvarlig under kirkekonserten dagen etter. Denne gangen lærte jeg langt mer enn jeg gjorde under Technoport siden jeg ikke bare var med på å sette opp mikrofonene og linjene inn til mikseren, nei jeg hadde ansvaret for å få gjort det riktig. Spørs om jeg må kastes på så dypt vann for at jeg skal lære noe. Det kunne blitt bra også, hadde det ikke vært for at en viss lærer skulle hjelpe meg, og dermed byttet om på kanalene (uten å egentlig være oppmerksom på det selv) slik at jeg skrudde opp feil mikrofon i den tro at det var solistmikrofonen som var på kanal fire, når det faktisk var kormikrofonen. Vi fikk ikke rettet opp feilen før halvveis uti første solistnummer. Resten ble veldig bra.
Mellom riggingen på lørdag formiddag/ettermiddag og konserten på søndag ettermiddag var det også en lørdagskveld. Men denne lørdagskvelden (og forsåvidt resten av lørdagen) var tilfeldigvis også samme dato som min debut i 1983, så da hadde jeg besøk på hybelen av Jeanette, Marianne, Per Arne, Thomas, Tine og Sindre. Bare studievenner altså, pluss Tine som er samboeren til Thomas. Alle de besøkende hadde fått det for seg at de skulle kjøpe gaver til meg, og de synes tydeligvis ikke jeg er feit nok heller. Jeanette og Marianne kom først, og de hadde med seg en pose smash til meg (de kjenner meg godt i hvertfall), rett etterpå kom Per Arne med en firepakning Coca Cola, Thomas og Tine hadde kjøpt en eske konfekt og til slutt ramlet Sindre inn med en stor pose smågodt. Jeg jobber faktisk med å bli kvitt litt mage her! (Men det betyr ikke at dere skal gi meg gulrøtter til jul altså).
Men jeg måtte jo servere gjestene mine noe også, og på forhånd lovte jeg dem noe jeg kalte for "Stonehenge-kake".
Men i ettertid lurer jeg på om ikke "Bolla Pinnsvin" var mer dekkende enn "Stonehenge". Eller "Stonehenge badet i bæsj". Vel vel, du ser i alle fall hvem som har laget den og er det ikke det alle kokker drømmer om, at maten i seg selv skal fungere som en slags signatur? Den falt i hvertfall i smak hos besøket mitt, og det var bare et stykke igjen da besøket gikk (men Jeanette hadde tatt smash-en som stakk opp fra det stykket så da var det ikke gøy lenger. Jeanette, din bæsj!).
Denne uka har hovedsaklig gått med på en filmoppgave, og denne gangen har jeg virkelig ofret meg selv for kunsten. Ikke bare har jeg deltatt ganske aktivt på manusfronten og utarbeidet storyboard, samt at jeg hadde regi første innspillingsdag. Nei, jeg spiller i tillegg BEGGE hovedrollene. Det måtte bli slik siden jeg ikke har noen tvillingbror som kunne spille den andre rollen. Vi løste det slik at vi spilte inn alt av den første rollen på onsdag - og alt av den andre rollen på torsdag etter at jeg hadde vært hos frisøren (eller Tine som hun kalles lenger oppe i blogginnlegget) og fikset på håret, og i samme slengen fjernet skjegget helt for første gang på to år, bare for å passe bedre inn i rollen. Jeg var skeptisk til det i forkant fordi jeg angret sånn sist, men jeg lurer faktisk på om det ikke var en forbedring nå og om jeg kanskje skal la det forbli slik. Men dette offeret var bare småtterier i forhold til andre ting jeg gikk med på, og det var såpass at da jeg var tilbake på Bunnpris på Guldbergaunet for en time siden, fikk jeg spørsmålet "jasså, du tør komme tilbake altså" smilende fra kassadamen. Hva jeg gjorde ute på parkeringsplassen utenfor Bunnpris på Guldbergaunet på torsdag for å få til en bra film får dere se når filmen er ferdig redigert og havner på YouTube. Innleveringsfristen er torsdag 22. og filmen vil komme på nettet litt etter.
Planen for resten av kvelden er å spise fiskegratengen som står og godgjør seg i ovnen, før jeg deretter stikker bort til Thomas og Tine for å feire Thomas' bursdag. Med andre ord, jeg kommer til å havne på byen etter hvert og er ikke i seng før tidligst i tre-tiden i natt.
Så til neste gang skal jeg sette ut rykte om slovenere. Pappa sa en gang at så lenge det finnes én trønder med bart, kommer alle utenfor Trøndelag til å tro at alle trøndere har bart og skinnvest. Så, her er beviset på at alle slovenere har TO barter og limegrønne vester med fancy mønster. Her er storsjarmøren Fredi Miler og hans kjærlighetsballade "Vedno Si Sanjala Njega".
8. november 2007 Så ble det ikke så jeg kom meg hjem i kveld likevel da. Jeg må nemlig være med på pakking og rigging i forkant av kirkekonserten på søndag, og da passer det svært dårlig at jeg drar til Trondheim. Jeg satser nå på å komme meg hjem helga om to uker i stedet, og nåde skolen om de prøver å ødelegge det for meg! Jeg har vært i kranglemodus en stund (dere som fikk meg inn i kranglemodus vet hvem dere er) og kan fort finne på å protestere hvis HiNT tar fra meg enda en helg.
Så til neste gang, her noe skikkelig smakløst. I hvertfall den mest smakløse bruken av bluescreen. Her er David Hasselhoff med "Hooked on a Feeling".
4. november 2007 Blæææææh! Det er sent søndag kveld. Jeg gidder egentlig ikke oppdatere bloggen, men så har det seg sånn at det er nå jeg har tid til å si noen velvalgte ord. Den siste uka har jeg slitt med en eksamen i Flash, hvor alt stoffet i denne eksamenen har vært nytt, og det har derfor stått på flere av oppgavene at en skal spørre foreleseren om hjelp til å løse dem. Hvor er han? Jo han har vært ute i pappapermisjon i to uker... I tillegg har jeg da vært med på å få i gang en utstilling her i Steinkjer (se oppslag i Trønder-Avisa og på MidtNytt), og jeg har hatt nok å henge fingrene i. I dag har jeg bare slappet av, vel vitende om at i morgen begynner slitet igjen. Og det tar visst aldri slutt heller. Jeg har minst en ny obligatorisk oppgave hver uke fremover nå, og for hver oppgave vi gjør jo dummere føler jeg meg. Jeg får mer og mer følelsen av at jeg ikke har lært noen ting. Eller jo, jeg har jo blitt en jævel på å strekke kabler og skrike "AH-ÅH! ÅÅÅÅÅH Den rusler avgårde AH-ÅH!".
Men jeg må visst dra hjem noen dager i slutten av uka også på grunn av markeringen for min debut for 24 år siden (på lørdag som kommer), sannsynligvis på torsdag kveld, for å først dytte pizza med kompiser på fredagskvelden og deretter få besøk av bestemødrene på lørdagskvelden før jeg samme kveld må tilbake til Steinkjer, og stå tidlig opp på søndag for å dra opp i Beitstad kirke og filme en kirkekonsert som en del av praksisen. Eller nei, jeg skal ikke filme, jeg skal være lydtekniker. Noe jeg har masse erfaring med fra Technoport (se oppdatering 23. oktober). Ikke engang helgene er hellige lenger.
Etter å ha oppdatert her skal jeg sende svar på en mail som jeg har avventet å svare helt siden fredag, og sende over noen striper for å rekke en deadline som var på torsdag. Jeg har ikke rukket det før nå.
Så i mens dere venter på at jeg har tid til dere igjen, her er en klassisker, men ikke Moskau denne gangen. Her er tyskerne med de irriterende melodiene og fantastiske kostymene. Her er Dschinghis Kahn med "Hadschi Halef Omar".
29. oktober 2007 Stillheten brytes for å fortelle at 1. november åpner utstillingen til Steinkjer Serieliga. Der kommer du, ikke sant? Det var bare det...
Så til neste gang. Jeg prøver å holde videoene jeg legger ut her så retro som overhodet mulig, men av og til dukker det opp ting av nyere dato som bare må få sine 15 sekunder. Etter så mange boybands fant noen glupe hoder ut at det var på tide med et bearband. Ingen trenger å lure på legningen til disse gutta, alle er åpent homofile. Her er Bearforce1 med "Bearforce1".
23. oktober 2007 Så var det den der bloggen igjen da. Det er en uke siden sist og jeg har ennå ikke sagt hvordan helgens stunt foregikk. Vel, jeg var hjemme i Trondheim noen dager i midten av forrige uke for å stille mine manglende kunnskaper om lyd til disposisjon og dermed jobbe som lydtekniker under teknologimessen Technoport i Nidarøhallen (populært kalt Trondheim Spektrum) på torsdag, som en del av praksisen jeg må ha i det der studiet jeg holder på å ta oppe i Steinkjer. Jeg var lydtekniker i omtrent 40 minutter under åpningen (og det var ikke min feil at lyden klikket da Jens Stoltenberg holdt åpningstalen. Lover! Det var kildelyden som var problemet!) - og resten av dagen jobbet jeg som videojournalist for Trønder-Avisa siden de ikke hadde nok folk med kompetanse på stedet. Fredag kveld satt jeg igjen på toget nordover mot Steinkjer, og i hendene hadde jeg en avis jeg hadde kjøpt på stasjonen i Trondheim, nemlig Steinkjer-Avisa. Der kunne jeg lese en halvside om stuntet vi i Steinkjer Serieliga skulle holde. Når det er sagt, jeg har aldri sett en halvside med flere faktafeil enn det der. For det første, kun Per Arne og jeg er HiNT-studenter. For det andre, det var ikke snakk om 24 tegninger, men 24 tegneseriesider. For det tredje: Scott McCloud er ikke helten. Jeg dro ham frem fordi han er skaperen av fenomenet 24 hour comics. Per Arne ante ikke engang hvem han er. Likevel står det at Per Arne visstnok har sagt at han "skapte stor interesse for den alternative tegneseriekunsten". Det kan dermed virke som om Per Arne ikke har sagt noe som helst. Men det har han. Omtrent halvparten av det jeg er sitert på var det egentlig han som sa. Jaja, les artikkelen her, 100% ulovlig.
I løpet av Technoport fikk jeg dessverre melding fra Torgeir som sa at han måtte melde frafall på grunn av sykdom. Ikke noe å gjøre med det dessverre, men jeg må innrømme at jeg er noe bekymret. Soppen har jo vært sengeliggende i lang tid nå. Han var også fraværende under årets Raptus for en måned siden på grunn av den samme sykdommen. Men ikke noe å gjøre med det og vi ble enige om at vi måtte finne en måte å inkludere ham på i den kommende utstillingen.
Det ble etterhvert lørdag. Jeg våknet selvsagt allerede i ni-tiden, noe jeg vanligvis aldri gjør på en fridag. Selvsagt gjorde jeg det når jeg skulle være våken frem til klokken 12 neste dag. Per Arne kom ramlende inn litt før 12. Og Ida... ja, hvor var Ida? Vi prøvde å ringe henne, men fikk ikke svar. Så vi begynte bare å jobbe. Det tok to timer før det ringte på døra og der sto Ida med en flau innrømmelse om at hun hadde sovnet av. Dermed var endelig alle tre samlet.
Dette bildet er tatt litt etter klokka ett, altså før Ida kom. En side ferdig og nummer to er under produksjon. Det skulle ta nesten 23 timer til før serien ble ferdig.
Per Arne demonstrerte tidlig at en trenger ikke nødvendigvis et bord for å tegne. Han om det. Det der funker i hvertfall dårlig for meg.
Etter hvert kom også Ida, og hun gjorde en kjempejobb med å ta oss igjen. Så egentlig gjennomførte hun en 24 hour comic på 22 timer. Men det snakker vi ikke høyt om.
Den som klarer å gjette hvor mye klokka er på dette bildet (dere har to hint) vinner det som er igjen av pizzaen min. Det var i hvertfall et stykke ut på kveldningen, og jeg demonstrerer her at det ikke er tid til å stoppe opp og ta matpause når en lager en 24 hour comic. Da får en heller risikere at den svarte tusjen kan bli blandet ut med tomatsaus og ost. Pizzabakeren er forresten fine å ha. De leverer nemlig pizza på døren til sånne som oss. Mot betaling såklart.
Vi har nå passert midnatt, men vi er fortsatt i live. Skjønt, de første bivirkningene av en 24 hour comic har meldt seg. Vond rygg, stiv nakke og krampe i tegnehånda er det hyppigste samtaleemnet fra omtrent dette tidspunktet og utover natten.
...og her er klokken seks om morgenen. Jeg prøver å smile til kameraet, men det går bare ikke. I likhet med de andre har jeg vondt i absolutt hele kroppen. Tegnehånden min nekter å samarbeide, øyelokkene er tunge. Jeg holder også på å utvikle et blåmerke på langfingeren på tegnehånda (som i dag, tirsdag, endelig er borte). To timer før dette bildet ble tatt var jeg så trøtt at jeg fikk den geniale ideen at jeg skulle sette av noen minutter til å løpe gårdsplassen mellom studenthyblene fra den ene enden hvor jeg bor, til den andre enden, og tilbake igjen for å våkne. Det virket i cirka et halvt minutt. Etterpå var jeg like trøtt igjen. Bare at nå var jeg også kvalm i tillegg. Per Arne er borte fra plassen sin i sofaen fordi han leker fotograf.
Etter at dette bildet var tatt følte vi oss alle så jævlige at ingen ville bli avbildet igjen. Men det var fortsatt seks timer igjen. De siste timene var det ikke mulig å få kontakt med meg, jeg holdt på å sovne i stolen, og jeg skal innrømme at jeg husker svært lite av det som skjedde da. Derfor kan jeg ikke gjenfortelle det heller.
Men klokka 12 var det hele over, og alle var ferdige før fristen løp ut, inkludert Ida som egentlig kunne fått to timer til siden hun begynte to timer etter oss to andre. På slaget 12 ringte også NRK for å høre hvordan det hadde gått og samtidlige intervjue undertegnede. Det resulterte i dette intervjuet, hvor NRK har gjort meg et år yngre, Ida er igjen blitt HiNT-student, og NRK synes tydeligvis at utfordringen med 24 tegneseriesider var for vanskelig så de har gjort det om til 24 ruter i stedet. Dem om det. Etter å ha brummet i telefonen og sendt over bilder pr mail, gikk det rett opp stigen til hemsen for å sove. Jeg sov deretter frem til klokka fem på ettermiddagen. Det var da jeg tenkte "dæven nå skulle det vært godt med helg". Men det var altså søndag, og en ny skoledag ventet dagen etter.
En av de tingene jeg var irritert over var at jeg ikke fikk med meg kampen mellom Steinkjer og Vålerenga 2 som ble spilt bare noen hundre meter fra leiligheten hvor vi satt og tegnet på lørdag. Men på søndag fikk jeg også vite at de hadde vunnet 5-0. Jeanette i klassen, som jeg vanligvis bruker å dra med på kamp på Guldbergaunet, skulle egentlig dit men hadde ikke orket fordi hun var sliten etter Technoport. Hver gang hun har vært med har det enten blitt tap eller uavgjort til Steinkjer. Da Steinkjer slo Lillestrøm 2 hele 4-0 for en måned siden hadde hun valgt å bli hjemme for å jobbe med en flashoppgave. Dermed ser det ut til at Steinkjer må nekte henne adgang til stadion skal de klare målet om opprykk innen 2010. Jeg vil ikke at det skal skje. Jeg synes nemlig det er veldig greit å ha noen å dra på kamp med, og som faktisk har interesse for spillet og ikke bare er med for det sosiale.
Men Jeanette har også sine feil. Hun er Brann-supporter. Så i går kveld da det ble klart at Brann hadde blitt seriemestere 2007, fikk jeg melding om at hun hadde tenkt å møte med Branndrakt på skolen i dag. Da kunne jo ikke jeg være noe dårligere?
Jeg vil forresten ikke høre et ord om at "Jeanette har en ny drakt og Arne har en drakt fra 1999, noe som symboliserer at Rosenborg er fortid og at Brann er det nye norske superlaget". Dette symboliserer at Jeanette kjøpte drakten sin i sommer og at Arne fikk sin drakt i 16-årsdagsgave i november 1999 og har ennå ikke sett poenget i å kjøpe en ny drakt når han har denne. Vintage er kult.
Men her kommer det veldig godt frem hva vi egentlig mener om resultatet av årets tippeliga.
Når det er sagt så unner jeg Brann dette. Jeg unner Brann sitt første seriemesterskap siden 1963. Brann har helt klart vært det beste laget i år, og da skulle det bare mangle. De har også vist at de har tro på det de gjør ved at sluttet med den sparke-treneren-hver-gang-vi-taper-en-kamp-politikken de kjørte store deler av 90-tallet, og lot Mons Ivar Mjelde styre skuta selv om han gikk på trynet flere ganger i starten. For de hadde tro på det de gjorde. Slik Rosenborg en gang hadde, helt til de ga Ola By Rise sparken i 2004. Etter det har de ikke hatt tro på noe annet enn markedsavdelingen sin.
Nå regner jeg med at jeg slipper å høre mer mas fra bergenserne om 1963 igjen? Litt gøy å tenke på at enkelte bergensere, som foreksempel Pondusredaktør Tormod Løkling som er født i 1964, har aldri opplevd et seriegull, mens enkelte andre, som meg selv som er født i 1983, har opplevd hele 17 seriegull. Og sist Brann vant hadde ikke Norges mestvinnende klubb ennå tatt sitt første seriegull. Det tok de nemlig først i 1967. Så sånn sett skjønner jeg ikke hva bergenserne har snakket om når de har messet "gullet ska hem". Gullet skal altså dit det var to ganger på 60-tallet etter å ha godgjort seg i Trøndelag store deler av 90-tallet og 2000-tallet. For all del. Væl unt.
Så nå har jeg en bønn til RBKs styre: La Knut Tørum få fortsette i jobben sin! Ok, så har det vært en svak sesong men vi trenger stabilitet i klubben. Tørum var jo en helt på denne tiden i fjor, har dere glemt det? La mannen få to sesonger til og jeg er sikker på at vi har en ny Eggen. Hvis jeg tar feil så tror jeg ikke vi får noe bedre resultat av å sparke ham og dermed få inn en ny trener med nye ideer som laget må jobbe inn. Det klubben trenger er stabilitet, og troen på klubben.
Så for å runde av dette innlegget skal vi få litt musikk igjen. Jeg har mobbet finnene ganske bra i de siste to postene, fullt fortjent siden de er nasjonen som har gitt oss Nightpiss. Men hvis dere trodde det var dårlig stelt med finnene, ta en titt på hva en av våre naboer i sør kan gjøre med en shadows-låt. Her er danske Tommy Seebach og "Apache".
16. oktober 2007 Som sagt i forrige oppdatering, til helgen skal Steinkjer Serieliga foreta sitt første stunt. Datoen på lørdag er 20. oktober, og enkelte tegneserienerder der ute vet at det samme dato er den internasjonale 24 hour comics day. Klokken 12 på lørdag låser vi oss inne på hybelen min, fire stykker, og skal tegne hver vår 24-siders tegneserie innen klokken 12 neste dag. En kjempeutfordring både i forhold til at vi skal produsere så mye på så kort tid, og at vi skal sitte oppå hverandre og jobbe over så lang tid. Vi kommer garantert til å være møkkalei av hverandre søndag morgen.
Resultatet fra de 24 timene vil så bli stilt ut på Huze i Steinkjer. Åpningen av utstillingen vil etter planen finne sted torsdag 1. november og deltakere/utstillere er Ida Eriksson, Per Arne Kulstadvik, Torgeir Trapnes og en eller annen tulling som ingen bryr seg om.
Målet med dette? Steinkjer Serieliga har to mål med hele sitt virke. Det ene er å spre interessen for tegneseriemediet i Nord-Trøndelag og det andre er å sette Steinkjer på det norske tegneseriekartet. Det stopper ikke her... vi har allerede planer for fremtidige stunts.
Så til neste gang: for de wannabe-emosjonelle hobbykutterene der ute som ennå ikke har fått utvidet sin horisont innen finsk musikkultur og som ennå ikke har kjent ekte smerte, så vil de få gjort noe med begge deler her og nå. Her er Danny & Armi med sine velkoreograferte dansere og sangen "I Wanna Love You Tender"
14. oktober 2007 Jeg oppdaterer ikke så mye blogg, men hvorfor skulle jeg? Det skjer jo ingenting her annet enn skole. Men jeg velger å bryte stillheten likevel for å fortelle at det nå er mulig å kjøpe Fleip 6 fra nettbutikken hass Olaf. Det vil du jo selvsagt gjøre, og du vil også ha den nye skrivebordsbakgrunnen som jeg har lastet opp til Mira-hjemmesiden. Motivet er jo hentet fra forsiden på den fantastiske utgivelsen Fleip 6. Som du vil ha siden Mira er med.
Neste helg skal det første stuntet i Steinkjer Serieliga gjennomføres. Og mer om det om noen dager, så titt innom igjen da. Jeg nevner det nå bare for å gjøre deg nysgjerrig.
Til neste gang, alle dere fjortisemoer og hobbygothere der ute som skriver i profilene deres på diverse nettsamfunn at dere elsker Finland og at Finland er verdens beste land, når det eneste dere vet om Finland er at Nightpiss og HIM er derifra. Det er på tide å utvide horisonten litt og utforske nye aspekter av finsk musikkultur. Her er bandet med den fantasifulle koreografien, den imponerende innlevelsen fra bandet og ikke minst den selvsikre fremføringen fra organisten. Slå hendene sammen for Gregorius og "NMKY".
7. oktober 2007 Så gjør vi så når vi oppdaterer blogg, oppdaterer blogg, oppdaterer blogg...
Noen har ettersøkt en Raptusrapport fra meg. Jeg har slitt litt med å skrive den. To grunner til det - den siste uka har vært travel, med tre innleveringsoppgaver på en gang. Den andre grunnen: i år hadde jeg en veldig avslappende Raptushelg. Jeg var ikke bundet opp i noe som helst som kunne minne om standsliting eller programposter med unntak av Nettserier-posten på lørdag hvor jeg satt i panelet sammen med Anders og Eirik, som jeg forøvrig også delte hotellrom med i helgen. Ellers gikk jeg bare rundt og soset og var sosial. Det får det til å virke som om Raptus var en døll affære hvor ingenting skjedde men det er ikke tilfelle. Jeg storkoste meg, men det skjedde egentlig ikke så mye som det er verdt å ramse opp i en rapport. Det eneste var kanskje da vi på fredagskvelden skulle samle de fra Nettserier.no som var på festivalen for å ta en pizzabit på Peppe's. Vi oppdaget da vi skulle gå dit at vi var 18 stykker. Det var fredag kveld og vi hadde ikke bestilt bord... needless to say, de hadde ikke plass til oss, men full av optimisme bestilte vi da 7 pizzaer som vi tok med ut. Det virket som om de ansatte på Peppe's fant det hele hysterisk morsomt. Jeg som la ut for pizzaene fikk da en merkelig illusjon av å være rik etterpå. Jeg betalte med kort - og etter at de andre betalte meg tilbake gikk jeg med lomma full av hundrelapper. 17 stykker i tallet. Men det var jo egentlig bare et avansert uttak det var snakk om. Fredagskvelden utenfor Peppe's var utvilsomt helgas høydepunkt. Trivelig var det. Hvis du vil se noen bilder fra helgen er jeg nødt til å sende deg til Tomte sin bildeside. Skjønt bildene der er veldig sentrert rundt en annen person...
..for Tomte har som kjent endelig funnet den store kjærligheten - og da er det mange som lurer på om jeg har noe på gang. Veeeel - jeg er faktisk temmelig forelsket for tiden. Jeg drømmer om henne hver natt. Hun står i vinduet på Sørlie Musikkhandel i Kongens Gate i Steinkjer. Hun kan bli min for bare 8800 kroner. Hun bærer navnet Fender Stratocaster Highway One. Nå har jeg de siste ukene vært innom og latt fingrene mine stryke over halsen hennes og siklet så mye at det er like før butikkpersonalet ber meg gå med smekke. Noen mistenker meg også for å forsøke å få i stand et vannskadesalg så hun kan bli min til en enda billigere penge.
Men det har også kommet meg for øret at nøyaktig samme modell selges for 6800 hos RIFF i Trondheim. Så jeg får ta turen neste gang jeg er hjemme og se om det stemmer.
Noen (hei, Eirik!) ba meg etter en samtale om Piet Piraat under banketten på Raptus om å legge ut flere småartige videoer i bloggen min. Så da fant jeg ut at jeg skal leke radioprogramleder. I slutten av i blogginnleggene fremover skal jeg prøve å legge ut musikkvideoer fra bortglemte artister. Her kommer det både nytt og sært, og gammelt og sært. Så, frem til nyhetene får vi nå høre et power metal-band som har byttet ut de tåpelige, pompøse tekstene om riddere, store slag og drager med tåpelige, pompøse tekster om ninjaer, noe som egentlig er enda kulere. "The way of the ninja is the way of life, when lightning strikes once, a ninja strikes twice!". Her er Ninja Magic med "The Way of Life". Enjoy.
27. september 2007 Da stikker jeg til Bergen for å være en vandrende målskive for alle bergenske fotballsupportere som tilfeldigvis overhører at jeg snakker trøndersk (prøver de seg skal jeg nevne at Steinkjer FK slo Lillestrøm 2 hele 4-0 på mandag. Jeg var der!), promotere Fleip 6 hvor Mira er med og snakke om Nettserier. Hadde du lest på Mira-hjemmesiden for noen dager siden så hadde du visst det og hadde ikke trengt å komme inn hit og lese det. Nå kan du angre på at du ikke gjorde det. Dust.
22. september 2007 Da var det den tiden på året igjen. I seks år har jeg plaget dere med skriveriene mine på nett. I fem år har jeg på denne dagen plaget dere med årets bygdetulling. Her er Årets Bygdetulling 2007.
Vinneren i år ble sjarmtrollet Kårstein Skrevevatn i fra Indre Tarmlia, et sted som er så avsidesliggende at selv ikke NRK har orket å ta seg frem dit for å lage enda et avsnitt i serien "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu", men det vet selvsagt ikke Kårstein noe om da de gamle strømlinjene til den nå fraflyttede bygda Tarmlia forlengst er tatt av flom, og han har ikke forlatt hjemstedet eller sett folk siden "ho mor" gikk bort i 1953 og vet derfor ikke hva dette "fjernsyn" er for noe. Det ble tidlig i samtalen tydelig hva han trengte og det var derfor ikke vanskelig å bestemme hva vi skulle gi som premie i år. Kårstein er som Årets Bygdetulling 2007 den heldige vinneren av en pen hårbørste og en deodorant.
Denne dagen har jeg bestandig brukt å oppsummere litt. I år vil jeg bare si at i fem år, siden mai 2002, har galskapen hatt denne adressen. Snart vil den få en ny. Jeg jobber med saken og håper det vil bli fortere enn dere aner.
13. september 2007 To uker siden sist jeg oppdaterte. Det har vel sine grunner. Det skjer ikke så mye i livet mitt for tiden og det lille som skjer har jeg ikke så lyst til å blogge om riktig ennå. Det også har sine grunner. Jeg føler det er et par punkter jeg vil ha oppklaring på før jeg går ut og sprer sladder. Men jeg er i det minste i live og er i fin form både fysisk og psykisk (eller den psyken har vel aldri vært i bra stand). Og ja, siden sist har jeg også gått igjennom siste steg av rotfyllingen og skjønner ikke hvorfor folk sutrer over at det er så vondt. Jeg hadde ingen bedøvelse og kjente ingenting - utenom den intense smerten som kom da jeg fikk regningen...
Jeg har forresten tatt opp igjen arbeidet jeg begynte på i fjor vår (tiden flyr), nemlig nye hjemmesider. Nå som jeg ikke har noen deadlines på en stund fremover kan jeg ta meg tid til slikt igjen. Godt er det. Disse sidene blir ikke akkurat mindre utdaterte etter hvert som tiden går. Men jeg tviler på at sidene blir ferdige til den der übertåpelige jubileumsmarkeringen for sidens eksistens den 22. september. Det får holde med en bygdetulling den dagen.
30. august 2007
Maniac Mansion (1988)
Zak McKracken and the Alien Mindbenders (1988)
The Secret of Monkey Island (1990)
Day of the Tentacle (1993)
Bud Tucker in Double Trouble (1996) Sukk...
Det lages ikke slike spill lenger...
25. august 2007 Så var det helg. Jeg sitter på hybelen og lytter til et av mine absolutte favorittalbum. Blind Guardian - "Nightfall in Middle Earth". Spor seks, "The Curse of Feanor" ljomer ut igjennom høytalerene. "Don't fear the eyes of the dark lord" skriker Hansi Kursch. Jeg føler meg avslappet igjen.
Søndag og mandag gikk det tregt. Jeg fikk ikke gjort stort, og det ble stadig mer arbeid å gjøre på kortest mulig tid. Det var da døgnrytmen min begynte å få gjennomgå. Tirsdag morgen sto jeg opp klokka åtte som vanlig for å gå på forelesning på skolen. Etter forelesningene dro jeg hjem for å tegne.
Klokka åtte onsdag morgen fikk Kristian sms fra meg igjen hvor jeg forklarte at nå hadde jeg tegnet natten igjennom og at det var 24 timer siden sist jeg så en seng. Jeg var dessverre ikke ferdig, jeg manglet en side samt forsiden som jeg også hadde lovet å tegne, og nå måtte jeg på skolen på forelesning, men jeg skulle klare å få den ferdig til midnatt. Jeg fikk raskt melding tilbake om at det var greit. Så jeg gikk på skolen. Selv om jeg merkelig nok husker det meste fra forelesningen den dagen, så tror jeg at den største lærdommen jeg tok ut av dette var at det ikke er så lurt å gå på skolen etter å ha døgnet, og hvis du på død og liv må, ikke sett deg på første rad hvor foreleseren ser deg. Jeg gikk hjem igjen i 11-tiden og gikk rett til sengs. 27 timer uten søvn. Jeg satte på vekkerklokka til 14 så jeg fikk noen timer søvn før jeg fortsatte arbeidet. Jeg slo av vekkerklokka i søvne og sov til fem. Da var det bare å komme seg opp, spise litt mat og begynne å tegne skulle jeg bli ferdig til midnatt. Men det ble jeg ikke. Den siste siden var ferdig halv ett på natta, og forsiden en time etter det. Da gikk jeg og la meg igjen, og sov til vekkerklokka ringte klokka åtte om morgenen. Nok en forelesning. Denne var i tillegg veldig langdryg og varte fra i hele fem timer. Da var det veldig godt å ha fri fredag så jeg kunne sove lenge.
I ettertid så er jeg svært fornøyd med arbeidet som ble gjort med Mira-historien "Boller, brus og en flyndre". Den ble veldig bra. Så nå vet dere altså at dere kan glede dere til Fleip 6. Men først skal dere kjøpe Fleip 5 som er lagt ut for salg nå!
21. august 2007 Nei, har du sett! Start.no har visst besluttet å plassere et irriterende banner øverst på hjemmesiden min uten mitt samtykke. Det avgjør saken - jeg må få ferdig den siden jeg har planlagt en stund nå og flytte den bort herifra. Jeg synes ikke de har gjort seg så alt for fortjent til å slenge opp et reklamebanner med den mangelen på oppetid og den elendige supporten deres. Men nå burde jeg hatt litt mer tid til å lage en slik side også.
Jeg har visst fått oppmerksomhet for en av mine tegneserier utenfor Norges landegrenser. Dessverre var det verken Mira, Holger og Hagbart, Edda jr. eller noe sånt de har lagt merke til... Se hva ekte Hartlepool-fans synes om "Hartlepool-fans ler av alle andre". Og jeg er ikke helt sikker på hva poolpower vil ha meg til å se ved å følge linken. Jeg ser i hvertfall ikke noe som ligner på noe som er hentet fra noen av mine serier der.
19. august 2007 For å si det enkelt:
Dere finner siden på adressen http://mira.arnebye.no. Legg den øyeblikkelig til i adressebøker og på linkesider. Dette kan fort bli en side det er verdt å følge med på.
Enn så lenge er det svært stor mangel på striper der inne. Egentlig har jeg svært lite til overs for å lage en tegneserieside uten noen eksempler på serien. Men jeg har gjort det likevel denne gangen, og det av en enkel grunn: Steinkjerfestivalen. Mira debuterte på trykk i festivalavisen deres, og sammen med de to stripene jeg tegnet for festivalen fikk jeg med hjemmesideadressen. Steinkjerfestivalen var denne helgen, og derfor måtte siden opp og gå nå hvis jeg skulle få noe nytte av det. Så nå er siden oppe og går, foreløpig uten striper. Men de kommer litt nærmere albumslipp. Vi har ikke lyst til å gi bort alt med en gang.
Steinkjerfestivalen ja. Som betaling for de to stripene jeg tegnet fikk jeg festivalpass for en dag, og valgte fredag siden det var flere band der jeg kunne tenkt meg å se da enn det var på lørdag da det kun var Roger Hodgson fra Supertramp jeg kunne tenkt meg å se (jeg legger trykk på "se" her. Lyden fikk jeg uansett siden jeg bor rett ved Guldbergaunet stadion hvor festivalen ble holdt). Fredag ble en veldig våt opplevelse for duverden hvor det regnet. Regnet gjorde underlaget til et myrhøl og noen knabba regnjakka til Sindre. (Hørtes forresten kjent ut). TNT rocket som alltid. Motörhead var en gedigen skuffelse, men jeg er ikke sikker på om det er lydteknikeren eller Lemmy sin feil, men jeg hørte ikke forskjell på låtene. Det var bare ulyd, skjønt jeg hørte noe som kunne minne om en melodi innimellom i motsetning til hva jeg hørte da Keep of Kalessin sto og brølte og hamret løs på instrumentene sine tidligere på kvelden. Jeg er glad jeg ikke betalte 600 kroner for dette.
Lørdag hadde jeg ikke billett men det gjorde ikke noe. Jeg fant ut at hvis jeg stilte meg opp et strategisk sted på treningsfeltet nedenfor stadion så jeg rett på storskjermen som 3. klasse multimedieteknologi ved HiNT hadde satt opp, så da gikk jeg ut klokka 22:00 for å se Roger Hodgson. Jeg fikk altså sett hele konserten gratis, og duverden hvilken konsert! Han spilte flere av de gamle Supertramp-låtene: "Take the Long Way Home", "Breakfast in America", "The Logical Song", "Give a Little Bit" som ble spilt to ganger - første gang tidlig i konserten, andre gang som siste encorenummer med skyhøy allsangfaktor, og en rekke sololåter. Jeg er stygt redd for at jeg må kjøpe noen Supertrampalbum nå. Jeg har jo hørt alle de nevnte låtene før, men jeg tror jeg våknet litt nå. Dæven så bra!
Etter å ha lest det jeg har skrevet om Steinkjerfestivalen skjønner vel alle at jeg er på plass i Steinkjer igjen. Det gikk overraskende bra å flytte inn i leiligheten igjen, og det var en merkelig god følelse som kom over meg. Det var som å komme hjem på en eller annen merkelig måte. Samtidlig, alt var mye mer strømlinjeformet fra SiNoT sin side også. Jeg hadde internett lagt opp allerede da jeg kom hjem fra byen klokka to om natta den første dagen etter å ha vært sammen med den gamle gjengen. Fy faen, hvor jeg gleder meg til å gå i gang med et nytt skoleår med de tullingene der. Dette blir et bra år!
Ja forresten, husk Mira-siden da!
13. august 2007 Foreldrene mine er morsomme. På ferietur i Bergen var de innom en Brann-supporterbutikk og kjøpte en pakke med to Brann-boxershorts til meg i gave. "Så blir det lettere for deg å drite i Brann..." var kommentaren. Haha...
Akkurat nå sitter jeg oppi et lass med pappkasser. I skrivende stund har jeg nettopp pakket ned cd-samlingen og deler av tegneseriesamlingen. Nå står klesskapet for tur. Det elektroniske, som stereoanlegget og pc-en tar jeg helt til slutt. I morgen tidlig går ferden igjen nordover til Steinkjer. Dessverre til den gamle leiligheten sånn inntil videre, men jeg er fortsatt på utkikk etter noe bedre.
Jeg er ikke sikker på om jeg har nett på hybelen når jeg kommer oppover så det kan ta noen dager før jeg kan svare på e-post og lignende. Men nå vet dere grunnen hvis det skjer.
7. august 2007 Hva får man hvis man plasserer en drage, en ond snømann, en pingvin, en kanin og en halvskallet mann med rar frisyre og rare briller til å bo sammen i samme hus? Jo, man får den perfekte sitcom!
3. august 2007 Samtale mellom meg og Hanne på en restaurant i Praha på søndag etter at hovmesteren har funnet et trivelig bord til oss: Hanne: Jeg tror de tror at vi er kjærester Arne: Stakkars... de venter å få se noe kyssing, men det får de ikke... Hanne: De tror vel det på hotellet også. Siden vi har samme etternavn, samme adresse og alt er betalt med ditt kredittkort Arne: La dem få tro det da. Det skader vel ingen... Hanne: Vi ser jo ganske forskjellige ut du og jeg Arne: Ja, og spesielt du...
Jada, de av dere som klarte ved hjelp av denne videoen å tyde dere frem til at jeg skulle på Blackmore's Night-konsert i Berlin gjettet altså feil. Men de som gjettet at ferden gikk til Praha fikk altså rett. "Possum" er forresten i likhet med "Boff", "Polypp", "Din dust!" og "Hanne" et av de mange kallenavnene jeg har på min infantile lillesøster. Det har i hvertfall vært det siden vi bestilte turen til Praha for noen uker siden.
Skru klokken tilbake til midten av juli, sånn omtrent. Jeg hadde nettopp kommet tilbake fra Tromsø, det jeg trodde skulle bli det jeg fikk av sommerferie i år. Hanne var grinete fordi hun ikke fikk noen sommerferie. Det var da storebror kom med de berømte ordene: "vi drar til Praha i slutten av måneden". At passet mitt gikk ut i 2003 var ingen hindring. Jeg gikk ned til politiet tidlig en torsdagsmorgen (den 12. juli), ba damen bak skranken om å oppdatere passet mitt og gikk. Hele den seansen tok to minutter. Tirsdagen etter det lå passet i postkassen min. Da kunne vi bestille tur, og det gjorde vi igjennom Norwegian så klart.
Grunnen til at jeg valgte å lokke med meg lillesøster til Praha var at det er en by jeg har hatt lyst til å reise til i flere år. Jeg har stor interesse for arkitektur, og har heller ikke noe i mot at de kjører relativt lave priser der nede. Så da vi fant billige billetter nedover lørdag 28. juli og hjem 1. august slo vi til. Det var ingen vei tilbake.
Dessverre var det ene kameraet vi tok med nedover noe defekt så flere av bildene ser noe merkelige ut, men det får vi bare leve med og lukte på.
Vi startet hjemmefra klokka halv fem om morgenen. Det måtte til siden flyet gikk klokken sju. Vi var fremme på flyplassen i Praha rett etter klokka ni en gang.
"Hva gjorde du i ferien da, Arne?" "Jo, jeg sto på flyplassen i Praha og ventet på en koffert". Av en eller annen grunn stoppet båndet midt i bagasjeutleveringen og flere sto forvirrede tilbake og lurte på hvorfor ikke deres bagasje kom. Jeg var en av dem. Men bagen min kom da til slutt.
Etter mye mas og mye frem og tilbake fikk vi på dårlig engelsk vite hvordan vi billigst mulig kom oss inn til sentrum. Med vanlig rutebuss og t-bane. Jeg er fortsatt imponert over at vi klarte å finne frem. Etter dette brukte vi kartet for å finne frem til hotellet vi hadde booket oss inn på. Klokken var da litt over 12 og noen av oss var litt slitne.
(Sjekk de lekre sokkene forresten - fant dem på H&M og de var så fantastisk stygge at jeg bare måtte ha dem. Men det er en annen historie).
Etter noen timers sløving var vi fortsatt temmelig trøtte, men vi måtte ut. Jeg hadde lest meg frem til at en ikke bør drikke vannet fra springen i Praha så vi måtte ut og kjøpe vann, i tillegg til å finne noe middagsmat. Hanne mente å ha sett en avdeling av dagligvareforetningen Tesco på vei til hotellet så vi gikk for å finne den. Og det gjorde vi. Inne hos Tesco observerte jeg at de hadde en fastfood-pizzarestaurant der, og siden jeg var sulten og veldig sliten foreslo jeg for Hanne at vi spiste der for å gjøre det enkelt. Vi betalte 90 tsjekkiske koruna hver (omtrent 30 norske kroner) for en stor pizza...
...med masse ost...
...og vi hadde faktisk problemer med å spise den opp! 60 norske kroner for så mye mat dere! Her snakker vi billig. Den ser kanskje liten ut, men det var sykt mye fyll på den så den var svært mettende. Det verste var at den faktisk var veldig god også. Jeg klarte å tvinge i meg min halvdel, men Hanne sa stopp etter å ha spist to tredjedeler av sin halvpart.
Etterpå bestemte vi oss for å gå en liten runde i sentrum. Vi havnet til slutt på torget i gammelbyen hvor vi gikk rett på et folkedansarrangement.
Ingen hadde fortalt Hanne at det er vanlig folkeskikk der nede å spørre om å få ta bilder først. Ikke rart fyren med de svære klokkene ser så sur ut. Men han sa ingenting. Hadde han sagt noe tror jeg ikke vi hadde hørt det heller sånn som klokkene hans bråkte.
Men vi så oss ikke så nøye om denne dagen. Vi var noe slitne og dessuten hadde vi satt av dagen etter til byvandring så vi gikk i retning suvenirsjappene for å se der. Vi ble overrasket av et plutselig regnvær da vi nådde Karlsbroen og bestemte oss for å løpe tilbake til hotellet som lå omtrent 500 meter unna. Innen vi var fremme der var vi klissvåte. Men det var like greit å dra opp på rommet da. Det føltes som om det var langt på natt, men egentlig var klokken bare sju på kvelden. Sånn er det når man står opp klokka fire om natten. Du får en merkelig døgnfølelse.
De neste dagene brukte vi til å vandre omkring i byen og se på bygninger og ta bilder av dem.
Denne statuen var skummel. Den lå på halvveien mellom hotellet vårt og Karlsbroen. På dagtid hadde den en mørk farge som dere ser her. Om natten var den kritthvit. Skummelt. Dessverre er bildet vi tok av den på nattestid så utydelig på grunn av det defekte kameraet at man ikke får sett det ordentlig.
Karlsbroen, sett fra omtrent der den skumle statuen var.
Prahaborgen med St. Vitus-katedralen.
Alle som har vært på Karlsbroen og vandret må ha bilde av seg selv under en av statuene på brua.
Hanne også...
...og det var ikke mangel på statuer på brua.
Da vi kom over brua gikk vi opp bakkene til Prahaborgen og slottet... (hvor Hanne stilte spørsmålet om hvorvidt Tsjekkia er monarki eller republikk, hvorav jeg svarte "Tja... jeg tror det er en republikk..." etterpå kom vi på at det engelske navnet på landet er Czech Republic...)
Rett bak slottet fant vi også St. Vitus-katedralen...
Greit å få med et bilde av fronten også kanskje?
Utsikten over byen fra Prahaborgen.
Etter dette gikk turen ned til sentrum igjen via Karlsbroen og det vi etterhvert omtalte som "Turiststien" (det var suvenirbutikker hele veien fra Karlsbroen og til torget i gammelbyen).
Alle som har vært i Praha har vel bilde av denne katedralen. Jeg er ikke noe unntak.
Jeg er sikker på at jeg kunne gått rundt i Praha i flere uker og bare sett på arkitekturen. Det merkelige var at hver gang jeg kom til torget i gammelbyen følte jeg meg hjemme av en eller annen grunn...
Et bilde av Den Astronomiske Klokke er vel også standard. Skummelt hvor mange turister som samlet seg foran klokka hver dag klokka 12 for å se de blå dørene over klokka åpne seg å se tolv apostler danse forbi.
Selv om Praha stort sett består av bygninger i tradisjonell stil er de ikke redde for å tenke nytt. Dette tøffe bygget fant vi et stykke sør for hotellet (Karlsbroen var i nordlig retning).
Vi måtte ut på nattestid også for å se på byen.
St. Vitus-katedralen by night...
Dette var et sykt syn... på dagen var de spredt for alle vinder. På kvelden/natten satt de på rekke og rad borte ved Karlsbroen.
Det ble også tid til shopping.
Tja... ikke helt sikker på hva de mente med dette...
Når vi trengte mat var Albert en god venn.
Jeg fant også et nytt tilskudd til t-skjortesamlingen.
Det var ikke bare jeg som gjorde det sånn sett...
Til slutt fikk jeg også en ny venn...
Og morgenen etter den siste shoppingrunden, hvor jeg brukte 495 koruna på en hånddukke var det på tide å dra hjem. Hanne synes nok det var greit å reise med en avholdsmann akkurat da. Hun fikk jo kvoten min på TaxFree'en.
Så var det mine erfaringer fra turen: - Minibanker heter "Bankomat" i Tsjekkia. De gir deg ikke noe mindre enn 500-korunasedler. Det er omtrent 166 norske kroner det. - Dama som selger bussbilletter for 20 koruna på flyplassen blir sur når du betaler med en 500-korunaseddel. - Dagligvareforetningene heter Albert. De som jobber der snakker ikke engelsk. - Brosteinene i Praha er mye mindre enn de i Trondheim. De er svært vonde å gå på over lengre tid, og når det har regnet blir de ganske glatte også. - Nederlandsk barne-tv dubbet på tsjekkisk har vignetter som lett setter seg på hjernen. - Snitzel av kalv kan umulig være en tsjekkisk spesialitet slik jeg ble fortalt på forhånd sånn som en må lete for å finne et sted de serverer det. Men duverden hvor god den er når du finner den...
Til de av dere som ennå ikke har tatt turen til Praha så kan jeg absolutt anbefale det på det varmeste. Kjempetrivelig by med masse fine bygninger og masse god og billig mat. Jeg regner med jeg skal tilbake.
27. juli 2007 Da blir jeg noe opptatt i noen dager. Usedvanlig opptatt vil jeg si. De som vil snakke med meg vil nok ikke få sjansen til det igjen før tidligst torsdag 2. august. Hva jeg skal? Det vil jeg ikke si ennå. Men et lite kryptisk hint kan dere jo få. Det får dere her. Så det så.
I mellomtiden kan dere jo hjelpe Mira med å lete etter Varg?
Snakkes igjen i august altså!
23. juli 2007 "Ikke i rute" står det på noen av de bussene som brummer rundt i Trondheim. Høh, kan noen vennligst vise meg den Team Trafikk-bussen som faktisk ER i rute?
Men jeg er ikke i rute jeg heller. I natt satt jeg oppe til halv tre og fargela striper. Jeg har fortsatt 20 stykker igjen pluss "Varg på avveie" og omslaget. Stygt redd for at jeg ikke blir ferdig til helga. Det vil si, jeg blir ferdig med fargeleggingen til helga, men "Boller, brus og en flyndre" ser ut til å måtte vente. (Vet ikke når du må ha den ferdig jeg, Kristian?). Den skal heldigvis ikke fargelegges. Jeg blir som sagt veldig opptatt fra lørdag av, og har ikke tid til noe som helst før torsdag etter det. I tillegg prøver jeg å være litt sosial denne uka. Grunnen er at jeg har månedskort på bussen som ikke gjelder etter onsdag i neste uke. Da blir det dyrt å sosialisere.
Nei, jeg har ikke tid til å skrive mer nå. Jeg får komme inn og si noen ord på fredag.
18. juli 2007 "Varg på avveie" er ferdig tegnet. Hurra!
Da er status som så at jeg stadig mangler å fargelegge en masse til albumet, samt at jeg må tegne firesideren "Boller, brus og en flyndre". Planen er å bli ferdig med alt dette innen neste helg. Er jeg ikke ferdig da er det synd for meg siden jeg blir litt opptatt i tiden etter det. Men hvis jeg bare er flink og prioriterer tiden riktig fremover, noe jeg vanligvis ikke er, så skal dette gå så bra så.
Det gikk overraskende bra å tegne den første Mira-storyen. Som nevnt i forrige blogginnlegg er det tre år siden sist jeg tegnet en lengre historie. Heck, det er tre år siden sist jeg tegnet noe som helst i helside stående format. Da jeg tegnet "Fool of Rock" var jeg plaget av at jeg synes stående A3 var for stort, noe som vises godt i tegningene. Jeg har problemer med å fylle rutene skikkelig. Jeg så det den gang og jeg ser det enda bedre nå. Det gjorde at da jeg skulle tegne "Fartein" rett etterpå valgte jeg å gjøre dette i stående A4 i stedet. Det ble for smått og streken ble for tykk og klumpete da det kom på trykk. Jeg var derfor skeptisk hvordan det skulle gå da jeg skulle sette i gang med "Varg på avveie" men bestemte meg for å gå for A3-formatet siden jeg jo har jobbet i A3-format på stripene siden jeg begynte å tegne Mira-striper en gang på høsten 2005. Jeg merket med en gang at her var det snakk om en helt annen tegner. En som har erfaring med å tegne så stort. I tillegg gjorde jeg mye arbeid med bakgrunner enkelte steder i storyen - jeg sendte lillesøsteren min til Lade for å ta bilder av kirka der med speilreflekskameraet sitt mens jeg var i Tromsø. De bildene har vært til stor hjelp i de rutene hvor jeg har trengt å ha med Lade Kirke i bakgrunnen.
Jeg liker jo ikke å skryte av meg selv, men av og til må man bare gjøre ting en finner ubehagelig, så derfor sier jeg at dette ble jævlig bra og jeg gleder meg til å se det på trykk. Det samme gjelder "Boller, brus og en flyndre" som jeg ennå har til gode å tegne. Men den skal jo tegnes av en tegner med ytterligere erfaring innen A3-formatet. Jeg har jo tegnet hele tre helsider siden forrige oppdatering her. Det må da vel være noe.
14. juli 2007 Steinkjer FK - Ranheim 3-1. En gang var jeg tilhenger av begge disse klubbene da jeg bor i Steinkjer men har vokst opp på Ranheim (Vel, for øyeblikket bor jeg hjemme hos de gamle på Ranheim, men det er ikke poenget). Men da Rosenborg bestemte seg for at de trengte en Trondheimsk klubb i 1. divisjon som kunne hjelpe dem med spillerutvikling, og begynte å gi Ranheim finansiell støtte for å bli den klubben så begynte jeg å konsentrere støtten min hos Steinkjer FK. Jeg mener at vi trenger en toppklubb fra Nord-Trøndelag før vi får enda en klubb fra Trondheim i en av de øverste divisjonene. Jeg skjønner heller ikke hvorfor en nord-trøndersk klubb ikke kan være den 1. divisjonsklubben som Rosenborg vil samarbeide med om spillerutvikling. Særlig når Steinkjer FK har som målsetning å komme til 1. divisjon innen 2010 og være best innen spillerutvikling i Nord-Trøndelag. Derfor er det ekstra gøy at Steinkjer i dag slo Ranheim på Guldbergaunet. Synd jeg ikke fikk være der og se det.
Jeg har vært produktiv de siste dagene. Jeg har produsert to spesialtegnede Mira-striper for Steinkjerfestivalens festivalavis, og dem kan du se her og her. For øyeblikket er de eksklusive for festivalen, så de kommer ikke i det kommende albumet, men kjenner jeg meg selv rett blir de med tid og stunder inkludert i kronologien som stripe nr 139 og stripe nr 167 med tid og stunder. Eller noe i den duren.
I tillegg har jeg i dag tegnet den første siden i den firesiders historien "Mira - Varg på avveie". Dette er den første lengre historien jeg har tegnet siden jeg lagde "Fool of Rock" (fire sider) til "Vennerabatt" og "Fartein" (tre sider) til Slagg 3. Begge sommeren 2004. Jeg merker at jeg har utviklet meg en del som tegner på disse tre årene, og at jeg føler meg mer komfortabel med formatet enn jeg gjorde den gangen. Vel, jeg blir fortsatt ikke 100% fornøyd men det er det vel ikke meningen jeg skal bli heller?
Straks jeg blir ferdig med denne historien skal jeg hoppe på en annen historie på fire sider, "Mira - Boller, brus og en flyndre". Manus er allerede ferdig så da er det bare å kjøre på. Etter det har jeg et langt mer ambisiøst prosjekt på gang. Men det vil jeg la bli en overraskelse.
10. juli 2007 Jeg er kommet meg helskinnet tilbake fra Tromsø. Flere erfaringer rikere, og etter en uke med temperaturer over 20-tallet og ustanselig solskinn der oppe nord for polarsirkelen har jeg bare en kommentar: Midnattssol er oppskrytt.
Men det har vært en vellykket uke. Jeg har vært på shopping og spist pizza på Yonas med Mia. Jeg har spist vafler og is og sett Blues Brothers i kjellerstua hos John-Freddy på Kvaløya. Jeg har spist burger på Flyt, skravlet skit og sett Die Hard 4.0 på kino med Stian. Og sist men ikke minst - jeg har hatt i meg en masse gress og annet vegetarfôr, og minst like mye cola, og okkupert sofaen hos Olaf, Kristin Cecilia og Alana (som nå er skyldig i at det lukter fuglebæsj av alle klærne mine) i en uke. Planen min for turen var å være sosial og treffe igjen gamle venner, og det fikk jeg gjort. Takk igjen til de nevnte for en fantastisk trivelig uke. Spesielt takk til Olaf og Kristin Cecilia for at de tok i mot en så vanskelig overnattingsgjest som undertegnede kan være, og det i en hel uke. At de holdt ut med meg så lenge er langt utenfor min fatteevne.
I løpet av denne uka har jeg også utnyttet at jeg har vært under samme tak som en annen tegneserieskaper, og jeg har fått god hjelp fra Olaf med utviklingen av flere fremtidige Mira-historier og striper. Så da er det vel bare å sette seg ned å rable da.
Men selvsagt ikke før jeg har minnet alle på at Tomte i dag er halvveis til 50. Gratulerer og sånt.
1. juli 2007 Jeg regner med Tomte er klar over at han ikke er velkommen tilbake til Trøndelag etter å ha omtalt Trondheim som en "kjedelig drittby". Men nå vet vi jo at Tomte er syk. Han kan bli benådet som "sinnsyk i gjerningsøyeblikket". Av og til lurer jeg på om JEG er en kjedelig dritt-Bye. Men det er en annen sak.
Jeg har litt flashbacks til sommeren 2002 nå. En fantastisk sommer så vidt jeg kan huske. Også da sa jeg på gjensyn til Tomte den 1. juli fordi han skulle bort dagen etter. Han skulle inn i militæret og være borte i et år. At han kom hjem etter omtrent en uke lar vi selvsagt være å nevne. Men om mønsteret fra sommeren 2002 gjentar seg så betyr det at jeg besøker ei jente om to dager og innleder et forhold. Men for at profetien skulle bli oppfylt måtte jeg ha møtt henne for første gang under en konsert i begynnelsen av uka som var og avtale å møte henne igjen når bestekompisen har reist. Det har ikke skjedd. Dessuten er jeg i Tromsø om to dager. Som om jeg vil bli sammen med noen fra Tromsø... (oi, sa jeg det høyt?)
Den siste uka har jeg vært i overkant sosial. Tirsdag fant jeg ut at jeg synes slektningene mine tar for lite vare på mormoren min, så jeg tok bussen til Othilienborg og besøkte henne. Når hun nærmest tilbyr betaling for at jeg kom så får hun virkelig alt for lite besøk. Dere slektningene mine som leser dette: skjerpings! Onsdag var det veldig fint vær så da dro Tomte og jeg opp i Tyholttårnet for å ta en avskjedspizza og feire Tomtes 25-årsdag (som er 10. juli) på forskudd. For de som ikke kjenner til Tyholttårnet så har de en Egon-restaurant der 75 meter over bakken så du har utsikt over hele Trondheim mens du spiser. Gulvet roterer dessuten og bruker en time på en runde rundt, så du ser ikke det samme hele tiden. Tomte fikk overlevert en gave også. Mer om den senere. Torsdag var jeg i byen igjen og tok en kaffekopp med Martin på Mormors Stuer. DET var virkelig lenge siden sist. Fredag var jeg invitert opp i ny-leiligheten til Anders på Rosenborg og der ble det musikklytting, skitprat og Guitar Hero II, noe jeg fant håpløst siden jeg prøvde hele tiden å spille vanlig gitar av gammel vane. Men moro var det. Lørdag ble jeg tvunget med på den årlige grille-på-hytta-sammenkomsten. Det ble liksom ikke det samme som det har vært tidligere. Det regnet jo ikke. For en gangs skyld koste jeg meg der, og det var meget fornøyelig å spille fotball med dvergschnauzerne til tanta mi oppi bakken.
I dag skal jeg bare slappe av og kanskje vurdere å begynne å pakke litt.
Over til gaven Tomte fikk da bordet vårt oppe i tårnet hadde utsikt i retning Romolslia. For en stund siden så jeg en usedvanlig dårlig skuespillerprestasjon fra en i utgangspunktet dårlig scene fra en skrekkfilm som het "Troll 2" på YouTube. Det var så fantastisk dårlig at jeg visste med en gang at denne filmen måtte jeg lete opp til skrekkfilmentusiasten vår. At jeg fant en dobbel-dvd med både "Troll" og "Troll 2" i ett gjorde vel bare saken bedre, så den fikk han. Jeg ser på hjemmesiden hans at han har gitt "Troll" karakter 4 av 10. Jeg gleder meg til vurderingen av "Troll 2". Den fantastiske scenen jeg snakker om kan du se her. Det er altså det eneste jeg har sett av filmen og som fikk meg til å kjøpe den til vår venn. Moro.
Da blir jeg borte en ukes tid fra i morgen av for å plage Olaf, Stian, Mia og John-Freddy. Snakkes når jeg er hjemme igjen, dagen før 25-årsdagen til Tomte.
25. juni 2007 Da håper jeg at den negative trenden med tap for Steinkjer FK er over. Forrige runde ble det 3-1-seier hjemme mot Kristiansund, denne runden dro de til Ulsteinvik for å møte tabelltopp Hødd. Alle var skråsikre på at Hødd kom til å dra hjem den. Steinkjer vant 3-2 med scoring fra Karl Morten Eek på overtid, og trener Gibson var i kjempehumør etter det jeg kunne lese i Trønder-Avisa. Nå håper jeg bare Rosenborg gir Lyn rundjuling i kveld.
Om en uke tar jeg sommerferie og reiser til Tromsø. Jeg har aldri vært lenger nord enn Namskogan i Nord-Trøndelag og da valget sto mellom en tur til Stavanger og Tromsø, falt valget på Tromsø siden jeg ikke har vært der før. Stavanger har jeg vært i fire-fem ganger, men aldri uten mormoren min og det har satt visse grenser for hva jeg har kunnet gjøre. Det blir sikkert Stavangertur til neste år. Men et problem har oppstått. Jeg hadde tenkt å ta med meg noe tegnemateriell. Jeg tegner som kjent seriene mine i A3-størrelse, og den kofferten jeg vanligvis bruker å frakte A3-papir i har jeg heller liten lyst til å ta med meg igjennom sikkerhetskontrollen på en flyplass.
Derfor må jeg ut og kjøpe en tegnemappe en dag i løpet av denne uka. Pluss at jeg har lovt Tomte å ta en "for tidlig bursdag/på gjensyn"-pizzabit med ham en dag. Det må jo bli denne uka.
Forresten, Mira-stripe nr 100 ble endelig ferdig i natt. Det vil si at alle stripene som skal være med i albumet omsider er ferdig tegnet. Nå gjenstår bare en helvetes masse fargelegging, men det skal være en smal sak å få til. Sannelig på tide. Jeg har brukt alt for lang tid på dette albumet.
22. juni 2007 Nok en gang føler man seg utnyttet av familien. Denne gangen ble jeg påtvunget en oppgave bare fordi jeg var den eneste som har anskaffet det riktige utstyret. Men så var det altså ikke verre enn å scanne inne et gammelt familiebilde som var for stort til å scannes i en vanlig scanner. Og det var faktisk såvidt det fikk plass i min A3-scanner også. Men den verste delen av jobben var å få bildet ut av rammen. Det var montert på en sånn måte at det var tydelig at det var ment det aldri skulle ut - og det tok jo også 100 år før et medlem av familien Bye kom med lommekniv og tang.
Her ser dere en tidligere besetning av Bye-klanen. Vi antar at det er tatt en gang rett etter 1900, siden soppen nede til høyre i bildet ble født i 1893. Det er min oldefar, Roald Bye. Fyren med skjegget er min tippoldefar Ingebrigt Bye. Mer skal jeg ikke gå inn på bildet for jeg er egentlig rimelig svett av alt som heter slektsgranskning på grunn av enkelte jeg kjenner som ikke klarer, eller vil, snakke om noe annet. Men jeg synes det var morsomt å ta det med likevel siden det er såpass gammelt - og fordi min lillesøster var i sin barndom frekk nok til å spørre pappa om det var klassebildet hans.
Jeg er dypt skuffet over Tomte. Her kommer man hjem til Trondheim for sommeren, og gleder seg til å tilbringe tid med bestekompisen sin også flytter han til Bergen? Hva i all verden er dette for noe da? Han uttaler også at han trives bedre i Bergen, noe som helt klart er et sykdomstegn (og han er jo sykmeldt for tiden). Han har avslørt både ovenfor Arnebyeposten og Bergens Tidende at han flytter nedover for å gjøre research til en tegneserie om som skal omhandle Anne Pedersdotter som ble dømt som heks og brent på bål i Bergen i 1590. Anne Pedersdotter var forresten opprinnelig fra Trondheim og er således et glimrende eksempel på hva som skjer med en trønder som flytter til Bergen, så lykke til med den, Tomte.
Siden jeg som kjent er avholdsmann kan jeg ikke drukne sorgene mine i alkohol nå som Tomte reiser. Jeg kan ikke engang tillate meg selv å skrive ordene "øl" og "alkohol" i annenhver setning slik han gjør (men nå gjorde jeg det likevel). Så i stedet skal mine tre nye cd-anskaffelser få høy rotasjon på stereoanlegget mens den siste finpussen på Mira-stripene til det planlagte albumet blir foretatt. For spesielt uinteressere, alle tre er 2007-utgivelser, alle tilhører sjangeren "metal" og jeg har ventet på alle en god stund. Særlig den siste som kom siden det er første album fra bandet på fem år siden "The Odyssey" i 2002. Herlig!
18. juni 2007 Odd Grenland - Rosenborg: 1-2 Steinkjer - Kristiansund: 3-1 (Et eller annet lag fra Oslo) - Brann: 6-0
Endelig ser det ut til at det går riktig vei igjen.
10. juni 2007 La oss oppsummere skoleåret 2006/07:
Grafisk Utforming 1: D Internettprogrammering: E (Eyh, jeg sto i det minste) Design av Brukergrensesnitt: C (nesten halvparten av klassen strøk. Æ-bæ!) Videojournalistikk: B Interaktive medier 1: B Multimedieprosjekt 1 (praksis hos Trønder-Avisa): C
En noe vanskelig start med andre ord. I faget Grafisk Utforming 1 fikk vi foreleseren sparket siden ingen av oss lærte noe som helst (han var knapt tilstede og når han var det var det mest tomprat) og eksamensoppgaven min ble basert på kunnskap fra videregående. Så der er jeg misfornøyd.
I Internettprogrammering har jeg egentlig bare meg selv å takke på en måte. Men den jævla PHP-en nektet å feste seg, og jeg synes fortsatt at det var for mye å lære seg på et halvt år. HTML-en og CSS-en derimot klarte jeg, og det er nok derfor jeg besto eksamen. Jeg skylder ikke på foreleseren her, han får en A av meg for jeg skjønte alt han sa i forelesningene. Men det festet seg ikke. Jeg har lurt litt på om jeg skal ta opp faget igjen senere, men nå har visst også HTML og CSS-kunnskapene visnet hen siden jeg ikke har rørt internettprogrammeringsfaget etter jul.
I faget Design av Brukergrensesnitt er jeg fornøyd med en C. Spesielt siden strykprosenten var på 40%. Men jeg fikk ikke tid til å svare på alt på eksamen husker jeg. Den var i overkant omfattende - eller burde blitt utvidet til en firetimers i stedet for tretimers.
I videojournalistikk er jeg storfornøyd. Jeg fikk også drømmeoppgaven på eksamen og derfor klarte jeg å rote meg til en B i faget. Det var to stykker som fikk A. Den ene av dem har jobbet i 10 år som journalist for Levangeravisa.
Interaktive medier var på mange måter todelt, men det dreide seg hele veien om Flash. Først var det en gruppeoppgave som talte 50% av karakteren, og der lagde Sindre og jeg en presentasjon av Mira i Flash (som dere fortsatt ikke får se). Den fikk vi en B for. Deretter var det eksamen som jeg ikke likte så godt men klarte å få en C. Samlet ble det en B i faget.
Praksisen vet jeg ikke helt hva jeg synes om. Vi var en gruppe på fem stykker som fikk samlet karakter. Jeg vet det er noen på gruppa som jubler over en C. Jeg føler derimot jeg blir dratt ned av deres manglende vilje til å arbeide for best mulig resultat. Jeg hadde ønsket meg en B i det faget. Men siden jeg var oppgitt på slutten selv så vet jeg ikke om jeg har gjort meg fortjent til en B heller. Men jeg synes at når det er så stor gruppe som fem stykker så burde det vært enten bestått/ikke bestått eller individuell karakter. Arbeidsviljen vil alltid være varierende i slike grupper.
Alt i alt - jeg vet jeg har gjort mitt beste i år, og mer kan ikke noen kreve av meg. Synd det ble tull med faget Grafisk Utforming, men jeg fikk heldigvis tatt igjen noe av den tapte lærdommen derifra i fagene Design av Brukergrensesnitt og Interaktive Medier senere. Karakterer betyr dessuten ikke så mye. Det er hva du har laget de potensielle arbeidsgiverne ser på. Har jeg blitt fortalt...
5. juni 2007 Jeg synes det var på tide å gi lyd fra seg igjen. Det skjer ikke så mye her annet enn at jeg har flyttet hjem til Trondheim og har bodd på gutterommet i litt over en uke nå. Dermed kan vi egentlig ta å lime inn teksten fra et hvilket som helst blogginnlegg fra sommeren 2005 og 2006. Jeg sliter fortsatt med fenomenet at sola lyser rett på vinduet mitt og lager badstu. Jeg har nå prøvd å åpne vinduet på vidt gap og i stedet henge opp et teppe sånn at jeg skal slippe å få sola rett i trynet når jeg tegner, men det har i stedet resultert i at jeg får teppet rett i trynet hver gang det kommer et vindkast. Å legge noe tungt i vinduskarmen over den nedre teppekanten har så langt gitt to resultater - 1) det kommer et større vindkast som blåser alt ned fra vinduskarmen, 2) det slipper ikke inn noe vind i det hele tatt så jeg kunne liksågodt ha latt være å åpne vinduet og rullet ned rullgardinen. Siste forsøk så langt har vært å ødelegge teppet og vinduskarmen ved å feste dem sammen med hjelp av tegnestifter. Så langt har det funket bra. Venter fortsatt på et større vindkast.
Ellers har jeg som sagt flyttet hjem til Trondheim. Noe grinete over SiNoT er jeg riktignok. Allerede i mars forlangte de å vite når jeg hadde tenkt å flytte ut, og jeg forstod det slik at det var for at de skulle vite når leiligheten var klar til å leies ut som sommerhotell. Pappa og jeg diskuterte litt frem og tilbake og ble enige om at 27. mai hørtes ut som en dato han kunne ha tid til å komme opp og hjelpe meg med flyttelasset. Ved utflyttingsdato fant jeg en faktura for leie fra 1. juni til 10. juni i postkassen. Ikke faen om jeg hadde planer om å betale den, så jeg ringte til SiNoT et par dager senere for å sutre. Der fikk jeg høre at siden jeg ikke har sagt opp leiligheten men skal bo der til neste år også så gjelder fortsatt leiekontrakten og den gjelder frem til 10. juni. De leier ikke ut til Guldbergaunet Camping før det. Helvete, hvorfor var det så viktig at jeg sa i fra om utflyttingsdato da når jeg likevel måtte betale frem til 10. juni? En tusenlapp dyrere ble det også. Så jeg sier bare - jeg er på jakt etter ny leilighet i Steinkjer. Mail meg om dere vet om noe, jeg er bare så pisslei av SiNoT akkurat nå. Det har bare vært tull med dem fra dag 1. For å si det sånn, jeg gikk i gjennom leiekontrakten i forrige uke, og der sto det at ved utflytting skulle leiligheten forlates i samme stand som den var ved innflytting. Sånn sett er det kontraktsbrudd fra min side - vi rundvasket den nemlig da jeg flyttet ut. Det så ikke ut da jeg flyttet inn enda det skulle være strøkent der. Til neste år har de også satt opp leia med 105 kroner måneden. Jeg hørte at de hadde satt opp med 200 året før. 305 kroner i måneden dyrere på to år? Trodde dette var studentboliger...
Så da jeg på lørdag var litt sur fordi jeg ikke fikk med meg lokaloppgjøret Steinkjer - Levanger (som Levanger vant 2-0) på Guldbergaunet vurderte jeg å dra oppover og forlange å få nøkkelen til leiligheten og overnatte der. Jeg måtte jo betale leie uansett. I stedet dro pappa og jeg ned på Ranheim Idrettspark og så toppoppgjøret Ranheim - Hødd i samme divisjon. Dette var første gang i år jeg ikke var på en av Steinkjers hjemmekamper, så da var det naturlig å dra og se på det lokale laget i stedet.
Så... siden jeg er i Trondheim forventer jeg nå selvsagt et rush av e-poster fra kompiser, venninner og folk jeg egentlig ikke liker som ønsker å se meg igjen. Det er selvsagt lov. Jeg har skaffet meg busskort, så send på meg en mail eller sms så skal vi da alltids få til noe.
24. mai 2007 Dæng, jeg er skikkelig stolt av meg selv nå. Jeg klarte å lure pc-en min slik at alt funker slik det skal igjen. Det var egentlig ikke så vanskelig heller, det var bare snakk om å logge seg på med en annen administratorkonto i sikkermodus, og deretter skifte navn på Temp-mappen som den på død og liv ville at kontoen "Arne" skulle kobles opp mot. Arne-mappen, som det er meningen den egentlig skal kobles opp mot, fikk også nytt navn. Når jeg da logger på med kontoen Arne etterpå så finner ikke maskinen den mappen den skal koble opp mot, og lager derfor en ny mappe som den kaller opp etter navnet på kontoen (derfor er det viktig at det ikke ligger en mappe som heter Arne der fra før, for da blir den hetende Arne1 eller noe sånt). Deretter er det bare å logge på med administratoren igjen og bytte navn på den nyopprettete mappen og så bytte navnet på den gamle mappen tilbake til Arne. Dermed har maskinen fått beskjed om at den skal koble opp til en mappe som skal hete Arne og den finner alle de gamle filene, skrivebordet, start-menyen - allting. Vanskeligere var det altså ikke.
Nå føler jeg meg litt nerdete, derfor skal jeg ikke ta i en datamaskin igjen før i morgen. Så da kan jeg ikke skrive mer her. Adios!
21. mai 2007 Selvsagt. Det måtte skje en eller annen gang, og det skjedde på best tenkelige tidspunkt. Rett etter at jeg hadde hatt en heftig diskusjon med en av Mac-folkene i klassen. Arne Bye sier "Jeg skjønner ikke hvorfor dere maser om at det er så mye trøbbel med PC? Jeg har hatt min pc i to og et halvt år nå - jeg har hatt ett problem med den. Det var ikke noe kjempeproblem selv om det var irriterende - men det løste seg av seg selv etter en stund". Og på fredag morgen, rett før jeg skulle ta toget sørover mot Oslo, slo pc-en seg vrang. På et tidspunkt hvor jeg ikke hadde tid til å se på hva som var galt fordi jeg skulle rekke toget, noe som gjorde at jeg hele helga gikk og funderte på hva som hadde gått galt.
Det som har skjedd er at når jeg logger på med brukeren Arne så kommer ikke skrivebordet mitt opp. Det kommer et standardskrivebord av typen "jeg har nettopp opprettet en ny bruker". I mappen mine dokumenter er det helt tomt - og dere kan tro jeg var nervøs da jeg så det første gangen for jeg trodde at nå var alt av bilder, tegninger, Mira-striper osv tapt for alltid. Men jeg fant raskt ut at ved å gå inn bakveien via C:/ og "documents and settings" så lå skrivebordet mitt, startmenyen min og ikke minst mappen "mine dokumenter" i mappen "Arne". Akkurat som det skal. Men pc-en min har bestemt seg for å ikke bruke "Arne" som standard når jeg logger på som "Arne". Den skal visst bruke mappen "Temp" i stedet, og der er det ingenting på skrivebordet annet enn det som er standard for pc-en. Hvordan jeg skal fikse dette er fortsatt et mysterium. Jeg har tilkalt hjelp, og forhåpentligvis får jeg det fikset før jeg flytter tilbake til Trondheim (for sommeren) på lørdag/søndag. Hvis ikke må jeg tilkalle noen andre der. For jeg har ikke klart å finne ut av det selv. Om noen datatroll som vet hva som må til for å fikse dette leser her nå, så ta kontakt på mail.
Også jeg som nettopp har skaffet meg CS3-pakken fra Adobe med nyeste utgave av både Photoshop og Flash. Jeg har liten lyst til å installere noe nytt før jeg får maskinen opp på bena igjen, selv om problemet ikke er verre enn at jeg klarer å ta pc-en i bruk. Jeg skriver jo dette som du leser nå på pc-en min.
Men over til noe langt hyggeligere. Kamelot-konserten på Sentrum Scene i Oslo på lørdag. Jeg skal prøve å unngå å skrive en lang rapport denne gangen, så jeg oppsummerer egentlig bare med at jeg var fremme i Oslo litt før ni på fredag kveld, ble møtt av unge herr Heglund på stasjonen og dro hjem til ham. På lørdag, mens vår venn Heglund var på jobb med sin sexy oransje Expert-jobbuniform, gikk jeg rundt og surret i Oslo sentrum. Delvis alene, og delvis sammen med min nettvenninne Marion som jeg traff for første gang denne helgen etter å ha snakket med henne på nett i over et år. Hun hadde også tatt turen inn til hovedstaden for å se Kamelot spille.
Da Heglund sluttet på jobb gikk jeg bort til Expert for å møte ham. Vi gikk først hjem til ham, før vi tradisjonen tro gikk ned på Bella Napoli for å innta litt italiensk mat før konserten. Overraskelsen denne gangen var at maten kom cirka fem minutter etter at vi hadde bestilt. Jeg er sjokkert, det har aldri hendt meg før - utenom på slike typiske fast food-steder, men Bella Napoli er ingen junkfood-bule. Godt var det også. At maten kom så fort gjorde også at vi gikk til Sentrum Scene tidligere enn planlagt, og bra var det for det var lang kø utenfor (så lang kø at Marion og hennes følge så sitt snitt til å komme bort og stå med oss da de ankom litt senere. Køsnikere).
Det tok ikke lang tid fra vi kom inn til første oppvarmingsband, Triosphere, kom på scenen. Aldri hørt dem før, og de var helt ok. Småfengende, men ikke mer enn spennende enn å motta tittelen "greit nok". Jeg tror man må like 80-tallsmetal litt mer enn jeg gjør for å få taket på dem. Neste band ut var Leaves' Eyes, som var skikkelig bedritent dårlige, men det visste vi fra før siden dette var langt fra første gang vi hørte dem så Heglund og jeg reiste oss aldri opp fra gulvet vi satt på da de kom på scenen. Nitrist synthbasert eventyrmetall for fjortisgothere og hobbykuttere. Det skal legges til at jeg ikke hang med geipen mens de var på. Å sitte å se på at Heglund holdt på å sovne til den hurtige bassen og trommene på scenen var hysterisk. Men de fikk masse applaus fra publikum ellers så det er tydelig at noen liker dem. Hyggelig for dem.
Om Heglund sovnet til Liv Kristine og de andre i Leaves' Eyes, så våknet han raskt da Kamelot entret scenen med sitt fyrverkerishow under førstelåta "When the Lights are Down" fra albumet "The Black Halo". Hele bandet var fulle av energi og jeg ble nesten sliten av å se på arbeidet til trommis Casey Grillo. Han var det fart i! Vokalist Roy Khan fra Elverum hadde med sin teatralske fremtoning publikum i sin hule hånd igjennom hele konserten, og jeg er mer enn noen gang imponert over hans brede spekter. Jeg er glad for at han sluttet i operaen og gikk over til metal. Låtutvalget var ikke så variert. Det var ingenting fra de fire første albumene. At det ikke var noe fra de tre første er ikke så rart, men jeg kunne tenkt meg å høre "The Shadow of Uther" fra albumet "The Fourth Legacy" for det er en av mine favoritter. Derimot fikk jeg høre en annen favoritt, nemlig "Forever" som sammen med "Karma" var eneste låt fra den femte utgivelsen deres "Karma". Fra den sjette utgivelsen "Epica" kan jeg bare huske å få med meg to låter også, "Centre of the Universe" (faen, den er rå) og "Descent of the Archangel". Derimot ble deres forrige utgivelse "The Black Halo" nærmes strippet for låter. "March of Mephisto", "When the Lights are Down" "The Haunting (Somewhere in Time)", "Soul Society", "Abandoned" og "Memeto Mori" (Jeg husker ikke rekkefølgen derfor skriver jeg liksågodt i den rekkefølgen de er på plata). I tillegg fikk vi høre et par låter fra deres nye album "Ghost Opera" som slippes 4. juni. Tittelsporet har jeg allerede rukket å høre i hjel, for det er tøff låt det. Enda tøffere live.
Jeg tok toget fra Oslo S klokken fire, og var fremme i Trondheim litt før elleve og tok toget videre nordover 20 minutter senere. Da jeg satte meg på toget til Steinkjer gikk tankene mine nok en gang til busshelvetet som jeg vanligvis har brukt å utsette meg selv for. Jeg skjønner ikke hvordan jeg har orket det, selv om det har vært så billig som en femtilapp. Jeg var sliten etter togturen Oslo - Trondheim, og den er femtiseks ganger mer behagelig. Det er knapt den lave prisen på bussen kan forsvares. Jeg var fremme på hybelen omtrent klokken halv to i natt og gikk nesten rett i senga. Jeg måtte bare forsyne meg av colaen som jeg hadde satt i kjøleskapet før jeg dro på fredag først. Faen, den var god.
Og i dag har jeg stort sett sittet foran pc-en og prøvd å finne ut hvordan jeg skal kunne fikse på dette. Men noe fungerer jo ennå. Ellers hadde ikke du klart å lese dette.
16. mai 2007 Jeg hadde helt glemt hvor deilig følelse dette var. Sommerferie er digg.
I dag har jeg satt meg inn i hvordan en iPod fungerer. Jeg har sagt tidligere at jeg foretrekker å bruke discman for da har jeg friheten til å velge ut fem minutter før jeg skal gå at "i dag vil jeg høre på den skiva på bussen". Men til helga skal jeg ut på langtur, og da er jeg nødt til å planlegge litt uansett. Det går ikke å ha med seg 200 cd-cover baki sekken (ei heller 20 cd-er som er cirka så mye det er plass til på iPoden min), så da var det på tide å pakke ut den der iPod-en som Mutantkaninen skaffet meg i januar.
Først et par irritasjonsmomenter. Status på pc-en tidligere i dag var som en septemberdag i 1939. Pc-en min var Polen og iTunes var Nazi-Tyskland. Den tok fullstendig kontroll og overkjørte systemet mitt. Jeg har klart å sende inn de allierte styrkene så jeg har kontroll igjen nå, men det tok sin tid. Etterpå ble jeg irritert over at jeg ikke klarer å direkteføre cd-er over på iPod-en. iTunes forventer at jeg skal ha all musikken min lagret på pc-en, men der mener jeg den ikke har noe å gjøre. Musikken skal nytes på mitt fete stereoanlegg ikke igjennom noen sprakende pc-høytalere. Harddisken skal heller ikke fylles opp unødvendig. Apple forventer også at jeg skal ha med meg pc-en min på tur til helgen i og med at iPoden kun kan lagres med USB-kraft. Jeg tviler på at det er nok batterikapasitet i iPoden til at den varer i to ganger 8 timer togtur (stavekontrollen foreslår "tortur" på det ordet - jeg kan forstå den), så jeg håper at unge herr Heglund har en USB-port å låne bort denne helgen.
...og på den positive siden, selv om den inneholder samtlige Kamelot-album så får jeg plass til den nede i klokkelomma... Så positiv er altså jeg til den nye teknologien. Men hadde den passet mine behov noe bedre enn den gjør hadde jeg ikke sutret.
Men grunnen til at jeg nå har overført alt av Kamelot til iPoden er altså at jeg på lørdag skal overvære Kamelots konsert på Sentrum Scene i Oslo. Det gleder meg skikkelig til.
13. mai 2007 Jeg er ikke journalist mer. Praksisperioden er avsluttet. Nå gjenstår bare litt rapportskriving og jeg har sommerferie. Jeg likte vel egentlig å være journalist men synes vi jobbet alt for mye. Jeg skjønner at vi må jobbe til langt på kveld med saker som har en viss viktighet for å ha den ferdig til avisen kommer dagen etter, men det er ikke holdbart å jobbe 12 timer hver dag, særlig ikke når vi ikke får betalt for det. Og det var ikke bare de viktige sakene som måtte bli ferdig innen klokken sju om morgenen. Agurksakene også. Jeg har tapt en del penger på praksisen siden jeg har måttet si nei til flere illustrasjonsoppdrag, og for første gang siden 2000 har jeg ikke tegnet en eneste russefrakk i april måned på tross av flere bestillinger.
Den verste dagen i løpet av praksisen var uten tvil turen til Overhalla for å dekke dobbeldrapsaken. Det er også den saken som har gjort mest inntrykk (men det skumle er at hvis noen hadde spurt meg dagen før hvilken sak som hadde gjort mest inntrykk hadde jeg svart "han der potetbonden på Frosta"). Den siste dagen på jobb gjorde også stort inntrykk. I forbindelse med Steinkjers byjubileum kom dronning Sonja på besøk til byen på fredag og vi ble selvsagt satt til å følge henne fra ankomsten klokken 12 til i sekstiden på kvelden. Tror aldri jeg kommer til å glemme da hun og Steinkjers ordfører Per Sverre Rannem kjørte fra torget og opp til regimentsboligen i en åpen veteranbil og jeg sprang som en tulling hele veien for å hele tiden være foran bilen med kameraet. Vel fremme ved regimentsboligen hadde jeg mest lyst til å legge meg ned på gresset og spy. Jeg fikk merke at jeg burde ha trent litt mer. Saken var ferdig redigert klokken ni på kvelden og ble straks sendt over til Trønder-Avisa. Praksisen var avsluttet. Jeg var hjemme på hybelen en halvtime senere - og sovnet på sofaen etter bare fem minutter.
For spesielt uinteresserte kan den siste saken vi leverer til Trønder-Avisa beskues her.
I går våknet jeg nok en gang av at Jehovas Vitner ringte på døra mi. Jeg åpnet ikke nå heller. Folk som ringer på før klokka 12 på en lørdag morgen er ikke velkomne. Men jeg sto da opp så rundt meg i leiligheten og sukket oppgitt. Leiligheten bar preg av at jeg nesten ikke har hatt fritid de siste to månedene, og at når man har så lite fritid bruker man den i hvertfall ikke til å vaske! Toalettet var det verste - toalettet var så skittent at det hadde mutert til en livsform med evnen til å konversere. Men etter noen timer med rundvask i leiligheten har jeg endelig fått stoppet kjeften på den. Like bra er det, for det gikk stort sett i drittprat og pisspreik.
Med nyvasket leilighet kunne jeg ta i mot besøk, så det gjorde jeg. Etter å ha sett Steinkjer FK tape 1-3 mot Strindheim oppe på stadion inviterte jeg tre stykker fra klassen hjem for å konsumere pizza og glane på den der europeiske sangkonkurransen. Når den beste sangen handler på 17. plass (tror jeg det var) så avsløres det nok en gang at dette ikke er en sangkonkurranse, det som avgjør hvem som vinner er scenografien og nasjonal tilhørighet. Men jeg som (i likhet med de som så på sammen med meg i går) stemte på Ukraina burde vel egentlig holde kjeft.
I dag skal jeg bare slappe av på sofaen med Family Guy og kanskje vurdere å tegne litt. Og Pappa har bursdag så da gratulerer vi med dagen i samme slengen.
7. mai 2007 På tide å føle seg gammel. Jeg ble født 10. november 1983. Jeg er altså tre dager i fra å være 23 år og seks måneder. Faren min ble født 13. mai 1960. Hvis vi regner litt finner vi ut at den 10. november 1983 var han på dagen like gammel som jeg er i dag. Jeg har jo alltid sett på faren min som "voksen". Jeg har i det lengste unngått å bruke betegnelsen "voksen" om meg selv. Men betyr dette at jeg ikke kan snike meg unna dinosaurstempelet lenger?
Men for å glemme denne noe deprimerende tanken i noen sekunder viser vi et par bilder fra helgen som beviser at jeg ikke er klar for den der voksentittelen ennå.
Ikke hadde jeg klart å ta meg av en unge akkurat nå heller. Med mindre vi snakker om en stor unge, som for eksempel Tomte selvsagt.
4. mai 2007 Da stikker jeg til Trondheim for å sitte i et butikkvindu og tegne til allmenn beskuelse igjen i forbindelse med den tredje tegneseriens dag. I motsetning til Tomte tar jeg IKKE med kameraet, så hvis det kommer film av en beruset utgave av deg utenfor Avalons butikkvindu på YouTube er det ikke min feil. Jeg er ikke på jobb for Trønder-Avisa denne helgen.
Dæven, nå er det bare en uke igjen av praksisen også...
30. april 2007 Helgen ble ikke så produktiv som jeg hadde håpet på tegneseriemessig. Jeg måtte jobbe på lørdag, og jobben besto i å være kameramann under fotballoppgjøret Steinkjer - Nardo, en kamp som endte 2-3. Jeg tror ikke dette er noen fremtid for meg, for jeg merket at jeg fikk med meg utrolig lite av innholdet i kampen. Jeg var mer opptatt av å følge ballen med kamera og få best mulig bildeutsnitt.
Jeg fikk endelig prøvd ut å være skikkelig journalist og fant igjen ut at jeg trivdes i rollen. Men å dra opp på åstedet og filme der er noe av det jævligste jeg har vært med på. Dette er helt klart den saken som har gjort mest inntrykk.
26. april 2007 Dette er historien om Arne Bye og en DVD-boks som inneholder fem sesonger av animasjonsserien Family Guy. Historien starter i midten av januar, mens isen fortsatt ligger på Ogna (elva som renner forbi utenfor stuevinduet mitt) og termostaten min står på 30 grader, men ovnen klarer likevel ikke å gjøre leiligheten varmere enn omtrent 18 grader. For å blidgjøre meg selv i denne kalde tiden går jeg inn på play.com og ser at det er tilbud på Family Guy-boksen med de fem første sesongene. Det blir så jeg bestiller den og venter... og venter... og venter. Den kommer ikke.
En måned etter blir jeg lei av å vente og kontakter først Posten. De vil riktignok ikke hjelpe med mindre avsenderen kontakter dem, så jeg sender en mail til Plays kundeservice. De svarer meg allerede neste dag og er svært behjelpelige. De gir meg info om hvordan de sender ut varene og gir meg også et sporingsnummer. Ved hjelp av denne infoen og en ny samtale med Posten finner jeg ut at sendingen min ikke ble sendt av Posten, siden de som Play bruker har samarbeidsavtale med transportfirmaet GLS. Jeg finner det merkelig siden jeg har jo bestilt pakker fra Play før og disse har kommet med postbudet. Jeg har hørt argumenter om at "kanskje pakken din var for stor denne gangen?" men jeg skjønner ikke at det skal bety noe, og dessuten har jeg mottatt en pakke på omtrent den størrelsen fra Play tidligere. Uansett, jeg finner en hjemmeside på GLS, hvor de også har et søkefelt for sporing av pakker. Jeg skriver inn sporingsnummeret Play hadde gitt meg og finner ut at pakken har vært i Norge siden 30. januar - og i tillegg har den vært innom to stoppesteder i Norge. Da skulle den jo ha vært hos meg, men det er den jo ikke. Jeg skriver en mail til GLS gjennom et mailskjema de hadde på siden, og venter... og venter... og venter. Jeg får ikke svar. Jeg sender en ny mail. Og venter... og venter... og venter. Men neida. Jeg vurderer et øyeblikk å ringe dem, men med min studentøkonomi synes jeg det blir for dyrt å ringe til Danmark, hvor kundeservicen til GLS Skandinavia befinner seg. Så i slutten av mars sender jeg en ny mail til Play i stedet og spør om ikke de kan kontakte dem for meg.
Noen dager senere kommer det svar fra Play som sier at vi bare må anta at pakken er tapt og tilbyr meg å velge mellom å få den tilsendt på nytt eller få pengene tilbake. Før jeg rekker å svare ser jeg at Play har overført den nøyaktige summen jeg brukte i januar tilbake til min konto, så da blir det ikke så jeg svarer i det hele tatt.
19. april finner jeg ut at jeg har da lyst på den boksen og lurer på om jeg ikke skal prøve å bestille den på nytt. Riktignok ser jeg for meg at dette scenarioet vil gjenta seg for Play vil jo nok en gang sende ut en pakke som på et tidspunkt vil bli lagt i hendene på transportselskapet GLS. Det orker jeg ikke så det blir så jeg bestiller boksen fra Amazon i stedet.
...og i dag kom den frem. Uten mer mas.
Veldig synd for Play at det skulle ende sånn. De har vært svært behjelpelige med å svare raskt og samtidlig gi meg all den infoen jeg spurte etter. Da er det synd at de må straffes fordi et mellomledd ikke klarer å levere. Men jeg er avhengig av at jeg får varene jeg bestiller. Jeg er godt fornøyd med at Amazon klarte å levere på en uke.
Billigere ble det også...
24. april 2007 Det er ingenting som å komme hjem sliten fra jobb og åpne postkassa for å så finne en pakke med seks cd-er, henholdsvis Blind Guardian - "Forgotten Tales", Blue Öyster Cult - "Spectres", Fairyland - "Of Wars in Osyrhia", Porcupine Tree - "In Absentia", Spock's Beard - "Snow" og Threshold - "Dead Recknoning". At jeg i tillegg fikk det nye Arild-albumet tilsendt i dag gjorde heller ikke dagen dårligere. Jeg synes jeg fortjente det nå. Det er litt over to uker igjen av praksisen og jeg kjenner på meg selv at det er jeg litt glad for. Det er veldig gøy å være videojournalist, men fy fadderullandei så slitsomt det kan være, særlig når det tekniske utstyret også har begynt å svikte. Videolaben på skolen har gått fra å være et lekerom til å bli mitt personlige helvete. Ingenting fungerer som det skal lenger. Og kan ikke noen se å fikse ventilasjonsanlegget der inne snart?
Nå bare ser jeg fremover mot å bli ferdig med Mira-stripene, og det ser det faktisk ut til at jeg skal klare til helgen med litt ekstra innsats, selv om jeg ikke tør gamble på det slik situasjonen er på videolaben nå. Det kan bli mange sure og slitsomme kvelder fremover. Men helgen var produktiv og det ser lysere ut enn noen gang.
Jeg ser også frem til Tegneseriens Dag 5. mai, men vet ikke hvor mye jeg kan være med siden det også i år er en konfirmasjon som kommer og ødelegger, men siden Oslo som vanlig prøver å kuppe alt av kulturarrangement er det viktigere enn noen gang tidligere at så mange som mulig av Trondheimstegnerne stiller opp. Hold Tegneseriens Dag som nasjonal markering i live!
Jeg ser også frem til den 19. mai, for da har jeg bestilt billett til Kamelots konsert på Sentrum Scene. så da blir det nok en Oslotur på meg. Vi får se om jeg denne gangen klarer å rette på det positive inntrykket jeg fikk av byen sist jeg var der.
Sommerferien ser jeg veldig frem til i år. Det blir første gang jeg drar på sommerferie på egenhånd, uten noen som helst form for innblanding fra de gamle. Det er jo noen år siden jeg sluttet å bli med dem på sommerferie, men jeg har i stedet for å reise bort selv utnyttet at jeg har hatt huset for meg selv. Men i stedet for å reise mot sydligere trakter slik så mange gjør, så reiser jeg nordover til Tromsø. Det ser jeg virkelig frem til.
...og det var Arne Bye som prøver å tenke positivt i en stressende og slitsom hverdag.
16. april 2007 Osloturen gikk vel greit den. Og under følger en lang tekst.
Jeg sov minimalt natten i forveien og lå og så i taket frem til omtrent klokka to da jeg tenkte tanken "nå er det bare to timer igjen til jeg skal stå opp så da er det vel ikke noe poeng i å prøve å sovne". Rett etterpå sovnet jeg og våknet da vekkerklokka ringte to timer senere klokka fire. Dermed, etter å ha stått i dusjen i en halvtime for å få varme i kroppen og deretter spise litt mat, startet kampen for å komme seg til Oslo og møtet jeg skulle på. Det begynte halv 10. Toget gikk fra Steinkjer stasjon 05:26 og jeg var fremme på Trondheim Lufthavn Værnes klokken 06:54. Tilfeldigvis var min klassekompis Geir også på toget så togturen gikk fort. Flyet gikk klokken 08:00 (så jeg fikk tid til å sette meg ned med en kopp kaffe - og kjøpe en pose Sure Føtter som er obligatorisk på flyturer) og var fremme på Gardermoen litt før 09:00. Jeg skyndte meg ned til flytoget, og var inne på Oslo S 09:25. Full fart opp Karl Johan og til høyre da jeg kom til Oslo Domkirke og bort Torggata. Jeg rakk møtet akkurat så vidt.
Møtet varte i halvannen time. En time mindre enn beregnet, og jeg som i utgangspunktet hadde masse tid å slå i hjel i hovedstaden (siden oppdragsgiver hadde gitt meg flybillett til kvelden) gjorde at jeg hadde hele åtte timer å slå i hjel før jeg måtte ta flytoget mot Gardermoen klokken 19:05. Men jeg klarte å fordele tiden fint jeg. Den vanlige runden på Østbanehallen, Byporten og Oslo City først. På sistnevnte sted fant jeg, på Platekompaniet, Blue Öyster Cults 1981-utgivelse "Fire of Unknown Origin" som har gått ut av produksjon og som det derfor ikke er bare bare å få tak i lenger. Jeg måtte selvsagt kjøpe den, og jeg har funnet ut at jeg må skrive litt om den senere for den er mektig bra og mektig undervurdert.
Videre gikk turen opp til Tronsmo. Ingen tur til Oslo uten å stikke innom Tronsmos tegneseriekjeller. Da jeg kom ned dit var jeg alene der. Det satt ikke engang noen bak disken. Etter en stund hørte jeg lyder i trappen. Noen sekunder senere dukket det opp en liten tass med rødt skjegg. Jeg kjente ham med en gang igjen. Ravi. Et av mine store hatobjekt. Jeg så på ham. Han så på meg. Så gikk han opp igjen. Jeg tror han klarte å lukte hatet mitt. Faen, han var liten. Og det blir sagt av meg liksom. Det sier sitt. Rett etterpå kom det en annen fyr ned trappen. Jeg brydde meg ikke så mye om ham med det første, men jeg overhørte at han snakket på trøndersk på telefonen og når han i tillegg plukket opp FLEIP nr 1 fra hyllene følte jeg nesten at jeg måtte slå an en prat. Det viste seg at jeg hadde møtt denne fyren, som forøvrig var fra Grong, en gang tidligere og det var i fjor vår en gang på Outland i Trondheim da han hadde overhørt en samtale mellom Martin og meg om Bone og derfor kom bort til oss og tok en prat - og det endte opp med at han kjøpte "The Rock 'n' Roll Album" den dagen og fikk det signert. Liten verden indeed. Vi ble stående og skravle i to timer nede i kjelleren på Tronsmo. Absolutt en hyggelig fyr. Nesten så jeg håper på at våre veier krysses igjen en dag.
På dette tidspunktet var klokken blitt tre, og jeg hadde halvveis avtalt å møte Bård og Cathrine fra Nettserier.no. De hadde riktignok planer om å dra ut av byen etterhvert og det passet dårlig med mine senere planer om å kanskje møte unge herr Heglund, så det ble med at jeg sa hadet til dem allerede klokken fire. Men unge herr Heglund fikk ikke fri fra jobb slik han antydet at han kanskje fikk, så jeg dro liksågodt innom jobben hans på Expert og lekte brysom kunde. Tror han satte litt pris på det, for de andre kundene er kanskje like brysomme men på en noe mindre sjarmerende måte etter det jeg forsto. Men jeg ble ikke der lenge. Christian måtte jo jobbe. Sulten begynte å melde seg, så da gikk jeg rett og slett og satte meg på Peppes og bestilte en pizza. Den kom, ble fortært og deretter betalt. Fin måte å slå i hjel tid på. Men etter å ha spist en hel pizza alene var jeg også kvalm. Så det var vondt å gå ned til Oslo S etterpå, men jeg måtte jo komme meg på flytoget etterhvert. Jeg tok flytoget klokken 19:05, og var på Gardermoen 19:30 omtrent. Nok en gang ble en kaffekopp inntatt før flyet til Trondheim gikk 20:25. Jeg hadde fortsatt masse Sure Føtter igjen i den posen jeg kjøpte samme morgen så da lot jeg være å kjøpe en ny. Første gang jeg har opplevd det - men det er også første gang jeg reiser med fly og likevel er tilbake til utgangspunktet innen det har gått 24 timer. Fremme på Værnes omtrent 21:20, og toget ankom Værnes stasjon 21:46. På togturen begynte jeg å kjenne at øyelokkene begynte å bli tunge, men det var for mye bevegelse i vognen til at jeg klarte å sove. Jeg klarte riktignok å duppe av litt takket være solbrillene jeg hadde tatt med meg. Jeg var fremme i Steinkjer litt etter elleve på kvelden og da jeg passerte torget og Bodegan møtte jeg en haug klassekompiser som nettopp hadde vært på Steinkjer Ungdomsfilmfestival (STUFF) som gikk av stabelen den dagen, og nå var de på vei for å feire at Enok hadde vunnet pris for beste animasjonsfilm og ville ha meg med. Jeg var veldig trøtt og hadde egentlig kjempelyst til å være sosial, for maken til kul gjeng, men det endte med at Enok kjørte meg hjem. Da jeg kom inn på hybelen var jeg helt borte, det var som om hele hybelen snurret rundt meg. Jeg sovnet med en gang jeg la meg.
Og jeg kunne ha sovet lenge. Men tidlig neste morgen ble jeg vekket av at det ringte på døren. Jeg kom meg ut av senga, åpnet opp og der sto det to smilende personer som ville snakke med meg om Bibelen, sa de. Jehovas vitner. De skal være glade for at jeg var akkurat hakket for trøtt til å skjelle ut noen, for her kunne det gått hett for seg. Det endte med at de ga meg en bok som handler om hvordan man skal tolke Bibelen, og de optimistiske ordene "du skal få en uke på å lese den, og så kommer vi tilbake og tar en prat da". Jeg gikk rett til sengs igjen og sov et par timer. I ettertid kan jeg bare nevne at hvis de virkelig kommer tilbake, så skal jeg sørge for at det ligger masse skumle metal-cd-cover og brosjyrer for Norsk Hedningsamfunn pent dandert på stuebordet mitt, kanskje sammen med et par M-blader slått opp på de riktige sidene. Jeg skal da få min hevn for at de vekket meg. Hvis jeg orker å åpne for dem da. Det er nemlig ingen andre som ringer på hos meg på en lørdag morgen. Jævlig optimistisk egentlig å prøve seg på studentboligene før klokka 12 på en lørdagsmorgen når de fleste ligger med fyllesyke.
Så, det var helgen min. Legg merke til at jeg ikke har sagt et eneste negativt ord om Oslo denne gangen, jeg som vanligvis har så mye stygt å si om den byen. Men saken er at jeg denne gangen ikke opplevde noe negativt. Ingen sure personer som snakker nedlatende til en fordi en snakker en annen dialekt, ingen fylliker som sparket til Tomte på leggen midt på Karl Johan (men det var jo bare fordi Tomte ikke var med selvsagt), ingenting. Det var bare fint vær og folk så ut til å være i godt humør overalt hvor jeg så. Det eneste negative jeg har opplevd denne helgen skjedde altså på min egen dørstokk i Steinkjer. Ironisk...
Steinkjer FK har nettopp slått Stabæk 2 på Guldbergaunet Stadion i serieåpningen. 3-1 ble stillingen, og Arne Bye var der og så. I forbindelse med serieåpningen har også Trønder-Avisa endelig lagt ut den første nyhetssaken jeg var med på å lage for dem. Jeg verken sees eller høres på denne saken, men det er jeg som er intervjuer som vanlig. Se den her.
12. april
2007
2. april 2007 Jajahhh... videojournalist jah... det er et krevende yrke det. Jeg har blitt vant med å dra på jobb klokken åtte om morgenen og ikke være hjemme igjen før en gang mellom seks og åtte om kvelden. Det første intervjuet jeg gjorde var på engelsk, for det var med Steinkjer FKs nye hovedtrener Stuart Gibson. Det lengste jeg har dratt var til Frosta for å intervjue en stolt bonde som kunne fortelle at han var først ute med å sette poteten i år, allerede 26. mars.
Jeg sa visst etter Duke Forest-spøken min for to år siden at jeg aldri skulle lage en aprilspøk igjen, men det var visst tomme ord. Til gjengjeld ble årets aprilspøk omtalt på både NRK og i Dagbladet. Årets aprilspøk fra min side finner du her, og ble gjort i samarbeid med Bjørn Sigurd Larsen ved Trønder-Avisa og medstudent Trym Skålsvik. Bjørn skrev saken for papirutgaven mens Trym og jeg laget videoreportasjen og designet et såkalt Ozonkort. Mens vi satt på datalaben på skolen og lagde designet dukket to andre klassekamerater, som for tiden er ute i praksis hos konkurrenten Steinkjeravisa, opp. De lagde en typisk "fem på gata"-sak om hva folk skal gjøre i påska, og måtte selvsagt intervjue Trym og meg. Og når Trym intervjues mot slutten kan du faktisk se i bakgrunnen at vi jobber med Ozonkortet.
Men det var ikke den eneste saken Trym og jeg dekket den dagen. For jeg er som kjent ikke den eneste tegneserieskaperen i Steinkjer, og når den andre utgir album må det jo dekkes mener jeg. Så jeg tok med saken til redaksjonsmøtet fredag morgen og spurte om det var interessant for avisen. Det var det. Ikke bare sendte de ut meg og Trym for å lage en videoreportasje, nei de sendte ut en annen journalist for å dekke papirutgaven. Så, se intervjuet med Torgeir Trapnes her. Jeg er litt stolt siden dette er den første saken jeg redigerer helt alene. Trym måtte hjem tidlig siden han hadde en avtale hjemme på Verdal klokka seks. Jeg ble sittende til sju og redigere. Nok en 11-timers arbeidsdag. Trøster meg med at de siste tre som er ute i praksis hos Trønder-Avisa hadde vært så langt som unna Trondheim samme dag, og de ble ikke ferdige før en time etter meg. Haha. Men etterpå var det påskeferie. Og påska skal jeg som kjent tilbringe med hodet over tegnebordet.
22. mars 2007 Oh yes...
17. mars 2007 Da var også eksamen i Interaktive Medier unnagjort. Ikke helt sikker på hvordan det gikk. Jeg var som vanlig veldig trøtt slik jeg bruker å være når det er eksamen. Jeg våknet med et rykk klokken fem og klarte ikke å sove igjen. Irriterende at det skal være sånn hver gang, men jeg fikk i hvertfall tid til å dusje skikkelig.
Jeg har fått skikkelig hekt på et band fra New York ved navn Blue Öyster Cult for tiden. Vet ikke hvorfor, for jeg har jo hatt tre album i samlingen i en god stund nå hvor det siste ble kjøpt for omtrent et år siden, men i det siste har disse fått heftig rotasjon i cd-spilleren min. Men jeg er litt frustrert over at 1981-utgivelsen deres "Fire of Unknown Origin" ikke har blitt utgitt på cd siden 1990, og derfor er noe vanskelig å skaffe. Synd for det er en veldig tøff plate og veldig utypisk for BÖC, men det skyldes at de gjorde et forsøk på å fornye seg (så den høres veldig 80-talls ut). Jeg forlanger at de kommer med en remaster snart og siden at 1977-utgivelsen "Spectres" nettopp har kommet remastered utgave på cd så regner jeg med det bare er spørsmål om tid. "Spectres" skal jeg i allefall anskaffe snart siden den inneholder to av mine favorittlåter av BÖC, nemlig "Godzilla" og "Nosferatu". Jeg har i tillegg vært på jakt etter en t-skjorte med den berømte logoen deres på, men de jeg har funnet er enten for overdrevne, for kjedelige, i en farge jeg ikke vil bli sett død i eller i de fleste tilfellene: har påskriften "More Cowbell!" som en referanse til en sketsj fra Saturday Night Live. Mulig jeg er kravstor men jeg går ikke med hva som helst. Så jakten fortsetter - eller jeg kjøper en jeg fant som hadde sånn passe kult design.
Nå lurer jeg på om jeg skal bestille pizza. En med masse hvitløk. Nam.
13. mars 2007 Hva har du gjort siden sist, Arne?
Jo jeg har hatt nyhetsuke på skolen hvor jeg har vært videojournalist og laget to saker. Den ene hvor vi dekket en kunstutstilling på Verdal, hvor utstillerne alle er funksjonshemmede. Saken her ble litt preget av at kunstutstillingen ble tatt ned omtrent samtidlig som vi skrudde av kamera etter å ha vært oppe en uke. Vi fikk ikke oppgaven før klokka 9 den morgenen og hadde derfor ikke mulighet til å dekke det tidligere. Den andre saken ble laget på onsdag og vi skulle intervjue rådgiverne på Steinkjer VGS om avgangselevenes planer for videre studier etter vårens russefeiring. Vi kom dit, og oppdaget at ingen av rådgiverne var der, så vi snakket med assisterende rektor i stedet. Typisk alt går galt-reportasje. Men på torsdag var det fri, og i helga tok jeg meg en tur hjem til Trondheim, og i løpet av helgen gjorde min lillesøster og jeg en viktig oppdagelse: Grandiose Full Pakke lever IKKE opp til navnet sitt og den smaker som papp med ketchup og hvitløksdressing.
Denne uka har jeg to eksamener. Den første, i videojournalistikk, gjorde jeg meg ferdig med i går. Nummer to, Interaktive Medier, har jeg på fredag. Når denne også er unnagjort så er det ikke mer skole på meg. Det vil si, jeg skal ut i praksis, og denne praksisperioden skal jeg tilbringe hos Trønder-Avisa som videojournalist. Så i tillegg til Mira er det altså det livet mitt vil dreie seg rundt den neste tiden.
I tillegg ser det ut til at noe spennende som vil sette lille Steinkjer på tegneseriekartet er på gang...
1. mars 2007 Dæven, da var faktisk lillesøsteren min 21 år. Gratulerer og sånn, og håper at du får en fin dag. Det får du nok siden storebroren din ikke er hjemme.
For to dager siden kunne jeg se meg selv på TV. På Høgskolen i Nord-Trøndelags egen student-TV: HinTV! Det var altså et intervju av typen "på skolen vår går det en fyr som lager tegneserier og i tillegg får dem utgitt". Jeg snakket litt løst om det jeg hadde gjort tidligere og hva jeg holder på med nå. Dere kan se hele sendingen her.
23. februar 2007 Bah! Fra nå av tror jeg at jeg skal starte alle blogginnlegg med "bah!". For det har vært en del å gjøre siden sist også. I dag var det innlevering på prosjektoppgaven i Interaktive Medier. Denne oppgaven teller 50% av eksamenskarakteren, derfor var den viktig. Oppgaven var å lage en interaktiv presentasjon i Flash av noe man anså seg selv som ekspert på. Jeg samarbeidet med Sindre i klassen med denne oppgaven, og han gikk med på å lage en presentasjon av figurene i Mira selv om han ikke visste noe om Mira før vi startet. Jeg hadde neppe klart denne oppgaven alene for jeg var veldig usikker på koder og slikt mandag morgen da vi startet. Men Sindre kunne en del så jeg fulgte nøye med på alt han gjorde og allerede tirsdag formiddag hadde jeg det inne. Så inne at jeg tror Sindre synes at jeg tok litt vel mye av styringen etter hvert.
Jeg har ikke tenkt å legge ut presentasjonen min til allmenn beskuelse fordi den inneholder en link som jeg ikke har tenkt å spre ennå. Men de som likevel vil se den må sende meg en mail og be pent. Jeg kan legge til at vi jobbet litt for effektivt. Allerede onsdag formiddag var vi ferdige og begynte bare å tulle med å legge inn easter eggs før vi gjorde ferdig loggen.
For to dager siden hadde jeg også besøk av to andreårstudenter. De og tre andre fra multimedieteknologi har nemlig nettopp startet HinTV, student-TV for HiNT og ville ha et intervju med han der førsteårstudenten på multimedieteknologi som lager tegneserier. Jeg tror det blir ganske tøvete etter å ha sett linjen de la seg på i første sending, som kan sees her, samt at jeg ble utfordret av intervjueren. Vi skulle ha en tegnekonkurranse hvor det var om å gjøre å tegne Donald Duck så likt som mulig. Men jeg måtte tegne med et EMS-apparat (Elektronisk Muskelstimulator) på tegnehånden noe som gjorde at jeg mistet kontrollen over den. Ekkel følelse, men utrolig gøy. Hvem som vant kan dere se når neste sending legges ut rundt tirsdag en gang. Jeg kommer tilbake til den når det legges ut.
Men da skal jeg sette meg og tegne videre på Mira for nå er det helg.
11. februar 2007 Bah, jeg er trøtt! Det har vært fullt kjør hele uka på skolen, og da helga kom torsdag kveld var det tid for å konsentrere seg om Mira igjen. I går satt jeg fra jeg sto opp i elleve/tolv-tiden og til jeg la meg rundt klokken sju i morges og tegnet. Bare småpauser for å gå på do eller lage mat inni mellom. Det er omtrent 19 timer i strekk det. Men med det har jeg nådd målet mitt for helgen, og fortsatt har jeg dagen i dag så da håper jeg det blir et par striper til. Det begynner å ligne på noe dette her.
Gruppeoppgaven jeg var litt bekymret forrige helg ble levert i siste liten på mandag, og kan sees ved å trykke her. Det jeg har gjort i denne reportasjen er samtlige intervju og en del klipping. Jeg filmet også litt men ingenting av det jeg filmet ble brukt. Men selv om jeg er reporter her er jeg ikke mulig å høre på denne videoen. Det eneste tegnet på at jeg er der er at mikrofonen foran intervjuobjektet skjelver. Læreren ga oss karakter C på denne.
Et av intervjuobjektene er forresten naboen min som jeg bor vegg i vegg med.
På tirsdag skulle vi prøve hvordan det er å være profesjonell VJ (Video Journalist). Vi fikk en sak vi skulle dekke på et morgenmøte i "redaksjonen" klokken ni, og saken skulle være inne til deadline klokken fire samme dag. Resultatet ble i beste fall ufrivillig morsomt. Jeg ble satt til å være reporter, siden jeg visstnok egner meg til det (jeg var jo reporter forrige gruppeoppgave også). I tillegg har jeg lest inn kommentarspor og lagt på samtlige tekstlinjer (super) i reportasjen. Jeg tar kritikk for at superen blir lagt på feil sted, når jeg snakker og ikke når intervjuobjektet snakker slik den skal. Klippingen står jeg ikke får denne gangen, og det er jeg litt glad for, for da kan jeg le av at de ikke har klippet bort lyden av meg som presenterer meg for et av intervjuobjektene under et innklippsbilde - samt den helt unaturlige overgangen etter det samme intervjuet. Jeg er utrolig glad for at dette bare var en øvingsoppgave. Likevel - den kan sees her.
Ellers har jeg endelig fått Kamelot - "One Cold Winter's Night" i en fet limited editon med både DVD-utgivelsen og CD-utgivelsen i samme pakke så jeg slipper å kjøpe dem hver for seg. Opptaket er som kjent fra Kamelots konsert på Rockefeller i Oslo på nøyaktig denne datoen i fjor, den konserten jeg ikke hadde råd til å dra på. Nå skal jeg kose meg med opptakene og prøve å overtale Heglund til å bli med meg på Kamelot-konsert på Sentrum Scene i Oslo 19. mai i stedet.
Men nå har jeg med andre ord komplett Kamelot-samling. Jippi!
1. februar 2007 Hmmm... bare to uker siden sist jeg var hjemme i Trondheim. Nå må jeg dit en tur igjen. Det passet egentlig utrolig dårlig siden jeg kunne trengt dagen i morgen til å hjelpe gruppa mi med å bli ferdig med oppgaven i videojournalistikk, samt bruke helga til å pushe Mira-striper, men det er vanskelig å planlegge dødsfall, og begravelsen til min grandonkel Tor Leistad som finner sted i morgen må jeg nesten være med på siden det er familien min som har vært ham nærmest de siste ti årene.
Så får Lornts, Marianne og Martin bare prøve å gjøre sitt beste uten min hjelp, og Mira får bare vente enda litt lenger...
26. januar 2007 Da er det faktisk gått en uke siden den episoden jeg snakket så vidt om i forrige oppdatering inntraff, og da er det vel på tide å fortelle om den?
Hva skjer når man kombinerer to elementer som begge var viktige i undertegnedes barndom, Batman og Lego? Forrige fredag var Anders og jeg på KBS kjøpesenter i Trondheim for å planlegge litt mer rundt kurset vi skulle holde på Stjørdal på søndag. Etter at vi hadde sagt oss fornøyd med det så jeg på klokken at bussen opp til Vikåsen nettopp hadde passert og at det var 50 minutter til den neste kom. "Vi går på Edwis og ser litt" sa Anders. Det var altså hans skyld. For vi gikk inn bare for å se, men da vi kom ut igjen en halvtime senere, etter å ha stått der inne foran Lego-hyllen og vært nostalgiske, hadde jeg en stor eske under armen. Jeg hadde kjøpt Batmobilen i Lego. Til 399 kroner.
Da jeg kom inn igjennom døren hjemme hos de gamle åpnet jeg forsiktig med "jeg har kjøpt en Lego-bil jeg". Det å se ansiktet til mamma da jeg viste frem esken var nesten verdt 400 kroner alene. Og hey - de skulle sett den jeg egentlig hadde tenkt å kjøpe! Hele Bathulen til 999 kroner! Men altså - Batmobilen! Pappa derimot bare humret litt før han sa "når det gjelder deg og søsteren din så er det ingenting som overrasker lenger".
Det var en deilig følelse å bare åpne esken, og de små posene som var inni, og spre dem ut over gulvet for å så bygge. Mamma skjønte ikke hvorfor jeg åpnet alle posene på en gang. Mamma: Det er nummer på posene, det er fordi du skal åpne dem etter tur og så sette sammen det som er i den posen før du åpner den neste Arne: Det står også 8 til 12 år på esken Pappa: Og likevel klarer du å sette det sammen på bare én kveld?
Det tok faktisk i overkant en time før jeg hadde satt sammen både Batmobilen, en modifisert bankbil som tydeligvis tilhøre Two-face og en teit bom. Selv mamma måtte da innrømme at ok, så var Batmobilen ganske tøff.
"Brum brum! Du slipper ikke unna så lett, Two-Face!"
Litt nærmere utsnitt av Batmobilen.
Bruce Wayne i Lego.
Så, 400 kroner for å underholdes i litt over en time. Det er liksom ikke det samme å leke med Lego lenger. Moroa ligger kun i å bygge, og det har jeg jo gjort. Men vi skal ikke se bort i fra at jeg smadrer den for å så bygge opp igjen neste gang jeg er i Trondheim. For Batmobilen står igjen hos de gamle. Det er da grenser for hvor mye rot jeg skal ha med meg til Steinkjer...
Men kanskje det blir aktuelt å bruke Legoen i skolesammenheng? Jeg har jo nettopp begynt med Flash-animasjon på skolen, og da kan det med tid og stunder bli aktuelt med en liten Legoanimasjon?
Min første flash-tegnefilm ble laget på skolen i går. Siden jeg satt på skolen hadde jeg lite tegninger å ta utgangspunkt i, og da ble det så jeg tok et utsnitt fra en Mira-stripe. En enkelt tegning, og denne var i tillegg i lav oppløsning så det var vanskelig å fjerne bakgrunnen som var i den ruta uten at det gikk ut over figurene Mira og Emma. Men her er resultatet. Du trenger flash for å se siden, blablabla.
Alle bilder i denne oppdateringen er © Hanne Bye 2007
22. januar 2007 Hoho, en stund siden sist. Som om 11 dager er noe å å gjøre noe nummer ut av, når enkelte ikke oppdaterer på flere måneder. Men det har vært en del å gjøre i Arne Bye-leiren i det siste. Denne helgen har jeg holdt tegneseriekurs på Stjørdal sammen med Anders i forbindelse med Ungdommens Kulturmønstring. I samme slengen dro jeg hjem til Trondheim torsdag ettermiddag så jeg fikk møtt Anders i forkant på fredag og pratet litt om kursinnhold og slikt så vi ikke møtte totalt uforberedt. Vel, det ble mest løsprat...
Lørdag ble det mest avslapping hjemme hos de gamle på Vikåsen. Søndag rakk jeg ikke å gjøre så mye før jeg satte meg på toget nordover mot Stjørdal. Jeg møtte Anders på stasjonen der og vi gikk sammen til ungdommens hus hvor kurset skulle holdes. Jeg ble litt overrasket da jeg så deltakerlisten og at det var en overvekt av jenter der, men det synes jeg bare er konge. Jeg har sagt før at tegneserie-Norge trenger flere kvinnelige serieskapere, og med dette kan vi vel si at utviklingen går i riktig retning. Anders og jeg snakket litt om utvikling av rollegalleri, hvordan man kan prøve å tvinge frem en idé, hvordan man bygger opp en stripe med skissing, tusjing, håndteksting osv. Deltakerne var stille, men tydeligvis konsentrerte. Da vi prøvde å få igjennom en pause var det bare Anders og jeg som tok den. Så alt i alt synes jeg det ble en vellykket kveld.
På vei til Steinkjer fant jeg ut hvorfor jeg hater Trønderbanen på søndag kveld. Det er alltid stappfullt på toget. Men denne gangen satt jeg jo ikke på fra Trondheim, jeg gikk på på Stjørdal og derfor var det min tur til å måtte stå. Og det gjorde jeg, nesten klint oppi utgangen for det var så mye folk. Jeg ble stående helt til vi kom til Levanger. Da fikk jeg endelig sitteplass.
I morges våknet jeg først av at mamma sendte sms og lurte på om jeg hadde kommet meg frem til Steinkjer. Selvsagt hadde jeg jo det, men mødre har det litt med å bekymre seg for ingenting. Litt etterpå ringte telefonen. En brautende bergenser i andre enden kunne informere om at jeg hadde vunnet en iPod. Jeg skjønte ingenting før jeg ble minnet på at jeg på Raptus hadde gått forbi en stand hvor de holdt en (langt ord følger) superhelttegnekonkurranse. Den kvelden hadde jeg tegnet den eneste superhelten jeg kan tegne mens Kristian, Tomte og jeg satt ute på hytta til Kristian på Hellesøy, og tegningen (ikke den samme som under) ble levert inn på standen neste dag.
Nå har Mutantkaninen altså skaffet meg en iPod. Det var ikke så verst melding å våkne til en mandags morgen.
Men i forrige oppdatering lovte jeg dere den berømte lista over de fem beste albumene i løpet av året som gikk. Jeg begynner å bli lei hele kåringen fordi den bare omfatter det snevre utvalget av plater som har funnet veien inn i platesamlingen min, og jeg vet det er veldig mange gode 2006-utgivelser der ute som jeg ikke har hørt. Det har utviklet seg sånn at jeg ubevisst leter etter plater som er utgitt i år for å ha et bedre sammenligningsgrunnlag når oppsummeringen skal tas, og det er feil grunnlag når man skal å kjøpe musikk. Men jeg har laget en slags liste med rask gjennomgang, og her er den.
1. Blind Guardian - "A Twist in the Myth" De gamle er eldst. Jeg var veldig skeptisk da jeg skulle høre dette første gang, men det er klassisk Blind Guardian slik vi liker dem, men en liten vri slik at det ikke blir ensformig. Årets beste album uten tvil. Favoritter: "Turn the Page" og "Skalds and Shadows" 2. Evergrey - "Monday Morning Apocalypse" Svensk progressiv metall på sitt beste, hakket bedre enn 2004-utgivelsen "The Inner Circle" (som fikk femteplass på disse sidene den gangen). Det er rått og tungt, men samtidlig melodisk. Übertøft cover også. Favoritt: Tittelkuttet "Monday Morning Apocalypse" 3. Blackmore's Night - "Winter Carols" Så kom de med på listen likevel, selv om de skuffet meg med utgivelsen de kom med tidligere på året. Jeg var skeptisk her også. Noen sa for en tid tilbake at enhver artist med respekt for seg selv utgir julealbum, men jeg oppfatter det slik at det er snarere slik at julealbum er noe tulleartister utgir bare for å utgi. Mariah Carey har gjort det. Smokie har gjort det (etter at de ble norgesvenner). Listen er uendelig. Men dette julealbumet klarer det jeg krever av et julealbum, nemlig sette meg i julestemning. Pluss at det er ikke bare er de samme trøtte fremføringene som det er på de andre juleplatene som det begynner å bli en overflod av. Nest etter Hans Rotmo - "Vårres Jul" er dette det beste julealbumet jeg har hørt. Minus at jeg bare kan høre det i desember. Favoritt: Egentlig alt fra begynnelse til slutt (minus "Wish you were here" såklart). Men "Lord of the Dance" er en låt som har sittet fast i hodet mitt i flere dager i strekk. 4. Elvenking - "The Winter Wake" Deres debut "Heathenreel" er et mesterverk i mine øyne, men den klarer de visst ikke å toppe. Selv om det er et steg i riktig retning at vokalist og låtskriver Damnagoras er tilbake i bandet. Sounden er noe mørkere enn på de forrige utgivelsene, men det folkelige uttrykket er beholdt med både fele og fløytespill. Bonussporet er en cover på Skyclads "Penny Dreadful" som jeg synes kler bandet veldig godt, og selv om jeg liker Skyclad så synes jeg faktisk at (skam meg) Elvenking gjør en bedre og ryddigere versjon. Favoritt: "Rouse your Dream" og "Disillution's Reel" 5. Fairyland - "The Fall of an Empire" Ok, jeg er egentlig lei av klisjeene i episk metall. Men med denne Fairyland-utgivelsen gjenoppdaget jeg grunnen til at jeg i sin tid falt for Rhapsody, for det minner om tidlig Rhapsody og til dels også Blind Guardian. Den nye vokalisten, Max Leclercq, gjør en god jobb, men hans prestasjoner er dessverre ikke like gode som dem jeg husker fra Magic Kingdoms 2004-utgivelse "Metallic Tragedy". Det holder riktignok til ståkarakter. Det er plass til en par slow tempo-låter, hvor de også har fått hjelp fra vokalistene Flora Spinelli (Kerio) og Sarah Layssac (The Outburst). Jeg må legge til at jeg kjente noe bløtt i øyekroken da jeg hørte Spinelli synge avslutningsporet "Look into Lost Years" første gang. Refrenget på "The Walls of Laemnil" er überfengende og jeg hadde den på hjernen hele første forelesning etter jul. Favoritt: "Eldanie Uellë", "In Duna" og "Look into Lost Years"
Årets skuffelser: Alt av solomateriale fra min tidligere gitarhelt Luca Turilli. Avslutningen på hans "Virtual Odyssey Trilogy" - "The Infinite Wonders of Creation" var bare halvdårlig med sine festlige synthlyder og overdramatiske (les: tåpelige) tekster om hoppende delfiner og moder natur. Men hans nye prosjekt Dreamquest og albumet "Lost Horizons" tyder på at det ikke bare er horisonten han har mistet... det var så dårlig at jeg måtte skylle ørene med Zalo etterpå. Det nye Rhapsody of Fire-albumet har jeg bare hørt deler av ennå, men det lille jeg har hørt er langt bedre enn det han presterer som soloartist.
Lunatica skuffet også. I 2004 ga de ut et fantastisk album kalt "Fables and Dreams". De hadde en forførerisk stemning som bare fikk en til å drømme seg bort. Så kom de med "The Edge of Infinity" i fjor. En flat halvhjertet pop-plate med harde kanter. Skamme seg.
...og sjefen over alle sjefer (nei, ikke Asgeir eller Olaf Solstrand) Ritchie Blackmore klarte dessverre også å skuffe meg. Blackmore's Night slapp i mars albumet "Village Lanterne", og kanskje jeg hadde forventet meg for mye. Men de beste låtene på albumet var nyinnspilninger av tidligere Blackmore-kreasjoner. Deep Purples "Child in Time". Rainbows "Street of Dreams" og Blackmore's Nights "Mond Tanz". Originalinnspilningene var forøvrig bedre. Ellers nevnte jeg en gang at "Den eneste Des Geyers-låta Blackmore's Night ennå ikke har laget sin egen versjon av er vel All Voll". Vel, på "Village Lanterne" er den "endelig" kommet og heter "World of Stone". Vel, noen høydepunkter er det jo, jeg digger "Just Call my Name (I'll be there)" men jevnt over er dette Blackmore's Nights svakeste plate.
Så hvordan ser musikkåret 2007 ut for min del? Threshold slipper albumet "Dead Reckoning" i mars. Det må jeg ha med meg. The Rooph med min gode venn Pål Tore bak trommene slipper debutalbumet "The Rats of October Philharmonics" om en uke. Symphony X har jeg vel snakket om hvert år ved nyttårstider. Vel nå har i det minste plata fått et navn, "Paradise Lost", og gitarist Michael Romeo håper på at den kommer ut til våren. Det gjør jeg også.
Det er disse jeg kommer på akkurat nå. Det er sikkert noen jeg har glemt. Ellers vet jeg at Elvenking og Thy Majestie (med vokalist Dario Grillo endelig tilbake) jobber med nytt album. Det samme gjør mine venner i Human Fortress som vi ikke har hørt noe fra siden 2003-utgivelsen "Defenders of the Crown". Nå har de bygget sitt eget studio og holder på å spille inn et nytt album som har fått abeidstittelen "Stronghold". Jeg gleder meg. Men ingen av disse tre er noe jeg forventer å høre før tidligst 2008.
Neste gang: Hva skjer når man kombinerer Arne Byes barndomshelt Batman og barndommens favorittidsfordriv nummer to, etter tegningen, Lego?
11. januar 2007 Torsdag kveld, og jeg har tatt helg. Men bare fra studiene. Som tegneserieskaper får jeg selvsagt ikke fri med det første, men jeg har endelig funnet arbeidsflyten. Så da får jeg håpe at ikke figurene mine også har tatt helg, og stikker av for å ta seg en fest.
Det rister fortsatt i leiligheten. Men gravemaskinen har tatt med seg mesteparten av stien de lagde i vannkanten, og da er utsikten straks mye finere igjen. Det har dessuten snødd betraktelig, noe jeg synes er irriterende. Moder Natur snøt meg for snø på julaften, og da kan hun egentlig bare gi bæng i å komme drassende med den nå.
Men det jeg tenkte jeg skulle skrive i denne oppdateringen var noen kommentarer på lista i forrige post, og som vanlig var det ytterst få som tok seg tid til å sende mail. Så egentlig kunne jeg glatt avstått fra å skrive dette og fått ytterst få spørsmål om hvor fasiten blir av. Men jeg er nå snill.
Jeg fortalte en vits på riksdekkende TV i 1991 Fakta. Jeg var 7 år gammel og gikk i første klasse. Jeg ble hentet midt i en mattetime av frøken som lurte på om jeg ville fortelle en vits på TV. Det ble sendt en søndag kveld i barne- og ungdomsprogrammet Heia Norge. Hvis noen husker det programmet. Familien min og jeg har hatt besøk av Tore Strømøy mens jeg ennå bodde hjemme hos de gamle på Vikåsen Fakta. Men det var mens Strømøy jobbet som journalist i Adresseavisen og lenge før noen i det hele tatt visste at det skulle komme et program på NRK som skulle hete Tore på Sporet. Grunnen til at han besøkte oss var for å dekke en nyhetssak om min uheldige lillesøster og et sammenstøt med en søppelbil. Da jeg var ti år drømte jeg at jeg under et bursdagselskap gikk i dusjen og vasket meg med en Beatles-LP. "The White Album" for å være helt nøyaktig. Dessverre fakta. Men det er også den sykeste drømmen jeg har hatt, som jeg kan huske. Senere i drømmen observerte jeg Ole, Dole og Doffen som sprang over en gressbakke med papirdrager. Da gikk det opp for meg at dette var en drøm, og jeg brukte resten av drømmen til å overbevise alle rundt meg om at dette bare var en drøm. Jadda... Jeg har ennå ikke møtt naboen min selv om vi har bodd vegg i vegg og delt entré siden august. FLEIP! Men det er faen ikke langt unna sannheten. Jeg har bare møtt ham en gang, og det var en uke før siste eksamen før jul. Da hadde han fest, og jeg så på det som en anledning til å stikke innom og si hei. Trivelig fyr egentlig han Arne. Jepp, naboen jeg deler inngangsdør med heter også Arne. Så det står "Arne" og "Arne" på postkassen. Det første albumet jeg kjøpte for egne penger var Michael Jackson - "Dangerous" Da er selvsagt dette fakta siden det bare var en feil her. Jeg håpet på at noen skulle se i cd-samlingen min for å sjekke om jeg hadde Michael Jackson - "Dangerous", og når den ikke var der gå ut i fra at dette var fleip. Men det skyldes at jeg, som første medlem av familien Bye på Vikåsen, skaffet cd-spiller først i 1995. Michael Jacksons album ble kjøpt på kassett sommeren 1992. Da jeg gikk lei, adopterte lillesøsteren min kassetten og ble godt gammeldags hekta, slik hun bruker å bli når hun oppdager noe hun liker. Men det er en annen historie.
Neste gang kommer forhåpentligvis min vurdering av musikkåret 2006. Jeg tror jeg har kommet frem til en liste jeg kan stå for om et år, men det skal jeg tenke litt mer på før jeg legger den ut.
6. januar 2007 Jeg gir ikke mye lyd fra meg selv. Det er fordi jeg har låst meg inne i leiligheten min i Steinkjer. Der prøver jeg å jobbe med Mira, men det er eff ikke lett. Det graves rett utenfor vinduet mitt, nede ved elva, noe som gjør at utsikten ikke er like pen lenger, samt at hele huset rister. Men jeg kommer meg i det minste opp om morgenen på den måten, jeg klarer jo ikke sove når senga rister sånn. Den andre grunnen er at det er ikke lett å jobbe med en tegneseriefigur som løper og gjemmer seg hele tiden.
Men grunnen til at denne oppdateringen kommer er at den siste tiden har flere bloggere skrevet en liste med temaet "fem ting du ikke visste om meg hvis du bare kjenner meg fra bloggen min" men et av punktene skal være en bøff. Nå har jeg blitt bedt av Tomte å skrive en slik liste selv. Det som er litt problematisk er at jeg aldri har sett poenget i å ha kommentarfelt, og derfor blir man nødt til å sende meg mail for å gjette hvilket punkt som er oppspinn. Men sånn er det nå. Her er fem ting du ikke visste om meg hvis du bare kjenner meg fra bloggen min - men hvilket punkt stemmer ikke?
Så, hvilken av disse er fri fantasi? Send meg en mail og den som roper i skogen får svar. Jeg gidder ikke utfordre noen andre til å svare i sin blogg. Men mest fordi de fleste jeg kjenner som blogger allerede har svart allerede. Så jeg utfordrer den som har lyst.
1. januar 2007 ...og ajøss med det gamle.
Nyttårsforsetter er noe veldig mange begynner å bable om rundt denne tiden av årene. De fleste setter seg store mål og ender opp med å gå tilbake til utgangspunktet fordi målene var for urealistiske, i beste fall varte de ut januar. "Jeg skal trene hver dag!". "Jeg skal slutte å spise sjokolade!". Yeah right. Selv hadde jeg satt meg noen mål. Jeg skulle få igjennom det nye stripeprosjektet mitt, jeg skulle prøve å komme noen vei med mitt og Olafs felles stripeprosjekt og jeg skulle fullføre Algebra - "The Metal Opera". Jeg ønsket meg også på Blind Guardian-konsert i september, og at 2006 skulle bli litt snillere med meg og Ina enn 2005 ble. Vel, Ina gjorde det slutt i slutten av januar i fjor, noe jeg ikke tok særlig tungt og da jeg en måned senere fant ut at det var en tredjeperson inne i bildet var jeg egentlig bare overlykkelig for at det gikk som det gikk. Så 2006 var snillere med meg - om året var snillere med Ina vites ikke. Jeg snakker ikke med henne lenger.
Men for å ta de andre målene mine. Jeg har både fått igjennom og ikke fått igjennom det nye stripeprosjektet mitt. Nå et år senere vet dere jo at det heter Mira og at jeg har fått 30.000 kroner i kulturstøtte for en albumutgivelse. Men det er ytterst få som har fått lese serien ennå. Jeg ligger langt etter skjema med stripeproduksjonen på grunn av utdannelsen jeg har begynt på, men har jobbet som en gal med Mira nå i julen. Jeg drar tilbake til Steinkjer i morgen, men begynner ikke på skolen igjen før 8. januar, noe som gir meg noen dager til som kan brukes på effektiv stripetegning. Der er jeg også alene så jeg blir ikke forstyrret av mødre som banker på døren for hver minste filleting.
Det felles stripeprosjektet til meg og Olaf? Hmmm... vet ikke, det har bare fadet ut. Ingen av oss har sagt at vi ikke har tid, vi bare på et tidspunkt sluttet å snakke om det. Men det er så definitivt ikke nedlagt! Jeg skal komme tilbake til det senere. Vi har bare vært opptatte på hvert vårt felt, men etter å ha lest dette kommer sikkert Olaf til å sende meg en mail.
Algebra - "The Metal Opera" er ikke fullført, men jeg er ferdig med prosjektet. Det var meningen at Algebra skulle bli en grandios avslutning på Holger og Hagbart. Men Holger og Hagbart ble jo avsluttet i juli 2005, og derfor måtte Algebra komme ut senest til Raptus i år, ellers ville det ha gått for lang tid synes jeg. I mai innså jeg at jeg ikke kom til å få nok tid til å fullføre det siden manuset ikke var ferdig engang. Jeg droppet hele prosjektet.
...og vi var da på Blind Guardian-konsert, Heglund og jeg.
Vanligvis bruker jeg også å oppsummere musikkåret 2006. Det har jeg ikke tenkt å gjøre i dag. Det kommer vel senere denne måneden. Hvis det kommer. Den som lever får se.
|
|
 |
Det
var ikke tilfelle tidligere denne uka. Jeg hadde jo lovt
