 |
|
|
 |
|
 |
|
|
|
God gammel årgang 2008
30. desember 2008 Jeg kom plutselig på at jeg ikke har avslørt årets julegaveliste. Så da gjør jeg det.
Mamma og Pappa: Ekstern harddisk 1TB, The Simpsons Season 11 (DVD), Pain of Salvation - "The Perfect Element" (CD), "Futurama: Bender's Big Score" (DVD), Pondus: 8. divisjon, 2 par boksere. Lillesøster Hanne: South Park season 6 (DVD) og Kansas - "Kansas" (CD) Mormor: 500 kroner Farmor: Kakegaffel i Dragesølv Mammas venninne på Røros: 200 kroner Sokkelnaboene: Sjokoladenisse Tomte: Black Sabbath - "Sabbath Bloody Sabbath" (CD) Olaf: Vanilla Ninja - "Blue Tattoo" (CD) Gale herr Heglund: 6 cd-er: Blue Öyster Cult - "Tyranny and Mutation", Kansas - "Kansas", Supertramp - "Even in the Quietest Moments...", Rick Wakeman - "Journey to the Centre of the Earth", Wishbone Ash - "Wishbone Ash" og Wishbone Ash - "Argus"
En bra jul med andre ord. Ingen som ga meg søppel, jeg fikk bare ting jeg enten hadde lyst på eller som jeg garantert vil få bruk for en eller annen gang. En oppmerksom sjel vil nok legge merke til at samme CD står oppført to ganger i lista. Så for noen dager siden tok jeg med meg den ene Kansas-cd-en til Platekompaniet og byttet til meg Strawbs - "Grave New World". Så da ble det så bra så.
Heglund har som gått bananas og kjøpt cd-er på tilbud. Det er takket være ham, den galningen, at jeg slipper å kjøpe så mye musikk selv. Olaf har vært modig og kjøpt noe utenfor ønskelisten, men det er i det minste noe han digger selv så da er det greit så lenge det ikke er Boyzone. Jeg har hørt igjennom plata en gang, og kan si at jeg ble positivt overrasket. Det første sporet ga meg assosiasjoner med Within Temptation med en blanding Evanesence. Så kom det et spor midt inni der et sted som jeg synes var forferdelig svett å høre på, så her var det varierende kvalitet og sound på bandet. Jeg tror ikke jeg kommer til å anbefale plata videre, men et spennende bekjentskap var det jo.
Så det var det. I morgen skal dere kjøpe VG. Fordi jeg har sagt det.
24. desember 2008
God jul, og sånt!
21. desember 2008 Så gikk det også 11 dager til før jeg skulle oppdatere. Og folk maser. Men det er jo liksom ikke noe å blogge om. Etter at jeg kom hjem til Trondheim 13. desember har jeg ikke gjort stort. Jeg har tegnet litt, spilt litt Ocarina of Time på N64 for å komme i julestemning (dæven, det er 10 år siden N64-en ankom huset som julegave i disse tider) og slitt litt med insomnia. Da jeg la meg i åttetiden på kvelden i går hadde jeg nemlig vært våken i 31 timer i strekk fordi jeg ikke klarte å sovne natten i forveien uten å vite hvorfor. Til gjengjeld sovnet jeg med en gang da jeg la meg litt før åtte i går, og sov frem til halv 11 i formiddag. Det trengte jeg visst.
Så siden jeg ikke har noe å fortelle så sper jeg heller på med litt julemusikk. Noen har jeg linket til før, men det er vel det som er jul er det ikke? Å gjenta alt til det krampeaktige og overse den eventuelt manglende kvaliteten under det påskuddet at det er tradisjon?
Mud - "Lonely This Christmas" Les Gray ser ikke ut til å bli helt alene denne jula. Han har tross alt tre kompiser som deler hans klessmak og dermed heller ikke drar så mange damer.
Twisted Sister - "Oh, Come All Ye Faithful" "Alle artister med respekt for seg selv utgir før eller siden en juleplate" var det noen som sa. Jeg skulle ønske noen av og til hadde litt mindre selvrespekt.
Bearforce1 - "Christmas is Here" Våre homofile venner i Bearforce1 klarer tydeligvis ikke lage noe annet enn medleyer. Hvis du ikke allerede har fått julegrøten i retur er nå tidspunket for å la det skje.
Slade - "Merry XMas Everybody" Hjelp! Et troll har spist Noddy Holder og tatt plassen hans!
The Darkness - "Christmas Time (Don't Let the Bells End)" Det tok meg lang tid å oppdage at The Darkness egentlig var ganske tøffe, men denne sangen (og antrekket til Justin Hawkins) får meg likevel til å tvile littegrann...
Nei, nå gir jeg meg før det blir for stygt. Men titt gjerne innom på julaften. Noe sier meg at jeg skal følge opp en annen tradisjon da.
10. desember 2008 Huhei, som tiden flyr når en koser seg. Men jeg kan ikke akkurat si at jeg har kost meg siden forrige oppdatering akkurat. Tiden min har stort sett bestått av å fullføre første obligatoriske oppgave i 3D-programmering. Oppgaven var at vi skulle lage en selvvalgt scene med et såkalt "heroobjekt" midt i. Min scene var forøvrig et postapokalyptisk Legoland med legoklosser strødd over alt, og en vantro legomann, som heroobjekt i midten, som så seg vantro rundt i ruinene. Fristen var på fredag og jeg leverte den sent torsdag kveld for å frigjøre tid til en annen innlevering, nemlig forprosjektet til bacheloroppgaven. Fristen der var i går rundt midnatt, og jeg klarte da å levere noe. Jeg er ikke spesielt fornøyd med det jeg har levert men det er da i det minste noe. Etter å ha levert oppgaven kunne jeg ta juleferie, og det har jeg også gjort.
Men det har da skjedd mer siden sist. Jeg har jo deltatt i VGs tegneseriekonkurranse, og vinneren, samt andre og tredje plass ble avslørt tidligere denne uken. De som har fulgt med har fått med seg at ingen av dem bærer navnet mitt, men det som ikke er blitt avslørt er at jeg lørdag ettermiddag ble kontaktet av tegneserieagent og jurymedlem Håkon Strand som gratulerte meg med topp 25-plassering. Så nyttårsaften skal dere igjen få lov til å kjøpe VG når jeg får en halvside med Pandrik på trykk. Det er jeg slett ikke misfornøyd med.
I går kveld og i dag har jeg stort sett prøvd å rydde litt her før jeg setter i gang med en liten runde med støvsugeren. Ellers har jeg også pakket inn et par julegaver som jeg nesten må sende før jeg drar hjem til jul, hvis pakkene skal nå frem før julaften. Så som vanlig orket jeg ikke å investere i en rull gavepapir bare for å pakke inn to pakker. Jeg lagde heller papir selv. Men de ble da fine likevel synes nå jeg. Kanskje fordi jeg kostet på meg å kjøpe bånd i år (17 kroner på den lokale Spar-butikken i Kongens Gate, Steinkjer).
(PS. Det er et par ski i begge...)
Nå på lørdag den 13. vender jeg nesen hjemover. Derfor ber jeg dem som hadde planer om å sende meg julegaver eller noe annet tull med posten i år, og som eventuelt ikke har gjort det ennå, om å sende dem til adressen i Trondheim. Kommer pakkene frem etter den 13. så får ikke jeg tak i dem før utpå nyåret en gang. Det hadde jo vært litt dumt.
Nei, tilbake til ryddingen.
20. november 2008 Jeg hadde visst bursdag for ti dager siden. Samme dag kunne jeg konstantere at kreativiteten er død. Jeg tror jeg fikk 137 unike "halvveis til 50"-meldinger fordelt på mail, sms og tryneboka. Det verste er at alle tror at de er den første som sender en slik melding også. Det var artig første gangen noen gjorde det, men omtrent ved nummer fem var det ikke moro lenger. Hva med litt kreativitet, folkens? Hadde det skadet?
Med unntak av at jeg dro på Orion på kvelden og spiste biff med Jeanette, Marianne, Hege, Sindre, Lornts og Silje, så ble egentlig ikke dagen feiret i noen særlig grad. Jeg satt stort sett på hybelen og tegnet og dyttet i meg romtrøffelkuler, delvis akkompagnert av den ene av de to bursdagsgavene jeg fikk den dagen som Tomte hadde sendt i posten. Black Sabbath - "Master of Reality" på CD. Nice. Forøvrig kan jeg legge til at den andre gaven var fra Lornts og Silje som hadde kjøpt en adventskalender. Nå ser jeg frem til 1. desember så jeg kan åpne første luke og fortære innholdet.
Så ble det fredag og jeg dro hjem til Trondheim. Først dro jeg på Egon for å innta pizza, som vanlig, med kompisene. Årets oppmøte besto av Martin, unge herr Heglund og fetter Einar. Det var bare Martin som hadde tatt seg bryet med å skaffe gave til meg, og han hadde også vært kreativ og kjøpt en CD utenfor ønskelisten til og med. Så nå har jeg også Ulver - "Blood Inside" i samlingen. Ikke verst bare det. Unge herr Heglund sa noe om at han skulle gi en svær julegave i stedet (med andre ord, han rakk ikke å stikke innom Platekompaniet på vei til Egon). Etter en runde med pizza og biffsandwich på Egon gikk vi på Olavs pub og så på gamlingene som festet, og så dro vi hjem.
Mens jeg var ute og dyttet pizza med kompisene hadde foreldrene mine vært ute og kjøpt bursdagsgave til meg. Og i år slo de skikkelig på stortromma. Selv om den er liten i størrelse så er det likevel snakk om en stor gave.
Er den ikke stilig? Den er jo blå for faen! Mørkeblå! Jeg har, i god gammel Arne Bye-ånd, gitt den et navn. Blåmann. Litt synd at Blåmann ikke har blåtann, men ok...
For å vise hvor liten den er har jeg funnet frem en fyrstikk for å sammenligne. Men det kan bevises enda bedre med at etter en helg i Trondheim med Blåmann, så virket skjermen på Dellbert (min stasjonære pc som står i leiligheten i Steinkjer) gigantisk da jeg kom tilbake dit tirsdag kveld. Jeg har blitt ertet en del for at jeg har så liten pc-skjerm. Jaja, den funker for meg. Og det gjør Blåmann også. Så nå er togturene fremover reddet - i det øyeblikket jeg får lastet over noen filmer på den.
Det var forresten like greit at de kjøpte gaven mens jeg var ute og spiste pizza. Da jeg sjekket mailen min neste morgen hadde jeg mottatt en mail fra butikken mine gamle hadde kjøpt pc-en i, sendt samme klokkeslett som var skrevet på kvitteringen, hvor de gratulerte meg med kjøp av ny pc og samtidlig gjorde meg oppmerksom på garantier etc. Bra den ikke ble kjøpt kvelden før eller noe...
I tillegg vil jeg informere om at jeg samme kveld fikk en gave fra min lillesøster også, nemlig den nye skiva til de svenske progmetallerne Evergrey, "Torn". Det var vel den jeg ønsket meg mest av alt på cd-ønskelista egentlig. Snille foreldre og snill lillesøster. Det er det jeg har.
Dagen etter ble det familiedrama med besøk av bestemødrene, en stk tante og to stk kusiner. Det ble inntak av kaker og kaffe, og jeg fikk fylt opp lommeboka med lapper med bilder av døde kulturpersonligheter på.
Med andre ord en ganske innbringende helg.
10. november 2008
4. november 2008 Orjatar! Kuule käskyni! Ja tiede paikassi! ooooOOOOH!
Høsten 2006 flyttet jeg som kjent til Steinkjer for å studere, og ganske raskt ble jeg gjort kjent med studentpuben Bodega. Jeg merket fort hvor ensformig musikk de spilte der. Ikke ensformig musikk i den grad at det bare går på en sjanger, men det er stort sett de samme låtene som har gått igjen i løpet av de to årene jeg har hengt der. Men så er det en sang som har gått igjen, i likhet med mange andre, og som jeg hørte for aller første gang en augustkveld i 2006. En Manowar-esque metallåt på finsk som fikk ekstremt mye jubel og latter da den begynte å spille over høytaleranlegget, og alle i lokalet brølte med på refrenget på kvasi-finsk. Jeg ble fortalt etter en stund at denne låta var noe som noen hadde tatt med fordi det var så blodharry, og etter det har den blitt en kultklassiker på Bodegan. Det kunne jeg jo forstå. Etter hvert som jeg begynte å bli mer og mer vant med fenomenet Bodegan satt også jubelen i meg ved de første fuzzforvrengte tonene fra gitaristen, og også jeg brølte med på kvasifinsk på refrenget. Pr november 2008 spilles den fortsatt og stadig flere nye studenter blir med og brøler med på refrenget når den kommer.
Denne helgen bestemte jeg meg for å finne låta på Youtube og fant den. Riktignok fri for støy fra steinkjerbyggen, men det får nok gå for denne gang. Her er den. Teräsbetoni med "Orjatar". Se denne videoen før du går videre. I hvertfall frem til etter første refreng.
Blodharry, hva? Men likevel ganske fengende, og jeg er sikker på at unge herr Heglund nikket takten med det store bustehodet sitt. Den raringen.
Men litt av grunnen til at jeg ville finne sangen var fordi jeg ville finne ut hva sangen handlet om. Hva var det vi helg etter helg gaulet ut på kvasifinsk? Det tok ikke så lang tid før jeg fant en tekstet versjon av musikkvideoen, og den fikk meg til å tenke. Jeg tviler sterkt på at de feststemte studentene på Bodegan vet hva de egentlig synger med på når de brøler ut "ORJATAR!!!". Klikk her for å se tekstet versjon.
Skummelt. Men ikke så skummelt som at de representerte Finland i Melodi Grand Prix tidligere i år.
Jeg var forresten i VG på søndag. Tegneserien jeg hadde tegnet for dem fikk nesten to helsider alene, og å bli tildelt så mye plass i Norges største avis er jeg svært fornøyd med. Det sto også i artikkelen at jeg skulle delta i VGs tegneseriekonkurranse. Jeg hadde egentlig ikke tenkt det, men står det i VG er det vel sant da.
31. oktober 2008 Det lønner seg visst å bosette seg midt i de næringspregede sentrumsgatene i disse halloweentider. Jeg er i alle fall veldig glad for at jeg ikke bor i et boligstrøk akkurat i kveld. Det har ikke vært en eneste snørrunge på døra mi for å tigge de sukkervarene de trenger å innta for å bestå opptaksprøven til diabetikerforbundet. Jeg innbilder meg i hvert fall det er det de prøver på, så grådige som de er og så furtne som de blir hvis de ikke får fylt opp svartsekken som foreldrene sendte med dem, og i tillegg har som mål å fortære hele innholdet av nevnte søppelsekk innen utløpsdatoen på kveldens fangst passerer. Men jeg har ikke sett noen av dem.
Så hva skal jeg finne på i kveld når jeg ikke kan skremme unna småtroll og hjelpe dem med å lette på vekten av søppelsekken deres?
Ikke kan jeg dra på Halloweenparty som det logisk sett burde vært på studentpuben i kveld, nå som det er fredag og greier. Neida, for det var på onsdagen denne uka av en eller annen grunn. Jeg var med jeg, ikke i akkurat det mest skremmende kostymet i verden, men det var et par asiater som så litt nervøst i min retning.
Jeg startet altså kvelden med å sløve litt på sofaen til min favoritt-Brannsupporter Jeanette. Det var visst et vorspiel rundt meg, men det merket jeg tydeligvis ikke noe til. (Foto: Marianne Hodne)
Etterpå gikk vi på Bodegan. Jeg fikk masse oppmerksomhet fra det kvinnelige kjønn på grunn av kostymet mitt. Aldri fått så mye oppmerksomhet på Bodegan noen gang faktisk, kommunisme tenner tydeligvis damene. Likevel var det ingen som ville bli med denne sjarmøren hjem...
(Foto: Marianne Hodne)
Men når Bodegan, stikk i strid med all mulig form for logikk, flytter dagen til midt i uka har jeg fortsatt ikke noe å finne på i kveld for å aktivisere meg selv når det tross alt er Halloween. Jeg kunne jo tatt på kommunistkostymet og gå fra dør til dør og tigge godterier selv. "Kamerat! Vi er alle født like og skal dele på godene! Gi meg hva som er rettmessig mitt!". Men jeg er jo ikke kommunist på ordentlig, og misliker egentlig tigging, så jeg må nok finne på noe annet.
Jeg kunne jo dratt sammen med de svartkledde hobbysatanistene opp i skogen for å tenne bål og late som om vi gjør det for å ære våre forfedre og de gamle keltiske guder. Men da heter det ikke Halloween, for da heter det Samhain. Halloween er jo den handelstandsinnførte høytiden for småunger, og det de driver med oppe i skogen mellom trekronene må for Teutates' skyld ikke forveksles med det forferdelige amerikaniserte, kapitalistiske og useriøse tullet som ungene driver med.
Men uansett om du kaller det Halloween, Samhain eller Ole-Petter, så er det en dag for spesielt interesserte. Enten det er unger med sukkerabstinenser, hobbysatanister eller andre skrotnisser. For alle andre er det en vanlig dag, plassert i slutten av oktober. Ja, jeg kunne jo tatt med de som bruker denne dagen som en unnskyldning til å ta en fest, slik som alle de jeg hang med på Bodegan onsdag kveld. Men de bruker jo egentlig enhver anledning og driter egentlig i hvilken dag det er, så da er det jo en vanlig dag for dem også, er det ikke?
Hvis jeg ser sånn på det trenger jeg egentlig ikke å aktivisere meg selv. Da kan jeg uten dårlig samvittighet åpne en pose pottis og sløve foran zombiekassa. Jeg merker at jeg liker denne måten å markere denne dagen på. Akkurat som jeg bruker å feire flertallet av fredagene som er i løpet av et år.
Ha en fin 31. oktober, folkens!
...og ja, er du tøff i trynet må du gjerne prøve å kjøpe VG denne søndagen også. Jeg aner ikke om jeg er med eller ikke, men reportasjen må nesten komme snart hvis den skal være aktuell.
28. oktober 2008 Da var det i gang. Fra og med i dag kan dere altså lese Mira tre ganger i uken både på Miras egne sider og på Nettserier.no. På sistnevnte side er det også mulig å legge igjen en kommentar. Du må riktignok være registrert på Nettserier for å kunne gjøre dette, men det finnes vel større utfordringer i verden enn det? Jeg håper i alle fall at så mange som mulig titter innom på tirsdager, torsdager og lørdager fremover.
Ellers har jeg i dag presentert problemstilling i forhold til hovedprosjektet (tidligere kjent som bacheloroppgaven). Den lyder "Kan digitale tegneserier gi en bedre leseropplevelse enn tegneserier trykt på papir?". På forhånd ser jeg for meg at det kommer helt an på tegneserien, men det blir interessant nok å finne ut. Det er altså denne oppgaven jeg skal jobbe med frem til mai måned. Spennende.
21. oktober 2008 Så, hva er egentlig på gang?
Det er egentlig et ganske enkelt svar, og nå skal dere få vite det siden det bare er en uke igjen. Fra tirsdag 28. oktober 2008 vil dere få muligheten til å lese Mira gratis på nett tre dager i uken, både på Miras egne hjemmesider og på Nettserier. Ved hjelp av Olaf har jeg nemlig fått ordnet det slik at samtidlig som jeg oppdaterer serien på Nettserier, så vil stripa også dukke opp på forsiden av sidene til Mira.
Hvorfor jeg gjør dette? Det er ganske enkelt fordi jeg ikke var fornøyd med responsen da jeg hadde spalteplass i Arbeideravisa. Det var jo ingen som leste avisa og følgelig heller ikke serien. Det vil jeg nå gjøre noe med, og håper nå på tilbakemeldinger som til sist vil gjøre at jeg kan gjøre Mira til et bedre produkt. Jeg håper også at responsen vil gjøre at jeg får lyst til å tegne mer for jeg har faktisk ikke tegnet noen Mira-striper siden tidlig i vår en gang. Jeg har riktignok over 100 striper å gå på, så det vil ta en stund før jeg kjenner pusten til deadlinespøkelset i nakken uansett.
Dette betyr ikke at jeg har gitt opp kampen om å få Mira på trykk i andre aviser. Den kampen fortsetter da jeg fortsatt har et "kanskje"-svar fra de to avisene jeg har hatt kontakt med siden i vinter en gang. Forhåpentligvis kan jeg også bruke tilbakemeldinger fra leserne til å gi avisene inntrykk av hva deres potensielle lesere mener om serien.
Ellers kan jeg meddele at jeg har levert sju enkelttegninger som jeg har limt sammen til en serie til VG. Siden deadline er i morgen vil jeg anta at den kommer på trykk i bilaget på søndag. VG7 tror jeg det heter. Løp og kjøp - men ikke bli sur på meg hvis det kommer først neste helg.
18. oktober 2008 Sånn, da er cd-ønskelisten grundig oppdatert. Den bærer nok preg av at jeg den siste tiden har spilt veldig mye 70-tallsrock og har en tørst etter mer, så da har jeg lagt til titler av Jethro Tull, Kansas, Strawbs, Supertramp og Wishbone Ash der. Jeg har også lagt til noen titler av Evergrey og Pain of Salvation fordi jeg har på følelsen av at etter denne musikalske perioden vil gå over i en mer "aggressiv" og røffere musikalsk retning, av erfaring fra tidligere. Dette utgjør egentlig bare en brøkdel av den faktiske ønskelisten, men for å ikke gjøre den for lang så har jeg bare tatt med ting jeg virkelig har lyst på, og det akkurat nå.
Jeg synes listen er blitt ganske variert, men vil ikke påstå at her er det noe for enhver smak. Det er riktignok heller ikke poenget for det er vel meningen at det skal være tilpasset min smak. Men det er variert i alle prisklasser kan men vel si, alt fra utgivelser du finner i tilbudshylla til dobbeltalbum som koster det dobbelte av vanlige utgivelser - nettopp fordi de er dobbeltalbum. Så da vil jeg ikke høre et ord om at jeg er så vanskelig å kjøpe gave til når bursdagen og julaften nærmer seg.
Overraskende få prøvde å gjette på fra hvilket spill melodien jeg voldtok i forrige blogginnlegg kom fra. Men Bård klarte det, så kanskje han får en premie. Vi får se. Riktig svar var i hvert fall Faxanadu.
...og nå er det bare 10 dager igjen, dere!
16. oktober 2008 Jeg har jo hatt fri fra skolen en god stund nå (jeg har i likhet med store deler av klassen TATT meg fri fra skolen i protest siden vi likevel har bestått det idiotiske tullefaget vi holder på med), og begynner å bli en smule apatisk. Jeg mener jeg har jo egentlig ikke noen grunn til å stå opp, utenom illustrasjonsoppdragene. Dermed ble det så jeg for noen dager siden fant ut jeg skulle gjøre noe konstruktivt ut av fridagene, så da rundvasket jeg leiligheten. Spesielt stolt var jeg av jobben jeg gjorde på kjøkkenet. I kveld har jeg stekt vafler. I morgen skal jeg vaske kjøkkenet igjen...
Når det gjelder illustrasjonsoppdraget fra VG så har jeg fått beskjed om at jeg har deadline onsdag i neste uke. Det er dermed stor sjanse for at illustrasjonen dermed kommer på trykk søndag 26. oktober. Følg med, følg med.
Ellers holder jeg på å oppdatere cd-ønskelisten. Det holder jo på å nærme seg både bursdag og jul, og da er det greit å ha sånt i orden i forkant. Det er noen titler der jeg ikke er så interessert i lenger for å si det sånn, og så er det jo noe jeg ønsker å legge til. Oppdateringen av cd-ønskelisten kommer om noen dager. Men øverst på ønskelisten står akkurat denne akkurat nå:
Og apropos gitar (bortsett fra at dette er bilde av en bass - jeg trenger jo ikke flere gitarer, mamma?), jeg har også testet opptakskvaliteten på pc-mikrofonen jeg fikk av min onkel Frode for en stund siden opp mot gitarforsterkeren min. Jeg ble ikke imponert over lydstyrken, for lyden på forsterkeren var jo så høy at jeg var redd for å få klager fra naboene. Lyden er også noe forvrengt, men det hadde jeg egentlig forventet. Men dere kan jo høre den lille snutten jeg spilte inn tidligere i dag. Jeg vet det er litt feil her og der og at tempo på slutten er litt raskt, men det jeg var vel utålmodig etter å høre kvaliteten på opptaket. Men det er lite som tyder på at jeg kommer til å bli hjemmeinnspillinger med det første.
Den som klarer å gjette hvilket NES-spill melodien kommer fra får kanskje en premie.
10. oktober 2008 Ja, det tok sannelig sin tid! Jeg begynte å jobbe med disse sidene i august i fjor da start.no begynte å legge opp et irriterende banner øverst på alle sidene helt plutselig. Tanken var at hvis jeg først skulle flytte til ny adresse så kunne jeg liksågodt lage nye sider siden de gamle var så utdaterte. Mesteparten av det som sto der var skrevet i 2004. Men fordi jeg hele tiden har hatt masse annet å tenke på underveis tok det altså over et år fra jeg begynte til sidene nå er ferdige. Men nå er de her. Jeg har fjernet en god del drit sånn som bildesiden, som egentlig ikke hadde noen funksjon. Kåseriene, som besto av fire tekster fra videregående, så jeg heller ikke noen grunn til å beholde.
Disse sidene ble også opprettet som en sammenslåing av de gamle firmasidene mine, som har vært borte en stund, og mine private hjemmesider. Jeg hadde firmasider fordi jeg tenkte at potensielle kunder ikke hadde noe med å lese om hvilke cd-er jeg nettopp har kjøpt eller hva jeg gjorde på Bodegan forrige helg (som om jeg skriver det her) og dermed var det kanskje lurt med separate sider. Men etter å ha opplevd at samtlige oppdragsgivere linket til mine private sider fant jeg ut at firmasidene var overflødige, og dermed tenkte jeg at en sammenslåing var veien å gå. Dermed har disse sidene fått et veldig tegneseriepreget design og innholdet er hovedsaklig rettet mot tegneserier og illustrasjon. Dog med en liten avdeling for min nummer to-interesse musikk. Bloggen har jeg med vilje lagt nederst på menyen. Jeg har litt lyst til å fade den ut, men vet jeg ikke kan fjerne den. Da får jeg ville protester fra den nysgjerrige naboen til foreldrene mine (hei, Jan Roar!). Så bloggen får vel bli, men i hvilken form vet jeg ikke ennå.
Uansett, ta gjerne runden rundt på disse sidene etter å ha lest ferdig blogginnlegget. Det er fint lite igjen av de gamle 2004-sidene.
Men over til tegneseriene. Jeg har de siste dagene vært i kontakt med VG i forbindelse med en artikkel de skal publisere i søndagsbilaget sitt. Da jeg snakket med dem på onsdag skulle det komme førstkommende søndag, i går ble det utsatt til neste helg, og nå er det jammen meg blitt flyttet en gang til! Jeg skal informere i bloggen her når det nærmer seg så dere kan kjøpe søndagsutgaven av VG riktig helg. Men det jeg skal gjøre er å lage noen illustrasjoner pluss at jeg har snakket litt om Nettserier. Dere får følge med så får dere se selv.
Og Hærværk? Snart utsolgt! Jeg har bare tre eksemplarer igjen nå...
Også over til det som holder på å irritere vettet av nysgjerrigheten til mammaen min.
Nå er det bare 18 dager igjen til 28. oktober.
5. oktober 2008 Signeringsøkten på Zebra gikk egentlig som forventet. Masse folk, men de fleste livredde for å få øyekontakt og dermed blir også salget deretter. Jeg tror det hadde blitt bedre om Norli hadde latt oss få sitte inne hos seg slik den opprinnelige avtalen var. Det ble solgt 17 album og de aller fleste av dem gikk til folk en eller flere av oss fire kjenner fra før. Men med tanke på at jeg nå bare har 23 album igjen i lageret mitt så er jeg ikke lei meg jeg. For snart to måneder siden var det 200 der. Olaf har forresten fortalt meg at han bare har igjen fem stykker i nettbutikken sin. Så, folkens! Snart er det tomt! Jeg kommer neppe til å trykke opp flere, for jeg synes det er så utrolig gøy å se plusstall, og har ikke lyst til å gjøre dem røde igjen. Ikke bare er det plusstall, det er faktisk så fine tall at det var verdt å holde på også. Så derfor bestilte jeg pizza etter økten.
Nå skal jeg skjerpe meg. Scanneren er forlengst reinstallert bare for å oppdage at den ikke er kompatibel med Photoshop CS3, som jeg endelig fant ut hvordan jeg skulle installere, men fant en reserveløsning som funker så da har jeg scanner igjen. Derfor har jeg lenge planlagt å scanne inn et portrettintervju Trønder-Avisa gjorde med meg en uke før Raptus. Vel, særlig interessant er det ikke. Du får vite hva slags musikk jeg hører på, hva mine favorittnettsider er og at jeg brenner for å ruste opp jernbanen. Og dere får se et bilde fra leiligheten min. Men dere får ikke vite så mye om tegneseriene mine. Jaja, dere skal nå få se det. En gang.
Og bildene fra forrige helg? Har ikke orket å gjøre noe med dem ennå. Sorry, Hanne!
Ellers skal jeg be dere telle ned til 28. oktober.
2. oktober 2008 Så hva er siste nytt?
Siste nytt er at signeringen i Trondheim forrige helg var en suksess. Det var godt gammeldags trøndersk drittvær med pissregn inn fra høyre, og følgelig lite folk i byen og på Outland. Likevel er vi i Serieligaen veldig fornøyde. Outland hadde tatt inn 25 hefter på forhånd som de hadde solgt sju av i løpet av måneden mellom slippdatoen og signeringen vår. Jeg hadde tatt med ti album ekstra for sikkerhets skyld, men ventet meg egentlig å ikke trenge å ta dem opp i det hele tatt. Men det skjedde altså at på tross av temmelig tom butikk, så var det bare fire album igjen i butikken da vi gikk tre timer etter at vi startet signeringsøkten. Inkludert de ti jeg hadde tatt med meg. Vi kunne sikkert ha sittet lenger hadde det ikke vært for at jeg måtte dra for å være med og markere min mormors 85-årsdag. Så jeg lot de siste fire albumene bli igjen på disken og ble enig med Outland om å sende faktura.
Fulle av selvtillit skal vi førstkommende lørdag, som er den fjerde oktober, sette oss ned på Zebra kjøpesenter i Steinkjer og prøve å gjenta suksessen fra klokken 13:00 og utover. Dette er sannsynligvis siste signeringen av Hærværk da jeg etter å ha gått igjennom lageret mitt og talt over har funnet ut at jeg har bare 55 album igjen, og 15 av dem er lagt av. Ergo er det 40 igjen, og dem tar jeg med ned på Zebra på lørdag. Jeg tviler på at alle 40 ryker der nede, men når de en gang er borte så er det tomt! Men det er selvsagt ikke jeg lei meg for, jeg som har tatt i bruk Bye Serier og Illustrasjon for å kunne betale trykkeriregningen. Vi er forlengst i pluss, så Hærværk har absolutt vært en suksess.
Men jeg sier det igjen. Zebra kjøpesenter i Steinkjer 4. oktober klokken 13:00. Alle andre kan gå innom nettbutikken til Olaf. Etter det jeg hører fra ham har ikke han så mange igjen lenger heller. Så vil du kjøpe Hærværk bør du gjøre det nå.
Bilder fra signeringsøkten i Trondheim kommer senere.
22. september 2008 Blablabla... 7 år siden denne hjemmesiden ble åpnet.
De som i hele dag har sittet og ventet på Årets Bygdetulling som jeg har presentert på disse sidene den 22. september hvert år siden 2002, dere må jeg skuffe i år. Jeg har ikke glemt det. Jeg har bare fortsatt ikke fått reinstallert scanneren min. Han som lovet meg å komme og hjelpe meg på fredag kom aldri. Så her sitter man. Dessuten har jeg brukt dagen i dag på å få ferdig den tredje obligatoriske øvingen i det faget som jeg fortsatt ikke aner hva handler om, og denne gangen var det vanskelig å skrive rapport. Jeg aner jo egentlig ikke hva gruppa mi har gjort den siste uka siden jeg har ligget og sett i taket med feberen min og ropt på mamma. Men det ble da rapport, og nå håper jeg på å få den godkjent.
Til helgen blir det vel enklere å rope på mamma tror jeg. Da skal jeg nemlig hjem til Trondheim. Min gamle mormor fyller 85 år på fredag, og påstår at det er ikke noe poeng i å feire - men det skal vi nok bevise for henne at det er og vi skal nok klare å lure frem et smil. Dagen etter det skal jammen meg Steinkjer Serieliga ha en signering på Outland i Trondheim. Så alle trondheimere der ute som ikke har noe bedre å gjøre på lørdag, stikk innom Outland hvor vi sitter og signerer Hærværk fra klokken 13:00. De som har noe bedre å gjøre kan alltids avlyse avtalene sine. Sårreså.
20. september 2008 Oisann... det tok visst litt tid før Raptusrapporten kom, og det har sine grunner. Såklart. De grunnene kommer til slutt i denne rapporten. La oss nå heller snakke om Raptus.
Fredag For å spare penger hadde jeg valgt et fly som gikk umenneskelig tidlig fra Værnes, allerede klokken 0640 om morgenen. Dette førte til at jeg måtte ta turen til Trondheim dagen før og natte over hos mine gamle. Opprinnelig hadde jeg også lagt planer med pappa om at han skulle stå opp samtidlig med meg og at han skulle kjøre meg til flybussen. Men utover de sene kveldstimer fant han ut at han ville kjøre meg til flyplassen i stedet. Det gjorde meg selvsagt ingenting.
Pappa mente vi skulle ta sikte på å ankomme Værnes 0610, en halvtime før flyavgang. Det måtte da holde mente han. Jeg synes det hørtes litt lite ut, men tenkte at pappa har jo mang en tur til og fra Værnes som taxisjåfør på samvittigheten så jeg stolte på at han hadde rett. Da han hadde sluppet meg av og jeg hadde sagt "hadet" havnet jeg i innsjekkingskø. Den tok noen minutter, og da jeg kom frem til skranken sa damen at det egentlig var for sent, men det var greit likevel. Det var bare å skynde seg igjennom sikkerhetskontrollen, hvor jeg selvsagt hadde maskinen mot meg så jeg måtte en ekstra runde med Securitas. Jeg tenkte meg frem til at det var enten buksene mine eller skoene som var de skyldige i denne saken, for jeg hadde jo tømt lommene fullstendig. Da jeg endelig fikk kommet meg igjennom ropte de over høytaleren "Last call: flight DY(....) til Bergen" og jeg måtte løpe til gate 41 som selvsagt befant seg på andre siden av terminalen, borte ved utenlandsflygningene. Mens jeg løp gikk tankene mine til pappas tidligere drosjekunder. Jeg kom meg ombord på flyet, litt andpusten etter løpingen. De andre passasjerene så litt irriterte på forsentkommeren som holdt dem igjen, selv om klokken strengt tatt ikke var 0640 ennå. Da jeg fikk satt meg og flyvertinnen ønsket velkommen til denne flygningen til Bergen var det forresten svært fristende å reise seg opp i setet og brøle "BERGEN?!!!". Resten av flyturen var veldig udramatisk og nesten en time senere sto jeg på Flesland ved bagasjebåndet hvor jeg trykket frem en SMS til min far: "Neste gang beregner vi mer tid".
Mens jeg sto der og tastet snek plutselig Eirik seg opp ved siden av meg. Jeg hadde ventet meg at jeg måtte vente noen minutter på ham siden flyet hans skulle komme fem minutter etter mitt, men de hadde visst landet omtrent samtidlig. Sammen gikk vi ombord på flybussen hvor vi bestilte billetter til en trønder og en romsdaling. Etter et mislykket innsjekkingsforsøk på hotellet, fordi rommet ikke var klart, kjøpte vi en frokostbuffet på samme sted for å få i oss et grunnlag for å kunne utføre dagens senere aktiviteter. Etter dette vandret vi litt rundt i Bergens gater mens vi ventet på å få lov til å sjekke inn, og på leting etter Outland traff vi plutselig på Bård - som nettopp hadde vært på Outland. Det ble så han ble med oss inn på Outland igjen hvor vi sto og skravlet skit mellom hyllene i hvert fall over en time før Eirik og jeg fant ut at vi ville prøve å sjekke inn på hotellet igjen, så da skilte vi lag med Bård enn så lenge.
På hotellet fikk vi beskjed om at vi ikke fikk sjekke inn før tidligst klokken tre, men det var jo samtidlig som de åpnet dørene for besøkende på Raptus. Derfor bestemte vi oss for å gå til Grieghallen for å gjøre klar standen. Jeg har sett i Olaf sin blogg at han beskylder meg for å ha flyttet Nettserierstanden. Det stemmer ikke. Det som skjedde var at en av de som stilte ut verkene sine der i helgen ikke var fornøyd med lyset på det stedet han hadde fått tildelt, og sammen med Raptusgeneral Trond Stien kom han bort til Laksevåg forlag/Steinkjer Serieliga-standen hvor Eirik og jeg holdt på å gjøre oss klare og spurte om vi hadde veldig mye i mot å flytte oss. Når Raptusgeneralen er med på å stille et slikt spørsmål er det vanskelig å svare nei, og for å være ærlig så jeg heller ikke problemet med å flytte standen vår til den nye lokasjonen. At de valgte å ta med de to Nettserierbordene i tillegg er ikke min skyld. Det fjerde bordet som til slutt utgjorde vår rekke oppe mot veggen som tidligere år har vært dominert av Jippi forlag (nå var flyttet to etasjer opp) hadde stått der hele tiden og ble bare rotert 90 grader for å passe inn i rekken. Jeg tror uansett ikke at dette hadde så dramatisk utfall som enkelte påsto selv om den opprinnelige plasseringen var mye bedre. Men jeg skaffet i hvert fall goodwill hos kunstneren, og han kom tilbake på søndag og kjøpte et eksemplar av Hærværk. SÅRRESÅ!
Etter en stund dukket også Torgeir og Olaf opp, og vi satt og pratet skit til dørene åpnet. Det ene fjeset etter det andre fra Nettserier.no-miljøet beæret oss med sitt åsyn etter hvert som minuttene gikk. Men Olaf og jeg ble ikke sittende så lenge før vi gikk i retning av hotellet for å gjøre et nytt forsøk på å sjekke inn, samtidlig som Olaf trengte en skjøteledning til sin medbrakte bærbare PC. Denne gangen gikk innsjekkingen overraskende smertefritt, men å finne en skjøteledning på de nærliggende elektrobutikkene viste seg å bli en utfordring. Det eneste som lignet var en forgreiner på tre meter med fem uttak. Det endte med at Olaf gikk for den, noe motvillig riktignok.
Da vi kom tilbake til Grieghallen ble jeg sittende ved standen resten av kvelden. Dette var jeg jo forberedt på, så det gjorde meg ingenting. Så jeg ble sittende og prate med de andre som tilfeldigvis var på Nettserier-standen ved siden av. Selv da de fleste forsvant for å se programposten til Eirik ble jeg sittende. Noen måtte jo passe standen. Jeg hadde heldigvis selskap i Olaf i det minste. Eirik kom etterhvert tilbake for å signere det nye albumet sitt, og med et var det veldig folksomt der igjen. Min venninne Sissel stakk også innom for å hilse på slik hun bruker når det er Raptus - for da vet hun at jeg er der. De andre bergenske vennene mine som sa de skulle titte innom så jeg ikke snurten av.
Eirik ble omsider ferdig med signeringen sin, og Raptusledelsen begynte å jage ut folk omtrent et kvarter før stengetid. Da var det på tide å følge den to år gamle tradisjonen med Nettserierpizza og vi gikk i samlet flokk til Peppe's. Der var det som vanlig ganske fullt så derfor gikk vi til Dolly Dimples i stedet for å rette opp mine fordommer mot Dolly. Jeg må innrømme at dette var en av de bedre pizzaene jeg har spist hos nevnte kjede, så er jeg fortsatt skeptisk til dem. Det blir som med Grandiosa - jeg skjønner ikke hva som er greia. Det beste med pizzaen var likevel det sosiale. Og bra er det for det var jo hele poenget med å gå ut sammen var det ikke?
Lørdag Eirik, Olaf og jeg ankom Grieghallen rundt 11, og omtrent samtidlig begynte jeg å slite stand igjen samtidlig som jeg skravlet skit med de som måtte befinne seg på standen. Da jeg kom var det vel Kristian Hellesund og Knut Robert Knutsen. Men det var skremmende lite folk og derfor fikk jeg heller ikke utnyttet mitt selgerpotensiale til det fulle. Dermed skjedde det vel ikke noe interessant før klokka ett da Olaf ville se debutantprisen, og for variasjonens del ble jeg med ham på det. Utenfor salen møtte vi på unge Håkon Hagesæther og dermed var det ikke vanskelig å gjette hvem som hadde vunnet. Håkon har tidligere år uttalt at han har sett meg på Raptus men ikke turt å hilse på meg fordi jeg ser så skummel ut. Dermed var jo jeg bråkjekk nok til å strekke ut labben og spørre "tør du hilse på meg i år da?". Jeg fikk et håndtrykk tilbake og slapp å gripe etter armen hans slik noen gjorde på Olaf kvelden før, så jeg tror jeg ikke skremte ham nevneverdig. Etter å ha satt oss ned inne i salen kom også Raptusgeneral Trond Stien bort til meg og spurte om jeg visste hvem Håkon Hagesæther var. Jeg pekte og var dermed enda mer sikker på hvem som hadde vunnet. Men velfortjent er det vel ingen tvil om at det var.
Etter bare 10 minutter var prisutdelingen over og jeg gikk tilbake til standen hvor jeg ble sittende frem til Olaf sin programpost som jeg selvsagt bare gikk inn på for psyke ut Olaf og brøle ut et par "dask dask dask dask" hvis jeg synes Olaf var for ydmyk, hvilket han bruker å være når han snakker om seg selv (og til tider er det veldig irriterende). Men jeg klarte heldigvis å unngå det. Midt i programposten kom det to andre kjente inn i rommet. De hadde heldigvis folkeskikk nok til å ikke hilse på før Olaf var ferdig med å prate. Da åpnet den høyeste av dem munnen og sa "Næmmen sjå kæm som sitt dær da jah..." og pekte i min retning. Tomte og Vanja hadde endelig klart å finne veien fra Stavanger til Bergen. Dermed ble det så jeg pratet litt skit med dem også de neste timene. Tomte kunne avsløre at han også har fått jobb på KIWI. Så nå vurderer jeg å ta turen til Stavanger bare for å se om The Man in Black kler grønt. I løpet av de neste timene klarte også HerrBarium og undertegnede å få i gang et meget vellykket musikalsk prosjekt. Jeg hadde så langt den helgen sittet og underholdt meg selv ved å lage trommelyder ved hjelp av mobilen min (en Samsung - hvis man stiller inn tastelydene til "tromme" kan man få en tøff beat av å trykke på 1- og 2-tastene i riktig takt), så da HerrBarium dro frem blokkfløyta følte jeg vi hadde truffet... tonen. Plata kommer neste år.
Hele helgen hadde jeg observert en ung mann ved navn Sondre luske omkring i nærheten. Sondre har vært temmelig upopulær blant flere Nettserierbrukere siden i vinter på grunn av en del grove regelbrudd vi ikke skal gå inn på her. Etter å ha vært borte fra Nettserier en stund kom han tilbake for noen uker siden og ga inntrykk av at han ønsket å komme inn i varmen igjen. Både Olaf og jeg hadde på forhånd frarådet ham og komme og sitte på Nettserierstanden, og jeg var i en del av mine mailer også temmelig krass (men det var mest fordi jeg var lei av å få smiskemailer som visstnok skulle rette opp det dårlige inntrykket). Men Sondre hadde ikke dukket opp til noen av tidene han hadde reservert stol på Nettserierstanden. Han hadde ikke engang nærmet seg standen, bare sett forsiktig i vår retning. På lørdag kveld skjønte jeg litt hvorfor - det var ikke mange minuttene jeg var borte fra standen, men de minuttene hadde Sondre benyttet til å løpe bort til standen og kjøpe et par Arild-album. Torgeir og Eirik som satt på standen akkurat da hadde sagt at han virket til å ha det travelt, og da jeg traff på ham i trappene på vei tilbake til standen holdt han god avstand og gjemte blikket sitt. Det var frykt for meg som hadde holdt ham borte. Ante ikke at jeg var så skummel... men det faktum at han holdt seg borte fra standen i helgen gjør at han vant litt respekt hos meg, selv om han fortsatt må jobbe hardt for at jeg skal glemme alt han gjort i vinter.
Den siste halvtimen før Raptusgjengen jaget oss ut brukte vi på å spille håpløse youtube-klipp på Nettserierstanden. Samtlige har blitt linket til i bloggen min tidligere, så det er bare å lete i arkivet. Og ved opptellingen av programposter den dagen: to stykker.
På lørdag kveld bruker det å være en bankett som alle snakker så varmt om. Der skal man visstnok være sosial og treffe nye folk. Der tror jeg at jeg har mislyktes hvert år - for jeg havner alltid på bord med bare folk jeg kjenner fra før og det er dem jeg prater med resten av kvelden også. Ikke liker jeg ideen om å måtte betale tre-fire hundre kroner for en treretters middag du ikke vet hva er engang før den ligger på tallerkenen foran deg heller, særlig ikke når man er så kresen som meg og i tillegg lever på Statens Lånekasse. Dette var første gangen jeg ikke fikk den sponset (de første tre årene jeg deltok på Raptus var den inkludert i hotellrommet, og de to årene etter det har jeg fått den gratis siden jeg har hatt navnet mitt på årets gjesteliste), og dermed valgte jeg å droppe den, særlig når jeg med unntak av det første året alltid har vært misfornøyd med maten. Jeg ble litt sur da jeg i ettertid fikk vite at de hadde fått biff, men pizza på Peppe's med Olaf, Eirik, Tomte og Vanja var godt det også. Og ikke minst billigere - og minst like sosialt som det ville vært på banketten. Jeg fikk også muligheten til å velge hva jeg ville ha på pizzaen.
Søndag Jeg våknet opp på hotellrommet og var veldig sår i halsen og tenkte "søren, er noe på gang eller?". Da jeg kom til Grieghallen noen timer senere etter utsjekking begynte jeg også å hoste og nyse med relativt hyppig mellomrom. Siden det begynte å klø i øynene fikk jeg litt mistanke om at noen hadde smuglet inn en katt og lagt den i nærheten. Men det stoppet meg ikke fra å hjelpe de unge vennene på Nettserier som hadde fått det for seg at de skulle klare å ta bilde av meg og den beryktede Sondre sammen. Ellers brukte jeg også tiden min på å gjøre tegneserieinnkjøp slik jeg bruker å gjøre den siste dagen på Raptus slik at jeg slipper å bære på det hele helgen - men jeg merker at jeg i motsetning til tidligere år lot lommeboka få bestemme for bunken ble egentlig ikke spesielt tung.
Plutselig etter at jeg hadde sittet på standen en stund var det nesten tomt i Grieghallen, som om noen hadde skrudd av en bryter. Alle fra Nettserier hadde sagt hadet en etter en, Kristian hadde dratt i en bursdagselskap og dermed var det bare Torgeir og meg igjen på standrekka inntil veggen i kjelleren. Selv om jeg ikke hadde flybillett før klokka 2030 fra Flesland ble jeg enig med Torgeir om å sitte på i taxien med ham og foreldrene en gang i femtiden. Det var jo ikke noe poeng i å sitte der mer. En liten opptelling før vi pakket sammen viste at vi hadde solgt 23 Hærværk, altså tre album mer enn minimumet jeg hadde forventet og da er jeg fornøyd. I tillegg hadde vi sendt noen eksemplarer med folkene fra Seriebutikken i Sarpsborg.
Som sagt ble jeg med familien Trapnes i taxien til Flesland og vi hadde beregnet å spise middag på Peppe's på andre siden av sikkerhetskontrollen. Trapnesene hadde et fly som gikk en time før meg så deres innsjekking gikk fort. Jeg derimot fikk beskjed om at jeg hadde kommet så tidlig at jeg måtte vente en halvtime før jeg fikk lov å sende igjennom bagasjen, så jeg ble sittende igjen mens de gikk igjennom sikkerhetskontrollen og gikk for å spise. På slaget en halvtime senere sjekket jeg inn bagasjen, tømte lommene og gikk igjennom sikkerhetskontrollen. Denne gangen sa det ikke pip på tross av at jeg hadde på de samme skoene og den samme buksa som jeg hadde fredag morgen. I tillegg lå det en femtiøring i lommene mine som ikke hadde gitt noe utslag. Jeg lurer på hvorfor maskinen på Værnes slo seg vrang da jeg hadde det travelt den morgenen.
Jeg fant fort igjen Trapnesene som hadde spist seg ferdig, men som fortsatt hadde en time med venting før flyet deres gikk foran seg så de holdt meg med selskap mens jeg spiste. Jeg kjente da at jeg begynte å bli sløv og at hodet ikke helt ville henge med. Når jeg snakket stokket gjerne ordene seg om og setningene ble til tider uforståelige. Jeg tenkte jeg bare var sliten etter helga. Etter en time gikk Trapnesfamilien til flyet sitt og jeg ble sittende alene og vente på at mitt fly skulle gå. Dårlig som jeg er til å planlegge hadde jeg sendt alle tegneseriene jeg hadde kjøpt med bagasjen jeg hadde sjekket inn, og det eneste jeg hadde i tegnemappa mi var en skisseblokk og Juleblekka. Juleblekka gir ikke nok underholdning for en time. Rett før ombordstigning på flyet kjente jeg meg også svimmel, men flyturen gikk greit og en time senere var jeg på trøndersk jord og Værnes igjen.
Da jeg hadde fått hentet bagasjen min fra bagasjebåndet så jeg på klokka. Den var 21:40. Toget fra Trondheim visste jeg kom til å være på Værnes stasjon seks minutter senere, og rakk jeg ikke det måtte jeg vente i to timer på neste tog. Jeg løp som bare faen bort til stasjonen og... der traff jeg igjen familien Trapnes som hadde tilbragt den siste timen på Værnes mens de ventet på toget. Dermed fikk jeg skravlet enda mer skit med Torgeir på toget nordover, men jeg kan ikke ha vært en så veldig god samtalepartner for jeg var tung i hodet. Da toget ankom Steinkjer og jeg reiste meg opp for å ta ned bagen fra hattehylla kjente jeg det for alvor og skjønte at jeg ikke bare var normalt sliten slik jeg trodde først. Godt det bare var noen meter igjen til leiligheten min for dette kunne ha blitt hardt - jeg hadde blitt offer for influensasmitte. Det var bare å si hadet og takke for en fin helg til Trapnesene for andre gang den kvelden før jeg gikk opp til leiligheten og kastet meg rett i bingen og lot feberfantasiene overta.
Natt til mandag lå jeg i halvsøvne med feberfantasier og ropte på mamma fordi jeg var tørst. Siden det er 13 mil mellom Trondheim og Steinkjer skulle det godt gjøres at hun hørte meg, så det ble ikke noe vannglass på meg før neste morgen da jeg ble våken nok til å skjønne at feberfantasiene ikke var logiske.
...og derfor kom ikke Raptusrapporten før nå. Når jeg skriver dette er klokka ett på natten natt til lørdag, og formen er fortsatt ikke helt bra selv om jeg ikke har feber lenger. Mandag og tirsdag sov jeg bort mesteparten av, men jeg har vært ute et par småturer de tre siste dagene for å teste meg selv, og to av dagene var jeg også på skolen for å prøve å bidra til en gruppeoppgave. Men jeg måtte rett tilbake til senga hver gang. Nå håper jeg bare at jeg får kommet meg på skolen på mandag i det minste. Men jeg tror jeg like godt dropper planene om å gå ut på byen om 22 timer.
Så mødre i Steinkjer: dere kan trygt slippe ut døtrene deres denne helgen ;)
10. september 2008 Endelig på nett igjen.
Det har seg nemlig slik at tirsdag kveld for to uker siden ble maskinen min helt plutselig angrepet av virus. Viruset gjorde ikke stor skade på maskinen generelt men det tok fra meg en ting: nettilgangen. Eneste måte å bli kvitt det var å reformatere hele skiten. Mac-folkene i klassen humret og sa at jeg hadde unngått dette hvis jeg hadde hatt Mac, men siden denne maskinen fyller fire år om i underkant av to måneder (jeg fyller 25 om ganske nøyaktig to måneder i dag - men det er en annen sak) så har jo deres slag allerede kjøpt tre maskiner på den tiden jeg har hatt min, og hvis det ikke er mer enn reformatering hvert fjerde år som skal til, så tåler jeg det. Men før formateringen kunne starte måtte jeg redde en del stæsj som jeg hadde lagret kun et sted, på harddisken. Voksne menn tar som kjent ikke backup, men vi gråter en del. Det endte med at jeg bestilte en eksterndisk (WD Passport) på 250 GB fra Komplett.no, og den kom i posten på fredag. Formateringen fant sted på søndag, og jeg var på nett samme kveld. I går var hele MS Office 2007 installert slik at jeg igjen kunne redigere hjemmesiden min i FrontPage (ja, jeg vet). Men så forsvant nettet igjen... Denne gangen var det riktignok ikke maskinen min som var problemet, men nettverket i seg selv, så da var det bare å vente til det kom tilbake av seg selv (les: når vaktmesteren i gården hadde fikset problemet). Nå er det løst og jeg kan igjen oppdatere blogg.
...da trenger jeg bare hjelp til å lure WinXP til å godta driverne til A3-scanneren min...
Vår etter hvert så gode venn Sindre fra Vågå som bisto meg med hjelp til å gjøre formateringen og reinstalleringen av diverse programvare sa forresten at han skjønte godt at jeg heller ville fikse opp denne maskinen fremfor en ny, for det er en ganske kraftig maskin jeg har. Det eneste jeg tenker på å gjøre er å kjøpe til mer minne, og RAM-en er jo ganske billig i disse dager også. Jeg tror nok det blir neste investering. Så vurderer jeg å kjøpe en liten søt Asus bærbar pc som jeg kan drasse med meg å ha som supplement til den stasjonære, men det blir etter at jeg har oppgradert den først. Jeg liker fortsatt best å jobbe på en stasjonær pc, men ser helt klart nytteverdien av å ha med seg deler av arbeidet andre steder, nå som jeg driver og reiser hjem med ujevne mellomrom. Asus-pcen jeg snakker om tar dessuten ikke så mye plass i bagasjen - den er mindre enn et A4-ark. Om jeg kjøper bassgitar før eller etter Asus-en vites ikke, men jeg har sett meg ut en Squier P-bass til rundt to store som jeg har lyst på (og mamma har sagt at jeg får lov å kjøpe den, for da får hun kjøpe fler par med sko! Så det så!)
Neste stopp er Raptus. Først skal jeg en tur til Trondheim allerede i morgen bare for å natte over hos mine gamle. Flyet mitt går nemlig allerede 0640 fra Værnes, og det er enklere å komme seg fra Trondheim til Værnes enn fra Steinkjer til Værnes så tidlig om morgenen så da blir det sånn. På Flesland møter jeg sannsynligvis Eirik siden han lander der fem minutter etter meg, og dermed skal vi inn til Bergen sammen. Der skal vi jammen meg også dele hotellrom med Olaf også. Hele helgen. Det blir kos. Så skal jeg forhåpentligvis treffe mange andre kjentfolk også, så hvis jeg ikke har en bra helg så er det deres skyld.
25. august 2008
Siden sist har jeg:
15. august 2008 Akkurat da jeg skulle til å skrive dette blogginnlegget ringte det på her. Det var postbudet som lette etter en "Arne Bye". Hun hadde lett etter meg lenge og hadde med seg et par brev til meg. Tilfeldigvis hadde hun sett meg i Steinkjeravisa i dag (i forbindelse med lanseringen av Hærværk) så derfor visste hun at jeg var i nærheten. Irriterende at huseieren ikke har klart å få opp navnet mitt på postkassa ennå. Men jeg har bestemt meg for å ta affære. Jeg prøver nøkkelen min i alle postkassene der nede - den postkassen som går opp får en lapp på seg signert Arne Bye. Straks!
Det er visst ikke lett å være Sindre heller. I går kveld i 11-tiden fikk jeg sms med spørsmål om jeg var våken. Jeg svarte at jeg var jo forsåvidt det og spurte om han hadde lyst til å treffes eller noe siden han spurte. Det fikk jeg ikke noe svar på. Det var stille noen minutter, så fant jeg ut at jeg kanskje skulle varsle Sindre om at jeg hadde flyttet. Vel, jeg var for treg. Sindre hadde nemlig stått utenfor studentboligene på Guldbergaunet da han sendte meldingen, og etter mitt svar hadde han gått opp og ringt på i den gamle leiligheten. Det var heldigvis ingen der ennå, så Sindre slapp å drite seg helt ut. Noen minutter senere hadde han klart å få flyttet seg ned til Kongens Gate og vi fikk tatt opp tråden fra sist vi møttes, som var på videolaben da presentasjonen av Steinkjer Serieliga ble redigert ferdig før vi tok sommerferie.
I dag skal jeg se Deep Purple live. For fjerde gang i løpet av mitt snart 25 år lange liv. Jeg skal også stå et eller annet sted inne på festivalområdet og selge Hærværk, men siden jeg bare har gratis adgang i dag blir det muligheter for å kjøpe det der kun i dag. Men frykt ikke, det er så langt blitt gjort avtaler med Norli Bokhandel på Zebra kjøpesenter i Steinkjer, Outland i Trondheim og selvsagt nettbutikken hass Olaf om salg der. Vi skal også ha signeringer på Norli neste helg, og på Outland i slutten av september, samt at Torgeir og jeg dukker opp på Raptus. Mer om alt dette senere. Men det er altså i dag albumet lanseres og det gjør det i Steinkjer.
Så nå må jeg ut snart og skaffe vekslepenger til i kveld, samt kjøpe Steinkjeravisa. Så jeg får se hvor mange feilsitater det er denne gangen. [Insert smileansikt her].
11. august 2008 Da er jeg på plass i Kongens Gate 38 i Steinkjer. Foreløpig uten postkasse siden huseieren ikke har merket hvilken som er min, men jeg håper at han gjør det snart. Samtidlig ønsker jeg at han endrer navnet på døra mi fra "Alice Martinsen" (den forrige leieboeren - som faktisk tipset meg om denne leiligheten) til "Arne Bye". Akkurat nå føler jeg meg litt som Ole Brumm. Men jeg vet i det minste hvem min "Herr Sanders" er.
På tross av manglende postkasse har jeg klart å få tak i forsendelsen med Hærværk ved å oppsøke postkontoret med pakkens sporingsnummer med meg bak øret. På postkontoret mente de riktignok at det ikke holder å ha navnet sitt på en postkasse, jeg må melde varig adresseendring. Men i løpet av de to årene jeg bodde på Guldbergaunet trengte jeg jo ikke det, og jeg synes også at det er mer praktisk for eksempel rundt juletider, når jeg bruker å dra fra Steinkjer rundt 15. desember, å be folk om å sende pakkene direkte til adressen i Trondheim. Da er det større sjanse for at de når meg før jul. Ankommer de Steinkjer den 16. desember får jeg dem jo ikke før en gang på nyåret. Så derfor ble jeg enig med Posten om å sjekke om det holder å bare klistre navnet mitt på en av postkassene i Kongens Gate 38. Så da venter jeg på at huseieren gjør det. Jeg vet jo ikke hvilken postkasse som er min. Selv om jeg kan finne det ut ved å prøve nøkkelen min i alle låsene.
Men hva har jeg fått her i leiligheten? Jo jeg har fått kabel-tv (den analoge grunnpakken til Canal Digital, så det ser ikke ut til at jeg kommer til å se så mye tv dette skoleåret heller) og internett. For å få sistnevnte til å virke måtte jeg riktignok spasere ned til Globus og kjøpe en 10 meter lang nettverkskabel, og det gjorde jeg i dag. Da trenger jeg altså ikke stjele trådløst nett fra "Stig". Jeg vet ikke hvem denne "Stig" er, men han bor i hvert fall i nærheten - og han har ikke sikret det trådløse nettet sitt.
Etter å ha bodd et døgn i Kongens Gate er jeg svært fornøyd med leiligheten. Den har mer praktisk planløsning enn studenthybelen på Guldbergaunet hadde, og jeg slipper å bo i en furukledd sauna her. Dette føles langt mer personlig faktisk. Jeg har riktignok ikke et eget soverom her, selv om det jeg kalte soverommet mitt på Guldbergaunet var en gigantisk hems som jeg ikke fikk brukt til noe annet enn å sove der og lagre pappesker, men jeg har romsligere stue. Nå som jeg har begynt å få opp de personlige eiendelene mine så er det jo i ferd med å bli riktig koselig her. Jeg tror jeg vil trives godt her.
...selv om Fremskrittspartiet i Steinkjer har kontorer i andre etasje i samme bygning...
7. august 2008 Arbeideravisa kom ikke i dag heller. Det var kanskje i natt jeg burde ha sittet i vinduet klar til å skremme vettet av avisbudene. Men samme kan det være. Jeg har nå meldt adresseendring til Kongens Gate 38, 7713 Steinkjer. Fra søndag av er det nemlig der jeg bor. Så vidt jeg husker fra sist jeg bodde i Steinkjer så er posten flinke til å få frem Arbeideravisa, selv om den kommer dagen etter.
Når vi snakker om posten. På mandag morgen sendte jeg over det som skulle bli Hærværk til trykkeriet i Drøbak. Digitalt vel å merke. På forhånd hadde de sagt at det kom til å ta en uke å trykke, så for å være sikker på at alt var klart til Steinkjerfestivalen sørget jeg for å ha litt ekstra tid å gå på. Dermed ble jeg positivt overrasket da jeg tirsdag ettermiddag fikk beskjed om at albumene var sendt til adressen i Steinkjer. Her gikk det unna! Så dermed er jeg i godt humør akkurat nå, og det varer nok helt til jeg får trykkeriregningen. Selv om overslaget jeg ble gitt på forhånd var ganske rimelig.
Etter å ha jobbet så hardt med Mira-historien og albumet den siste tiden fant jeg ut at jeg skulle belønne meg selv med noe fra Platecompagniets hyller. Men er det bare meg eller er deres utvalg blitt dårligere etter at de fikk monopol på cd-er i Trondheim tidligere i år? Tidligere har jeg jo hatt problemer med å gå derifra tomhendt, men denne gangen slet jeg virkelig med å finne noe jeg hadde skikkelig lyst på. Men jeg gikk ikke tomhendt derifra riktignok, jeg hadde med meg både Threshold - "Clone" (1998) og Jethro Tull - "Songs from the Woods" (1977). Sistnevnte har jeg lenge vegret meg fra å kjøpe på grunn av såkalt kopibeskyttelse som jeg tidligere har nevnt at egentlig ikke er kopibeskyttelse, det bare hindrer deg fra å spille av cd-en på enkelte spillere, noe som gjør det til et halvt produkt og derfor har jeg ikke villet kjøpe det. Men nå er det jo flere år siden plateselskapet EMI fjernet denne sperren, og når jeg da fant et av tidenes beste Jethro Tull-album uten sperre så slo jeg til. Så da har disse to funnet veien inni samlingen min. Sammen med Arjen "Ayreon" Lucassens sideprosjekt Star One - "Star One" (2002) som kom i posten i går som resultat av at cdon har kjørt en gratis fraktkampanje nylig.
Egentlig burde jeg kjøre en grundig oppdatering av cd-ønskelista her på hjemmesidene, og med det mener jeg at burde begynne å finne nye ting å høre på for nå er det lenge siden sist jeg forsket på noe nytt. Men så var det å få tid til alt...
1. august 2008 Denne oppdateringen er stort sett viet en spesiell utgivelse. Her er den.
Den 15. august, samme dag som Deep Purple står på scenen på Steinkjerfestivalen lanserer Steinkjer Serieliga heftet Hærværk. Jeg kunne selvsagt ha skrevet masse om utgivelsen her i bloggen, men siden jeg allerede har skrevet så mye andre steder på nettet anbefaler jeg dere å ta turen til de nyoppussede sidene til Steinkjer Serieliga i stedet. Og kanskje også Mira sine hjemmesider i samme slengen?
I tillegg kan jeg nevne at jeg ble noe skuffet da jeg natt til i går så avisbudene komme nede i veien litt før klokken fire. Jeg satt mer eller mindre klar til å rope og etterlyse Arbeideravisa da jeg så at det ene budet faktisk hadde nevnte avis over armen. Da hun litt etterpå gikk mot huset vårt med den orket jeg heller ikke rope for da var det jo tydelig at jeg var i ferd med å få den - og ganske riktig, da jeg kikket i aviskassen noen minutter senere var både Adresseavisen og Arbeideravisa der. Ingen grunn til boikott altså. Jeg er skuffet over at jeg ikke fikk skremt avisbudet, men siden jeg er veldig glad for å endelig få avisen min så veier det liksom opp kan man si.
Men nå skal jeg ta helg og feire at jeg rakk deadline - og at alle de andre i Serieligaen gjorde det samme. Hurra!
30. juli 2008 I går hørte jeg mamma komme hjem. Hun satte fra seg et par bæreposer før hun ropte at nå kunne jeg få lov til å kjøpe en ny gitar hvis jeg ville. Hun hadde nemlig vært og kjøpt sko på salg...
Men jeg skal innrømme at nå synes jeg det begynner å holde. Jeg er egentlig ikke i nærheten av så god at det kan forsvares at jeg har så mange gitarer. Men jeg begynner å lure på om jeg skal kjøpe meg en bass så jeg kan begynne å leke meg litt med innspilling. En hobby skal man jo ha, og når tegneseriene til tider kjennes litt for mye som en jobb... men hvis jeg skal gjøre det så trenger jeg ikke bare en bass. Jeg trenger også en mikrofon til pc-en. Den jeg har holder ikke.
Jeg har forresten sittet oppe flere netter på rad nå og tegnet. Deadline er i morgen kveld ved midnatt, og jeg holder i skrivende stund på med siste siden. Det har vært så varmt i det siste at det er bare om natten det er behagelig temperatur, så jeg sitter med vinduet på vidt gap i tussmørket (ja det har begynt å bli mørkt igjen noen timer om natten nå) og tegner.
I natt så jeg også avisbudet komme forbi i tretiden. Eller skal jeg si budene? De var to stykker nemlig. Siden det nå nærmer seg natt til torsdag og Arbeideravisa skal komme på torsdager skal jeg rope en liten bemerkning til dem i natt hvis jeg ser dem. Jeg har nemlig ikke mottatt en eneste utgave av Arbeideravisa etter at jeg kom hjem til Trondheim, selv om jeg har ringt og klaget hver uke. Nå i det siste har Arbeideravisa begynt å skylde på AdressaBud som er distributør. Jeg vet jo jeg er langt fra den eneste i byen som har det problemet, og hvis jeg finner ut at dette er en måte for Adresseavisen å skvise ut konkurrenten sin, så har visse familiemedlemmer sagt at de kommer til å si opp Adressa. Men enn så lenge er dette bare mistanker.
Vel, 10. august er jeg tilbake i Steinkjer. Utenfor Trondheim er det posten som er distributør av Arbeideravisa. Den kommer en dag senere, men den kommer i det minste frem!
En oppdatering angående Steinkjerfestivalen har funnet veien inn på Mira-saiten. Sjekk den ut!
27. juli 2008 For en uke siden kom jeg hjem fra Sundsvall. Noen stilte seg spørsmålet hva i all verden det var som fikk meg til å dra akkurat dit. Og nå skal dere få høre.
I begynnelsen av måneden hadde mamma og jeg en samtale hvor temaet gikk rundt at ingen av oss fikk noen ferietur i år. Jeg hadde jo opprinnelig tenkt meg en tur til Stavanger, men når slekta der nede har reist over sjøen til Canada ble ikke det like attraktivt. Jeg måtte dessuten tenke litt økonomi siden jeg har brukt 10.000 kroner på gitarer i år (host). Men jeg sa at jeg kunne tenkt meg å dra bort et sted bare en helg bare for å få feriefølelsen. Det trengte ikke å være langt, men jeg ville ikke dra på hytta liksom. Mamma foreslo at vi kunne dra sammen hele familien for første gang på åtte år, og foreslo en helgetur til Östersund. Jeg nølte litt til akkurat det forslaget siden Östersund er byen hvor alle trønderne som skal til Sverige på ferie (altså litt mer enn å bare handle billig kjøtt og sprit, det gjør de på Storlien eller Åre) og derfor er stedet litt oppbrukt i mine øyne. Jeg har ikke lenger tallet på hvor mange ganger jeg har vært der selv om det er noen år siden sist. Men av mangel på bedre forslag sa jeg vel noe motvillig ja.
Men da pappa ble blandet inn i diskusjonen ble Östersund nedstemt. Han følte som meg at han hadde vært der litt for mange ganger før, og en ren shoppehelg ønsket verken han eller jeg (selv om mamma ikke hadde hatt noe i mot det) og det ville det blitt om vi hadde tatt turen dit. Derimot la han Sundsvall, som ligger noen timer lenger østover i forhold til Östersund, på bordet som alternativ. Vi hadde såvidt vært der før på vei til Finland for ti år siden, men jeg husker ikke stort fra mitt korte opphold i byen den gangen. Kanskje fordi det var ti år siden og kanskje fordi det bare var i noen timer før vi dro videre til Umeå for å ta båten til Finland. Kanskje en kombinasjon av de to.
Så jeg bestemte meg for å finne ut litt om Sundsvall før jeg sa ja. Litt søk på diverse turismenettsteder gjorde at jeg fikk lese at byen brant ned for 120 år siden og ble i ettertid bygd opp igjen i stein i Ny-renessansestilarten. Da jeg så bildene gjorde arkitekturinteressen min at det påvirket besluttsomheten min. Jeg takket ja til å ta en tur til Sundsvall med familien, og en pakt ble inngått. Det skulle brukes tid både til shopping så mamma ble glad og til å myse på bygninger så jeg ble glad. Fredag i 12-tiden dro vi fra Trondheim og vi var fremme i Sundsvall en gang i kveldningen. Etter en matbit gikk vi ut for å se på byen. Jeg er dårlig til å ta bilder (jeg glemmer det rett og slett) så det ble ikke tatt noen bilder fredag kveld. Men etter en tur på det største kjøpesenteret i den delen av Sverige på lørdag formiddag gikk runden atter rundt i bygatene så jeg skulle få ta bilder. Men ikke alle bildene under er tatt av meg, for vi hadde med fire kamera på turen. Jeg hadde med meg et, mamma hadde med seg sitt - og min teite lillesøster hadde med seg to. Et speilreflekskamera til flere tusen og et kompaktkamera til 3.50 og en binders.
...og her kjem dei.
En fotograf og en filosof. OK, sistnevnte bare gjør seg til for fotografen. Altså den fotografen vi ikke ser. Den fotografen som tok dette bildet. Skjønner? (Gitarbutikken til høyre var dessverre stengt).
Bildet som fotografen i bakgrunnen på det forrige bildet tok. Om jeg husker rett. Det har tross alt gått en uke.
Ferden gikk videre opp gaten...
Usedvanlig mye dekorasjoner å på bygningene her. Det er nesten litt Praha over dette stedet - men samtidlig, nei det er ikke Praha i det hele tatt...
Hjørnet på samme bygning
...og bygget ved siden av...
Så kom vi til et torg. Det vil si, dette er ikke torget. Torget er lenger opp i gaten mot høyre. Men det gidder vi ikke mase mer om. Det var ingen bygninger som skilte denne parken fra torget, bare en vei og noe som lignet på en kiosk.
Jeg digget tårnet på den røde bygningen rett forut. Synd jeg hadde motlys da jeg tok dette bildet, men det var ikke mulig å få tatt bilde av bygningen fra en annen vinkel.
Samme bygning.
Nå er vi på torget. Statue av byens grunnlegger Kong Gustaf II Adolf av Sverige skimtes til venstre i bildet.
Fortsatt torget. For nå er Gustaf Adolf til høyre i bildet. Så rart...
Jeg ble fascinert av fasaden på dette huset... se på toppen, det er ingen ting bak der annet enn en tynn stang som støtter den opp. Nok en gang motlys forresten...
Typisk renessanse... eller ny-renessanse siden bygget ikke ble oppført før slutten av 1800-tallet.
Ved siden av demonstrerer svenskene hvordan man med enkle grep kan ødelegge to i utgangspunktet fine bygninger.
Samme bygning fra en annen vinkel. Jeg bare synes det var så morsomt at det sto Kulturmagasinet over døra her. Dette arkitektoniske hærverket er noe av det mest ukulturelle jeg har sett.
...hvor mange trøndere trengs for å ta et bilde i Sundsvall?
For å oppsummere så var det en meget fin helg. Sundsvall er en trivelig by som det kan være verdt å titte innom hvis du likevel er i den delen av Sverige. Det har i hvertfall mer for seg enn å dra til Östersund. En bra helg var det. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur. Men hvis mamma gjør alvor av planene om å dra tilbake for å dra på alle loppisene vi kjørte forbi til neste år, så blir ikke jeg med.
Oppdateringen kom sent, og grunnen til det er at det er varmt. Ja, faktisk. Vi målte 40 grader her i går, og da sliter jeg med å få gjort noe og det er litt problematisk i og med at deadline nærmer seg med stormskritt. I går satt jeg og tegnet fra ett-tiden på dagen og til halv seks i morges med små pauser underveis. Soverommet mitt er fortsatt en bakerovn på kvelden, men i natt gjorde det faktisk ikke store forskjellen å åpne vinduet etter at sola hadde forsvunnet bak Fosenalpene. Temperaturen ble ikke behagelig før i totiden i natt. Men så fikk jeg da tegnet litt også, og i stedet for å kødde med Skatval så bestemte jeg meg for å kødde med rutete flanellskjorter denne gangen. Det gjør man visst ikke ustraffet på Skogn...
Men da skal jeg spise litt også skal jeg tilbake til tegnebordet. Jeg er endelig sånn noenlunde i rute og jeg ser enden i tunnelen nå.
Men før jeg går, skal jeg gratulere Rune med ny bass? Ja, det tror jeg så sannelig...
17. juli 2008 Jeg vet ikke hva som var verst. Rotfyllingen i fjor eller trekkingen av visdomstann som fant sted for to dager siden. Begge deler høres jo vondt ut, men i begge tilfellene kan jeg ikke huske å ha kjent noe mer enn et par bedøvelsesstikk. Men nå har jeg altså bare tre visdomstenner. Det er klart at når jeg nå krangler med den samme visdomstanna for tredje gang, da er det nok. Da kvitter vi oss like godt med den. Nå har jeg bare 31 tenner.
Ellers tegner jeg for harde livet i disse dager. Den 15. august kommer den utgivelsen jeg har snakket om en stund, og deadline er 31. juli. Jeg har nettopp tegnet ferdig side nummer fire og har seks sider igjen. Jeg begynner å kjenne presset, men er fortsatt optimist. Jeg får prøve å begynne på den femte siden i kveld. Men jeg må prøve å komme meg i seng til rett tid...
For i morgen tidlig drar jeg på en aldri så liten ferietur. Bare for at jeg skal få en liten følelse av sommerferie og for avvekslingens skyld fant jeg ut at jeg skulle dra til Sundsvall, en liten by på cirka 50.000 innbyggere plassert på Sveriges østkyst omtrent på samme breddegrad som Trondheim (eller nja, litt lenger sør). Sundsvall brant ned i 1888 og som en følge av dette er byen i dag preget av steinbygninger. Og det er det som er formålet med reisen - å se på arkitekturen. Pluss å kunne skryte av å ha hatt en utenlandstur i løpet av 2008. I motsetning til fjorårets tur til Praha. Men jeg blir ikke lenge borte. Jeg er tilbake igjen på søndag kveld.
12. juli 2008 Mamma spurte meg i dag: "Du har tre gitarer fra før. Hva skal du med en til?". Men før jeg rakk å svare så sa hun "men igjen, hva skal jeg med så mange par med sko. Du har rett i det". Jeg har egentlig en ganske kul mor.
Den nye gitaren min bærer navnet Epiphone Les Paul og er lengst til venstre i bildet. Hvordan den havnet i min besittelse er en interessant historie.
Min lillesøster skulle en tur på Tiller og City Syd i dag. Jeg fant ut at jeg ville slenge meg med, og egentlig av en grunn: City Syd er det eneste stedet i byen det går an å få kjøpt kuleis i disse dager. Etter at isbaren Cielo, som kun har italiensk is (såkalt gelato) på menyen, fikk fotfeste i sentrum så forsvant alle kuleis-selgerne fra sentrum. Ikke et vondt ord om italiensk is, den er jo god den, men jeg vil ha kuleis også! Nå må jeg kjøre en time med buss for å få meg kuleis - og for ordens skyld: det er første gang jeg faktisk gjør dette. Men jeg dro altså til City Syd, og jeg fikk kuleisen min, en kule sitron og en kule sjokolade. Etterpå fant vi ut at vi skulle stikke innom Smart Club siden de jo som kjent snart skal legge ned, og de har brukt å selge jævlig gode cookies, så når vi likevel var i nærheten. Men de var tomme for cookies i hyllene. De var stort sett tomme for det meste som om de var midt oppi et opphørssalg (og hei - det var jo akkurat det de var), så vi bestemte oss for å gå en runde for å se hva de hadde i stedet for å lete etter det de ikke hadde. Da vi kom til musikkavdelingen så jeg to Epiphone-gitarer henge på veggen. Ved siden av den ene hang en prislapp på 2000 kroner. 2000 kroner? For en jukse-Gibson? Epiphone-gitarene jeg vanligvis går forbi på Sørlie Musikkhandel i Steinkjer koster jo det dobbelte og vel så det. Så plutselig hadde jeg kjøpt en fjerde gitar...
...og jeg som bare skulle ha en kuleis med sitron og sjokolade.
10. juli 2008 Da jeg var liten så hadde jeg en far som brukte å lese for meg på sengen. Jeg har fortsatt en far, men nå leser han ikke for meg på sengen lenger. Nå leser jeg på sengen selv. Men den gangen hadde jeg altså en far som leste for meg på sengen. Glad som han er i å lese selv så mente han det var viktig å overføre dette til barna, og han leste alltid med masse innlevelse. En sjelden gang i blant gikk han med på å lese tegneserier for meg. Som kjent hadde han ingenting i mot tegneserier, snarere tvert i mot, for hans tegneserieinteresse smittet jo over på meg og ble mangedoblet. Han bare likte ikke å lese tegneserier høyt, for tegneserier var ikke ment for høytlesning mente ham. Det er jeg for så vidt enig i nå. Men en sjelden gang i blant leste han tegneserier for meg på sengen, og da fikk jeg også velge hva han skulle lese. Ofte falt valget på et Viggo-album som pappa hadde (og har) liggende. Også dette leste pappa med stor innlevelse og for at jeg skulle henge med på hvem som sa hva så lagde han stemmer til hver enkelt figur.
Dermed hadde jeg en merkelig opplevelse da jeg i forrige uke leste det nyeste Pondus-bladet hvor det fulgte med en Sprinthistorie som foregikk i det samme kontorlandskapet som Viggo, med alle de kjente figurene. Da jeg leste historien hørte jeg stemmene som pappa ga dem en gang på sent 80-tall/tidlig 90-tall inne i hodet mitt. Det var jo alltid slik de snakket da jeg var liten. Da er det vel deres stemmer da, er det ikke?
Visste dere forresten at herr Plommesen har Stavanger-dialekt?
3. juli 2008 "Er dette siste sjanse?" spurte Hanne meg da jeg i forrige uke fikk det nyeste albumet til Blackmore's Night, "Secret Voyage", i posten. Den forrige albumutgivelsen, "The Village Lanterne", (jeg regner altså ikke med julealbumet her) synes jeg nemlig var en gedigen nedtur med komposisjoner mer og mer i retning av pop og de beste sangene var stort sett Blackmore som covret seg selv fra enten Rainbow eller Deep Purple. På denne tiden for fem år siden var jeg helt i ekstase over at albumet "Ghost of a Rose" var på vei, og jeg fikk en venninne av Hanne i England til å skaffe meg utgivelsen siden den ble sluppet i Skandinavia først en måned etter resten av Europa. Denne gangen var jeg heller skeptisk. Det ble på en måte slik at jeg følte at jeg måtte kjøpe albumet bare for å kjøpe det. Bedre ble det heller ikke da jeg så at albumet inkluderte en cover på "Can't help falling in love" - og Blackmore covrer seg selv igjen, denne gangen med balladen "Rainbow Eyes" fra Rainbow-albumet "Long Live Rock 'n' Roll".
Nå har jeg hørt igjennom det en gang. Hva synes jeg?
Jeg er faktisk positivt overrasket. Albumet har langt igjen til "Ghost of a Rose" som er mitt favorittalbum, men hørte igjennom hele albumet fra begynnelse til slutt uten å kjede meg. Det vil si, "Can't help falling in love" var forferdelig, men ikke på den måten jeg hadde ventet meg det. BN har nemlig gjort denne ellers så kjedelige låta til en up-tempo-låt med et utrolig irriterende arrangement som passer like dårlig inn i denne låta som en sympatisk fotballspiller passer i en Vålerengadrakt. Den andre balladen jeg fryktet i forkant, "Rainbow Eyes", er faktisk en sang jeg liker originalen av - også denne har BN gjort til en up-tempo-låt. Men denne gangen fungerte det faktisk. Jeg er litt i tvil akkurat nå, men et øyeblikk mente jeg faktisk at denne versjonen var bedre enn originalen. Ellers består albumet av gamle folkemelodier med nye tekster og nytt arrangement av Blackmore slik vi har bli vant til. En og annen melodi mente jeg å kjenne igjen. Og jeg likte dette albumet. Det var ikke like mye rett frem husmorvennlig pop her som jeg følte det var på "The Village Lanterne", det hørtes ut som middelalderviser igjen. Tekstene er til og med på kanten til hørbare! Da er jeg fornøyd. Og det er derfor jeg skriver dette etter å ha hørt igjennom plata bare en gang, noe jeg vanligvis aldri gjør. Jeg tror som sagt ikke dette er i nærheten av deres beste album så jeg ruller terningen til en firer. Og favorittlåt? Tidlig å si, men jeg tror jeg vil si "Peasants Promise". Men det kommer garantert til å endre seg.
Så ble dette siste sjanse? Nei, jeg kommer nok til å fortsette å kjøpe Blackmore's Night-albumene etter dette hyggelige bekjentskapet. Men jeg har på følelsen at jeg ville nok gjort det uansett. Ritchie Blackmore er Ritchie Blackmore. Og sånn er det bare.
...og ja, jeg har mottatt et eksemplar av Gentle Giant - "Acquiring the Taste" fra 1971 også. Ikke så verst den heller.
20. juni 2008 Da kan dere få lov til å gratulere meg med ny leilighet. En gang i begynnelsen av august flytter jeg inn i Kongens Gate 38 i Steinkjer, altså i samme bygg som Malmo Sport for de som er lokalkjent. For de som ikke er lokalkjent kan jeg fortelle at leiligheten ligger midt i hjertet av Steinkjer i den eneste handlegata i sentrum med skolen bare noen meter unna og omtrent samme avstand fra jernbanestasjonen, bare i motsatt retning. Strøm, oppvarming, bredbånd og kabel-tv er inkludert i leia. Leiligheten er omtrent på samme størrelse som min gamle på Guldbergaunet, men i stedet for å måtte labbe 20 minutter for å komme meg til skolen så trenger jeg altså nå knapt å ta på meg skoene. Men jeg tror jeg kommer til å gjøre det likevel. Dersom Tomte skulle finne på å komme på besøk slipper jeg i hvertfall å høre noe mer mas om at jeg bor så langt utenfor byen. Men den beste delen av denne historien er at jeg kommer til å spare cirka 600 kroner i måneden på å flytte ut av Studentskipnadens leilighet 1,4 km unna sentrum og skolen, og inn i en privateid leilighet 30-40 meter unna skolen. Det burde ringe en klokke hos SiNoT når de, som visstnok skal hjelpe studentene med velferdstilbud, plutselig er betydelig dyrere enn det private marked. Leiligheten jeg hadde på Guldbergaunet har økt med 400 kroner i måneden de siste tre årene. Studielånet er det samme som det var da jeg studerte ved DMMH i 2003. Det er ikke rart studentene flytter fra SiNoT-boligene for å si det sånn.
For to dager siden var jeg altså i Steinkjer for å gå på visning. Planen var å stoppe flere steder underveis for å ta referansebilder til Mira-storyen jeg jobber med for tiden, men på vei nordover regnet det så ille at jeg så ikke noe poeng i å stoppe for jeg ville ikke få noen bra bilder uansett. Jeg ble enig med pappa om at vi heller stoppet på vei hjem, for været kunne uansett ikke bli noe verre. Lurt var det, for etter noen timer i Steinkjer viste plutselig Nord-Trøndelag seg fra sin bedre side og klarnet opp så jeg fikk fine bilder både fra Vuku, Skogn og Skatval. Tror jeg i hvertfall. Jeg skal bruke helga til å se over alt jeg tok og sette det i sammenheng med manuset jeg har skrevet. Og etter sju-åtte år med Skatvalhets kan jeg nå informere at jeg for første gang faktisk har vært der. Ja, jeg har kjørt igjennom både med bil og tog siden både E6 og NSB Trønderbanen (og Nordlandsbanen for den saks skyld) går igjennom bygda. Men for å ta gode bilder måtte jeg nesten forlate bilen, så da har jeg faktisk vært på Skatval.
Men selv om jeg måtte dra flere mil nordover for å ta referansebilder til de midterste sidene i historien, så trengte jeg ikke det til den aller første siden. Da dro jeg til Lademoen i Trondheim og tok et par bilder fra Lademoen stasjon, altså første stasjon etter Sentralstasjonen ved reise nordover. Resultatet ble noe sånt som dette.
Og dere kan faktisk med litt godvilje se at det er Lademoen stasjon med blokkbebyggelsen på Nedre Elvehavn til venstre og industrien på Nyhavna til høyre. Kanskje dere ser det enda bedre når jeg legger ut ferdig tusjet versjon. Den ble jeg i hvert fall så fornøyd med at den nå henger på skapdøra mi ved siden av skrivebordet for å inspirere meg til å tegne videre.
Jeg tror vi med sikkerhet kan si at dette er den historien jeg har gjort mest research til.
16. juni 2008 Bussjåførene i Trondheim streiker i dag og i morgen på bakgrunn av at fylkesmannen har bestemt at kollektivtransporten i Trondheim skal ut på anbud. Men siden sommerrutene skulle ha trådd i kraft i dag merker vi ingen forskjell. Bussene går jo så godt som aldri om sommeren uansett.
Så derfor bruker jeg de neste to dagene på å jobbe med med Mira-historien jeg snakket om for et par oppdateringer siden. Manus er ferdig og det er på tide å begynne å tegne. Første side har jeg ferdig skisset, og håper på å få gjort det samme med det meste av historien i løpet av dagen. Men det er en del sider i midten av historien jeg ikke får tegnet ennå siden jeg mangler referansebilder å tegne etter. Men på onsdag som kommer skal jeg en kjapp tur opp til Steinkjer for å gå på visning på ny leilighet (det stemmer, jeg er ferdig med SiNoT!) og da har jeg avtalt med sjåføren min (pappa) å ta noen omveier og stoppe på Vuku, Skogn og (hehe) Skatval på hjemveien så jeg får tatt bildene jeg trenger.
Flu Hartberg har forresten fjernet meg fra vennelista si på Facebook på bakgrunn av min kommentar for to bloggposter siden. Han om det.
12. juni 2008 I dag besøkte jeg redaksjonen i Arbeideravisa. Mest for å hilse på staben siden store deler av den er blitt skiftet ut siden jeg besøkte dem sist i midten av desember, men også for å følge opp dem og høre hva de synes om Mira. Derfor ble jeg veldig glad når det eneste negative jeg fikk høre var en kommentar fra den nye redaktøren om at jeg hadde solgt inn serien alt for billig og vi burde ta en prat om det der senere. Det blir riktignok en stund til dette "senere" siden han gikk ut i ferie klokka tre i dag, men jeg har ingenting i mot et lønnshopp. Ellers var det bare godord å høste, og typografen sa at hun hadde sett for seg en helt annen person bak serien Mira. Før hun så signaturen Arne Bye trodde hun til og med at det var en jente. Jeg velger å ta dette som et kompliment, for da har jeg jo skapt en troverdig figur med tanke på hvor følelsesladet Mira er som person. Da skal det litt til å få en ungjentes tanker til å fremstå som troverdige for en kvinnelig leser. Jeg gikk smilende fra Arbeideravisas kontor i dag.
Så får vi håpe at flere aviser slenger seg på. De andre avisene jeg har vært i kontakt med en stund sitter fortsatt på gjerdet og har ikke noe annet svar til meg enn "kanskje senere".
...også har Torgeir og jeg et prosjekt på gang. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe i tilfelle det falt bort, men guttungen imponerer meg såpass mye at jeg er ikke i tvil om at dette vil bli gjennomført og det vil bli bra. Jeg gleder meg til høsten.
8. juni 2008 Jeg merker at det har vært et travelt skoleår. For nå som jeg ikke trenger å gjøre noe som helst blir jeg litt rastløs. De siste dagene har jeg ikke bare rukket å se igjennom 1 1/2 sesong med The Simpsons, nei jeg har fått tegnet en god del samt at jeg har tatt opp arbeidet med den nye hjemmesiden som jeg begynte på i fjor sommer. Og jeg har gjort mer de to siste dagene enn jeg har gjort siden september. Den er faktisk snart ferdig! Jeg mangler nå bare å sette opp bloggen (noe som stort sett består av å klippe og lime litt) og så er den klar til å legges ut. Dere kan begynne å forandre bokmerkene til arnebye.no allerede nå - og foreløpig så peker jo den linken til den siden du er på akkurat nå, så hvorfor ikke? Den nye hjemmesiden er i hvert fall rett rundt hjørnet. Etterpå vurderer jeg å gjøre noe med hjemmesiden til Steinkjer Serieliga. De ble jo bare slengt opp i løpet av noen minutter for å ha en informasjonsside i forbindelse med den første utstillingen.
Men når vi er inne på det sporet så kan jeg fortelle at jeg blitt veldig gira i løpet av de siste dagene siden jeg har fått nyheten om at stuntet Steinkjer Serieliga og Nordnorsk Teikneserielaug utførte i samarbeid har gitt visse ringvirkninger ellers i landet. Jeg vil selvsagt ikke gå for mye inn på det akkurat nå, for hadde jeg gjort det hadde ikke dere blitt så nysgjerrige og hvor hadde moroa vært i det? Men det skjer ting i Tegneserie-Norge, og det utenfor Oslo. Det er i mine øyne mye viktigere for tegneseriemediet enn en tegneseriebasar i Norges mest provinsielle del av landet. Men det er nå min mening.
Så får vi da se da hva Serieligaen finner på til høsten. Vi kan vel ikke begrense oss til å bare ha det moro den første helga i mai?
5. juni 2008 Jeg skal prøve å holde dere litt oppdatert i sommer, men jeg lover selvsagt ingenting. Det tør jeg rett og slett ikke.
Men jeg er etter en udramatisk runde med tilhenger fått fraktet meg og mitt 13 mil sørvestover til Trondheim igjen. Tilbake på gutterommet kan jeg rapportere at det fortsatt er badstu her etter klokka fem om ettermiddagen slik jeg har rapportert hver sommer de siste årene. Men etter klokka 11 på kvelden er det fortsatt fantastisk å sitte med vinduet på vidt gap og jobbe. Før det er jeg, på grunn av sola lyser meg rett i trynet på den vestlige himmelen, tvunget til å trekke ned gardinen og ty til bordvifta som unge herr Heglund spanderte på Bye Serier og Illustrasjon tilbake i 2005.
Årets sommerprosjekt er en historie på ti sider hvis arbeidstittel er "Neste Stopp: Steinkjer" som skal inn i en trykksak som skal slippes til Steinkjerfestivalen 15. august hvor Deep Purple er headlinere. Dette vil selvsagt ha en sentral plass i handlingen og det er like selvsagt Mira som skal ha hovedrollen. De siste dagene har jeg skrevet et slags synopsis og notert raskt hva som skal skje på hver av de ti sidene. Jeg har hatt ideen siden tidlig i vår en gang, men i løpet av de siste dagene har historien endret seg radikalt siden jeg synes den opprinnelige konflikten i historien var for kjedelig og jeg måtte legge inn et nytt element.
Hvis dere er snille kommer det flere bilder fra prosessen senere i løpet av sommeren.
Når vi snakker om Steinkjerfestivalen - de har også i år kontaktet meg og spurt om jeg vil tegne for festivalavisa deres. Denne gangen ville de riktignok bare ha en stripe. Jeg sa at det var greit hvis jeg fikk gratis inngang på Deep Purple-konserten, og det fikk jeg. Nå lurer jeg på om jeg skal være frekk nok til å sutre meg til backstagepass når jeg leverer det ferdige resultatet, men det får vi se på når stripa er ferdig. Akkurat nå har jeg ingen konkrete ideer engang.
Utover dette skjer det ikke så mye i min verden. Men det er egentlig greit etter et så hektisk skoleår. Life is good.
30. mai 2008 Du store min som tiden flyr, nå er det tid for eventyr! Eller i hvertfall nesten... Det har skjedd en del siden sist og jeg har egentlig en del å blogge om men det er det å få tid til det, og jeg har litt å gjøre de neste dagene så derfor kommer min mening om de nye albumene til Ayreon og Human Fortress til å komme noe senere.
I forrige oppdatering skrev jeg at jeg kom til å stryke i skriftlig eksamen i MMT260 Publisering av Digitale Medier, som var onsdag i forrige uke. Etter å ha hatt eksamen så står jeg fortsatt ved den påstanden. Jeg skrev sju sider, men det var sju sider med svada. Hvis jeg står på den er terskelen alt for lav. Det første jeg tenkte da jeg gikk ut fra eksamenslokalene var i hvertfall "når er det mulig å få tatt den opp igjen tro?". Men vi får se. Sensurfrist er i midten av juni.
På muntlig i MMT200 Medieproduksjon derimot, som var mandag denne uka, gikk det litt annerledes. Jeg var plassert som andremann, og gikk inn etter Sindre og før Per Arne, altså de to som jeg har hatt eksamensprosjektet og levert rapport sammen med. Jeg snakket i 20 minutter om fortellerteknikk med hjelp av tekniske virkemidler, bildeutsnitt i forhold til videoopptakene (for det er mildt sagt dårlig på noen av opptakene fra dagen, særlig dem jeg ikke gadd å redigere ut nettopp fordi utsnittet var så dårlig) og hva jeg eventuelt ville ha gjort annerledes hvis jeg skulle ta opp dette igjen om en måneds tid. Temaet gikk da over til streaming før jeg fikk beskjed om at det hadde gått 20 minutter og at tiden min var ute og hvis det var noe jeg ville legge til så... Jeg som overhodet ikke hadde snakket om alt jeg ville snakke om brøt bare ut ordet "LYD!" og snakket i noen minutter i forhold til utfordringene med å kjøre PA-lyd på et kjøpesenter. Så gikk jeg ut. Jeg var fornøyd i forhold til at jeg klarte å snakke så godt for meg på min første muntlig noensinne, men følte også at jeg ikke fikk sagt alt jeg ville.
Tirsdag ettermiddag hadde Jeanette, som den siste i klassen, vært inne til "forhør" og det var tid til å få utlevert karakterene. Da jeg kom inn i rommet igjen spurte faglærer meg hvordan jeg følte det hadde gått og jeg sa det at jeg fikk for lite tid, men at det ellers gikk bra. Han lo litt og sa at ja tiden går da den før han så ned i papirene sine og kom med dommen. "Du viste tydelig at du hadde forståelse for det du snakket om og du virket heller ikke nervøs på meg. Du hadde gløden mens du snakket og det gir utslag i karakteren. Derimot plasserte jeg et par baller på straffemerket for å hjelpe deg litt på vei, men de traff du ikke så godt..." Her fikk jeg litt panikk og hjernen min tenkte "FAEN! Nå blir det nedre halvdel av skalaen". Så fortsatte han "Derfor blir det ikke en A, det blir en B. Så får du ha lykke til med å forbedre dette arrangementet til Tegneseriens Dag neste år, og send meg adressen hvis du tar i bruk web-streaming". Jeg kunne da fornøyd ta sommerferie.
Men det gjorde jeg ikke. For Sindre og jeg gikk i stedet for å redigere ferdig presentasjonsvideoen som vi egentlig skulle vise på storskjerm på Tegneseriens Dag, men som vi ikke fikk tid til å fullføre uka før og etter det har den bare blitt liggende. Men nå hadde vi altså tid. Jeg ser på videoen nå i etterkant riktignok at den enkelte steder er litt preget av hastverksklipping, eller rettere sagt preget av at Arne og Sindre ville ta sommerferie. Men her er altså videoen Møt Steinkjer Serieliga:
Mellom eksamenene var det en lørdag, og denne lørdagen var jeg sosial. Først tok jeg med Jeanette og Sindre på fotballkamp mellom Steinkjer og opprykksfavoritt Kristiansund. Jeanette er jo den jeg bruker å dra på Steinkjerkamp med, men det er de gangene hun ikke er med at de bruker å vinne, slik som da de slo Korsvoll 5-0 for noen uker siden - og da var det bare Sindre som var med meg. Men Jeanette skulle få en sjanse til for å bevise før sommeren at det ikke er noen automatikk i at Steinkjer ikke vinner når hun er med, selv om hun hadde oddsene mot seg i og med at det var opprykkskandidat Kristiansund som kom på besøk. Men det ble en meget bra dag. Det var kjempefint vær på Guldbergaunet Stadion, og selv om Kristiansund fikk det første målet, noe som vanligvis betyr at Steinkjer mister motet, så endte kampen 5-2 i Steinkjers favør. Det kan ha noe med å saken å gjøre at 1-1-utligningen til Steinkjer kom fra en Kristiansundspiller. Ja, det kalles "selvmål", Tomte. Så nå ser det ut til at jeg trygt kan ta med Jeanette på kamp til høsten også. Selv om hun er Brannsupporter.
Senere på kvelden inviterte jeg til sosialt samvær på hybelen min. Per Arne, Sindre, Jeanette og Marianne kom på besøk for å spise pizza og se på den der katastrofale sangkonkurransen Melodi Grand Prix og le av deltakerne. Jeg har sagt det før, i utgangspunktet synes jeg den b-konkurransen burde bli forbigått i stillhet da det stort sett er dem som er for dårlige til andre arenaer som stiller opp, og i år synes jeg det var eksepsjonelt dårlig. Vanligvis finner jeg vel en eller to sanger som jeg synes er lyttbare men i år var det nada for min del. Jeg synes jo på forhånd at Norges bidrag kun var slitsomt, men etter å ha hørt resten så skjønte jeg hvorfor Norge var blant favorittene. Men så er det også en grunn til at jeg har holdt samlinger i år og i fjor. For to år siden, det året Lordi vant, satt jeg og så konkurransen hjemme hos Unge Herr Heglund, og da oppdaget jeg hvor utrolig morsomt dette kunne bli hvis jeg så sendingen sammen med noen som hadde samme syn på konkurransen som meg selv. Det ble det også i år og det ble en meget vellykket kveld med mye latter og masse skjellsord mot tv-en. Tradisjonen tro stemte vi også på det bidraget vi lo mest av (og det trenger ikke være verken positivt eller negativt). Jeg stemte på Frankrike (mannen med heliumballongen), Sindre på Spania (med den psykotiske dansen) og Per Arne på Piet Piraat-klonene fra Latvia. Damene derimot fant ut at de ville stemme på det beste bidraget og ga vel sin stemme til Island om jeg husker rett.
Akkurat nå holder jeg på å rydde. Selv om det er irriterende fint vær ute. Saken er den at i morgen flytter jeg hjem til Trondheim for sommeren, og der blir jeg frem til Steinkjerfestivalen 15. august. Så derfor gjør jeg mest mulig nå slik at det går fortere for mine gamle i morgen så pappa er mer opplagt når han i morgen kveld skal dra på avslutningsfest med gjengen han har studert med i to år på trafikklærerutdanninga ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Dæng, nå har mamma hatt bachelorgrad i sykepleie i tre år, Pappa har nettopp blitt ferdig utdannet trafikklærer, Hanne har gjort seg ferdig med tre år med engelsk på NTNU (og har vel også en bachelor nå?) - og om et år har jeg bachelorgrad i Multimedieteknologi. Ikke verst.
Men nå: tilbake til rydding og pakking. Neste gang vi snakkes er jeg sør-trønder igjen. Og det føles utrolig godt. Adios!
19. mai 2008 Årsregnskapet er endelig levert. Hvert år på denne tiden angrer jeg på at jeg startet egen bedrift, men selvsagt - det ville blitt langt mer arbeid å drive å sende skattekort landet rundt. Ikke for det, årets regnskap tyder på at det har vært et travelt år. Så godt som alt av inntekter stammer fra sommerferien. Men jeg klarte å fylle ut årsoppgaven selv! Helt uten Bjørn sin hjelp! Selv om de har forandret opplegget på altinn.no! Jeg klarte det! Tror jeg da... det vil nok fort vise seg hvis jeg har gjort noe feil. Men jeg tror ikke jeg har gjort det.
Rapport fra Tegneseriens Dag har jeg også lagt ut, men for anledningen på Nettserier.no. Jeg har en følelse av at flere leser der nemlig. Så da sender jeg dere dit via denne linken. Hepp!
Men nå er det eksamenstid. Skriftlig eksamen i Publisering av Digitale Medier (10.5 studiepoeng) på onsdag og jeg kommer til å stryke. Magefølelsen er derimot bedre i forhold til muntlig i Medieproduksjon på mandag eller tirsdag siden det der er snakk om 30 studiepoeng, altså halvparten av de 60 poengene en får i løpet av et år. Synes det er latterlig å legge det opp slik at vi har faget Medieproduksjon i gjennom et helt år (i motsetning til andre fag som vi bare har deler av året) også er det en enkelt eksamen på slutten av året som avgjør hele greia, men siden oppgaven består i å skravle om hvordan vi løste Tegneseriens Dag-arrangementet i 20 minutter har jeg troen. Alle som kjenner meg vet at jeg snakker mye ;)
Klokka er 22:21. På tide med middag, hva?
9. mai 2008 Da var Tegneseriens Dag 2008 forlengst overstått, auksjonene er forlengst i gang og jeg tar meg tid til å skrive litt om den på et tidspunkt hvor jeg egentlig burde vært i senga og drømt om dusjkabinett og Beatles-LP-er for lenge siden, men jeg må nesten ta meg tid til å skrive en liten oppsummering på hvordan det gikk.
Onsdag i forrige uke hadde vi generalprøve på stuntet i kantina/foajeen på HiNT Steinkjer for å teste alt det tekniske og inviterte også pressen dit. De fremmøtte var TVNord-Trøndelag (sendingen ikke lenger tilgjengelig på nett), Steinkjeravisa (aldri vært tilgjengelig på nett) og NRK Midtnytt (fikk ikke tid til å redigere saken på grunn av tragedien i Roan med de fire tyskerne som omkom). Men selv om jeg ikke har noen linker betyr ikke det at jeg ikke kan dokumentere at de var der... eller... (alle bilder av Sindre Brun)
Fra venstre: førsteårs multimedieteknologistudent på utplassering hos TV Nord-Trøndelag, journalist fra Steinkjeravisa, fotograf fra NRK og journalist fra NRK. Jeg står gjemt bak (foran?) SA-journalisten. Ida og Per Arne kan skimtes borte ved NITO-banneret som vi burde ha fjernet.
Ida intervjues av NRK mens en dust i bakgrunnen tester dokumentkameraet (som vi fikk utlevert bare et par timer før).
NRK filmer dusten...
Også dro pressen hjem. I det vi holdt på å rigge ned utstyret igjen den ettermiddagen ringte Adresseavisen for å spørre ut om stuntet. Jeg svarte så godt jeg kunne jeg, men hvis noen dro til Globus i Trondheim (som ikke finnes) i stedet for Globus i Steinkjer for å se etter et tegneseriestunt så er ikke det min feil. Her er artikkelen.
Så planla vi å redigere ferdig filmen dagen etter - men dengang ei. Uten å informere oss hadde skolen valgt å holde helt stengt dagen etter, nemlig 1. mai. Vanligvis på kveldstid, søndager og helligdager er dørene låst, men det er mulig for studentene å komme seg inn ved hjelp av nøkkelkort. Men 1. mai var det visst ikke meningen vi skulle jobbe. Det var flere studenter som fortvilet sto utenfor skolebygningen og bare fikk beskjed om at de var nektet adgang fra kortleseren. Dette skulle skolen ha gitt beskjed om på forhånd. Dermed fikk vi ikke ferdig presentasjonsvideoen til stuntet. Dessverre...
Etter en siste planleggingsøkt på fredag hvor vi sørget for at HiNT ble 1200 kroner fattigere (vi måtte leie varebil for å få fraktet utstyret) ble det da lørdag og Tomte (som kom til Steinkjer kvelden før) måtte stå opp ekstra tidlig, klokken sju, sammen med meg for å dra på skolen og lempe utstyr inn i varebilen og kjøre ned til Globus for å rigge. Klokken 11:45 var i midlertid showet i gang, og konferansier Per Arne intervjuer en dust om Steinkjer Serieliga som kompensasjon for at videoen ikke ble ferdig - mens Torgeir Trapnes tegner. Litt lite folk, men det var som sagt tidlig på dagen - og det tok seg opp.
Jeanette, trodde vi var opplært i at filmcrew skal gå i mørke klær så vi ikke skal vises? Eller er du nødt til å vise hele verden at du er Brann-supporter hele tiden? Er det derfor? (Se, Hanne - jeg har kjøpt Converse-sko! Det hadde du ikke trodd!)
Torgeir tegner, og det gjør folk nysgjerrige. Tomte ble så nysgjerrig at han kom like godt opp på scenen og satte seg ned ved siden av. (Ok, så har ikke Jeanette Brann-drakt, men hun er rød!)
Så var det min tur til å tegne en side... det var masse folk der mens jeg tegnet. Hvorfor tok ikke Sindre bilde av det? Nei, den gilde gule veggen var viktigere...
Mens jeg satt og tegnet ble også Tomte og Torgeir plassert på stolene ved siden av meg for å bli intervjuet av vår blåhårede venn Per Arne fra Verdal. Tomte lot seg ikke styre av spørsmålene hans, nei fikk han først mikrofonen så fortalte han liksågodt hele livshistorien sin. Lett å konsentrere seg sa du?
Ida tok over etter meg, og som dere ser, folk strømmet til. Coop Mega som holder til på motsatt side av gangen vi satt i tror jeg nok hadde litt problemer med å få kundene sine frem.
Deretter tok Tomte over. Dyyypt konsentrert, det er det han er.
Mens Ida og Tomte tegnet hadde vi også en konkurranse gående hvor vi fikk frivillige fra publikum opp på scenen for å tegne sin favorittfigur på digitalt tegnebrett. Vinneren fikk et slikt tegnebrett av merket Bamboo til verdi av 2000 kroner, levert av Høgskolen i Nord-Trøndelag. Ikke verst. Som dere ser, det kom en del nysgjerrige i løpet av konkurransen, og noen slo seg til og med ned på scenekanten. (Og Jeanette filmer fortsatt. Flink Jeanette)
Og her har vi vinneren av tegnebrettet, Marie (som jeg dessverre ikke har etternavnet på) med premien foran laptopen og et lite utdrag fra undertegnedes fantastiske platesamling pent dandert rundt.
Så når seriene Torgeir, jeg, Ida og Tomte hadde jobbet med i samarbeid med Nordnorsk Teikneserielaug var ferdige hadde vi høytlesning fra scenen og premieutdeling før jeg ønsket alle vel hjem. Deretter ville Sindre ha et gruppebilde fra scenen.
Steinkjer Serieliga + Tomte. Fra venstre: Torgeir Trapnes, Tomte, Per Arne Kulstadvik, Ida Eriksson også han der Nigel Tufnel-wannabeen.
Etter nedrigg og en kjapp tur hjemom sånn at Tomte fikk sove i et kvarter og jeg fikk lastet opp tegneseriesidene til QXL, gikk ferden til Orion Restaurant på Nordsia for å innta et bedre måltid og feire et vellykket stunt. Ovnstektbiffen deres med gorgonzolasaus var like god som alltid.
Jøss, et bilde hvor venn gudbrandsdølen Sindre er med. Men til gjengjeld er Torgeir borte... (foto: Torgeir Trapnes).
Deretter sto det Tegneseriepub på Bodegan for tur, men siden Torgeir er bare 16 år sendte vi ham hjem for å se Indiana Jones på TV3. Men som dere kanskje ser på bildet var vi ikke spesielt opplagte da vi hadde spist oss mette så oppholdet på Bodegan ble ikke særlig langvarig. Per Arne gikk hjem i 11-tiden, Tomte, Sindre og jeg gikk kvart over 12 og Ida... jeg aner ikke...
Så for å oppsummere... det er 5 1/2 år siden jeg første gang kom inn i et tegneserienettverk, det ikke så ukjente Trondheimstegnerne og med dem har jeg jo gjort mye gøy, særlig de to stuntene på Tegneseriens dag i 2005 (da vi kledde inn Outland i papir og fikk tilfeldig forbipasserende til å tegne på) og i 2006 (da vi satt hele natta i butikkvinduet på Avalon og tegnet til allmenn beskuelse), men jeg kan med hånda på hjertet si at stuntet som ble gjennomført i Steinkjer helga som var, det er det morsomste jeg noen gang har vært med på. Det var mye forarbeid, men det var verdt det. Nå gjenstår det å skrive en prosjektrapport til skolen og plukke ut høydepunkter fra det Jeanette filmet for oss. Det blir lagt ut her. Jeg lover.
Nå tar jeg meg en velfortjent pause fra rapportskrivinga og drar til Trondheim i pinsehelga. Snakkast!
29. april 2008 Da har nok den våkne delen av de som følger på hjemmesidene her (Reidun fra Hønefoss) fått med seg at jeg har lagt opp en plakat på forsiden. Alle andre som fortsatt sitter og dupper av foran skjermen kan i stedet få den her:
Denne plakaten preger nå bybildet i Steinkjer da Per Arne og jeg i løpet av de siste to dagene stort sett har gått rundt og forsøplet alle mulige vinduer med denne plakaten. Når jeg sier alle mulige mener jeg selvsagt de stedene hvor vi har fått tillatelse. Folk er så snille når det er snakk om veldedighet.
Og når jeg snakker om snille, la meg nevne de som har vært spesielt snille: Globus Storsenter: Lar oss få bruke et podium de vanligvis bruker til reklame til å stå og tulle med showet vårt. Alldeles gratis. Huze (Ungdommens hus, Steinkjer): Trykket opp plakater til oss. Alldeles gratis. Høgskolen i Nord-Trøndelag avd. Steinkjer: Lar oss få bruke alt det vi trenger av teknisk utstyr, heck de har til og med hentet opp et dokumentkamera fra Levangeravdelingen for å hjelpe oss. Alldeles gratis - skjønt, her er det jo snakk om at vi har gjort dette til skoleoppgave og da kan de vel ikke kreve noen penger av oss siden det er relevant i forhold til utdanningen. Men: de donerte et tegnebrett til verdi av 2000 kroner som vi kunne bruke som premie. Alldeles gratis! QXL: Jeg hadde en telefonsamtale med dem tidligere i dag, og det resulterte i at når vi har klart å auksjonere bort tegningene fra stuntet så kommer ikke QXL til å ta suksesshonorar for det. De kommer til og med til å reklamere for auksjonene våre på forsiden. Alldeles gratis! ...og i tillegg har Øyvind "Flis" Sagåsen og Karine Haaland donert to tegninger til saken som vi også kommer til å auksjonere bort. Alldeles gratis.
...jeg er satt ut...
I morgen er det generalprøve i kantina/foajeen på HiNT, midt i lunsjpausen så vi kan teste alt det tekniske utstyret, inkludert lyd, på et tidspunkt når det er masse folk tilstede. Vi har også gjort pressen oppmerksomme på dette, og har sagt at de er hjertelig velkomne til å komme og lage forhåndsomtale av stuntet om ønskelig. Det er jo en gylden mulighet for dem til å få skikkelige innklippsbilder i hvertfall, så følg med på lokalnyhetene (og kanskje nyhetene?) hver dag fremover...
Program for lørdag 3. mai i Steinkjer:
11:45 Åpning med presentasjon av hva stuntet går ut på 12:00 Vi begynner med første side. Tegner: Torgeir Trapnes 12:15 Presentasjon av Steinkjer Serieliga. Visning av video (forutsatt at den er ferdig redigert) 13:00 Vi begynner på side to i historien vi fikk fra Tromsø. Tegner: Arne Bye 13:15 Intervju med to trønderske serieskapere: det unge talentet Torgeir Trapnes og skrekkmesteren Tomte 14:00 Vi begynner med side tre på historien som vi begynte på for to timer siden, og som Tromsø har tegnet en side av i mellomtiden. Tegner: Ida Eriksson 14:15 Tegnekonkurranse! Tegn din favoritt tegneseriefigur digitalt med tegnebrett. Vinn et Bamboo tegnebrett til verdi av 2000 kroner, sponset av Høgskolen i Nord-Trøndelag. 15:00 Tromsøhistorien kommer tilbake til oss og vi avslutter den. Tegner: Tomte 15:45 Tegnekonkurransen avsluttes 16:00 Høytlesning av de to historiene som ble laget i samarbeid med Nordnorsk Teikneserielaug. Vinner av tegnekonkurransen blir kåret.
Jeg har bare en kommentar: Dette blir braaaaaaa! Alle som har mulighet til å komme til Steinkjer på lørdag bør komme!
Og jammen ser det ikke ut til at Arbeideravisa kommer ut med nytt nummer i morgen også. Ikke at jeg skjønner poenget når ny redaktør ikke kommer før 15. mai og hele staben er sykmeldt - noe som betyr at avisa vil bestå av en konstituert redaktør og stoff fra frilansere, noe som vil gjøre produktet halvferdig. Det er ikke så viktig for folk å ha et nummer to-alternativ til Adresseavisa. Men som det skinner igjennom i artikkelen hos nevnte avis, det er nok kun for å få pressestøtte.
...og jeg aner ikke om Mira er med engang...
26. april 2008 Siden sist har jeg: - Ferdigstilt weboppgave på skolen - Planlagt Tegneseriens dag i Steinkjer - Innsett at jeg ikke har tid til å jobbe med Tegneseriens dag og derfor sutret meg til å få gjøre det som et skoleprosjekt, noe som innebærer at jeg må skrive prosjektrapport etterpå - Planlagt Tegneseriens dag på nytt, men enda mer omfattende for å forsvare at det er en skoleoppgave. (Og det blir braaaaaa!) - Vært bildemikser under prisutdelingen på Steinkjer Ungdomsfilmfestival (STUFF) - Sett årets første hjemmekamp på Guldbergaunet (SFK - Vålerenga 2 2-3) - Spilt inn videopresentasjon av Steinkjer Serieliga (torsdag og fredag denne uka) - Rablet ned noen Miraskisser - Tegnet en russefrakk med Motörheads egen Lemmy
De neste dagene skal jeg: - Tegne plakat til Tegneseriens dag (det må jeg gjøre i kveld/morgen) - Redigere videopresentasjonen (mandag) - Ha generalprøve i kantina på HiNT, forhåpentligvis med presse tilstede. - Gjennomføre Tegneseriens dag på Globus Storsenter den 3. mai
Sånn, da er dere oppdatert ;)
8. april 2008 Det er visst en forbannelse. Forrige gang jeg hadde spalte i en avis, RubrikkExtra, tok det ikke lang tid før avisa gikk inn. Det tok litt lenger tid denne gangen, men i går kveld hadde Arbeideravisa et ekstraordinært styremøte og resultatet ble at avisa skal legges ned etter bare tre måneder. Jeg mener selvsagt dette er pinglete og synes enkelte har vært litt vel optimistiske når de venter seg å tjene fett etter bare tre måneder. Å bygge opp en god avis tar tid. Men jeg har selvsagt ikke noe jeg skulle ha sagt. Jeg håper riktignok at noen kommer inn og redder avisa, og det har lite med at jeg har hatt fast spalte på baksiden i alle numrene. Jeg tjener meg ikke akkurat feit på dette.
Så hva har jeg gjort siden sist? Jo jeg har tatt av plasten på en del cd-er jeg fikk til jul og tatt en skikkelig lytterunde på dem. Så nå er det bare to cd-er i samlingen jeg ikke har hørt, men til gjengjeld kom også de i posten på fredag. Det er snakk om Ayreon - "01011001" og Avantasia - "The Scarecrow". Jeg skal se om de skal få prøve runden på spilleren i løpet av helga. I tillegg kjøpte jeg en klassiker - Kansas - "Leftoverture", utgitt i 1976.
Når det gjelder lista over de beste albumene i 2007 så fant jeg i skrivende stund ut at jeg dropper den siden vi har kommet til April og jeg ennå ikke har klart å rangere dem. Men jeg har kommet frem til at bandene som havner på lista over beste albumutgivelser i 2007 er After Forever, Kamelot, Symphony X, Thershold og Within Temptation. Årets skuffelser kom fra Epica og Elvenking. Det kommer neppe noen liste for 2008 for jeg tviler på at jeg noen gang får hørt mer enn fem 2008-utgivelser, selv om jeg allerede har kjøpt to og jeg skal kjøpe et album til senere denne måneden. Det er et jeg har ventet lenge på, cirka tre år, men er stygt redd jeg kommer til å bli skuffet. Mer om det senere, forhåpentligvis.
Som noen kanskje skjønner er dette blogginnlegget skrevet i full fart bare for å gi en slags oppdatering. Jeg har ikke tenkt å korrekturlese det engang for å spare tid. Nå skal jeg jobbe videre med webprosjektet før jeg tar kveld. Schwing!
27. mars 2008 Jeg har hatt påskeferie. I ferien har jeg gjort ganske nøyaktig det jeg sa i forrige oppdatering at jeg skulle gjøre. Jeg ofret ikke en tanke til noe av det som har vært med på å øke stresset i min hverdag i Steinkjer før påske. Jeg kjente at jeg trengte det. Nå er i midlertid strevet i gang igjen. Vi har fått en fireukers oppgave om å lage et funksjonelt nettsted fra bunn. Jeg startet på innholdsgruppa, men har nå meldt overgang til brukergrensesnitt og design. Tror dette kan bli bra. Utover dette har vi også en kort flerkameraproduksjon å ta oss av. Den er heldigvis veldig liten og tar en dag å planlegge og en dag å gjennomføre, men selvsagt - gruppa jeg er satt opp på skal dekke STUFF - Steinkjer Ungdomsfilmfestival 11. april. Akkurat den helga jeg hadde tenkt meg hjem for å få med meg seriestart i andre divisjon mellom Ranheim og Steinkjer. Typisk. Alltid skal HiNT ødelegge de helgene jeg har planer. Hanne, sier du i fra til mamma om at jeg ikke kommer hjem?
Men det skjer da positive ting på skolen også. På tirsdag hadde vi første samling etter påske og vi skulle gå igjennom reklamefilmene vi spilte inn før påske. Læreren sa i forkant at det var to reklamefilmer som ledelsen likte, men som måtte justeres litt før de ble sendt til Nova kino i Trondheim. "Jaja" tenkte jeg. Under produksjonen hadde jeg hele tiden hatt den innstilningen at det ble ikke filmen Per Arne og jeg redigerte som ble valgt ut uansett, i og med at oppgaven krevde at hver gruppe skulle levere minst tre versjoner av samme film og at vi innad i min gruppe har flere som er langt dyktigere enn undertegnede på bruk av After Effects og lignende. Sjokket ble dermed stort da vi etter visningen fikk vite at filmen Per Arne og jeg hadde redigert frem var den ene av de to som skal vises på Trondheim Kino fra neste helg av. Wooohooo! Under kan dere få se underverket...
Jeg gjør oppmerksom på at den kommer bare til å komme på kinoen annenhver dag. De dagene denne ikke vises vil den andre videoen som vant bli vist: en 15 sekunders flash-animasjon med Terje (trommisen i det bandet hvor jeg nylig ble vokalist igjen - bare to uker etter at jeg sluttet) som hopper rundt og leker Super Mario. Veldig fornøyelig film det også. Særlig fordi flashen er laget av Marianne Hodne som jeg ledet Flash-foredraget under Kosmorama sammen med. Blir den lagt ut på YouTube eller lignende skal jeg linke til den. Lover!
Da jeg var tre år og begynte å tegne tegneserier var det særlig en tegneserie og en tegneserieskaper som var skyld i akkurat dette. Det var albumet "Vazelina Bilopphøggers og den forsvunne Høggilack" som var inspirasjonskilden over alle inspirasjonskilder og derfor mener jeg at Tommy Sydsæter er en av de tegnerene som er skyld i at jeg er der jeg er nå. Men jeg har aldri vekslet et ord med ham. Jeg sendte ham en mail i 2001 for å spørre om jeg fikk en originaltegning til samlingen min. Den forespørselen fikk jeg aldri svar på, og i ettertid har jeg også byttet mailadresse minst tre ganger.
I natt fikk jeg mail fra ham. Jeg har som sagt aldri aldri hatt noen kontakt med ham, og ble derfor overrasket. Mailen var et svar på en fellesmail sendt ut av Tegneseriemuseet på Brandbu, som jeg forøvrig hadde fått selv, og herr Sydsæter hadde lagt til min mailadresse i kopifeltet. (Den mailadressen jeg bruker nå altså, og ikke den fra 2001. Men det har ikke noe med saken å gjøre). I mailen sto det skrevet:
"Gratulerer, Arne!
Javel? Jeg skjønte virkelig ingenting. Det sto forøvrig noe om at Tegneseriemuseet hadde fått støtte i den fellesmailen han svarte på, men jeg har jo som kjent fint lite med Jan P. Krogh og Tegneseriemuseet å gjøre. Eller var det en annen grunn til gratulasjonen? Jeg forfattet en liten setning som jeg sendte tilbake.
"Unnskyld, men er det noe jeg ikke har fått med meg? - Arne"
Det gikk bare noen minutter så fikk jeg en ny mail fra den forhenværende rumpetegneren fra Drammen:
"Nei, den var til Jan... skrev feil
navn fordi jeg var innmari trøtt.
...og jeg skjønner enda mindre nå. Han har jo fortsatt lagt til min mailadresse i kopifeltet slik at mailen nådde meg og samtidlig skrevet navnet mitt i mailen. Hvordan noen kan ta feil av meg og Jan P. Krogh er også utenfor min fatteevne. Nå er jeg så forvirret at jeg kommer ikke jeg til å få sove i natt. Jeg skal likevel gjøre et forsøk. God natt!
...og fortsatt er det mennesker der ute som spør meg hvor jeg får alle ideene mine i fra.
16. mars 2008 Trondheim neste! Nå skal jeg ta meg en uke i liggende positur hvor jeg ikke skal ofre skole eller Steinkjer Serieliga så mye som en tanke. Det blir det nok av etter påske uansett.
Hvor den nye hjemmesiden blir av? Vel, i motsetning til visse andre så ønsker jeg å gjøre siden ferdig før jeg legger den ut. Når de samme i tillegg skifter design oftere enn jeg vasker badet (men det gjorde jeg jo i går! Haha!) så betyr det at 80% av tiden etter at sidene deres ble opprettet har det stått "under konstruksjon" på flere av undersidene. Slik vil ikke jeg ha det. Dette er en presentasjon av undertegnede og mine arbeider, og da bør arbeidet må være tilgjengelig. Jeg har det meste klart nå, men det er noe jeg stusser litt på hvordan jeg skal løse i forhold til å få brukergrensesnittet så lettfattelig som overhodet mulig.
Bloggen kommer kanskje til å bli tonet ned en del når de nye sidene åpnes. Det ser ikke ut til at jeg er så interessert i å blogge lenger når det går mer enn to uker mellom hver oppdatering. Fenomenet blogg har dessuten utviklet seg mer og mer i en retning jeg ikke liker. Men det skal jeg nok ta opp senere. Etter påske i hvertfall.
Forresten, har dere sett at jeg har lagt ut min 24 hour comic "Pandrik og Gulltentakkelen" på Nettserier? Den startet for en uke siden i morgen, så vi har nå kommet til side sju, men det er fortsatt 17 sider igjen, så serien vil komme med en ny side hver dag frem til 2. april. Les, og du vil se hvorfor jeg ikke setter av bare en time til å tegne en side...
God påske og sånn. Jeg drar som sagt hjem en tur. Hvis noen der hjemme vil si hei eller ta en kaffe i løpet av den kommende uka når jeg likevel er hjemme, så har dere nummeret mitt.
27. februar 2008 Det blir lenger og lenger mellom oppdateringene har jeg merket. Det skyldes nok at jeg ikke orker å oppdatere når jeg først har tid, og når jeg ikke har tid så er jeg jo opptatt med noe annet. Så hva har jeg gjort siden sist?
Hovedsaklig har jeg vært med å lage musikkvideo for Steinkjerbandet Creaminal og deres låt "Compromise". Flere timer i en iskald lagerbygning med betongvegger. Så kald at vi med jevne mellomrom åpnet porten ut mot gata for å få inn litt varme utenfra. Så kald at jeg pådro meg feber etter første av to opptaksdager. (Som lysansvarlig hadde jeg dog en unnskyldning for å stille meg under de varme lyskasterene). Lageret var forøvrig et perfekt valg sånn rent visuelt. Det blir også første og siste gang det blir spilt inn musikkvideo der - bygget skulle rives på mandag, men da jeg kjørte forbi i dag var det der fortsatt. Men det skal vel rives snart. Musikkvideoen kommer når Georg, vår eminente redigerer, har redigert ferdig videoen. Det ble laget en bakomfilm også, men vi får se om den kommer.
Jeg har også drevet og tullet med mitt eget band, og kan nå ønske bassist Jostein Kjorstad velkommen til bandet. Vokalisten trakk seg dog under øvingen forrige fredag og nekter å synge en tone til for han er overbevist om at han ikke kan synge. Ja, det var nok jeg som var vokalist. Men nå er vi på utkikk etter ny. Jeg er fortsatt rytmegitarist da.
Jeg har de siste to dagene tullet litt med de nye hjemmesidene mine. De ble "glemt" tidligere i høst da det sto på som verst, men det var merkelig hvor fort jeg tok opp arbeidet igjen da start.no valgte å irritere meg ytterligere med å legge inn mer reklame øverst her. I tillegg er reklamefeltet deres for bredt for min 1024-skjerm så jeg får en fin horisontal scrollbar på disse sidene, og det er ingenting jeg kan gjøre for å fjerne den! Plutselig tok jeg igjen tre månederes jobbing på bare en kveld. De nye sidene kommer så fort jeg blir ferdig med dem.
Men så må jeg hjem igjen en tur. For i Trondheim har de noe de kaller Kosmorama Filmfestival, og der skal visst jeg holde foredrag/seminar/workshop/whatever om grunnleggende flashanimasjon. Det er jo selvsagt jeg en ekspert på siden jeg fikk en B på flashpresentasjonen jeg og Sindre Brun lagde for et år siden, men siden jeg har fått med meg talentet Marianne Hodne fra klassen min på dette så tror jeg det vil bli et vellykket lite kurs på Nova kinosenter sal 7, førstkommende mandag klokken 1500. Det var reklamen. Jeg drar forresten til Trondheim enten fredag kveld eller lørdag morgen. Har ikke bestemt meg ennå.
Jeg har forresten begynt med MySQL på skolen nå. Jeg hater det mer enn PHP...
Når jeg likevel ramser opp ting så er det vel naturlig å ta frem Mira også. Mira går jo fortsatt i Arbeideravisa uten at jeg har hørt noe mer fra eller til om de er fornøyde eller ikke. Jeg er veldig fornøyd med dem vel å merke, men har fortsatt lyst til å ekspandere og derfor er det mange avisredaktører som fortsatt mottar spam fra meg. Det er veldig enkelt å få meg til å slutte med spammen forresten - det er bare å svare "nei takk", for det er det en avis som har gjort, og da mailer jeg ikke dem mer. Derimot er det to stykker som har sagt at dette virker interessant, men som ikke har mulighet til å bytte ut sine nåværende tegneserier på grunn av langtidsavtaler. De har derimot sagt klart i fra om at det ikke betyr nei, det betyr bare at jeg må holde kontakten med dem. Naiv som jeg er så tror jeg at begge vil begynne å trykke Mira etterhvert, men det er som klart ikke snakk om å være i nærheten av noen avtale ennå, så da kan jeg ikke si hvilke aviser det er. Men jeg sier likevel såpass at det er snakk om en avis i Sør-Trøndelag og en avis i Akershus.
Den avisen i Østfold som jeg snakket om tidligere har jeg ikke hørt mer fra på lenge, og det er irriterende. Vi har jo lenge vært enige om alt. Pris, utgivelsesfrekvens, format osv. Det er bare en ting de ikke klarer å svare på, og det er når de vil begynne å trykke Mira. Så jeg har vel egentlig gitt opp dem og går ut i fra at dette vil ikke bli noe av.
Så, bare fordi jeg ikke gidder å lete opp en musikkvideo som passer til denne oppdateringen så tar jeg en som alltid er upassende. Her er TomBoy med "OK 2B Gay".
14. februar 2008 I dag er jeg i det filosofiske hjørnet. For tidligere en dag følte jeg meg voksen. Derfor er jeg filosofisk i dag. Etter å ha lest igjennom siste utgave av Arbeideravisa den dagen (og da mener jeg hele avisa, ikke bare sistesiden med min egen stripe) var det første jeg gjorde å skru på TV-en for å se nyhetene. Jeg zappet meg ikke igjennom kanalene i håp om å finne noe enkel underholdning som jeg kunne le av, jeg skrudde på for å se på nyhetene. Avisa etterfulgt av nyhetene!? Hvor dinosaur går det an å bli? Heldigvis gikk det over ganske fort. Men da jeg skulle til å skrive det her kom jeg på at jeg hadde jo skrevet om at jeg plutselig følte meg voksen her tidligere, så langt tilbake som i juni 2005. Jeg måtte da selvsagt bla meg tilbake for å se. Det føltes som en evighet siden, enda det er i underkant av to år det er snakk om. I et annet blogginnlegg fra samme periode skriver jeg om mine egne selvpålagte forbud mot å utvide cd-samlingen, noe jeg var nødt til å gjøre med jevne mellomrom for å ikke tømme lommeboka for fort. Det siste året har ikke det vært nødvendig. Jeg har jo ikke tid til å høre på noe nytt uansett. Det har nettopp kommet et nytt Ayreon-album, og jeg har knapt tenkt på å bestille det engang. Jeg vet jeg har en haug andre cd-er som jeg skaffet meg rundt juletider som jeg også må høre igjennom, pluss at jeg har lovt å sette opp en liste over de beste cd-utgivelsene i 2007. Med et føles den dagen i juni 2005 da colaen og metalen var byttet ut med kaffe og Vivaldi som en evighet siden. Jeg ville ikke ha følt det slik hvis det ikke hadde vært for at jeg fører blogg, for da ville jeg ikke ha husket det like godt som jeg gjorde i det øyeblikket jeg leste innlegget. Denne bloggen gjør meg gamlere enn jeg egentlig er!
Men det er heldigvis bare i perioder at jeg føler meg voksen, og det går som regel fort over. I går kveld i nitiden fant jeg ut at jeg hadde ikke så lyst til å rydde på hybelen likevel, jeg ville steke vafler (ja, har du kanskje aldri sånn helt plutselig følt et intenst behov for å steke vafler du da liksom?). Men jeg er student med et noe begrenset utvalg av hvitevarer og kjøkkenutstyr så jeg har selvsagt ikke vaffeljern på hybelen. Vel vel, man har da toastjern har man ikke? Det funket som bare juling det skal jeg si dere! Jeg hadde riktignok heller ikke noen pensel til å smøre jernet med før bruk slik det er anbefalt å gjøre, men jeg fikk gode og fine vafler likevel. Og i dag er jeg kvalm...
Ikke vet jeg hvordan man steker vafler i Romania, men her er noen som kanskje vet det, nemlig rumenske Cheeky Girls med "Take your shoes off". (Ooooh, smooth overgang!)
3. februar 2008 Jada, jada! Det nytter ikke å mase på meg, jeg oppdaterer når jeg har tid og natt til søndag er visst et fint tidspunkt ser det ut til. Skjønt, tid har ikke vært noe problem denne uka. Etter den opprinnelige planen skulle filmen være helt ferdig redigert med lyd og alt akkurat nå, men det er den ikke og vi har fått utsettelse på en uke. Men hva hjelper det, vi har jo fortsatt annen skole uka som kommer. Grovklippen er ikke ferdig så jeg har gått i en uke nå og ikke gjort en dritt med lyden - men dere som kjenner meg vet at jeg klarer ikke slappe av når jeg vet at jeg har masse arbeid foran meg men ikke får gjort noe av det. Da blir jeg stresset. Jeg har vært på skolen flere ganger denne uken, bare for å nærmest snu i døra etterpå. Det er nesten så jeg har lyst til å si "overlat lydredigeringen til noen som bryr seg" til produksjonsleder nå, for jeg bryr meg ikke lenger. Men det kan jeg jo ikke si. Så jeg tror det blir en lang uke. Men jeg har sagt jeg drar til Trondheim på fredag, og det står jeg ved, uansett om det er ferdig eller ikke.
Uka som har gått har jeg brukt på å jobbe frem en vokallinje og en tekst sånn at bandet kan gå i studio i neste uke i forbindelse med en annen skoleoppgave som jeg ikke vil snakke for mye om ennå. Ja, det blir knapt med tid nå. Særlig fordi vi på øvinga på torsdag fant ut at jeg hadde overvurdert min egen stemmeprakt noe veldig, og trommisen klagde noe over "taktskifte" noe jeg tror er innbilning fra hans side, men samme kan det være jeg klarer ikke synge det uansett så det er forkastet og jeg må jobbe frem noe annet. Sånt som skjer... men det skjer selvsagt nå...
Ellers har jeg jo også Mira. Skjer ikke stort på den fronten bortsett fra at en del avisredaktører mottar spam fra min epostadresse. Pluss at Arbeideravisa har begynt å komme i postkassa mi på fredager, så jeg får endelig lest Mira selv. En liten nedtur at jeg har lest alle stripene før riktignok. Jeg synes at hun virker litt ensom på baksiden der når det er sagt. Norske aviser burde trykke flere tegneserier. Men det er en annen debatt som jeg ikke orker å ta nå. Avisa i Østfold som jeg har holdt på å få en avtale med siden oktober sier fortsatt at de vil ha Mira, men spørsmålet om når klarer de ikke å svare på. Så da venter vi fortsatt i spenning. Og ja, forresten. Fleip 7 er ute, og den firesiders historien "Varg på avveie", som egentlig skulle åpne albumet som aldri kom, er på et eller annet merkelig vis havnet mellom permene der. I tillegg får du 22 gamle Holger og Hagbart-striper du garantert har lest før gratis på nettet pent fordelt over seks sider. Tilsammen ti sider med meg og mitt altså. Løp og kjøp! Eventuelt stikk innom nettbutikken til Olaf. Med det samme du er innom, kjøp en oransje t-skjorte med Andeby Online-logo på. De koster bare fem kroner, og Olaf vil bli kvitt dem.
Når det gjelder lista over de beste musikkutgivelsene i 2007, den kommer. Jeg har vel bestemt meg for hvilke album som skal på lista nå, jeg bare trenger å bestemme rekkefølgen. Men den blir nok veldig kjedelig for i år er det bare metal representert i motsetning til tidligere år hvor det har vært klar overvekt men med et innslag av noe annet. Vel vel... det kommer når jeg har tid til å puste ut og tenke klart igjen.
Så til neste gang, her en gjeng med gladgutter som har gått seg vill i fargekartet sitt, eller muligens inntatt for mye sentralstimulerende midler. Her er Metronomy med "Radio Ladio"!
27. januar 2008 Nå har det gått en uke, og på tide å oppdatere litt kanskje?
Jeg var litt frustrert da jeg skrev forrige blogginnlegg. Men etter at jeg hadde fått sovet litt så fikk jeg et litt mer nyansert syn på saken, selv om jeg fortsatt synes vi har jobbet alt for mye. Men tilbake på settet neste dag var det tydelig at alle var slitne, og - merkelig nok - tidsplanen ble fulgt. Sannelig på tide siden det var siste opptaksdag. Siden jeg også fikk sovet ut skikkelig natt til torsdag ble det så jeg ble med på wrapfest på Verdal torsdag kveld likevel - og Terje og jeg avtalte at vi skulle ta på kommunistluene våre. Jeg tok også på den mest kommunistiske t-skjorta jeg fant i skapet mitt (se bilde lenger nede).
(På toget til Verdal. Fra venstre: Lornts (som gjemmer ansiktet sitt), meg (som blunker som vanlig), Magnus og Terje. Jeg har nå bildebevis på at Terje nyter medbrakt alkohol på toget. Det har man jo ikke lov til.)
Som dere skjønner så er det en grunn til at bloggen ikke har blitt oppdatert på 11 dager. Det har blitt lange kvelder på skolen denne uka også i forhold til redigering, selv om jeg med vilje har holdt meg hjemme torsdag og fredag. Jeg får ikke gjort noe med mitt fagfelt lyd ennå uansett før grovklippen er ferdig.
De to fridagene har jeg brukt på å ta opp tråden etter den ufrivillige pausen jeg tok med stripeproduksjon av Mira. Ikke tegnet noen nye striper ennå etter de som ble tegnet til albumet, men jeg har flere manusutkast liggende i hvertfall.
Men jeg har fått tid til å øve med bandet også. For ja, jeg er rytmegitarist og vokalist i et band for første gang på... lenge... jeg har lyst til å si ti år, men de bandprosjektene jeg hadde på ungdomsskolen ble det jo aldri noe av. Dette bandet har jeg allerede hatt tre øvinger med. De øvrige medlemmene er avbildet lenger oppe i togbildet: Magnus Lillemark - Lead Guitar og Terje Lund på trommer. Begge går i klassen min på HiNT. Fast bassist har vi ikke ennå, men vi har to kandidater. Den ene går i klassen vår, og er hovedsaklig felegnikker, men behersker flere instrumenter. Den andre er en fyr ingen av oss har møtt, men som vi fikk nummeret til av vår selvutnevnte manager Anders Øfsti (bassist i Steinkjerpunkbandet Ørtæv) - som forøvrig også går i klassen vår. Det må sies at Anders har gjort god en innsats allerede og vi har visst en spillejobb allerede i påska etter det jeg har hørt fra ham.
Det er ingen tvil om at Magnus er den kreative kraften i bandet. Det ble tidlig bestemt at han skulle være sologitaristen vår, da han ligger flere divisjoner over meg i gitarspill. Og regelen er klar: den dårligste gitaristen må også være vokalist, så her har dere meg. Vi har allerede en haug av riff og halvferdige sanger som er komponert av Magnus og som vi jobber med sammen. Men det går litt fort i svingene av og til. Første øving var det stort sett bare jamming fra vår side - Magnus hadde virkelig tatt av og da det ble stille ropte Terje fra bak trommesettet "Det der var sykt bra, Magnus! Den bruker vi!" Magnus så opp, nølte litt før han sa "hva var det jeg spilte egentlig?".
Jeg kan riktignok stolt proklamere at det er én låt som de andre omtaler som "låta til Arne" og de sier til og med at det er den beste låta vår. Men det er egentlig ikke min låt heller, riffet har jeg jo stjålet fra en gammel reinlender som også Folque har laget en versjon av og toppet Norsktoppen med i 1974. Men Magnus har nå laget et mellomspill, og jeg jobber med en tekst som jeg visstnok skal stå og raute mellom riffene. Men jeg er stolt av at vi har en låt som omtales som "låta til Arne" og at jeg har fått sologitaren på den samme låta. Det er jo heller ingen hemmelighet at jeg har forkjærlighet for rock med elementer av folkemusikk og derfor er jeg heller ikke lei meg for at reinlenderen min har påvirket Magnus til å hente inspirasjon fra norsk, irsk og russisk folkemusikk. Useriøs rølperock med folkemusikkelementer høres ut som noe jeg virkelig har lyst til å være med på å spille. Og etter at jeg for noen timer siden tilfeldigvis svitsjet innom en reprise av den tredje semifinalen i norske MGP på NRK3 i det bandet King of Trolls sto på scenen så fant jeg ut at denne kombinasjonen trenger ikke være så dum. Det er nesten så jeg vurderer å foreslå for Magnus og Terje at vi melder oss på MGP til neste år. Så bare for at dere skal skjønne hva jeg snakker om, her er King of Trolls - "Far Away". (Og vi lar det bli denne oppdateringens video for å spare meg for tid).
PS. Jeg er litt sur for at Magnus en uke etter første øving gikk ut og kjøpte ny gitar - en Fender Stratocaster Highway One... det eneste som skiller hans gitar fra min er serienummeret. Argumentet han kom med da han dukket opp med gitaren på andre øving var: "Jeg ante ikke at en Gibson Les Paul kostet så mye..." Men jeg er profesjonell. Jeg lar ikke dette gå ut over opptredenen i bandet. Yeah right... Jeg trøster meg med at han betalte cirka en tusenlapp mer for sin siden han kjøpte den jeg hadde stått og siklet på hos Sørli Musikkhandel i Steinkjer, men som jeg droppet å kjøpe fordi jeg fikk den billigere i Trondheim...
16. januar 2008 Jeg har ikke glemt dere. Selv om jeg ikke har oppdatert bloggen etter at jeg kom til Steinkjer 5. januar, eller svart på e-post og sms, eller vært tilgjengelig på telefon siden fredag 11. januar. Tiden har ikke strukket til.
Jeg har for noen av dere snakket om en filminnspilling jeg jobber med igjennom skolen, hvor vi har fått tildelt en ekstern regissør og jeg har fått rollen som lydmann. I det øyeblikket jeg begynte på skolen igjen i forrige uke har jeg måttet ofre veldig mye fritid, og enda mer da innspillingen begynte på lørdag. Regissøren er så perfeksjonist at innspillingsplanene sprenges og vi bruker over dobbelt så mye tid som planlagt. Ikke et vondt ord om ham, han er en utrolig trivelig fyr og veldig flink til å få folk til å skjønne hva han mener, men på søndag jobbet jeg fra klokka 10 om morgenen til halv tre om natta. Mamma hadde prøvd å ringe meg på søndag men som lydmann må jeg selvsagt ha mobiltelefonen avslått, så hun ble visst noe bekymret etter det jeg så på sms-en som dukket opp da jeg skrudde på mobilen igjen på vei hjem den natten Men hun har nok ikke klart å nå meg etter det heller, for dagene etter dette har vært mye av det samme. Jeg fikk fire timer søvn fra søndag til mandag før jeg måtte på settet igjen, og også da var jeg ferdig sent på kvelden og gikk rett i bingen da jeg kom hjem. Jeg fikk sove åtte timer natt til i går og startet på klokka 10 - og holdt det gående til klokka seks i natt. SEKS! Innspillingsplanen sa vi skulle være ferdige klokka 11 på kvelden, og vi holdt på å filme på parkeringsplassen på HiNT Levanger i hele 14 timer. 14 timer ute i januarkulda uten noen mulighet til å gå noe sted å varme seg. Dette går ikke stort lenger. I følge planen skulle jeg egentlig på jobb igjen til ni i morges, men alle vi på teknisk protesterte og fikk det utsatt til klokka ett. Jeg sto opp litt før 12 i dag etter cirka fire-fem timer med søvn, og fikk en melding fra produksjonsleder om at vi heller holder oss hjemme for å sove ut. Nå er jeg slik at hvis jeg først har stått opp så er det ikke bare bare å sovne igjen, så akkurat nå sitter jeg som en zombie foran pc-skjermen. Klokka har passert to på det som skulle være filmens siste innspillingsdag - men nå fikk jeg i skrivende stund sms om at opptaksdagen er avlyst og at vi kun tar det aller mest nødvendige som gjenstår i morgen tidlig klokken halv ni. Jeg kommer til å legge meg tidlig i kveld i hvertfall.
Jeg for min del må innrømme en ting. Jeg kunne ikke for øyeblikket bry meg mindre om hva som skjer videre. Jeg oppdaget på søndag at jeg hadde tatt feil, og at jeg ikke hadde så stor interesse for lydproduksjon som først antatt - i hvertfall ikke i filmsammenheng. Jeg trives ikke i den rollen, men bestemte meg for å ikke kringkaste det for å ikke ødelegge arbeidsmoralen i resten av teamet, og heller gjøre en best mulig jobb og det beste ut av situasjonen. Men når tidsplanene sprenges like mange timer som er satt av til å gjøre tagninger i utgangspunktet, da hjelper det ikke på at en ikke liker jobben sin. Det blir bare verre. Men når det er sagt, jeg kommer til å fortsette å gjøre mitt beste for at det skal bli et bra sluttresultat. Noe mer kan ingen kreve av meg.
Men det blir ikke noen wrap-fest med filmteamene i morgen kveld for min del i hvertfall. Jeg gidder ikke etter denne tøffe uka.
Men det har jo skjedd andre ting siden sist. Jeg debuterte jo i Arbeideravisa torsdag i forrige uke. Fra nå går altså Mira fast i det som skal bli alternativet til Adresseavisen i Trondheim, og det er jeg godt fornøyd med. Jeg fikk også mail fra daglig leder i Arbeideravisa, Snorre Valen, samme dag:
"Nå er første nummer ute, og en ting
er sikkert: Serien din når allerede ut! 1200 aviser ble solgt bare
av gateselgere på to timer (!) i dag. Vi får telefoner fra kiosker
og butikker i et sett som har solgt ut sine 40 aviser.
Dette var selvsagt en hyggelig mail å få, og bedre start kan en vel vanskelig forestille seg, men jeg har lyst til å tenke slik at dette er bare starten - for oss begge. Jeg har dessverre ennå ikke sett avisen, på tross av at jeg tegnet abonnement i god tid før første nummer var ute, men har fått mail om at det er på vei i posten og at jeg er lagt inn i abonnementssystemet på nytt.
I Adressevisen kunne jeg forresten på torsdag nok en gang se meg selv bli sitert i googleduellen på baksiden. Etter mine tidligere sitater om Ritchie Blackmore og russefrakker, så var det ikke meg i mot at det denne gangen ble noe som ligger meg selv litt nærmere?
Og i tillegg har jeg visst fått i gang et bandprosjekt siden sist. Vel, jeg har hatt prosjektet lenge, men siden sist har vi hatt vår første øving. Vi skal visst øve i kveld også. Får se om jeg orker. Hvis jeg gjør det vil mobilen i hvertfall være avslått mellom halv fem og sju, hvis noen som har prøvd å ringe meg de siste dagene skulle prøve igjen i kveld etter å ha lest her at jeg har fått en fridag.
Jeg har ikke hatt tid til å lete opp noen artige videoer til denne oppdateringen, men jeg bestemte meg for å legge ut en som Hanne sendte meg link til samme dag som jeg dro til Steinkjer og ba meg sjekke ut. Det var en gammel kjenning for min del i hvertfall, for den drev jeg å så om igjen og om igjen sommeren 2006 rett før jeg dro til Steinkjer første gang, og den gangen var Hanne temmelig uinteressert i den, så noe her stemmer ikke... men her er i hvertfall en verdenshistoriens best koreograferte musikkvideoer: OK Go med "Here it Goes Again".
4. januar 2008 Jeg har endelig funnet den store kjærligheten, og hun kostet meg 8000 kroner.
Helt siden jeg som treåring på midten av 80-tallet så coveret til Mike Oldfields singel "Pictures in the Dark", hvor herr Oldfield holder i en rød Fender Stratocaster, har jeg visst at en dag skulle jeg eie en slik. Det tok 21 år før jeg gikk til innkjøp av en, selv om jeg for ganske nøyaktig ti år siden som fjortenåring gikk til innkjøp av en kopi av merket Fernandes (på den tiden alle andre i klassen min på Charlottenlund ungdomsskole kjøpte sin første mobiltelefon - noe sånt kom jeg jo ikke til å få bruk for). Men jeg er nå den lykkelige eier av en Fender Stratocaster Highway One, made in the USA. Og som alltid når en finner den store kjærligheten så må en jo overøse bloggen med bilder. Sånn er det bare.
Har dere noen gang sett noe så nydelig? (Gitaren er forøvrig ikke så verst den heller...)
Det er vel ikke akkurat dette de mener med "licks" - eller?
Gitaren kom akkurat i tide. Jeg bestilte den i oktober, og ble lovt to til tre ukers leveringstid. Etter det har jeg vært innom to ganger. En gang i slutten av november, og en gang i midten av desember og spurt etter den, og hver gang fått samme svaret - problemer med leverandøren. Jeg velger faktisk å tro på dem, for jeg så at fyren i skranken skjemtes da jeg var innom siste gang og gitaren fortsatt ikke var kommet. Men i går fikk jeg en telefon om at den endelig var kommet. Så da var det ikke annet å gjøre enn å ta bussen ned til RIFF på Buran og plukke den opp. Det ble akkurat i siste liten, for i morgen reiser jeg tilbake til Steinkjer siden skolen starter på igjen på mandag. Gitaren blir med meg oppover. Ryktene vil jo ha det til at jeg har et band der oppe... selv om jeg bare vil kalle det... rykter.
Og når vi snakker heavy rock, hva med litt øst-europeisk metal? Her er ungarske Cool Head Clan med "Szazszor Oleij Meg". (Riktignok en parodi på ethnopop-gruppa Nox' låt med samme navn - men pytt. Jeg digger keyboarderen til Cool Head Clan (han dukker opp etter første refreng) så mye at jeg lar det passere).
1. januar 2008 Så var det den der oppdateringen jeg bruker å ha 1. januar hvert år. Der hvor jeg snakker om høydepunkter og nedturer jeg har hatt i løpet av året som gikk, hvordan det gikk for målene jeg hadde på denne dagen for et år siden, og hvilke mål jeg har for det kommende året.
Jeg startet året med å dra til Steinkjer allerede ved årets andre dag, selv om skolen begynte først en uke senere. Denne uka satt jeg alene og tegnet for harde livet for å få ferdig et album. Dæven, om jeg hadde visst det jeg vet i dag at omtrent samtidlig som jeg satt innelåst på hybelen så hadde Seriehuset blitt slått konkurs, og jeg hadde egentlig ikke trengt å jobbe så hardt som jeg gjorde.
Skolen begynte på igjen og vi begynte med faget videojournalistikk som jeg nesten øyeblikkelig forelsket meg i, og etter to måneder med forelesninger og øvingsoppgaver gikk jeg i slutten av mars ut i praksis som videojournalist hos Trønder-Avisa etter eget ønske. Jeg stortrivdes med jobben, men det ble for mye jobbing med 10-12 timer på jobben nesten hver dag og i helgene jobbet jeg døgnet rundt med Mira for å bli ferdig med albumet, fortsatt uvitende om at Seriehuset var konkurs. Jeg sto opp i 10-11-tiden om morgenen på lørdag morgen, og tegnet til sjutiden søndag morgen. Da gikk jeg og la meg og sov til to-tretiden på ettermiddagen, spiste litt og tegnet videre til jeg gikk og la meg litt før midnatt for å så dra på jobb klokken åtte neste morgen og en ny uke var i gang. Slik så livet mitt ut fra slutten av mars til begynnelsen av mai. Hadde jeg fått betalt for jobben jeg gjorde hadde jeg nok godtatt det på en annen måte siden jeg visste det bare var for en kort periode, men jeg tapte en del penger den perioden fordi jeg måtte si nei til en del illustrasjonsoppdrag. Men innimellom rakk jeg da å være med på å stifte Steinkjer Serieliga, skjønt stiftelsesmøtet hadde vi dagen før jeg gikk ut i praksis.
Jeg må vel si noen ord om innholdet i praksisperioden også. Det var veldig blandet hva jeg synes om å være videojournalist, og det var dager den varierende arbeidsviljen var årsaken til dette. Men jevnt over trivdes jeg. Jeg hatet når vi fikk fem-på-gaten-oppdrag, for det var veldig vanskelig å få stoppet folk, men jeg stortrivdes på de større sakene. Selv om det var ubehagelig nok å være reporter under drapene i Overhalla i slutten av april.
I midten av mai tok jeg sommerferie, og startet ferien med å dra til Oslo for å se Kamelot live. Etter dette var jeg enda en uke i Steinkjer, før jeg flyttet hjem til Trondheim hvor jeg tilbrakte tre måneder. Jeg fikk også reist litt i sommer, både til Tromsø og til Praha. Jeg fikk godt inntrykk av begge steder og må nok ta en tur tilbake, men neste gang jeg drar til Tromsø skal jeg ikke okkupere sofaen til Olaf en hel uke. Jeg vet godt hvor slitsom jeg kan være :P
Etter sommeren gikk turen igjen til Steinkjer for å komme i gang med et nytt skoleår. Her har det gått i et nesten siden starten, og det har nesten vært Trønder-Avisa all over again. Men jeg har likevel fått tid til å lage i stand en 24 hour comic og en påfølgende utstilling sammen med Steinkjer Serieliga.
Rett i forkant av årets Raptus fikk jeg også endelig tak i Seriehusets Jon Løvstad som jeg hadde prøvd å nå helt siden slutten av juli da albumet var ferdigtegnet. Jeg fikk et veldig usammenhengende svar om at han ikke kunne utgi albumet med nasjonal distribusjon som avtalt, men etter å ha gjort litt research på egenhånd fant jeg ut at Seriehuset ble slått konkurs i januar. Jeg ble rasende over å ikke ha fått denne beskjeden og kan nå fastslå at det vil ikke komme noe album, i hvertfall ikke i samarbeid med Jon Løvstad. Jeg er ikke interessert i å utgi et album som kjøperene må lete etter på obskure nettbutikker. Mira skal være et vendepunkt i min karriere, ikke en ny Holger og Hagbart.
Så da ble det ikke så jeg fikk oppfylt målet mitt om å få Mira ut i album i løpet av 2007. Men jeg vil ikke ha ut et album for enhver pris. Så jeg har tatt en ny vending i karrieren. Jeg har bestemt meg for at jeg skal satse hardt mot avisene i stedet, og avsluttet dermed 2007 på best mulig måte med å gjøre avtale med Arbeideravisa om publisering. På en måte har jeg da likevel fått oppfylt målet mitt.
Så hva er målet for 2008? Egentlig så er målet mitt først å få kombinert tegneseriene med studiene på best mulig måte, for det har vært et problem både i vår og i høst. Klarer jeg det, så vil jeg også gjøre et forsøk på å få inn Mira i enda flere aviser. Og kanskje et månedsblad sånn som Pondus? Herr Løkling sa jo tidligere i høst at Mira var bedre enn Holger og Hagbart, og sistnevnte serie slapp han jo til i Pondus for snart fem år siden (tiden flyr). En vet aldri...
Når det gjelder årets fem beste album vil jeg som i fjor vente litt med lista. Jeg har jo fått tilgang på en 2007-utgivelse i løpet av jula slik jeg pleier, men jeg synes en uke er for kort tid å gjøre seg opp en mening om den. Så det får komme senere. Siden sist har jeg forresten vært på Platekompaniet og byttet til meg Spock's Beard - "V". Takk for gaven, Tomte!
Helt til slutt, her er et russisk boyband som vil ønske deg godt nytt år. Her er Steklovata med "Новый год". Godt nytt år, folket!
|
|
 |
Og
hva som skjedde videre på festen får jeg ikke lov for de andre å
videreformidle. Jeg var omtrent den eneste som var edru hele kvelden
og derfor husker hva som skjedde. Men jeg hadde i hvertfall
kommunistantrekk så godt som hele kvelden! (Det hendte jeg tok av
lua da... den er litt trang så det er ikke like behagelig å ha den
på over lengre perioder. Som på bildet ved siden av).
