Siste nytt 

28. juli 2009

En skal aldri undervurdere kraften av å sette inn annonse i lokalavisa. Helt siden jeg fikk vite at jeg kom inn på Høgskolen i Bodø for ti dager siden, har jeg nærmest bodd foran boligannonsene på internett, og ringt som en gal for å finne et sted å bo fra midten av august. Dessverre endte det nesten bestandig med en høflig beskjed om at leiligheten allerede er utleid - gjerne også et kvarter før jeg ringte. Det var frustrerende. Så torsdag i forrige uke fikk jeg selv satt inn en "hybel ønskes"-annonse i Avisa Nordland. Siden det kostet like mye å annonsere i fem dager som det gjorde i to dager, så var det ingen grunn til å begrense seg - jeg gikk for fem dager. Allerede dagen etter, da annonsen sto på trykk, begynte telefonen å vibrere ganske ofte. Den første telefonen kom litt før klokka 11 om morgenen. Det kom flere telefoner, men det var denne som hørtes mest interessant ut. På søndag var min studievenninne fra tiden i Steinkjer, Marianne, snill nok til å dra på visning for meg, og hun ringte meg rett etterpå og sa at det var finere enn hun noen gang hadde bodd. Så i går omtrent klokka tre på ettermiddagen fikk jeg gjort en avtale med huseier, og fra midten av august så har jeg adresse i Rønvika rett utenfor Bodø sentrum.

...og fortsatt ringer telefonen min. For i dag er det fjerde dagen annonsen står på trykk. I morgen er det siste dagen, så da blir det nok stille etterpå. Men hva så, jeg har jo fått det jeg ville ha. Derfor har jeg det rådet til folk som skal flytte utenbys og trenger sted og bo: sett inn annonse i lokalavisa der. Det vil spare deg for masse tid.

18. juli 2009

Ingenting går som planlagt. Etter at jeg nå hadde forberedt meg på å bo på gutterommet i et år, fikk jeg i dag beskjed, da jeg logget på Samordna opptak sine hjemmesider, om at jeg skal flytte enda lenger nordover enn sist, nemlig til Bodø denne gangen. Jeg har kommet inn på journalistikklinja og skal dermed i gang med en ny bachelorgrad. Siden jeg ikke hadde noen som helst tro på at jeg skulle klare å komme inn, har jeg ikke anskaffet leilighet der oppe. Dersom noen der ute i internettjungelen vet om noe billig, kontakt meg snarest!

Som da jeg fikk beskjed om at jeg var tildelt plass i Steinkjer for tre år siden, så er foreldrene mine på ferie, og jeg måtte ringe dem øyeblikkelig for å oppdatere dem på flytteplanene mine. Mamma var om mulig mer overrasket enn meg. Pappa spurte bare om hva jeg skulle kalle tegneserienettverket mitt denne gangen.

Sære greier. For to dager gikk jeg rundt og snakket om å begynne å søke jobb. Jeg skulle bare vente til etter opptaket for å være helt sikker på at jeg ikke kom inn, selv om jeg egentlig var overbevist. Men om ikke alt går som en planlegger, så tåler jeg slike overraskelser av og til.

16. juli 2009

Nei, fy for en barnslig oppførsel. DVD-spilleren som jeg snakket om i forrige innlegg ønsket bare å lage en scene. Jeg ventet noen dager før jeg dro ned til Lefdal for å få den byttet, eventuelt reparert. Jeg ville bare forsikre meg om at den virkelig var i ustand, så jeg lot den ligge i kjellerstuen et par dager ikke tilkoblet strøm, og koblet den til igjen for å se om den fortsatt sverget til denne overdrevne åpenheten. Det gjorde den. Dermed gikk ferden til Lefdal på Lade. Men da vi kom frem dit, begynte den å oppføre seg eksemplarisk. Det var ikke annet å gjøre enn å ta den med hjem igjen, og nå fungerer den som den skal. Så som sagt, den ønsket bare å lage en scene for å få litt oppmerksomhet.

Ellers har jeg lagt til Pandrik i tegneserieseksjonen på disse sidene. Det er noe jeg har tenkt på lenge, men har bare ikke kommet så langt.

11. juli 2009 

Jeg vil snakke om åpenhet, og hvordan det kan drepe et forhold. Jeg hadde en gang en DVD-spiller av merket Luxor, som jeg fikk til jul av mine gamle for tre år siden. Det vil si akkurat denne DVD-spilleren ble min etter å ha først byttet inn den dvd-spilleren av merket Packard Bell jeg fikk av foreldrene mine, fordi den ikke virket,  i en tilsvarende spiller av samme merke og modell, men da den heller ikke virket, ble den byttet inn i en spiller av merket Luxor i januar 2006. Siden det har vi holdt sammen i tykt og tynt, og den har hjulpet meg mang en natt oppe i Steinkjer når jeg ikke fikk sove. Men så for tre dager siden ville den plutselig ta forholdet vårt et skritt videre. Den ønsket seg åpenhet. Jeg slo den på som vanlig. Den ble slått på og åpnet seg. Jeg tenkte "jøss, var det åpneknappen jeg trykket på?" og trykket på "lukk" (eller "close" da som det står på disse internasjonale fjernkontrollene i dag) siden det var filmen så lå i dvd-spilleren fra forrige natt, og som jeg sovnet fra, jeg hadde tenkt å se videre på. Det gikk et sekund, så åpnet den seg igjen. Jeg kunne lukke den så mye jeg ville, den bare åpnet seg igjen et sekund etter at den var lukket. Den eneste måten å få den til å forbli lukket var å skru av spilleren. Men det hjalp meg jo ikke, jeg ville se film. Du kan jo tenke deg selv hvor mye film en avslått spiller er villig til å spille av.

Men jeg fikk i alle fall ut DVD-en som lå i den ødelagte spilleren uten problemer.

Så nå er visst forholdet til Luxorspilleren avsluttet på grunn av overdreven åpenhet. Inntil videre låner jeg en Toshiba-spiller av mine gamle, men den spiller bare Sone 2-disker, og sonefrie disker spiller den av i svart/hvitt, så det sier seg selv at jeg må ha en ny spiller snart. Garantien på dvd-spillere skal visstnok være på fem år, og jeg har fortsatt kvitteringen, så jeg håper at jeg for fjerde gang kan bytte meg til en ny dvd-spiller.

VHS-spilleren min som jeg kjøpte i 1998 lever forresten i beste velgående. Men den brukes nesten ikke lenger heller. Det er sikkert den som har tuklet med DVD-spilleren. Jealous bastard!

8. juli 2009

Jeg har sett på kalenderen og på et tidligere blogginnlegg, og regnet meg frem til at på denne datoen for to år siden satt jeg på en kafé i Tromsø sammen med Stian Andreassen og skravlet skit. Da luftet han ideen om å kanskje blåse liv i Pokus forlag igjen. Etter det hørte jeg ikke noe, før for to dager siden. Da fikk jeg en mail hvor Stian sier at nå skal Pokus forlag startes opp igjen, og et spørsmål om jeg ville være med.

For de som begynte å følge med i bloggen min i går, eller der omkring; Pokus forlag var et undergrunnsforlag som ga ut serier i perioden 1999 til 2004, hele veien med Stian Andreassen i Tromsø som eneansvarlig for forlaget. Forlaget ga først ut antologien Pokus som kom i ni utgivelser, før de i 2002 ga ut antologien Supernova som hadde hele hundre sider. Det var her Holger og Hagbart debuterte på trykk i september det året, over en måned før Bladkompaniet trykket serien i Smult, og enda senere i Pondus. Året etter kom Supernova 2 hvor Holger og Hagbart også var med. De ga også ut en rekke soloutgivelser, deriblant mine to første soloutgivelser med Holger og Hagbart. "Helt i 100" i 2003, og "Vennerabatt" i 2004. Sistnevnte var sammen med Øyvind Lauvdahls andre Fragment-samling det siste forlaget ga ut før de gikk i dvale. Men forlaget annonserte aldri noen nedleggelse eller pause. De bare ble "fadet" ut. Til høsten er de altså tilbake.

Hva skal man si? Pokus var som sagt det første forlaget som trykket mine serier. Selv om det kunne ta veldig lang tid før man fikk svar på ting i forbindelse med utgivelsene, så var det veldig behagelig å tegne for Pokus. Det meste føltes strømlinjeformet, og jeg følte stolthet hver gang jeg leste min egen serie på trykk hos dem, enten det var i Supernova eller i en soloutgivelse. Jeg leste igjennom Supernova-utgivelsene i går, og kjente at dette var et hyggelig gjensyn. Jeg har heldigvis utviklet meg siden den gangen, men jeg ser en stolthet i streken og kjenner fortsatt stoltheten jeg følte da jeg første gang så dette på trykk. Jo, dette har jeg lyst til å være med på igjen.

Men jeg vet bare ikke med hva. Holger og Hagbart er jeg ferdig med for godt. Jeg har ikke lyst til å tegne korte Mira-historier heller, fordi jeg jobber med to lange over-ambisiøse verk med Mira i hovedrollen, i tillegg til stripeproduksjonen, og tror det kan være smart å ha et annet konsept å jobbe med ved siden av for å få avkobling. Dessuten har jeg lovt Kristian at dersom Laksevåg forlag kommer med FLEIP 9, så skal jeg tegne en kort Mira-historie til den antologien. Det kan bli svært travelt hvis jeg skal tegne for både Pokus og Laksevåg, men begge har vært veldig behagelig å jobbe med, så jeg har veldig lyst til å tegne for begge. Hvordan det blir vet jeg jo ikke ennå, for det er jo nesten et år siden FLEIP 8 kom, og jeg har ikke hørt noe om et nytt FLEIP på lenge. Men jeg har lyst til å være med på begge deler i såfall.

Og jeg oppfordrer også andre serieskapere, som trenger et drivhus å vokse i, å sende seriene sine til Pokus. Kontaktinformasjon finner dere på (de inntil videre nokså beskjedne) hjemmesidene deres.

Har en sagt A, så får en si B også, heter det. Nå har jeg i dette blogginnlegget nevnt at jeg holder på med to lengre Mira-historier. Den første av dem har jeg hatt i bakhodet siden i fjor sommer, og jeg luftet ideen for Kristian i Laksevåg forlag under Raptus i fjor, og han synes det hørtes interessant ut. Det dreier seg om en historie som finner sted i løpet av samme dato hele veien, den 28. oktober, men den hopper mellom nåtid og ti år tidligere da situasjonen for Mira var en ganske annen. Planen er at dette skal bli en albumutgivelse og at den skal komme ut til neste høst. Den andre er en idé jeg fikk i vår en natt jeg ikke fikk sove, og begynte å la tankene vandre. Jeg vil ikke si for mye, men historien finner sted i Trondheim (som vanlig), men handlingen foregår rundt sentrale trondheimske byggverk og vi flytter oss i tid mellom 1500-tallet, 1700-tallet, 1920-årene og nåtid, og Mira havner vel egentlig mer eller mindre ufrivillig midt oppi dette eventyret. Jeg regner med vi neppe får se denne historien ferdig utgitt i album før i 2012 eller der omkring, men jeg skal i alle fall forsøke å få den ut tidligere. Begge prosjektene er i planleggingsfasen, selv om jeg har begynt å tegne på det første, og derfor er det vanskelig for meg å tenke på noe annet om dagen.

I tillegg går arbeidet med stripeserien Mira også fremover, og jeg er mer inspirert enn noen gang. Jeg hadde egentlig tenkt å ta sommerferie fra oppdateringene på Mira-hjemmesiden og på Nettserier for å bygge opp en større buffer, men jeg hadde ikke samvittighet til det, så det blir tre oppdateringer i uken hele sommeren igjennom. Og så lenge inspirasjonen og tegnelysten er så til de grader tilstede som nå, så skal heller ikke det være noe problem.

2. juli 2009

Det er egentlig ganske ålreit å være meg når det finnes en skygge å gjemme seg under i solsteiken.

Foto: Hanne Bye (fra soveromsvinduet sitt).

22. juni 2009

Jada, jeg er hjemme. Selv om jeg håper at min definisjon av ordet "hjemme" snart kommer til å endre seg. Jeg har bodd en uke på gutterommet og kjenner allerede at dette ikke er en situasjon jeg ønsker å bli værende i. Men det er jo etter planen også bare midlertidig. "Midlertidig" betyr altså alt fra to måneder til et år. Og den eneste grunnen til at jeg eventuelt blir boende hjemme i et helt år, er at jeg kommer inn på skole i Trondheim, og derfor blir boende hjemme av økonomiske årsaker. En får ikke borteboerstipend hvis en bor på hybel i samme by som foreldrene, vet du...

Det har enda ikke helt gått opp for meg at jeg ikke skal tilbake til Steinkjer igjen. Jeg tror det har sammenheng med at jeg har brukt å flytte hjem i mai hvert år og flytte tilbake i august. Det å bo i pappkasser i to-tre måneder om sommeren er jeg altså ganske vant med. Men i år har jeg faktisk pakket ut veldig mye i motsetning til tidligere år. Og vel, etter å ha hatt en egen leilighet å spre rotet mitt utover i løpet av de tre siste årene, så føles det å ha alle sakene sine samlet på gutterommet på 7-8 kvadrat omtrent som å dytte en halv kilo smør ned i en fyrstikkeske.

...også har jeg lagt ut en viss serie jeg hadde over to sider i VG i november under "bestillingserier". Jeg kaller den "En serieskapers bekjennelser".

Det var alt for denne gang.

12. juni 2009

Så kom vi da hit til slutt. Mine tre år som nordtrønder er visst over, og takk for tre fine år her oppe. Jeg har fortsatt til gode å få godkjent et fag, men med tanke på at pressen også skryter avslutningsoppgaven vår opp i skyene, så tror jeg at en er nødt til å faktisk gå inn for det for å klare å stryke der. Jeg har i teoretisk forstand altså en bachelorgrad i multimedieteknologi. Dermed har jeg ikke lenger noen grunn til å bo i Steinkjer. Onsdag var det avskjedsfest med klassen, og jeg hadde så liten lyst til å skilles fra den gjengen at jeg faktisk ikke gikk hjem før klokka fem morgenen etter. Og det var fordi det var da de siste gikk. I går var det møte i Steinkjer Serieliga, hvor jeg sa fra meg ledervervet. Det føltes litt merkelig siden Serieligaen på en måte har vært babyen min, men nå som jeg flytter så er det bedre at noen som faktisk bor i Steinkjer overtar. Og det ser ut som om det skal være mulig å drive videre og det har livets rett. I går lyktes vi å få inn et nytt medlem på møtet, nemlig Ina. I tillegg så kunne Ida (nei, ikke Ina - Ida. Dette kan bli en utfordring) fortelle at det var to andre som var interesserte i å bli med. Jeg ønsker uansett Ida, Torgeir og nå også Ina lykke til med videre drift.

Jeg ber riktignok alle om å minne meg på, hvis jeg havner på et nytt sted (altså ikke Trondheim) til høsten, at jeg ikke skal ta initiativet til et nytt tegneserienettverk. Det kan bli en del arbeid, særlig hvis en er den eneste som engasjerer seg også. Men dersom noen andre tar initiativet, og arbeidet fordeles, så har jeg ingen motforestillinger mot å bli med. Det er jo egentlig veldig gøy å ha et slikt nettverk.

I morgen går ferden til Trondheim. I den forbindelse har jeg nå endret besøksadressen på kontaktsiden. I morgen kveld kommer jeg til å markere begivenheten med å fjerne navnet mitt fra wikipedias liste over kjente steinkjerbygger. Hvis ikke noen rekker å gjøre det før meg da.

Hvor går så veien herifra?

1. juni 2009 

Jaiks, en måned siden sist jo! I motsetning til tidligere unnskyldninger om at det ikke har skjedd noen ting så er nå unnskyldningen det motsatte. Det skjer ting, men jeg orker ikke blogge om det. Etter nesten åtte år med blogging er visst metningspunktet kommet også for meg. Jeg har ikke lenger noe behov for å spre små stikkord fra privatlivet mitt på nettet. Men hva har så skjedd?

2. mai ble Tegneseriens dag avholdt, som jeg annonserte i bloggen dagen før. Undertegnede og InkaLill holdt tegneseriekurs på Steinkjer bibliotek. Det kom om lag tjue unger, og alle deltok aktivt. Det var moro og jeg tør kalle det en suksess. Jeg registrerte også at Trondheimstegnerne ikke klarte å få til noe i Trondheim i år heller. Morsom gjeng, hva?

Jeg har ikke vært russ i år heller. Det skulle jo tatt seg ut siden de fleste av oss er russ bare en gang (mens noen dottolfer er det to ganger). Men to av årets russ fikk i alle fall veldig fine russefrakker i år.

Videre utover i maidagene har jeg jobbet med konsertarrangementet Antipode som er avslutningsoppgaven for årets Multimedieteknologistudenter på HiNT. Vi fikk utlevert tre artister og et lokale, og videre fikk vi beskjed om å utforme resten selv. Til og med biten med økonomi måtte vi ordne selv. På førstkommende fredag finner konserten sted. Undertegnede har vært på grafikkgruppa, og er medskyldig i logoen (de to kryssende gitarene er mitt design), designet av billettene - og nå rett før denne oppdateringen ble lagt ut rett etter midnatt gjorde jeg ferdig ølbrikkene som skal ligge i baren under arrangementet. Torsdag og fredag fant jeg ut at det ikke hastet så veldig med å få ferdig ølbrikkene, så da det kom sms på torsdag om at det trengtes hjelp til å rigge i storsalen på Huze, så gikk jeg bort dit og hjalp til med å bygge "isbadet" som vi kaller det. "Isbadet" er en utstikker fra scenen som artistene kan bevege seg ut på hvis de måtte ønske det, men det er altså fylt med tørris og et par røykmaskiner, så det stiger altså røyk opp fra det. Det har jeg altså vært med på å bygge. Stilig.

Hva jeg gjør på fredag vites ennå ikke. Jeg har som sagt vært på grafikkgruppa, og alt det grafiske skal være ferdig når konserten begynner. Så da ender jeg sikkert opp som vakt eller noe. Uansett hva jeg ender opp med så skal jeg da gjøre jobben jeg. Og jeg håper at alle som har muligheten til å dra til Steinkjer for å se konsert fredag 5. juni, velger å ta turen for å gjøre nettopp dette.

Så har jeg også hørt rykter om at albumet som jeg var medforfatter på hadde slipp forrige helg på tegneseriebasaren OCX. "Lys over Jessej" heter albumet, og er basert på en idé jeg hadde som dukket opp da jeg en gang i løpet av en forelesning i internettprogrammering det første skoleåret mitt i Steinkjer ikke klarte å følge med på det foreleseren snakket om. Da begynte den kreative hjernehalvdelen min å jobbe og en sci-fi-historie om en skogsarbeider i Sibir i begynnelsen av forrige århundre dukket opp. Vel hjemme mailet jeg Tomte og fortalte ham om ideen og spurte om dette var noe han kunne tenke seg å tegne. Da svaret hans var positivt, sendte jeg mail til Tommy og spurte om han ville utforme et manus ut ifra ideen min. Da han svarte ja på det skrev jeg et kortfattet synopsis. (Grunnen til at jeg ikke ville utforme manuset selv var fordi jeg var redd for å ødelegge det med dårlige vitser, da jeg som kjent er humorist hele døgnet - til og med når jeg sover. Ja, dere skulle sett drømmene mine...). To måneder senere hadde Tommy skrevet et manus. To år etter det hadde Tomte tegnet det ferdig. Det tok sin tid, men nå er det altså i salg på Kelpies nettsider.

Jeg synes fortsatt at det er morsomt at jeg fikk høre at albumet skulle slippes på OCX igjennom facebookstatusen til Tommy. Dagen før til og med.

Det slo meg her en dag at jeg snart er ferdig med studenttilværelsen i Steinkjer. Jeg har i et år nå gått og gledet meg til å komme meg bort fra Steinkjer. Ikke det at jeg mistrives her, men det blir litt for smått for en storbygutt som meg. Men nå som det nærmer seg slutten har jeg begynt å bli urolig i magen, og grue meg litt til å flytte fra byen. Jeg roer meg riktignok ned igjen når jeg tenker at Steinkjer ikke ville blitt det samme om jeg hadde blitt igjen, da de fleste jeg kjenner her kommer til å flytte omtrent samtidig med meg. Dæven som jeg kommer til å savne MMT-gjengen. Jeg undres på hvor mange av dem jeg kommer til å holde kontakten med.

Jeg undres også på hva jeg gjør til neste år, og hvor jeg er hen. Jeg vet at jeg skal bo hjemme hos foreldrene mine i Trondheim igjen i minst to måneder, slik jeg har brukt å gjøre hver sommer etter at jeg flyttet til Steinkjer. Men hva jeg gjør til høsten er uvisst. Jeg kan meddele at jeg har søkt videre utdanning flere steder, og at jeg kan risikere å havne i Stavanger, Bodø eller Volda hvis jeg kommer inn på det jeg vil. Hvis jeg ikke kommer inn på det jeg vil, så tar jeg et år hjemme på gutterommet og tar et tullestudium på NTNU og utnytter studentstatusen til å få privilegier og skaffe meg journalistpraksis i Under Dusken. Forutsatt at de vil la meg skrive for dem da. Det beste hadde riktignok vært om jeg hadde fått en av videojournalistjobbene jeg har søkt på, men det ser heller mørkt ut akkurat selv om jeg har den kompetansen de søker etter.

Så hva som skjer etter sommeren er uvisst. Jeg husker sommeren før jeg flyttet til Steinkjer var full av forventninger. Det tror jeg denne sommeren kommer til å bli også.

Mamma er forresten 44 år. Hipp, hipp hurra!

1. mai 2009

Nesten en måned siden sist. Det betyr enten at jeg er lei av å blogge eller at jeg ikke har noe å skrive om. Det er nok en kombinasjon. Den siste måneden har stort sett gått med på å skrive ferdig bacheloroppgaven om digitale tegneserier, og den leverte jeg for to dager siden. Jeg prøvde for tre dager siden, men fikk beskjed om å komme tilbake dagen etter fordi hun som styrte listene ikke var der. Hun som var der var forøvrig overrasket over at det kom noen med bacheloroppgave nå, de bruker jo ikke å komme før midten av mai. Og ja, det var jo egentlig det vi var blitt lovet selv også, men plutselig uten særlig forvarsel fikk vi i mars beskjed om at oppgavene skulle inn 30. april. Moro. Sindre og jeg måtte derfor avlyse planene om å filme "Brun & Bye tester Amsterdam" som vi skulle gjennomføre uka etter påske. (Og ja, "Brun & Bye tester Praha" kommer snart).

Men det er ikke tid for hvile ennå. I morgen er det Tegneseriens Dag, og jeg skal også i år være med på å arrangere noe. Denne gangen blir det nokså lite og intimt i forhold til stuntet vårt i fjor, men kurs på Steinkjer bibliotek med Inkalill kan da bli moro det også.

6. april 2009

Det skjer ikke en dritt, men jeg oppdaterer likevel. Akkurat nå sitter jeg og venter på at klokka skal bli så mye at jeg kan begynne å tusle ned på stasjonen for å ta toget hjem. Eller ta toget til Skogn, møte foreldrene mine som har vært på hytta og så flykte fra mobben derifra fordi jeg slengte en tankeløs bemerkning om rutatskjort på rull. Også tar jeg påskeferie.

...og det skal bli godt.

Nå har jeg egentlig ikke noe mer å si. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg oppdaterte nå. Tror det er for å vise verden at jeg fortsatt lever. Men så lenge jeg ikke har mer på hjertet, så er det like greit å slutte av blogginnlegget akkurat her.

21. mars 2009

Kreativiteten er død, og har vært det lenge. Jeg snakker ikke da om min egen kreativitet (i alle fall ikke i retning av min egen bloggervirksomhet, jeg bare orker ikke blogge når jeg har så mye annet å henge fingrene i), men om musikkbransjen og filmbransjen. I Hollywood spys det ut den ene "remake-en" etter den andre. De har ikke gode nok ideer til å lage noe nytt, så de må tygge gamle ferdigtygde ideer på nytt for å få til noe, og det som ikke er remakes, det er adapsjoner av bøker. I musikkbransjen har det lenge vært kjent at de som enten covrer en gammel låt eller såkalt sampler en gammel låt er de som får mest oppmerksomhet. Jeg trodde først at dette bare gjaldt syrehuene på dansegulvet som lagde slitsomme trancevarianter av både det ene og det andre fordi de ikke har hjerneceller nok til å være kreative. Men så har dette fenomenet også nådd en av mine favorittsjangre, metal, for lenge siden. Bare se her.

Finske Twilight Guardians. Teit power metal-band med teit navn. De har også gjort en teit cover av en sang som jeg i utgangspunktet trodde var umulig å overføre til power metal-sjangeren. Madonnas "La Isla Bonita". I mens er Tobias Sammet's Avantasia tidsriktige og covrer ABBAs "Lay all your Love on me", finske Thunderstone liker gåter og gjør sin versjon av Nik Kershaws "The Riddle", og Freedom Call danser med tårer i øynene etter toner fra Ultravox' hit fra 1984. Noen av disse fungerer til en viss grad, og noen gjør ikke det, men jeg har hørt samtlige gjøre sine egne komposisjoner mye bedre. Men det verste har ennå ikke kommet.

Jeg lo da jeg så hva mine gamle italienske helter i Elvenking hadde covret og lagt med på sin nye plate "Two Tragical Poets". Men jeg gråt da jeg hørte den. For fem år siden forgudet jeg dette bandet for sine to mesterverk "Heathenreel" og "Wyrd". Hva er det som får bandet som spilte inn en av mine absolutte favorittlåter "Seasonspeech" til å lage en cover på Belinda Carlisles "Heaven is a Place on Earth"? Jeg gråter ennå, og har låst inn alle objekter som er skarpere enn en stekespade på et trykt sted til jeg har kommet over dette sjokket.

Jeg begynner å lure på hva det er som får disse bandene som har prestert så mye bedre med eget materiale til å begå sånt, og i flere tilfeller også presentere det som singelen fra albumet? Er årsaken et sviktende platesalg som fører til at artistene må ty til coverprostitusjon? Det er ingen tvil om at noe er alvorlig galt med musikkbransjen når det mest kreative som slipper til på radioen er søvngjernerne i band som Coldplay og Travis. Fremtiden ser med andre ord mørk ut.

Jeg lurer nå på om jeg skal hoppe på remaketoget og lage tegneseriecovers.

6. mars 2009

Så var endelig "helvetesuka" over. Jeg velger å skrive det i anførselstegn fordi det er litt selvforskyldt, men ikke desto mindre var det eksamensuke. Klokken 09:00 mandag morgen fikk jeg og resten av klassen utlevert eksamensoppgaven i MMT 335 3D-produksjon. Vi skulle modellere et kjøkken, lage en render av scenen i 2048 x 2048 piksler, skrive en rapport og levere dette innen klokka 13:30 i dag, fredag. Jeg var fast bestemt på å lage et kjøkken som så ut som om det var i bruk, og da visste jeg at jeg måtte bruke mye tid på smådetaljer. Jeg vurderte å gå hjem å spille litt The Sims og ta en screenshot derifra som jeg leverte inn. Men det gjorde jeg ikke. Så hvordan har uka mi sett ut?

Mandag: Satt på skolen fra 08:30 (kom tidlig for å være sikker på å få en maskin å jobbe på. Det er for lite mac-er i forhold til studenter på mac-laben i andre etasje) frem til 17:45. Da gikk jeg hjem og spiste middag. Klokka 18:30 var jeg tilbake på skolen igjen, og satt der og jobbet frem til 23:30

Tirsdag: Kom til skolen klokka 08:30. Gikk fra skolen en gang i sekstiden for å gå ned på Hildes Grill for å kjøpe en burger som jeg tok med tilbake til skolen for å spise den mens jeg jobbet. Gikk hjem for å sove et minutt før midnatt.

Onsdag: Kom til skolen klokka 09:00 (den ekstra halvtimen gjorde underverker). Akkurat som i går støttet jeg det lokale grillkjøkkenet og fortærte den på mac-laben mens jeg jobbet. Forskjellen var at jeg ikke var alene om det denne dagen. Hadde tenkt å gå 23:30 denne kvelden, men jeg ville kjøre en render før jeg gikk for å få en viss følelse om hvordan jeg lå an. Den forrige tok fire minutter å kjøre ut, og jeg trodde denne ikke kom til å ta så veldig mye lenger tid. Men i mellomtiden hadde jeg lagt inn skygger på alle lysene mine, noe som gjør scenen mye tyngre - så først 00:35 var renderen ferdig og jeg kunne gå hjem. (Den siste halvtimen satt Sindre og jeg klare til å bli jaget ut av Securitas som de sier bruker å dukke opp rundt midnatt - men de kom aldri).

Torsdag: På skolen igjen 08:30 og gjorde ferdig den siste lyssettingen. Ferdig med scenen og en final render (som tok 51 minutter å kjøre ut) klokken 14:30 omtrent. Sindre og jeg gikk en time senere på Orion for å markere sluttført oppgave med biff og kyllingsnadder (selv om Herr Brun ikke var helt ferdig med sin). En times tid etter det igjen gikk vi tilbake til skolen for å skrive rapport. Det tok meg cirka tre kvarter å skrive. Men jeg gikk ikke før 23:15 denne kvelden heller da jeg brukte mye tid på å hjelpe de andre som fortsatt jobbet med sine oppgaver, samt at jeg ventet på at en medstudent som ikke hadde sjanse til å komme seg på skolen og levere oppgaven dagen etter (på grunn av oppkjøring til lastebil). Da jeg kom hjem testet jeg at scenen min virket på maskinen min på hybelen, og det gjorde den. Så da brente jeg ut to dvd-er og gikk og la meg.

...og i dag sto jeg opp rundt 10, gikk på skolen for å levere oppgaven og deretter opp på mac-laben i fem minutter for å erte de som ennå ikke var ferdige. Som dere skjønner har jeg ikke hatt noe liv utenfor skolen denne uka - men det er det visst ikke så mange andre som har hatt heller. Jeg var nok den som satt der mest, men jeg satt nesten aldri alene. Lornts kom omtrent samtidlig som meg hver morgen, men han gikk som oftest en gang mellom fire og seks. Sindre kom en gang rundt 12 hver dag, men gikk hjem samtidlig med meg på kveldene. Så ensomt har det ikke vært, og det har blitt mye skitprat mens vi jobbet.

Men her er den endelige renderen som jeg til slutt leverte inn.

Jeg ble da ganske fornøyd til slutt - og ikke minst overrasket over egne ferdigheter. Jeg var overbevist om at jeg ikke kom til å klare å levere noe, men skulle da prøve - og vips i løpet av mandagen så jeg tydelig at kjøkkenet begynte å ta form. Så denne eksamenen har vært veldig morsom og har gitt meg lyst til å jobbe mer med 3D.

Under følger noen nærbilder av detaljer jeg er fornøyd med. Siden hovedbildet tok 51 minutter å kjøre ut, har bildene under blitt kjørt ut i lavere kvalitet for at jeg skulle slippe å bruke 7 timer på noen detaljbilder. Så dere får bare leve med litt lavere kvalitet.

Men nå er det helg. Selv om dette har vært gøy så har det vært slitsomt og jeg kjenner det på kroppen. I tillegg er det konstant dårlig luft på mac-laben, og fire stykker i klassen har blitt syke som en følge av at vinduene har stått oppe store deler av tiden. Selv holdt jeg på å få det på tirsdag, men det ga seg i løpet av gårdagen. Men jeg kjenner jeg er sliten, og derfor drar jeg til Trondheim om noen timer og skal tilbringe helga der i håp om å få slappet av litt.

Adios!

1. mars 2009 

Så var lillesøster Hanne 23 år. Det føles som i går at hun var bare 22. Gratulerer og sånn.

Jeg har levert min siste obligatoriske innlevering i 3D-modellering. Jeg har jobbet en stund med oppgaven, og det begynte omsider å ta form. Det så stygt ut et lite øyeblikk da jeg mandag for snart to uker siden mistet minnepenna jeg hadde lagret oppgaven på, sannsynligvis på toget til Steinkjer. Heldigvis fant jeg den igjen på harddisken på mac-en jeg hadde jobbet med på skolens mac-lab, så jeg slapp med unna med skrekken. På torsdag var det innleveringsfrist på oppgaven som gikk ut på at vi skulle bygge en selvvalgt setting med et såkalt "hero-objekt" i midten. Som sagt tidligere valgte jeg Legoland i en post-apokalyptisk setting og med en vantro legomann som "hero-objekt". Her er en render av det ferdige resultatet.

Jeg er vanligvis ikke fan av de der "klikk for større versjon"-meldingene, men i dette tilfellet er det et par detaljer jeg ikke får vist frem skikkelig uten å be dere om å klikke for større versjon, så klikk på bildet for større versjon (2K x 2K).

Fra mandag til fredag er det eksamen i samme fag. Jeg er litt skeptisk siden jeg brukte langt mer enn en uke på settingen over, men siden jeg har hørt at eksamenen ikke krever noe rendering eller lyssetting så tror jeg dette skal gå bra. Jeg får oppgaven mandag morgen, og fredag halv 2 eller noe sånt skal den være innlevert.

Noe helt annet. Jeg lager jo en tegneserie som heter Mira. I morgen åpner jeg for alvor en ny kanal på Nettserier som jeg kaller "Mira: Jaguar". Det er liksom en sidekanal som jeg putter inn alt det som ikke passer inn i hovedkanalen. Akkurat som TV2 og TV2 Zebra altså. I morgen legger jeg ut første side av "Varg på Avveie" som egentlig skulle på trykk i Mira-albumet det ikke ble noe av, men som senere kom på trykk i FLEIP 7. Den vil bli oppdatert mandag, onsdag, fredag og søndag. Stripeserien oppdateres som vanlig tirsdag, torsdag og lørdag. Med andre ord: neste uke blir det Mira-oppdateringer hver dag på Nettserier. Stikk innom både Mira-kanalen og Mira: Jaguar.

Jeg har forresten fått mail fra start.no om at de stenger home.no.net den 1. mai. Virker som om det ikke lønnet seg for dem, og det kan jeg forstå. I starten leverte de en veldig god hjemmesidetjeneste, men den ble gradvis dårligere med mye nedetid og til slutt det irriterende reklamebanneret det ikke gikk an å fjerne selv om de ga inntrykk av det. Det angår jo egentlig ikke meg lenger, men hvis noen av dere snubler over en side på nettet som fortsatt linker til den gamle hjemmesideadressen min - be dem om å linke hit ok? Høres ut som en plan.

Noe mer...? Nei, ikke som jeg kommer på. Annet at Brun og jeg snart må se over råmaterialet for reisedokumentaren. Vi får ta det etter eksamen.

20. februar 2009

Jeg har vært hjemme i Norge i over en uke. Sindre og jeg kom hjem med et par DV-taper med opptak fra turen på onsdag, og vi skal prøve å få laget en reisedokumentar av dette. Derfor sier jeg ikke så mye om turen ennå. Men på grunn av innlevering av obligatorisk oppgave i 3D-modellering hvor fristen er torsdag klokka 12 så kommer vi ikke til å se over råmaterialet før etter det en gang.

Så i Arne Bye-verdenen skjer det ikke så mye for tiden. Det skjer så lite at jeg nå har tenkt å fortelle at jeg i dag var modig da jeg skulle lage middag. Noe lei av pizza, burgere, fiskegrateng, ostesnitzel og andre matretter som begynner å bli en vane i Kongens Gate 38, tredje etasje, så kokte jeg i dag opp en pose med spinatsuppe. Uten å egentlig vite hva jeg gikk til. Jeg er egentlig ingen fan av suppeposer i seg selv, så jeg blandet i litt makaroni og plasserte et par båter med hardkokt egg i skålen. Det var faktisk ganske digg, og dessuten ganske mettende av en eller annen grunn, så jeg har middag i morgen også. Men neste gang tror jeg at jeg skal prøve med litt hvitløk i tillegg.

...og faktisk. Det var jo vegetarisk også! Hva skjer?!

(Forresten - ikke la forsiden lure dere - det er ingen ny Pandrik hver søndag lenger. Men jeg har ikke funnet noen illustrasjon som jeg vil plassere på forsiden i stedet for... så da får den heller stå der).

5. februar 2009

Sindre og jeg er leie av Steinkjer. Det sa jeg jo også i oppdateringen for 18. januar. Så nå går ferden atter en gang ut av Bygdenes By. Men denne gangen drar vi adskillig lenger enn Levanger. Og vi skal også utføre et lite eksperiment i Mythbusters-ånd. Er det virkelig så mye lommetyveri i området rundt den astronomiske klokke i gamlebyen, Praha? Vi tester dette ved hjelp av eget åndsverk (det er like mye eget åndsverk som Zofies Verden er eget åndsverk for de som blir kreditert for den serien så!) skapt ved hjelp av Google, Photoshop og en Hewlett Packard-skriver.

Mer om dette i vår hovedsending når vi er tilbake onsdag 11. februar. God tur!

26. januar 2009

I går kveld rundt klokken åtte forsvant internettet fra leiligheten min. Helt uten spor. Det kom tilbake i firetiden på natten. Klokken halv tre i dag forsvant strømmen sporløst. Hvorfor forsvinner slike abstrakte ting egentlig? Kan ikke alt bare være der det er så slipper vi at slikt oppstår?

Men ja, jeg har hatt nok en dag uten undervisning. Dermed sov jeg til langt på dag, og når jeg først våknet så gadd jeg heller ikke å stå opp. Jeg skrudde på tv-en og lå på senga med min laptop Blåmann. Klokka halv tre hørte jeg at det banket på døra, så jeg kastet på meg en t-skjorte og en joggebukse og åpnet. Der sto postmannen med en svær pakke. Det var bassen jeg bestilte for to uker siden. Glad og fornøyd kvitterte jeg for pakken og dro den inn i leiligheten, og skrudde på taklyset for å se bedre. KLIKK sa det og det var helt mørkt i leiligheten. Strømmen var gått. Men det var tydeligvis bare hos meg, for i gangen utenfor var det fortsatt lys på. Jeg ringte til huseieren og fikk beskjed om at noen skulle bli satt på saken. Jeg orket ikke å sitte i en mørklagt leilighet, så jeg gikk på skolens datasal og satte meg der. Mens jeg satt der fikk jeg sms om at noen hadde blitt satt på saken, men kom seg ikke inn i leiligheten min (sikringsskapet er dog i trappeoppgangen utenfor - men det er en annen sak) for der var det ingen hjemme. Jeg fikk derimot beskjed om å gå ned i leiligheten og trekke ut alt som kunne ha belastet sikringen og deretter sette inn en ny sikring som lå klar i sikringsskapet. Jeg gikk ned til leiligheten og trakk ut et par forgreinere, og prøvde å sette inn sikringen, men jeg fikk den ikke til å passe. Jeg sendte sms tilbake og fortalte både om sikringen og at jeg hadde koblet fra et par forgreinere. Jeg skrev også at jeg hadde svært lite tro på at dette hadde noe å si siden nesten ingenting i leiligheten hadde vært på da strømmen gikk. Meldingen som kom tilbake var "Da trenger vi elektriker i morgen den dag". Jeg grøsset og tenkte at dette ble en lang natt. Men ute av stand til å lage middag på hybelen dro jeg med meg Per Arne i retning av Orion og bestilte ovnstekt biff med gorgonzolasaus og parmaskinke. Etter å ha spist gikk jeg på butikken og kjøpte batterier og en pakke fyrstikker så jeg var sikker på å klare meg i gjennom natten. Nå var neste punkt på agendaen å legge fra meg dette på hybelen, og deretter gå tilbake til skolen for å sitte der og surfe mens Blåmann ble ladet opp. Da jeg gikk forbi sikringsskapet så jeg at det var blitt låst igjen - og da jeg låste meg inn i leiligheten var lyset på.

Ikke aner jeg hva som har skjedd, men når jeg skriver dette er langt flere elektriske apparater i gang enn det var tidligere i dag da strømmen gikk. Da var det jo bare Blåmann og tv-en min.

Men jeg har i det minste fått en bass i dag, som jeg satt og lekte litt med mens jeg ventet på at strømmen skulle komme tilbake (før det ble så mørkt at jeg gikk på skolen og satte meg). Den var ikke stemt og jeg kan jo ikke spille bass, så det ble ikke så vakkert. Men jeg tror jeg er fornøyd med kjøpet.

Det er altså en Squier Precision Bass. 2500 kroner kostet den meg, inkludert frakt. Ikke verst bare det. Bilde av meg som holder bassen kommer vel senere. Bilde av meg sammen med bassen og de fire gitarene mine kommer vel i sommer når jeg har alt samlet igjen. To av gitarene mine er jo i Trondheim.

Av andre uinteressante nyheter kan jeg vel nevne at jeg har åpnet forum på Mira-saiten. Men det visste du jo allerede selvsagt siden du besøker Mira hver tirsdag, torsdag og lørdag for å lese nye striper. Ikke sant?

Nå skal jeg ringe til Pizzabakeren. Ikke for å bestille pizza riktignok, jeg skal bare undersøke noe angående menyen deres. Her om dagen ramlet det nemlig ned en brosjyre fra Pizzabakeren i postkassa mi. Det skal Pizzabakeren ha, med unntak av Orions tilsvarende brosjyre så er reklamen for Pizzabakeren det eneste som har fått bli med meg opp i leiligheten. Alt annet havner automagisk i papirkurven som står strategisk rett ved siden av postkassene i oppgangen. Men som sagt, jeg fikk en ny reklamebrosjyre fra Pizzabakeren og likhet med den gamle så er overskriften "24 gode grunner til å velge Pizzabakeren". Og det er jo greit, bortsett fra en ting: siden den gamle brosjyren har utvalget blitt utvidet til 26 menyvalg mot det gamle antallet 24. Er det altså to pizzaer på menyen deres som ikke er så gode? Dette vil jeg til bunns i, så nå skal jeg ringe dem og høre hvilke to det er de ikke synes er så gode.

Jeg vet riktignok om flere på menyen som smaker ille, men det er fordi de har ananas på seg. Også er det den med scampi på da. Ikke kjøp den, for det smakte som pizza med hårstrikk. Men det er annen sak.

18. januar 2009

Steinkjer har vært kjedelig en stund. Jeg har nå bodd her i to og et halvt år og føler jeg har brukt opp stedet. Min studiekamerat Sindre og jeg har nå begynt å søke ut av Steinkjer når vi skal finne på noe. Det som var utløsende faktor var da vi hadde vært på kino og sett Fritt Vilt 2 en søndagskveld før jul og ikke ante hva vi skulle finne på etterpå. Men vi ville ikke bryte opp. Da satte vi oss rett og slett i bilen til Sindre og kjørte i retning av Snåsa. Vi kom riktignok ikke så langt for det var mørkt (vinter vet du), veien var dårlig opplyst og Sindre hadde ikke med seg brillene. Vi ble enige om å ta en roadtrip, og kanskje til og med en større tur, type med fly, over jul en gang.

Forrige helg var vi på kino og så Død Snø. Også da hadde vi lite lyst til å bryte opp etter filmen, og det ble så vi satte oss i bilen. Vi kom ikke så langt da heller , men ble vi enige om at vi i løpet av den kommende uken skulle ta oss en lengre tur og utforske nye territorier.

Fredag ettermiddag satte vi oss i bilen. Først skulle vi til Verdal hvor de åpnet en ny Elkjøp i høst en gang. De skryter over å være størst i Nord-Trøndelag, så da måtte vi jo dra dit siden Sindre var på jakt etter en spesiell blåtannsmus til pc-en, og den var ikke å finne på Elkjøp i Steinkjer. Jeg som er drittlei av touchpad-en på Blåmann bestemte meg for å benytte sjansen til å se etter mus selv. Ikke noe fancy, bare noe som det var mulig å frakte rundt sammen med Blåmann. Vi ankom Elkjøp og fant ut at den var større enn butikken i Steinkjer, men som Trondheimer har jeg nok sett dem større i hjembygda mi. Uansett, Sindre fant akkurat det han så etter. Selv plukket jeg med meg den billigste og minste musa jeg fant. 199 kroner sto det på hyllelappen. I tillegg plukket jeg med meg sesong 8 av South Park som jeg fant til lusne 199 kroner (irriterte meg over at jeg måtte hoppe over sesong 7 som jeg ikke har, men den hadde jo ikke de heller så) og en strømforgreiner til 79 kroner som jeg har trengt å kjøpe en liten stund. På vei til kassen lo jeg rått da jeg oppdaget at forgreineren var fra en produsent med adresse i Kabelvåg. Da jeg skulle betale ble jeg overrasket over å få summen 327 fra vestlendingen bak kassaapparatet. Det stemte jo ikke med overslaget mitt, men jeg betalte, og så på kvitteringen da vi var ute av butikken. Der sto det at jeg hadde betalt 49 kroner for musa. Med andre ord var strømforgreineren dyrere. Etter å ha testet den på Blåmann i går så synes jeg faktisk at den er bedre enn den jeg bruker sammen med min stasjonære Dellbert. Nesten så jeg vurderer å dra tilbake for å plukke opp en mus til. Så fremt de faktisk koster 49 kroner da. Sindre betalte forresten 499 for sin mus. Haha.

Etter oppholdet på Verdal gikk ferden videre sørover til Levanger. Vi har vært i Levanger sammen før, men da var det i forbindelse med filminnspilling så vi fikk ikke sett oss rundt. Vi parkerte utenfor tørrmelkfabrikken Nor-Milk i den gata vi stengte av på denne tiden i fjor da vi sto der med henholdsvis lydmiksebord og lyskastere (jeg var lydmann, Sindre var ansvarlig for lys) og spilte inn en scene med melkebil som rygget inn. Men denne gangen var målet vårt Mama Rosa. Etter å ha prøvd mer eller mindre samtlige restauranter i Steinkjer, bare for å finne ut at det bare er Orion som duger (og derfor har vi spist oss litt lei på stedet), var det på tide å prøve noe utenfor Steinkjer. Jeg hadde jukset litt og spist der med foreldrene mine og Hanne før jul, men den gangen spiste jeg pasta. Nå skulle det testes pizza. Og faktisk, jeg synes pizzaen der var bedre enn Orion sin. Det eneste som traff ned for min del var at biffstykkene minnet mistenkelig mye om kjøttdeig. Men vi var fornøyde. Etter å ha spist gikk vi en runde rundt i Levanger sentrum og så oss rundt, og holdt samtidlig øynene oppe for å se om vi fant igjen noen av filmlocationene fra i fjor. Vi tror vi fant dem.

Så kjørte vi tilbake til Steinkjer og opp til hybelen til Sindre hvor vi så Nytt på Nytt. Begge var enige om at det hadde vært en fin tur. Nå lurer vi på om vi kanskje skal kjøre til Namsos neste helg.

13. januar 2009 

Jeg heter Arne, og jeg er B-menneske. Med alt som følger med. Jeg fungerer ikke skikkelig før etter klokka 12 og har liten sans for å måtte stå opp før det for å tekkes A-menneskesamfunnet, selv om jeg klarer det når jeg må. Jeg har merket at hvis jeg en periode ikke trenger å finne meg i andres døgnrytme, så er jeg gjerne våken til 5-6-tiden på morgenen og sover til rundt 2-3 på ettermiddagen. Det er den døgnrytmen kroppen min aller helst vil ha. Men jeg har aldri hatt noen store problemer med å komme for sent på grunn av forsovelse. Jeg har brukt å si at jeg kommer for sent bare en gang i løpet av året som følge av forsovelse, og det er gjerne på høsten en gang. Men i løpet av skoleåret 08/09 har det ennå ikke skjedd, selv om det var nære på nå på fredag som var.

Jeg hadde som vanlig satt på to vekkerklokker, som ringer med fem minutters mellomrom. Likevel ble begge slått av i søvne. Tre minutter før forelesningen begynte våknet jeg. Jeg hoppet opp av sengen, kastet på meg klærne og løp ut. Ingen tid til frokost, den fikk vente til første pause i forelesningen. Jeg rakk akkurat å sette meg ned på et sete nesten bakerst i auditoriet, sekundet før foreleseren åpnet munnen og sa "Tja... kanskje vi skal begynne?" på slaget halv ni. Det har sine fordeler å bo i samme gate som skolen.

I dag er jeg oppe omtrent samtidlig på tross av at jeg har undervisningsfri. Og jeg er mildt sagt lettere irritert. Jeg har som kjent eget foretak, og det foretaket har jeg registrert kun for at jeg skal slippe å sende skattekort overalt når jeg tegner illustrasjoner på oppdrag. Derfor hender det at en opplysningstjeneste ringer meg og oppfører seg som om de bare skal notere opplysninger og søkeord om min bedrift, og etterpå kommer de med en prislapp på x antall kroner for at de gjør disse søkeordene tilgjengelige, en tjeneste som de mener jeg ikke kan være foruten. Dette er den typen selgere som babler og babler og babler uten å la meg få komme til og si at jeg ikke er interessert fordi jeg pr i dag er opptatt med studier og derfor ikke har kapasitet til å ta flere oppdrag enn de som har funnet meg på egenhånd, blant annet igjennom disse sidene. Når jeg endelig får sagt det så beklager de og legger på. Så ringer de igjen senere og gjentar hele regla på nytt. Etter en sånn monolog rett i øret har ikke jeg sjanse til å sovne igjen, og kan like gjerne stå opp. Men jeg får ikke gjort noe særlig, for jeg funker som sagt ikke før om tre-fire timer. Så jeg går bare rundt i leiligheten og dasser, og venter på å våkne.

Takk for at du har vekket meg så tidlig og dermed ødelagt fridagen min. Nå vil du at jeg skal kjøpe en tjeneste av deg også? Som du først nevner i en bisetning at koster penger etter ti minutter med, for meg, meningsløst babbel? Blir ikke mye aktuelt du.

4. januar 2009

I natt vil jeg slå et slag for cd-butikken på KBS Kjøpesenter øst i Trondheim. Volum heter den, og den åpnet vel i høst en gang. Jeg ble fortalt at dette var en butikk som solgte mainstream-musikk, men da flere typer mainstream-musikk, så der inne finner man AC/DC og Ole Ivars stående side om side nærmest, for begge er mainstream innen hver sin sjanger. Dermed har jeg frem til nå holdt meg unna den butikken (og egentlig KBS generelt, men det er en annen historie) for mainstream har en litt negativ klang i mine ører. Ikke fordi jeg har noe i mot at band blir populære, men fordi jeg bruker å mislike de bandene som faktisk blir populære. Det bruker å være så rett frem og så kjedelig. Men for to dager siden var jeg innom en liten tur likevel. Jeg ble egentlig satt ut over hvor godt utvalg de hadde. Greit nok, jeg fant ikke noe som var spesielt underground, men de hadde en hard rock/metal-hylle og den var full av band som jeg anser som mindre tilgjengelig enn finske band oppkalt etter NRK P1-programmer. Prisene var heller ikke noe å klage på, så selv om jeg bare skulle se gikk jeg derifra med to cd-er: Dream Theater - "Images and Words" (jeg har sagt i flere år at alle metal-fans bør ha denne i samlingen... nå først havnet den i min) og færøyske Týr - "Land". Prislapp: 210 kroner til sammen. Dette var et hyggelig bekjentskap hvis utvalg først og fremst minnet meg om Free Record Shop i Thomas Angells Gate rett etter årtusenskiftet, den gangen Tomte og jeg hadde det vi kalte "platerunden vår". Jeg ser frem til å titte innom senere også, og anbefaler alle som befinner seg på Strindheim om å gjøre det samme.

Men da var jula over for denne gang, og etter å ha sovet i noen timer så skal jeg i løpet av dagen i dag flytte meg selv og to pc-er nordover til Steinkjer igjen - for siste gang. Neste gang den stasjonære pc-en blir flyttet på er det fordi jeg forlater Steinkjer for godt. Nå er det nemlig bare et halvt år igjen til jeg har bachelorgrad i multimedieteknologi. Forutsatt at alt går etter planen. Det håper jeg det gjør.

Da gjenstår det bare å ønske alle et godt nytt år, og ber alle om å følge med på oppdateringene av Pandrik, mitt bidrag til VGs tegneseriekonkurranse i fjor, på Nettserier.no hver søndag en stund fremover.